Redigerer Vladimir Vernadskij

{{Infoboks forsker
| navn2 = Влади́мир Ива́нович Верна́дский}}
'''Vladimir Ivanovitsj Vernadskij''' (1863–1945) var en [[Det russiske keiserdømmet|russisk]], [[Ukraina|ukrainsk]] og [[Sovjetunionen|sovjetisk]] [[Mineralogi|mineralog]] og [[geokjemi]]ker. Han regnes som en av grunnleggerne av [[geokjemi]], biogeokjemi og [[radiometrisk datering]]. Mest kjent er han for sitt arbeid fra 1926 om [[biosfære]]n (summen av levende organismer på jorden). Begrepet går blant annet ut på at biosfære kan sees som en geologisk kraft som former jorden. Med konseptet om biosfæren ble naturen og jordkloden sett på som et dynamisk geokjemisk system for energi og materie. Dette var en [[Holisme|holistisk]] idé om jorden, i motsetning til et tradisjonelt, mekanistisk, [[Reduksjonisme|reduksjonistisk]] syn på naturen.

Vernadskij var politisk aktiv og arbeidet blant annet for avvikling av [[Det russiske keiserdømmet|tsarregimet]]. Han var samtidig en åpen kritiker av [[marxisme]]n. Selv da [[Josef Stalin]]s utrenskninger var på sitt høydepunkt ([[den store terroren]]), var ikke Vernadskij redd for å forsvare dem som kom på kant med styresmaktene. Til tross for dette opplevde han ingen reaksjoner fra myndighetene, noe som trolig skyldtes hans høye posisjon i det vitenskapelige samfunnet. Dessuten var han ikke kjent som noen intrigemaker. Så lenge han utdannet nye vitenskapsfolk til nytte for samfunnet og tilførte landet prestisje innen forskning, så styresmaktene gjennom fingrene med hans avvikende oppfatninger. I 1943 ble han tildelt [[Sovjetunionens statspris|Stalin-prisen]].

== Bakgrunn og utdannelse ==
[[Fil:1889-VernadskyVI-Paris.jpg|mini|Vladimir Vernadskij, Paris 1889]]

Vernadskij ble født i [[St. Petersburg]] i [[Det russiske keiserdømmet|Russland]] den {{JULGREGDATO|12|3|1863|Lenke="sann"}}.<ref>{{Kilde www|url=https://bigenc.ru/philosophy/text/1908955|tittel=Большая российская энциклопедия: ВЕРНА́ДСКИЙ|besøksdato=4. mars 2021|arkiv-dato=2021-04-16|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210416181032/https://bigenc.ru/philosophy/text/1908955|url-status=yes}}</ref><ref name=EB>{{Kilde www | forfatter= Britannica, The Editors of Encyclopaedia | url= https://www.britannica.com/biography/Vladimir-Ivanovich-Vernadsky | tittel= Vladimir Ivanovich Vernadsky | besøksdato= 2. mars 2021 | utgiver= Encyclopedia Britannica | arkiv_url= | dato = 2. januar 2021 | format= }}</ref> Han var sønn av professor i [[politisk økonomi]] Ivan Vernadskij fra [[Kiev]] <ref name=EB/> og musikklærer Anna Petrovna Konstantinovna. Han var etterkommer etter [[zaporizjzjakosakkene]] på farssiden. Faren arbeidet som professor ved St. Vladimir universitetet i Kiev, før han flyttet til St. Petersburg og fikk en stilling i statsforvaltningen.<ref>В.В. Томазов. Генеалогія В.І. Вернадського: походження та родинні зв'язки ''tr. V.V. Tomasov. Genealogy V.I. Vernadsky: a voyage of motherland''</ref><ref>{{Kilde www | forfatter=  | url= http://dspace.snu.edu.ua:8080/jspui/bitstream/123456789/2562/1/%D0%86%D1%81%D1%82%D0%BE%D1%80%D0%B8%D1%87%D0%BD%D1%96%20%D0%B7%D0%B0%D0%BF%D0%B8%D1%81%D0%BA%D0%B8_2006_12.2.pdf#page=63 | tittel= Володимир Вернадський– найвидатніший природознавець ХХ століття Engelsk: ''Volodymyr Vernadsky – The Most Familiar Nature of the XX Century'' | besøksdato= 25. mars 2021 | utgiver= dspace.snu.edu.ua:8080 | arkiv_url= https://web.archive.org/web/20200804220529/http://dspace.snu.edu.ua:8080/jspui/bitstream/123456789/2562/1/%D0%86%D1%81%D1%82%D0%BE%D1%80%D0%B8%D1%87%D0%BD%D1%96%20%D0%B7%D0%B0%D0%BF%D0%B8%D1%81%D0%BA%D0%B8_2006_12.2.pdf#page=63 | dato= 2006 | arkiv-dato= 2020-08-04 | url-status= yes }}</ref><ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.egu.eu/awards-medals/portrait-vladimir-ivanovich-vernadsky/|tittel=Vladimir Ivanovich Vernadsky|besøksdato=25. mars 2021|arkiv-dato=2021-01-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210114050700/https://www.egu.eu/awards-medals/portrait-vladimir-ivanovich-vernadsky/|url-status=død}}</ref><ref name=":0">{{Kilde www|url=https://archive.schillerinstitute.com/transl/2014/rouillard-vernadsky_150th.html|tittel=Honoring Vladimir Vernadsky: Russian-Ukrainian Scientist's 150th Year Wraps Up|besøksdato= 4. mars 2021 | dato= 2018 }}</ref><ref>{{Kilde www| tittel = Життя, присвячене науці | url=http://nplu.org/event.php?id=62 | besøksdato= 4. mars 2021 | forlag=Nplu.org}}</ref>

Vernadskij vokste opp i Ukraina og bodde en kort tid i [[Kharkiv]], den nest største byen i regionen. Da familien flyttet til St. Petersburg, begynte han på skole, og han fikk allerede da interesse for naturvitenskap.<ref name=SD>{{Kilde www | forfatter=  Stewart, Doug | url= https://www.famousscientists.org/vladimir-vernadsky/ | tittel= Vladimir Vernadsky | besøksdato= 2. mars 2021 | utgiver= Famous scientists | arkiv_url= | dato = | format= }}</ref>

Vernadskij ble uteksaminert fra [[Statsuniversitetet i St. Petersburg]] i 1885. I 1886 ble han [[kurator]] for universitetets samling av mineraler.<ref name=EB/> På slutten av 1800-tallet var det tradisjon for at russiske universitetsstudenter studerte utenlands ett år eller to. Vernadskij dro først til [[Napoli]] for å studere [[krystallografi]] hos [[Arcangelo Scacchi]] (1810–1893), som var kjent for å være en ledende vitenskapsmann innenfor feltet. Vernadskij oppdaget at Scacchi var blitt [[Demens|dement]]. Han dro derfor videre til Tyskland for å studere hos Paul Heinrich von Groth (1843–1927), som var professor i mineralogi ved [[Ludwig-Maximilians-Universität München|universitetet i München]]. Groth hadde utviklet flere instrumenter for å undersøke krystaller. Vernadskij tok i bruk Groths utstyr og fikk muligheten til å studere [[Optikk|optiske]], [[Termikk|termiske]], [[Elastisitet|elastiske]], [[Magnetisme|magnetiske]] og [[Elektrisitet|elektriske]] egenskaper i [[krystall]]er.{{sfn|Bailes|1990|p=37–38}}

Han giftet seg i 1887 med Natalja Jegorovna Staritskaja. De fikk to døtre, Nina og Nyuta, og en sønn, George.<ref name=SD/>

Vernadskij var [[Ateisme|ateist]],<ref>{{Kilde bok|tittel=What Is Life?|etternavn=Margulis, Lynn|etternavn2=Sagan, Dorion|utgiver=University of California Press|isbn=978-0-520-22021-8|side=170}}</ref> men han var interessert i [[hinduisme]] og [[rigveda]].<ref>{{Kilde www|url=https://swarajyamag.com/longform/vernadsky-noosphere-and-vivekananda |tittel=Vernadsky, Noosphere and Vivekananda|besøksdato= 4. mars 2021 | forfatter = Neelakandan, Aravindan |forlag=Centreright.in}}</ref> Han flyttet fra St. Petersburg til Moskva i 1935, hvor han døde den 6. januar 1945.<ref name=SD/>

== Virke ==
Vernadskijs vitenskapelige og filosofiske karriere strakte seg over mer enn 50 år. I løpet av denne perioden opplevde Russland de største sosiale og politiske omveltninger i sin historie. Han forsket alltid bredt ut fra sitt vitenskapelige og filosofiske synspunkt. Han var godt kjent med datidens forskning innenfor evolusjon, relativistisk fysikk, [[kjernefysikk]] og [[radioaktivitet]], og han ønsket å sammenfatte alle disse områdene til en hypotese som bandt sammen alle naturfenomener.{{sfn|Bailes|1990|p=179–198}}

I 1890 ble Vernadskij foreleser i mineralogi og krystallografi ved [[Statsuniversitetet i Moskva|Det keiserlige universitetet i Moskva]], hvor han avla sin doktorgrad som handlet om glidning i krystallinske stoffer i 1897.<ref name=EB/><ref name=SD/> Fra 1898 fungerte han som professor ved universitetet, hvor han blant annet underviste i mineralogi. Ingen hadde tidligere undervist i dette faget i Russland. I 1909 fikk han interesse for [[geokjemi]]. I perioden som professor bygde han opp et av verdens beste laboratorier for mineralogi. I 1911 sa han opp stillingen som professor for å bli forsker ved det russiske vitenskapsakademiet. I 1917 var han en kort tid professor ved Fakultetet for geologi og mineralogi ved Statsuniversitetet i Moskva.<ref name=EB/><ref name=SD/> Vernadskij hadde et stort talent som gruppeleder og organisator, med et stort kontaktnett og gode evner for å inspirere andre.{{sfn|Bailes|1990|p=179–198}}

Vernadskij var medlem av [[Det russiske vitenskapsakademi]] fra 1912. Han var også grunnlegger og første president i det ukrainske vitenskapsakademiet i [[Kiev]] i 1918. Dessuten var han grunnlegger av det ukrainske nasjonalbiblioteket og arbeidet tett med Tavrida-universitetet på [[Krim]].<ref name="United States 2003">Se Vernadskijs dagbøker. Engelsk oversettelse: "Russian and East European Books and Manuscripts in the United States" in ''Russian and East European Books and Manuscripts in the United States: Proceedings of a Conference in Honor of the Fiftieth Anniversary of the Bakhmeteff Archive of Russian and East European History and Culture'' (''Slavic and East European Information Resources'', Volume 4, Number 4 2003), eds. Jared S. Ingersoll and Tanya Chebotarev, The Haworth Press, 2003, {{ISBN|0-7890-2405-5}} s. 29</ref><ref name="archive.schillerinstitute.com">{{Kilde www | forfatter= Rouillard, Meghan | url= https://archive.schillerinstitute.com/transl/2014/rouillard-vernadsky_150th.html | tittel= Honoring Vladimir Vernadsky: Russian-Ukrainian Scientist's 150th Year Wraps Up | besøksdato= 2. mars 2021 | utgiver= The Schiller Institute | arkiv_url= | dato = mars 2014 }}</ref><ref name=slov>[http://slovopedia.org.ua/29/53394/7629.html Верна́дський Володи́мир Іва́нович] {{Wayback|url=http://slovopedia.org.ua/29/53394/7629.html |date=20170801042049 }}. Універсальний Словник-Енциклопедія</ref> Han grunnla det biogeokjemiske laboratoriet ved vitenskapsakademiet i St. Petersburg i 1927 og var dets leder.<ref name=EB/>

Under [[den røde terroren]] rundt 1919 ble mange fra middelklassen og medlemmer av det gamle regime tatt til fange eller skutt. For å ikke utsette seg selv og familien for fare, reiste de langt ut på landsbygden og havnet via omveier på [[Krim]]. Her fikk han beskjed fra Moskva om at han og familien var ønsket tilbake av bolsjevikene. De ble hentet med et eget tog og kom tilbake til Moskva i mars 1921. I 1922 fikk han og familien tillatelse til å dra til Paris for vitenskapelig arbeid.{{sfn|Bailes|1990|p=138–159}}

Da han var tilbake i hjemlandet noen år senere, motsatte han seg at marxistiske filosofer skulle få innflytelse over forskningspolitikken. Han publiserte dessuten artikler der han ga uttrykk for sin skepsis mot marxismen og forholdet mellom vitenskap og filosofi. Til tross for at mange intellektuelle og vitenskapsfolk ble fengslet under [[Den store terroren|utrenskningene]] som statslederen [[Josef Stalin]] (1878–1953) satte i verk, fikk Vernadskij være i fred. Han ble ansett som en viktig vitenskapsmann som ga nyttige bidrag til nasjonens utvikling.{{sfn|Bailes|1990|p=160–178}}

=== Politisk aktivitet fram til 1917 ===
[[Fil:Vladimir Vernadsky with family 1908.jpg|mini|Familien Vernadskij i Poltava. Fra høyre til venstre: Vladimir, hans datter Nina, kone Natalja, hennes bror Pavel Staritskij og sønnen Georgij]]

I de turbulente årene på slutten av [[Tsar-Russland|tsartiden]] var Vernadskij både vitenskapsmann og sterkt engasjert i politikk. Han drev et laboratorium ved Statsuniversitetet i Moskva, til tross for tumultene under [[1905-revolusjonen]]. I årene mellom 1904 og 1907 fikk han knapt utgitt noen vitenskapelige artikler, men skrev istedenfor politiske kommentarer, avisartikler og [[flyveblad|flygeblader]]. Han var moralsk indignert over tsarregimets styre, og utviklingen av det russiske samfunnet. Vernadskij og andre medlemmer av [[intelligentsia]]en holdt tsarstyret ansvarlig for at Russland var et underutviklet samfunn. Han var i den innerste sirkel av [[Liberalisme|liberalere]] som arbeidet for universitetenes selvstendighet, folkeopplysning, landreformer og sivile domstoler.{{sfn|Bailes|1990|p=80–137}}

Vernadskij var med i en gruppe på 20 liberalere og radikalere som i juli 1903 stiftet ''Foreningen for frigjøring''. Målet var fredelig avvikling av tsarregimet. Leiligheten hans ble brukt til møter for illegalt arbeid i flere år. Han var blant grunnleggerne av [[Kadettpartiet|Det konstitusjonelle demokratiske partiet]] (Kadettpartiet), og han var medlem av partiets sentralkomite fra 1905 til 1918. Han var også organisator bak en forening for akademikere, som i årene frem mot 1918 organiserte mer enn halvparten av de universitetsansatte. Han ble medlem av [[Statsdumaen (Det russiske keiserdømmet)|statsdumaen]] ([[underhus]]et) rett før [[Februarrevolusjonen (Russland)|februarrevolusjonen]] i 1917.{{sfn|Bailes|1990|p=80–137}}

Etter oppstarten av den [[første verdenskrig]] i 1914 fremsatte han et forslag om etablering av en kommisjon for studier av naturressurser (KEPS), noe som ble vedtatt av [[det russiske vitenskapsakademi]]et i februar 1915. Han publiserte ''Krigen og utviklingen av vitenskap,'' hvor han fremhevet viktigheten av vitenskap som et bidrag til krigen:<ref name="Oldfield">{{Kilde www|url=https://www.york.ac.uk/media/history/russianenvironment/solovki/Papers%20Oldfield%20.pdf|tittel=Russian geography and the Commission for the Study of the Natural Productive Forces of Russia (KEPS), 1915–1930|besøksdato=1. august 2020|fornavn=jon|etternavn=Oldfield|forlag=University of York|arkiv-dato=2020-11-10|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201110162944/https://www.york.ac.uk/media/history/russianenvironment/solovki/Papers%20Oldfield%20.pdf|url-status=død}}</ref> «Etter krigen i 1914–1915 er vi nødt til å gjøre kjent og ta i bruk våre naturlige produktivkrefter i vårt land, det vil først og fremst si å gjennomføre vitenskapelige undersøkelser av Russlands natur for etablering av et nettverk av forskningslaboratorier, museer og institusjoner [...] Dette er ikke mindre nødvendig enn behovet for en forbedring av våre sivile og politiske liv, som er så akutt oppfattet av hele landet.»<ref name="GW,RCW & BS">{{Kilde artikkel | forfattere = Kojevnikov, Alexei | tittel = The Great War, the Russian Civil War, and the Invention of Big Science | år = 2002 | bind = 15 | hefte = 2 | publikasjon = Science in Context | sider= 239-75 | doi=10.1017/S0269889702000443 | pmid=12467271| url = https://www.researchgate.net/publication/11004684 | format= pdf | ISSN = }}</ref>

Etter februarrevolusjonen tjenestegjorde han i flere kommisjoner for landbruk og utdanning i den provisoriske regjeringen, blant annet som assisterende minister for utdanning.<ref>Josephson P., Dronin N., Mnatsakanyan R., Cherp A., Efremenko D., Larin A. (2013) ''An Environmental History of Russia''. New York: Cambridge University Press. pp. 54–57. {{ISBN|9781139021043}}. {{Doi|10.1017/CBO9781139021043}}</ref>

Under [[den russiske borgerkrigen]] (1917–1922) samlet han unge intellektuelle som senere grunnla ''eurasianismen'', en bevegelse som vektla Russland som en del av Asia.<ref name="United States 2003"/><ref name="archive.schillerinstitute.com"/><ref name=slov/> Han grunnla det biogeokjemiske laboratoriet ved vitenskapsakademiet i St. Petersburg i 1927 og var dets leder.<ref name=EB/>

=== Revolusjonsårene ===
Etter at [[Tsar-Russland|tsarregimet]] kollapset i 1917, ble Vernadskij ytterligere engasjert i organisasjonslivet, blant annet var han med i flere komiteer for å utvikle landbruket. Få andre var tilgjengelige, og de fleste manglet hans engasjement. Dermed ble det til at han måtte være med på svært mange aktiviteter. I mars 1917 ble han valgt som leder av Fakultetet for mineralogi og geologi ved universitetet i Moskva. Dette var den samme stillingen som han hadde hatt frem til 1911. Etter [[oktoberrevolusjonen]] i november 1917 sendte Vernadskij sine referanser til Anatolij Lunatsjarskij (1875–1933), som var bolsjevikenes nyoppnevnte kommissær for utdannelse og forskning. Lunatsjarskij var imidlertid ikke interessert i samarbeid med Vernadskij, som derfor reiste til [[Poltava]] i Ukraina for å komme seg unna tumultene under den russiske revolusjonen. Han mottok omtrent på denne tiden en henvendelse fra Kiev, der intelligentsiaen ville ha hjelp til å opprette et vitenskapsakademi.{{sfn|Bailes|1990|p=138–159}}

Vernadskij flyttet med familien til Kiev, og han drev her med egen forskning og med etablering av et vitenskapsakademi. Forholdene var kaotiske med forskjellige styresmakter som kom og gikk. Vernadskij hadde ikke så mye til overs for [[bolsjevik]]ene, men han var samtidig skeptisk til [[Den hvite armé|de hvite,]] som han mente ikke arbeidet for nasjonens beste. På slutten av 1919 mistet han også troen på kadettpartiet og avsluttet derfor medlemskapet der. I 1920 uttalte han at en leder av det ukrainske vitenskapsakademiet ikke burde tilhøre noen politisk gruppe.{{sfn|Bailes|1990|p=138–159}}

Under [[den røde terroren]] våren og sommeren 1919 begynte bolsjevikene å ta kontroll over Kiev. Mange fra middelklassen og medlemmer av det gamle regimet ble tatt til fange, og flere ble skutt og drept. I frykt for sitt liv bestemte Vernadskij seg for å ta med familien til en forskningsstasjon i Starosele ved Dnipro, ikke langt fra byen [[Vysjhorod]]. De oppholdt seg der noen måneder, før de reiste videre til [[Krim]]. Her underviste han en tid ved universitetet i [[Simferopol]], og da rektoren døde av tyfus i 1920, ble Vernadskij valgt til etterfølger. Han fikk snart beskjed om at bolsjevikene ønsket ham og familien til Moskva.{{sfn|Bailes|1990|p=138–159}}

De ankom Moskva i mars 1921, men dro like etter til Petrograd (det nye navnet på St. Petersburg), der Vernadskij arbeidet ved universitetet. Han ble etter kort tid arrestert av [[tsjeka]]en, det hemmelige politiet, som hadde ansvaret for å arrestere «[[klassefiende]]r». En av hans tidligere studenter, som hadde blitt leder av Sovjetunionens gruveindustri, fikk Vernadskij løslatt etter tre dager. På grunn av den tette kontakten mellom hans tidligere student og den nye statslederen [[Vladimir Lenin]] (1870–1924), ble Vernadskij raskt rehabilitert. I 1922 dro han med familien til Paris for å arbeide sammen med kjernefysikeren [[Marie Curie]] (1867–1934). Vernadskij hadde før utreisen forsikret myndighetene om at han ville returnere etter Paris-oppholdet og deretter ta en aktiv rolle i oppbyggingen av sovjetisk vitenskap.{{sfn|Bailes|1990|p=138–159}}

I Paris kom Vernadskij inn i et miljø bestående av russiske dissidenter og emigranter. Han begynte å vurdere om han skulle bli i Vesten og så etter muligheter for å etablere seg der, men opplevde at det ikke var lett å få støtte til sin forskning. Fra hjemlandet ble han satt under hardt press for å returnere, og i 1925 ble han lovet en stilling ved vitenskapsakademiet. Dessuten ble han forsikret om at han ville få frihet til å drive forskning, samt midler til å finansiere arbeidet. Siden han var en svært høyt ansett vitenskapsmann i det tidligere Russland, ville en retur gi legitimitet til det nye regimet og lette arbeidet med å få andre til å reise tilbake. Sovjetunionen hadde da stort behov for å få så mange vitenskapsfolk som mulig til å komme tilbake. Landet hadde rundt midten av 1920-årene stor økonomisk fremgang, og det var også en tid med stor entusiasme for vitenskap og fremskrittstro. Våren 1925 reiste han som avtalt tilbake til Sovjetunionen. Kun 50 medlemmer av det tidligere keiserlige vitenskapsakademiet returnerte, og Vernadskij var altså blant disse.{{sfn|Bailes|1990|p=160–178}}

=== Stalin-tiden ===
Vernadskij fortsatte som sjef for forskningslaboratoriet han hadde bygget opp, og han holdt frem med sitt arbeid med geokjemi. I 1930-årene var det vanlig i Sovjetunionen å se på Vernadskij som en briljant vitenskapsmann, men en som manglet nødvendig kunnskap om politikk og filosofi. Spesielt hadde han i begynnelsen av 1930-årene diskusjoner med den [[Marxisme|marxistiske]] filosofen [[Abram Deborin]] (1881–1963), der Vernadskij ikke ville godta at [[dialektisk materialisme]] var den eneste gangbare filosofi. Han hevdet at religion og filosofi er subjektive anskuelser som han var skeptisk til å blande inn i vitenskapen.{{sfn|Bailes|1990|p=160–178}}

Vernadskij var ikke bare en åpen kritiker av marxismen, han beskyttet også andre som havnet i politisk unåde. Han lot barn av forfulgte få dekning i laboratoriet sitt. Han ga forfulgte finansiell hjelp, forsvarte dem eller skrev anbefalingsbrev. Selv da Stalins utrenskninger var på sitt verste, rundt 1937 til 1938, var ikke Vernadskij redd for å forsvare dem som kom på kant med styresmaktene. Dette til tross, ble det ikke satt i gang noen kampanje mot ham. Noe av forklaringen var hans posisjon i det vitenskapelige samfunnet. Samtidig hadde han tidligere kjempet mot tsarregimet, vært lojal under revolusjonen i 1917, og han vendte tilbake etter oppholdet i Paris. Dessuten var han ikke kjent som noen intrigemaker. Det hadde også betydning at han hadde lærere som kjemikeren [[Dmitrij Mendelejev]] (1834–1907), geologen [[Vasilij Dokutsjajev]] (1846–1903), og venner som fysiologen [[Ivan Pavlov]] (1849–1936) og geologen [[Alexander Karpinskij]] (1847–1936). En kunne se gjennom fingrene med hans «eksentriske oppfatninger» så lenge han fortsatte å utdanne nye vitenskapsfolk til nytte for industrireisningen. Enda et forhold var at han var en internasjonal størrelse som publiserte artikler på vestlige språk. Det ville svekket Sovjetunionens anseelse om han skulle bli arrestert eller anklaget.{{sfn|Bailes|1990|p=160–178}}

Vernadskijs innsats i begynnelsen av 1940-årene fikk betydning for at Sovjetunionen ble en kjernefysisk supermakt etter andre verdenskrig. I 1938 hadde han fått kjennskap til at de tyske atomforskerne [[Otto Hahn]] (1879–1968), [[Lise Meitner]] (1878–1968) og [[Fritz Strassmann]] (1902–1980) hadde greid å splitte atomet, og at kjernefysiske kjedereaksjoner ville kunne være et neste vitenskapelig steg. Vernadskij var en av initiativtakerne til at det ble etablert en sovjetisk uran-kommisjon. Han mente at [[kjernekraft]] kunne bli avgjørende for Sovjetunionen, både for vitenskapelig utvikling og for nasjonal sikkerhet. Han fikk et brev fra sin sønn i USA, som gjorde ham oppmerksom på at kjernekraft også kunne brukes for energiproduksjon. Dette fikk Vernadskij og andre geologer til å sette i gang ekspedisjoner for å utforske Sovjetunionens eventuelle uranreserver. Imidlertid fikk ikke den videre forskningen innen kjernefysikk noe særlig fremgang, og da Tyskland angrep Sovjetunionen i 1941, ble Verandskij og andre eldre forskere evakuert fra Moskva til [[Kasakhstan]]. Det er fremdeles mange detaljer om det sovjetiske atomprogrammet som er ukjent, men da forskningen ble intensivert i 1943, var ikke Vernadskij kjent med det hemmelige prosjektet.{{sfn|Bailes|1990|p=160–178}}

Viktige verker av Vernadskij ble ikke godkjent for publisering av sovjetmyndighetene. Det gjaldt dokumentet «Den kjemiske strukturen til jordens biosfære og dens omgivelser», som ikke ble utgitt før i 1965, og da i en sensurert utgave. I denne teksten redegjorde han for sin forskningsinnsats. Han skrev også «En naturforskers tanker», som først ble utgitt i 1970-årene, men da i en redigert og omarbeidet form. Årsaken til at disse verkene ble holdt tilbake, var at Vernadskij gikk i rette med den marxist-leninistiske oppfatningen som den absolutte sannhet. Vitenskap, hevdet han, kan ikke utvikle seg under andre forhold enn intellektuell frihet, åpen debatt og kritikk.{{sfn|Bailes|1990|p=160–178}}

=== Vitenskapelig arbeid===
[[Fil:1940-VernadskyV-FersmanA.jpg|mini|Vernadskij og geokjemikeren Aleksandr Fersman i Vernadskijs leilighet i Moskva. {{byline|Det sovjetiske vitenskapsakademiet}}]]

Vernadskij kom med visjonære uttalelser som ikke ble allment akseptert i Vesten. Blant annet var han blant de første forskerne til å innse at [[oksygen]], [[nitrogen]] og [[karbondioksid]] i jordens atmosfære var et resultat av biologiske prosesser. I løpet av 1920-årene publiserte han artikler der han hevdet at levende organismer kunne omskape planeter like sikkert som enhver annen fysisk kraft. Vernadskij var en viktig pioner for utviklingen av miljøvitenskapene.<ref>Weart, S.R. (2003) ''The Discovery of Global Warming,'' Cambridge, Harvard Press</ref>

==== Nye vitenskaper ====
Vernadskij var den første som ga meninginnhold til begrepet [[biosfære]]n og hans konsept for begrepet er fremdeles det som benyttes. Ordet «Biosphäre» ble første gang brukt av den østerrikske [[geolog]]en [[Eduard Suess]] (1831–1914). Vernadskij pekte på tre erfaringsbaserte forhold som forklarer konseptet om biosfæren:{{sfn|Vernadskij|1997|p=14–19}}<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Smil, Vaclav | utgivelsesår = 2002 | tittel = The earth’s biosphere: evolution, dynamics, and change | isbn = 0-262-19472-4 | utgivelsessted = New York | forlag = The MIT Press | url = | side = 1–3}}</ref>
* Jorden er en selvstendig [[Kule (geometri)|sfære]]. 
* Livet på jorden blir som en egen geologisk påvirkning å regne. I praksis er alle geologiske egenskaper med jorden påvirket av biologiske forhold.
* Påvirkningen som livet har på jorden, blir bare mer og mer omfattende etter som tiden går. Antallet og styrken av kjemiske prosesser har stadig økt i jordens historie, dermed blir jorden en større og større en del av biosfæren.

Vernadskij så på biosfæren som «en region der kosmisk energi blir transformert». Jordsystemet er altså en planet som eksisterer i et kosmisk miljø som får sin energi fra solen, som blant annet blir til næringsstoffer i plantene og varme i klimasystemet. Dette var en slags [[Termodynamikk|termodynamisk]] [[kosmologi]].{{sfn|Vernadskij|1997|p=20–32}} I en forelesning holdt i 1902 gjorde han rede for et vitenskapelig helhetlig verdenssyn. Han var inspirert av sine tidligere lærere, som mente at et sammenfattet syn på naturen er nødvendig. Han nevnte at flere gamle religioner og filosofiske retninger har en oppfatning om naturen som sammenbundet. Senere utover på 1900-tallet var flere vitenskapsfolk opptatt med hypoteser om livets opphav. Vernadskij omformulerte problemet til å handle like mye om biosfærens opphav. Han mente at for å finne ut av livets opprinnelse måtte en finne de betingelser i biosfæren som er nødvendig for liv. Dermed ble fokuset rettet mot å finne empiriske beviser for livsbetingelser i geologien og geokjemien.{{sfn|Bailes|1990|p=179–198}}

Vernadskij mente at massen av livløs materie som utskilles av levende organismer, er mye større enn vekten av biosfærens biomasse. På grunn av denne store strømmen av materiale utgjør det levende livet den største påvirkning av jordskorpen. Dette påvirker atmosfærens sammensetning av gasser og fører til deponier av mineraler på jordens overflate. Oppfatningen blant geologer var at jordens atmosfære og dens gasser hadde blitt fanget av jordens gravitasjon. Altså et motsatt syn.{{sfn|Bailes|1990|p=179–198}}

Med konseptet om biosfæren ble naturen og jordkloden sett på som et dynamisk geokjemisk system for energi og materie, eller som en «termodynamisk maskin». Dette var en [[Holisme|holistisk]] ide om jorden som stod stikk i strid til et tradisjonelt, mekanistisk og reduksjonistisk syn på naturen. Holisme ble sett på som både [[Vitalisme|vitalistisk]] og antivitenskapelig. Blant annet var Vernadskij påvirket av den franske filosofen [[Henri Bergson]] (1859–1941) og hans bok ''L'Evolution créatrice'' fra 1907. Bergson mente at ved begynnelsen av 1900-tallet stod biologien i strid med fysikk og kjemi, etter at disse fagene hadde rådet grunnen som de moderne vitenskapene i 300 år.{{sfn|Vernadskij|1997|p=20–32}}

Vernadskij var en av de første forskerne som forstod den store muligheten som radioaktivitet har som [[energikilde]]. Han var også en av de første som kom opp med en teori om at varmeoppbyggingen fra radioaktivitet i jordens indre er en drivkraft bak mange geokjemiske prosesser.<ref name=EB/>

==== Miljøspørsmål ====
Vernadskij mente at menneskene først og fremst utgjør en av mange deler av et kretsløp med fysiske og kjemiske interaksjoner og transformeringer. Etter hans mening har menneskene et ansvar for å gjøre det som er til beste for planeten og for dem selv. Fra 1960-årene av oppstod en miljøbevegelse i Sovjetunionen som benyttet Vernadskijs autoritative stilling som grunnlag. Samtidig hadde sovjetmyndighetene en grunnleggende vitenskaps- og fremskrittsoptimisme, med tro på materiell fremgang og industrireisning, noe man også kunne finne støtte for i Vernadskijs tenkning.{{sfn|Bailes|1990|p=179–198}}

I sine siste leveår var Vernadskij opptatt av hvordan menneskeheten forvandler biosfæren til en ny sfære, som han ga navnet ''noosfæren''. Han mente at menneskene var blitt dominerende over alle andre livsformer, der menneskenes hensikter og ønsker omformer biosfærens kjemiske struktur. I sine nedtegnelser skriver han: «Menneskene hugger ned skoger og marker [..] endrer jordens overflate, produserer utallige nye fysiske og kjemiske prosesser som aldri før har eksistert i biosfæren, uten at dette er bevisste handlinger. I noosfæren må det være grunnleggende at disse reguleringsfunksjonene er noe som menneskene tar seg av.» Vernadskij døde før han kunne gå nærmere inn på disse problemstillingene.{{sfn|Bailes|1990|p=179–198}} Spesielt har den franske filosofen, geologen, paleontologen, fysikeren, antropologen  og jesuittpateren [[Pierre Teilhard de Chardin]] (1881–1955) utviklet denne anskuelsen videre.<ref>Svendsen, Lars Fredrik Händler: {{snl|Pierre Teilhard de Chardin|Pierre Teilhard de Chardin}}</ref> Chardin snakket om «sfæren av den menneskelige tanke», til forskjell fra de sfærene som har sin opprinnelse i naturen (som atmosfæren, biosfæren, hydrosfæren). Noosfæren ble beskrevet som det tredje trinn i jordens utvikling, etter geosfæren og biosfæren.<ref>Hofstad, Knut: {{snl|noosfæren|Noosfæren}}</ref>

==== Filosofisk syn på vitenskap ====
Vernadskij var liberal innenfor sin tilnærming til vitenskapen og var villig til å akseptere usikkerhet, begrensninger og at kunnskap kan være tentativ, altså midlertidig. For ham var søken etter vitenskapelig sannhet det viktigste, ikke å oppnå sikkerhet for at den riktige veien til kunnskap var funnet. Dette stod i stor kontrast til russiske marxister som hadde monisme som sin filosofiske tilnærming.{{sfn|Bailes|1990|p=179–198}} Altså at mangfoldet i verden forklares ut fra én substans eller ett grunnprinsipp.<ref>Svendsen, Lars Fredrik Händler: {{snl|monisme|monisme}}</ref>

== Ettermæle ==
[[Fil:1000 hryvnia 2019 front.png|mini|Ukrainsk pengeseddel pålydende 1000 [[Ukrainsk hryvnja|hryvnia]] med Vernadskijs portrett. {{byline|[[Ukrainas nasjonalbank]]|Utsteder}}]]
[[Fil:Vernadsry-ps-2013.jpg|mini|Frimerke utgitt i Ukraina med portrett av Vernadskij.]]

Mange av ideene til Vernadskij er i dag nærmest elementær kunnskap og nesten sett på som selvinnlysende, men i hans samtid var mange av teoriene nye og originale. Et eksempel er hans tanker om det biokjemiske prinsippet for evolusjonen: «Utviklingen av artene over geologisk tid går mot en stadig økende opphopning av biogenetiske atomer i biosfæren.» Han mente at evolusjonen har en bestemt retning; nemlig utviklingen av organismer med stadig mer avansert sentralnervesystem. Med denne ideen som utgangspunktet var han optimistisk på vegne av menneskets endelige triumf og dets evne til å omforme fremtidens naturmiljø til beste for menneskeheten. Dette stod i skarp kontrast til mange av hans etterfølgere i Vesten, som så risikoen for en alternativ fremtid: en økologisk katastrofe.{{sfn|Bailes|1990|p=179–198}}

Vernadskij påvirket utviklingen av biogeokjemi i den vestlige verden, blant annet fordi hans sønn George Vernadskij (1887–1973) utvandret til USA og ble professor ved [[Yale University]]. Han var venn av den britiske økologen [[George Evelyn Hutchinson]] (1903–1991).<ref>{{ Kilde bok| forfatter = Jørgensen, Svein Erik, m. fl. | utgivelsesår = 2000 | tittel = Global ecology – A derivative of Encyclopedia of ecology | isbn = 978-0-444-53626-6 | utgivelsessted = New York | doi = | forlag = Elsever| url = | side = 146–158}}</ref>

Først i 1970 ble begrepet om biosfæren popularisert, da det [[populærvitenskap]]elige magasinet ''[[Scientific American]]'' lot hele september-utgaven få tittelen «The Biosphere». I artiklene ble det forklart at Vernadskij hadde utviklet begrepet. Artiklene fikk stor innvirkning i en tid da [[miljøbevegelsen]] var i emning. I de vestlige industrisamfunnene var det økende politisk fokus på globale miljøproblemer.{{sfn|Vernadskij|1997|p=20–32}}

Institusjoner, steder og plasser har fått navn etter Vernadskij:
* Vernadskij nasjonalbibliotek er det viktigste akademiske biblioteket i Ukraina.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= http://www.nbuv.gov.ua/ | tittel= National Library of Ukraine VI Vernadsky  | besøksdato= 4. mars 2021 | utgiver= VI Vernadsky National Library of Ukraine| arkiv_url= | dato = }}</ref><ref name=Tru>{{Kilde www | forfatter= Trubetskova, Irina  | url= http://www-ssg.sr.unh.edu/preceptorial/Summaries_2004/Vernadsky_Pap_ITru.html | tittel= Vladimir Ivanovich Vernadsky and his Revolutionary Theory of the Biosphere and the Noosphere | besøksdato= 4. mars 2021 | utgiver= Department of Natural Resources, University of New Hampshire| arkiv_url= | dato = | format= }}</ref>
* Ukrainas [[Forskningsstasjoner i Antarktis|forskningsstasjon i Antarktis]] kalt [[Vernadskij (forskningsstasjon)|Vernadskij]]
* Det nasjonale tauriske Vernadskij-universitetet, universitetet i [[Simferopol]].<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://tn.university/about-us | tittel= About - Taurida National University | besøksdato= 4. mars 2021| utgiver= V.I. Vernadsky Taurida National University | arkiv_url= | dato =}}</ref> 
* Vernadskij-instituttet for geokjemi og analytisk kjemi ved [[Det russiske vitenskapsakademi]].<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= http://www.geokhi.ru/en/default.aspx | tittel= Vernadsky Institute of Geochemistry and Analytical Chemistry of Russian Academу of Sciences | besøksdato= 4. mars 2021| utgiver= Vernadsky Institute of Geochemistry and Analytical Chemistry of Russian Academу of Sciences | arkiv_url= | dato = 28. januar 2011}}</ref>
* Vernadskij geologiske museum i Moskva.<ref name=Tru/><ref>{{Kilde www | forfatter= | url= | tittel= Государственный Геологический Музей им. В.И. Вернадского РАН | besøksdato=4. mars 2021 | utgiver= Государственный Геологический Музей им. В.И. Вернадского РАН | arkiv_url= | dato = 2020}}</ref>
* Flere fjellkjeder.<ref name=Tru/><ref>{{Kilde www | forfatter= | url= | tittel= | besøksdato= | utgiver= | arkiv_url= | dato = 4. mars 2021 }}</ref>
* En gate i Moskva; Vernadskij Prospekt.<ref name=Tru/>
* Vernadskiy månekrater.<ref name=Tru/><ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://planetarynames.wr.usgs.gov/Feature/6357 | tittel= Vernadskiy | besøksdato= 4. mars 2021 | utgiver=  USGS Astrogeology Science Center – NASA| arkiv_url= | dato = }}</ref>
* Vernadskij-medaljen utdeles årlig av International Association of GeoChemistry.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.egu.eu/awards-medals/vladimir-ivanovich-vernadsky/ | tittel= Vladimir Ivanovich Vernadskij Medal | besøksdato= 4. mars 2021| utgiver= European Geosciences Union | arkiv_url= | dato = 4. mars 2021 }}</ref>
* En asteroide med navn 2809 Vernadskij.<ref>{{Kilde www | forfatter= Park, Ryan S. | url=https://ssd.jpl.nasa.gov/sbdb.cgi?sstr=2809 | tittel= 2809 Vernadskij (1978 QW2) | besøksdato= 4. mars 2021| utgiver= NASA | arkiv_url= | dato = 29. august 2003}}</ref>
* Den 25. oktober 2019 satte [[Ukrainas nasjonalbank]] i sirkulasjon en 1000 [[Ukrainsk hryvnja|hryvnia]]-seddel med Vernadskijs portrett.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url=https://bank.gov.ua/banknote/1000uah/en.html | tittel= New banknote | besøksdato= 4. mars 2021 | utgiver= National Bank of Ukraine | arkiv_url= | dato = }}</ref>

I 1943 ble Vernadskij tildelt [[Sovjetunionens statspris|Stalin-prisen]].<ref>{{Kilde www | forfatter= | url=  http://biogeographers.dvo.ru/pages/0057.htm| tittel=Вернадский Владимир Иванович (1863––1945) | besøksdato= 4. mars 2021 | utgiver= Классики биогеографии: биобиблиографический указатель | arkiv_url= | dato = }}</ref>

== Bibliografi ==
Tekster utgitt på engelsk:
* «A  plea  for  the  establishment  of  the  biogeochemical  laboratory».  ''The Marine Biol. Stat, of Port Erin. Ann. Rep.'' 37, 38-43. (1924)
* ''Biosfera'', første gang utgitt på russisk i 1926. Engelske oversettelser:
** ''The Biosphere''. Synergetic Press, 1986, {{ISBN|0-907791-11-5}}.
** ''The Biosphere''. Copernicus, 1997, {{ISBN|0-387-98268-X}}.
* ''Revue générale des sciences pures et appliquées'', første gang utgitt på fransk i 1931. (Engelske tittel: ''The Study of Life and the New Physics'' {{ISBN|1514637103}})
* «Problems  of  biochemistry»  II,  Transactions  of  the  Connecticut  Academy  of Arts  and Sciences  35, 488-489. (1944)
* «[https://monoskop.org/images/5/59/Vernadsky_WI_1945_The_Biosphere_and_the_Noosphere.pdf The Biosphere  and the Noosphere]», Scientific American  33 (1):  1-12. 1945
* ''Geochemistry and the Biosphere: Essays''. (''The Biosphere'' og andre tekster.) Synergetic Press, 2007 {{ISBN|0-907791-36-0}}
* ''[https://21sci-tech.com/translations/The_Noosphere.pdf Some Words About The Noösphere]''. 21st CENTURY 2007, 2005
* ''[https://21sci-tech.com/Subscriptions/Spring-Summer-2012_ONLINE/TCS_Sp-Su_2012.pdf Scientific  thought  as  a planetary  phenomenon]''. 21st CENTURY, Vol.25, Nos.1,2, 2012

; Dagbøker (kun på russisk)
* ''Dnevniki 1917-1921: oktyabr 1917-yanvar 1920'' (''Dagbøker 1917-1921''), Kiev, Naukova dumka, 1994, {{ISBN|5-12-004641-X}}.
* ''Dnevniki. Mart 1921-1925 avgust'' (''Dagbøker 1921-1925''), Moskva, Nauka, 1998, {{ISBN|5-02-004422-9}}.
* ''Dnevniki 1926-1934'' (''Dagbøker 1926-1934''), Moskva, Nauka, 2001, {{ISBN|5-02-004409-1}}.
* ''Dnevniki 1935-1941 v dvukh knigakh. Kniga 1, 1935-1938'' (''Dagbøker 1935-1941 i to bind. Volum 1, 1935-1938''), Moskva, Nauka, 2006,{{ISBN|5-02-033831-1}}.
* ''Dnevniki 1935-1941 v dvukh knigakh. Kniga 2, 1939-1941'' (''Dagbøker 1935-1941. Volum 2, 1939-1941''), Moskva, Nauka, 2006, {{ISBN|5-02-033832-X}}.

== Se også ==
* [[Antropocen]]

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* {{Kilde bok
 |tittel=Imperial Moscow University: 1755–1917: encyclopedic dictionary
 |utgiver=Russian political encyclopedia (ROSSPEN)
 |isbn=978-5-8243-1429-8
 |utgivelsessted=Moscow
}}
* {{Kilde bok
  | ref={{SfnRef|Bailes1990}}
  | forfatter= Bailes, Kendall E.
  | redaktør= 
  | utgivelsesår= 1990
  | artikkel=
  | tittel= Science and Russian Cultures in an Age of Revolutions - V. I. Vernadsky and His Scientific School, 1963-1945
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted=
  | forlag= Indiana University Pess
  | isbn= 0-253-31123-3
  | id=
  | språk=
  | kommentar=
  | url=
 }}
* {{ Kilde bok
 | ref = {{SfnRef|Vernadskij1997}}
 | forfatter = Vernadskij, Vladimir
 | utgivelsesår = 1997
 | tittel = The biosphere
 | isbn = 978-1-4612-7264-9 
 | utgivelsessted = New York
 | doi = 10.1007/978-1-4612-1750-3
 | forlag = Springer
 | url = 
 }}
*{{Kilde artikkel
 | forfattere = Lapo, Andrei V.
 | tittel = Vladimir I. Vernadsky (1863–1945), founder of the biosphere concept
 | publikasjon = Int. Microbiol
 | år = 2001
 | bind = 4
 | hefte = 
 | sider = 47–49
 | doi =
 | url = http://revistes.iec.cat/index.php/IM/article/viewFile/9303/9299
 | format=
 | ISSN =
 | pmid=11770820 }}

== Eksterne lenker ==
* [http://novodevichye.com/vernadsky/ Vernadskij's grav (russisk)]
* [http://www.geochemsoc.org/files/4813/4436/8118/gn125.pdf Behrends, Thilo: ''The Renessanse of V. I. Vernadsky''. Newsletter of the Geochemical Society, oktober 2005 (engelsk)] {{Wayback|url=http://www.geochemsoc.org/files/4813/4436/8118/gn125.pdf |date=20130208141900 }}
* [http://vernadsky.lib.ru/ Elektronisk arkiv med skrifter fra og om Vernadskij (russisk)]

{{Autoritetsdata}}
{{anbefalt}}

[[Kategori:Russiske biologer]]
[[Kategori:Russiske filosofer]]
[[Kategori:Personer fra St. Petersburg]]