Redigerer Viul

'''Viulgodset''' eller '''Viul hovegård''', også kalt '''Viul''' og i tidligere tider '''Egge''', ([[gnr]]. 94, tidl. matr.nr. 75 (det egentlig Egge) og 100 (lille Løken) med løpenr. 249a (Viul og Askerud) og 249b (Egge og Myre)<ref name="Ringerike fogderi (1887)"/>) er en urgammel [[matrikkelgård]] og et tidligere [[krongods]] i [[Haug kirkesogn]]. Gården ligger ved [[Randselva]] i tidligere [[Norderhov|Norderhov herredskommune]], nå [[Ringerike|Ringerike kommune]] i  [[Buskerud]]. 

Gårdsbruket vi i dag kaller ''Viul hovedgård'' er [[synonym]] med den urgamle [[storgård]]en Egge, som i historiske kilder også refereres til '''Viol''' og '''Vitiol'''. Gården ga opphav til navnet på den enorme [[morenerygg]]en vi kjenner som [[Eggemoen]].<ref name="Ringerike fogderi (1887)"/> Bygningsmassen til Viul hovedgård er plassert på en naturlig tange, der elva danner en krass [[Meander|elvesving]], rett nedenfor [[Askerudfoss]] og like under [[Eggemoplatået]].

Egge-navnet hefter i dag ved bruket [[Eggeroa]], som til daglig  er kjent som ''Egge'' eller ''Egge gård'' ved Hønefoss, men dette gårdsbruket er av nyere dato og har to gårds og bruksnumre som tyder på at en del av den er skilt ut fra [[Lundstad]] (gnr. 91)<ref name="Ringerike fogderi (1887)"/> og en annen del fra det egentlige Egge, altså Viulbruket.<ref name="Ringerike fogderi (1887)"/>

Lille Løken, med tidligere matrikkelnummer 100, er ikke synonym med dagens [[Løken (Haugsbygd)|Løken]] (gnr. 134, tidligere matrikkelnummer 12) i [[Haugsbygd]], men disse to brukene var nok ett og samme bruk fram til de to siste tiårene på 1500-tallet.<ref name="Lagesen (1930)"/> [[Oluf Rygh]] nevner nemlig i [[Norske Gaardnavne]] (b.5, s.48) at Løken i 1604 besto av en [[fullgård]] og en [[halvgård]], noe som tidligere ikke var nevnt før.<ref name="Rygh (1909)b"/>

== Etymologi ==
Navnet Viul eller Viol kan stamme fra den [[norrønt språk|norrøne]] benevnelsen ''Víðihol'', som trolig er sammensatt av de to uttrykkene ''víðir'' og ''hol'', i betydningen ''pil'' eller ''vier'' og ''hølen'', altså ''vierhølen'' eller ''hølen der det vokser vier''.

Den gamle storgården refereres gjerne til som ''Viul hovedgård'' i dag, men den har hatt flere navn opp gjennom historien. Av en fortegnelse over matrikulerende eiendommer og deres skyld i [[Ringerike fogderi]] i 1886 ser man at også Eggeroa, [[Myhre (Haug)|Myhre]] og [[Askerud (Haug)|Askerud]] er ryddet på Viuls grunn og har tilhørt dette gårdsbruket. Trolig også de to gårdene [[Nærstad]] og Lundstad. Den gården lokalbefolkningen forbinder med Egge i dag, heter egentlig Eggeroa. Navnet ''Egge'' er nemlig historisk synonymt med Viul hovedgård, så når navnet Egge framstår i gamle norske [[diplom]]er, er det Viul navnet hefter ved. Viul nevnes imidlertid ikke under det navnet i bevarte diplomer, men «De Wiolske Eiendomme» nevnes på midten av [[1300-tallet]]. ''Vitiol'' (Viul) er også nevnt i en [[rune]]inskripsjon [[Approbasjon|approbert]] av [[Jonas Danilssønn Ramus|Jonas Ramus]] ([[1649]]–[[1718]]) i 1715 (utgitt etter hans død i 1735).

Første gang gården nevnes er i et diplom datert [[17. juni]] [[1361]] ([[Diplomatarium Norvegicum|DN]]. XVI 22, 1361),<ref name="DN. XVI 22, 1361"/> framlagt som bevis i en domsavsigelse den [[27. april]] [[1770]]: {{sitat|''Sex Lagrettemænd paa Ringerige og sex paa Hadeland fastsætte Delet mellem Gaardene Egge i Ulleraal i Norderhovs Sogn paa den ene Side og Berger i Jevnaker samt Marigaard paa den anden i Nærværelse af Eierne Haakon, Olaf og Eystein''.|– [[Oluf Rygh]] (1909), ''[[Norske Gaardnavne]]'' (b.5, s.41)<ref name="Rygh (1909)"/>}}

Under [[gjengjerd]]en i 1528 (oppgitt i [[Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede]]) blir Viul skattelagt under navnet ''Eggj'' som både [[fullgård]] og [[halvgård]], med hver sin bruker, men under ''Hadelannd, Brandboo'' (NRJ. IV, 148),<ref name="NRJ (1528)"/> altså [[Brandbu]] på [[Hadeland]]. Viul nevnes først som ''Wiigell'' i [[1557]]. At Viul var en storgård forstår man når en leser ''[[jordebok]]a'' fra 1578. Der står det at «Wiigull» måtte betale 12 kalveskinn eller 1 hud i skatt, noe som var betydelig på den tiden. I 1723 nevnes gården som ''Wiol og Adschelsrud''.<ref name="Rygh (1909)"/>

== Viul hovedgård ==
[[Fil:Reiulf Madsen Strands gravsten.jpeg|miniatyr|190px|Reiulf og Turi Strands minnestøtte ved [[Haug kirke (Ringerike)|Haug kirke]]. De hadde ingen direkte arvinger.]]
Viul hovedgård var først på [[1600-tallet]] [[krongods]]. I [[1646]] fikk [[fogd|fogden]] i [[Hadeland og Land fogderi|Hadeland og Land]], senere [[rådmann]] i [[Christiania]], [[Jacob Eggertsen Stockfleth]]<ref name="von Eyben (1929)"/> (1607–1652) gården i gave av kong [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian Kvart]]. I 1737 brant gården ned med innbo og løsøre, men hovedhuset ble bygd opp igjen og sto ferdig noen år senere.

[[Christian Krefting]] (1738–1814) fra [[Bærums Verk (bedrift)|Bærums Verk]], barnebarnet til [[Krefting|Herman Krefting]] (1656–1712), kjøpte gården mot slutten av 1700-tallet, og med ham startet det et lite industrieventyr der. Krefting bygde først opp en spikerfabrikk. Senere bygde han fire sagbruk, stampemølle, teglverk, kalkbrenneri, tjæreovn og en sortkruttfabrikk. Da sønnen Johan Rohde Krefting (1784–1839) overtok gården i 1814 var det 22 husmannsplasser under Viul. Han bygget også en av landets første faste skoler der i 1816. Han bror Christen Rohde Krefting (1784–1862) og kona Bergitte Maria Angell bodde på Egge. Christen var delaktig i å få opp [[Hønefoss kirke]], og han ble selv den første som ble gravlagt der. Johan Krefting døde barnløs og Viul ble solgt på auksjon i 1839.

Under auksjonen dukket fløteren ''Mads Strand'' fra [[Sigdal]] opp og kastet seg inn i budene, noe som skal ha irritert stormennene som var tilstede ganske kraftig. Auksjonarius ble også lei budene fløteren kom med og sa: «Og hvem kausjonerer for deg da?» Hvorpå Mads Strand skal ha svart: «Je tenker skreppa kausjonerer for meg, je,» hvoretter han dro opp sedler nok til å kjøpe Viul kontant. Strand ble  etter hvert den største godseieren i hele Buskerud. Han døde i 1859, cirka 70 år gammel, etter å ha blitt stanget ihjel av en [[okse]]. Sønnen Reiulf tok over gården. Han ble både sparebankdirektør og [[stortingsrepresentant]]. [[Reiulf Madsen Strand|Reiulf Strand]] døde i en alder av 53 år. Kona Turi, født Hovland, tok over Viulgodset og drev det til i 1891, da hun solgte det til sin svoger, grosserer Ole K. Haugen fra [[Drammen]]. Han stiftet [[Viul Træsliperi]] sammen med grosserer Anton Bommen og trelasthandler Johannes Hornslien Land to år senere. Reiulf og Turi døde imidlertid barnløse.

Viul hovedgård utgjør i dag et landareal på cirka 1&nbsp;800 [[daa]]. Våningshuset på 789 m² sto ferdig i 1741 og ble fullstendig renovert og rehabilitert så sent som i 1980. I tillegg har gården 11 andre bygninger, deriblant en bestyrerbolig på 253 m² fra cirka 1950 og driftsbygning på 3&nbsp;108 m² oppført omkring 1909. Bygningsmassen framstår som godt vedlikeholdt og flere av husene er bebodde.

Per 2010 var [[DnB NOR Bank]] eier (eneaksjonær) av gården, som ble gjort om til aksjeselskap i 1989. Gården ble lagt ut for salg i 2010 og DnB meldte i januar 2011 om at et bud var blitt akseptert.

== Viulgrenda ==
Samfunnet ved Viul ble grunnlagt av [[oppgangssag]]ene langs [[Viulfossen]] på slutten av [[1500-tallet]], da man kjenner til minst fire sager der. Etter hvert ble det også anlagt hele tre [[tresliperi]]er lags elva. Viul Træsliperi ble anlagt ved Viulfossen i [[1893]] og har vært det mest betydningsfulle. Fossen utnyttes nå til [[Viulfoss kraftverk|kraftproduksjon]]. Litt ovenfor Viul ligger også [[Kistefos Træsliberi]], som i dag er kjent som [[Kistefos-Museet]] i [[Jevnaker]] kommune.

Viul har også alltid vært nært knyttet til [[Åsbygda]], som ligger i åssiden ovenfor Viul, opp mot [[Ringkollen]] og [[Nordmarka]].

== Se også ==
* [[Askerudfoss]]
* [[Askerudfoss kraftverk]]
* [[Viulfossen|Viulfoss]]
* [[Viulfoss kraftverk]]
* [[Viul Træsliperi]]
* [[Huhtamaki]]
* [[Liste over gårder i Ringerike]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="DN. XVI 22, 1361">[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=13540&s=&str= DN. XVI 22, 1361]. Diplomatarium Norvegicum XVI, s. 22–23. Egge (Ringerige) 17. juni 1361</ref>

<ref name="Lagesen (1930)">{{ Kilde bok |forfatter = Lagesen, A. | utgivelsesår = 1930 | tittel = Ringerikske slekter II | utgivelsessted = Oslo | forlag = Grøndahl & Søns Forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016090948061 | side = 160 }}</ref>

<ref name="NRJ (1528)">{{Kilde www|forfatter=Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas, Arne Odd Johnsen|tittel=Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede|url=https://archive.org/stream/norskeregnskabe00insgoog#page/n166/mode/2up|verk=Volum 4|utgiver=Kjeldeskriftfondet, Oslo|dato=1906|besøksdato=2017-05-21}}</ref>

<ref name="Ringerike fogderi (1887)">Ringerike fogderi (1887) {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1887 | tittel = Fortegnelse over matrikulerede Eiendomme og deres Skyld i Ringerike fogderi 1886 | forlag = [s.n.] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012091905039 | side = ''[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012091905039?page=53 22 i Haug sogn, Norderhov herred.]'' }}</ref>

<ref name="Rygh (1909)">O. Rygh (1909) [http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS84483%4019231=on Norske Gaardnavne (b.5, s.41)].</ref>

<ref name="Rygh (1909)b">O. Rygh (1909) [http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS84718%4019289=on Norske Gaardnavne (b.5, s.48)].</ref>

<ref name="von Eyben (1929)">[http://www.bricksite.com/User_files/935659202b2ec6fd88b48146948c9bdc.pdf August von Eyben. (1929). ''Stamtavle over slægten Stockfleth''. H. H. Thieles Boktrykkeri, Kjøbenhavn.]{{død lenke|dato=mai 2018 |bot=InternetArchiveBot }} Besøkt 2013-05-09</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* [https://www.facebook.com/pages/Viul-Hovedg%C3%A5rd/469549493057117 Viul Hovedgård (Facebook)]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norderhovs geografi]]
[[Kategori:Gårder i Ringerike]]