Redigerer Vitus Bering

{{Infoboks biografi}}
'''Vitus Jonassen Bering''', på russisk '''Витус Ионассен Беринг''', også kjent som '''Иван Иванович Беринг,'''  '''Ivan Ivanovitsj Bering''' (døpt {{JULGREGDATO|31|8|1681|Lenke="sann"}} i [[Horsens]] i [[Danmark]], død {{JULGREGDATO|19|12|1741|Lenke="sann"}} på øya Avatsja - nå [[Beringøya]] - østenfor [[Sibir]] i [[Russland]]) var en [[Danmark|dansk]] polarforsker i russisk tjeneste. 

==Liv og virke==
===Bakgrunn===
Vitus Bering var sønn av tolltjenestemannen Jonas Svendsen Halmstad og prostedatteren Anne Pedersdatter Bering, en nær slektning av historiografen [[Vitus Bering (humanist)|Vitus Bering]].

===Karriere===
Etter en reise til [[Karibia]] lot Vitus seg i [[1703]] bli vervet av den norskfødte [[Cornelius Cruys]] som var i russisk tjeneste, til tsar [[Peter I av Russland|Peter den stores]] da ferskt opprettede flåte, og ble stasjonert ved hovedbasen i [[Kronstadt]] utenfor St. Petersbuyrg. Han deltok med heder i [[den store nordiske krig]] i [[Østersjøen]], og i krigen mellom Russland og [[Det osmanske rike]] i [[Azov]]sjøen.  

'''Ekteskap, familie, barn og barnebarn:''' Han giftet seg i oktober med en tysk-russisk kvinne, Anna Christina Pülse<ref name=Horsens>{{tidningsref|url=http://www.berlingske.dk/kultur/fra-horsens-til-verdens-ende|titel=Fra Horsens til verdens ende|författare=Bent Blüdnikow|tidning=Berlingske Tidende|datum=12. juli 2004|hämtdatum=29. juli 2010}}</ref> i den lutherske kirke i [[Vyborg|Viborg]], som kort tid tidligere var blitt erobret av Russland fra svenskene. Han fikk med henne fire barn, sønnene Thomas, som ble embedsmann, Jonas og Anton, offiserer i den russiske armé, og datteren Anna, gift med baron Korff, politimester i [[St. Petersburg]].<ref name=Horsens/> 

To av Berings barnebarn fulgte i hans fotspor og ble kapteiner i den russiske flåte, og en av dem dro også på oppdagelsesferder.<ref name=Horsens/> 

Vitus besøkte sin hjemby Horsens en siste gang i 1715.
[[Fil:Delisle_-_L'Asie.jpg|thumb|Kart fra forut for Berings ekspedisjoner]]

===Oppdagelsesreisende===
'''Utforskning av Russlands østligste farvann:''' Etter krigene ønsket Peter den store å utforske og kartlegge Russlands østlige områder for å finne ut om det fantes en landfast forbindelse mellom [[Sibir]] og [[Nord-Amerika]]. Formålet var å legge til rette for russisk ekspansjon på det nordamerikanske kontinent.

====Første ekspedisjon: Kamtsjatkaekspedisjonen====
Vitus Bering ble utnevnt til leder av ekspedisjonen som dro ut fra [[Kamtsjatka oblast|Kamtsjatka]] [[24. juli]] [[1728]] i [[skip]]et «Svjatoj Gavrijl» (St. Gabriel). Med på reisen var også [[Morten Spangsberg]], som trolig var hans landsmann. Ekspedisjonen seilte nordover langs Russlands nordøstkyst inntil man på 65 grader nordlig bredde så halvøya Tsjukter forsvinne i vest.  De mente dermed å ha påvist at det var et strede mellom de to kontinentene selv om de aldri så land på den amerikanske siden. Stredet er senere oppkalt etter Bering: [[Beringstredet]].

[[File:Nikitin_-_Tod_Berings.jpg|left|thumb|Berings død]]
[[Fil:Kirilov_-_General_map_of_Russian_Empire_(Ausschnitt).jpg|thumb|Kart fra etter Berings ekspedisjoner]]
[[Fil:US NOAA nautical chart of Bering Strait.png|thumb|Moderne sjøkart over Beringstredet]]
====Andre Kamtsjatka-ekspedisjon====
I [[1740]] dro han ut på nok en ekspedisjon på i området for blant annet å finne Amerika.  De la ut i skipene «Svjatoj Pjotr» (St. Peter) og «Svjatoj Pavel» (St. Paul) fra byen som i dag er oppkalt etter skipene, [[Kamtsjatka oblast|Petropavlovsk]].  Ekspedisjonen støtte på store problemer og allerede etter 16 dager kom skipene fra hverandre i en storm.  

På vei tilbake fra [[Alaska]] i [[1741]] strandet skipet på det som nå heter Beringøya på posisjon 67 grader N og 170 grader V.  På dette tidspunktet var forsyningene blitt så knappe at det hadde brutt ut [[skjørbuk]] blant besetningen på «Svjatoj Pjotr».  Det var under denne strandingen at Bering den 16. juni 1741 skal ha oppdaget [[Mount St. Elias]] i [[Alaska]], uten at han navngav det. Den tyske adjunkt [[Georg Wilhelm Steller]] foretok noen botaniske ekskursjoner.  

Sykdommen mange var rammet av, begynte imidlertid å kreve liv. Mange, deriblant Bering, døde før man året greide å bygge opp igjen skipet av vrakrestene for å seile tilbake til Russland.

==Ettermæle==
Med Berings død kom den store ekspedisjonen til en plutselig og utilfredsstillende avslutning. 

Hans ferder fikk imidlertid meget stor betydning for utviklingen av Russlands makt i nordøstlige Asia. Til tross for dette ble han ikke like berømt som mange andre av de oppdagelsereisende som betød noe for landet. Dette skyldtes til en viss grad at makthaverne i Tsarrussland ikke gjerne ville la utlendinger få æren for nasjonens oppdagelser.<ref name=Horsens/>

Nå var Berings bragder, som var betydelige, ikke førstegangshendelser på to sentrale punkter. Han var ikke den første russer (eller person i russisk tjeneste) som fra asiatiske side fikk Nord-Amerika i øyensyn – det var det [[Mikhail Gvozdev]] som gjorde i 1730-årene, og heller ikke den første russer som passerte gjennom det strede som nå bærer hans navn – det var den relativt ukjente ekspedisjon på 1600-tallet som ble ledet av [[Semjon Dezjnjov]].

==Berings levninger==
Danske arkeologer fant Vitus Berings levninger på Beringøya i 1991.

==Gatenavn==
Vitus Jonassen Bering er hedret med ''Berings gate'' i [[Bekkefaret (Stavanger)]].

==Referanser==
<references/>
== Litteratur ==
* V. Andreev: «Dokumenty po ekspeditsii kapitan-komandora Beringa v Ameriku v 1741 g», i: ''Morskoi sbornik'', No. 5, St. Petersburg, 1893.
* Aleksandr I. Andreev [Andrejev]: «Ekspeditsija Beringa», i: ''Izvestiia VGO'', tom 75, vyp. 2, Leningrad, 1943, s. 3–44.
* Karl Ernst von Baer: «Bering i Tsjirikov», i: ''Russkii invalid'', nos. 121–123, St. Petersburg, 1849.
* Nikolai K. Chukovskii: ''Bering: Biografiia'', ''Pacific Northwest Quarterly'', Vol. XXXVIII, 1961.
* Raymond H. Fisher: ''Bering’s Voyages, Whither and Why'', 1977.
* Orcutt William Frost: «Bering: The Russian Discovery of America», ''Pacific Northwest Quarterly'' 86, No. 1, Winter, 2003.
* Frank A. Golder: ''Bering’s Voyages. An Account of the Efforts of the Russians to determine the Relation of Asia and America'', 2 vols., Polar Geography and Geology 7 (July-September), 1922–1925.
* Peter Lauridsen: «Vitus J. Bering og de russiske Opdagelsesrejser fra 1725–43», København 1885, ''American Anthropology'' 87, No. 4 (December), 1985 ([http://www.archive.org/details/vitusjberingogde00laur online]).
* V. D. Lenkov, Silantev: «The Komandorskii Camp of the Bering Expedition», edited by O. W. Frost, translated by Katherine L. Arndt, American Anthropology 87, No. 4 (December), 1992.
* [[Georg Wilhelm Steller]]: ''Reise von Kamtschatka nach Amerika mit dem Commandeur-Capitän Bering'', St. Petersburg 1793, herausgegeben von [[Peter Simon Pallas|P. S. Pallas]] ([http://www.archive.org/details/cihm_94053 online]); Nachdruck als (''Historische Schiffahrt'', Band 72) beim Salzwasser, Bremen 2009, ISBN 978-3-86195-056-1.
* P. Werner Lange: ''Zum Land hinter den Nebeln. Das Leben des Vitus Bering und die zwei Kamtschatka-Expeditionen'', VEB F. A. Brockhaus Verlag, Leipzig 1985

== Eksterne lenker ==
* {{Commonscat}}
* [https://web.archive.org/web/20070108012750/http://www.vitusbering.horsens.dk/ www.vitusbering.horsens.dk]
* [http://www.denstoredanske.dk/Rejser,_geografi_og_historie/Rusland_og_det_tidligere_Sovjet/Rusland_1689-1815/Morten_Spangsberg Den store danske om Morten Spangsberg]


{{Portal|Danmark}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Bering, Vitus}}
[[Kategori:Danske oppdagere|Bering, Vitus]]
[[Kategori:Personer fra Horsens]]