Redigerer Vittorio Emanuele Orlando

{{Infoboks politiker
| verv = [[Italias statsminister]]
| periode = 1917–1919
| forgjenger = [[Paolo Boselli]]
| etterfølger = [[Francesco Saverio Nitti]]
| verv2 = [[Italias deputertkammer|Deputertkammerets president]]
| periode2 = 1919–1920,1944–1946
}}
'''Vittorio Emanuele Orlando''' (1860–1952) var en [[Italia|italiensk]] politiker. Orlando var utdannet jurist og professor ved universitetet i Modena (1885), Messina (1886), Palermo (1888), Roma i 1903–1932<ref>[https://runeberg.org/nfbt/0487.html Nordisk familjebok] Projekt Runeberg, lest 13. oktober 2013</ref> og fra 1945. Han hadde et sete i [[Italias deputertkammer|deputertkammeret]] fra 1897 til 1925 og tilhørte det moderate venstre. Han var medlem av en rekke regjeringer og var selv statsminister fra 1917–1919. Vittorio Orlando representerte Italia på [[Fredskonferansen i Paris (1919)|fredskonferansen i Paris 1919]], der han var en av «de fire store» sammen med [[Georges Clemenceau|Clemenceau]], [[Lloyd George]] og [[Woodrow Wilson]]. I spørsmålet om å beholde [[Fiume]] innenfor Italias grenser mot [[Dalmatia]], måtte Orlando gi tapt og gikk deretter av som statsminister.<ref>[https://runeberg.org/nfcq/0514.html Nordisk familjebok, utgave 1935] lest 13. oktober 2013</ref>

[[Fil:Big four.jpg|miniatyr|De fire store under forhandlingene om [[Versaillestraktaten]]: fra venstre [[David Lloyd George]], Vittorio Orlando, [[Georges Clemenceau]] og [[Woodrow Wilson]].]]

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Vittorio Emanuele Orlando ble født den 19. mai 1860 i [[Palermo]]. Han ble [[professor]] i 1885 i [[Modena]], i 1886 i [[Messina]] og i 1888 i Palermo.

=== Politiker===
I 1897 ble han valgt som representant i deputertkammeret ([[Italias deputertkammer|Camera dei Deputati]]) og var i [[Giovanni Giolitti]]s ministerium som [[kulturminister]] 1903–1905. Deretter var han professor i [[offentlig rett]] ved [[La Sapienza|Romas universitet]].

Han var [[justisminister]] i Giolittis ministerium 1907–1909 og i [[Antonio Salandra]]s 30. oktober 1914–20. juni 1916. I det følgende ministeriet ved [[Paolo Boselli]], inngikk han som [[innenriksminister]].

=== Statsminister ===
Selv om han ble klandret for å ha forsømt seg mot fredspropagandaen, ble han likevel statsminister da Boselli i oktober 1917 gikk av etter det italienske nederlaget ved [[Kobarid|Caporetto]].

Sammen med sin utenriksminister, [[Sidney Sonnino]], var Orlando italiensk delegert ved [[Pariskonferansen i 1919]] og tilhørte der, imidlertid uten å uteve nevneverdig innflytelse, «de fires råd». I [[Fiume]]spørsmålet klarte han ikke å avstedkomme noen for den italienske folkeopinion akseptabel ordning, og så seg dermed tvunget til å gå av 29. juli 1919.

=== Etter statsministertiden ===
Fra november 1919 til juni 1920, var Orlando deputertkammerets president. Etter [[Fascisme|fascist]]regimet ble innført i 1922 inntok han en temmelig tilsidesatt plass innen det politiske liv, likesom de fleste [[Liberalisme|liberale]].

Etter Mussolinis fall ble han i en kort periode aktiv igjen, men nå som konservativ.

Orlando utgav atskillige kjente arbeider i [[statsrett]], blant annet ''Principii di diritto costituzionale'' (tredje opplag 1890) og ''Di diritto amministrativo'' (andre opplag 1892). I år 1890 begynte han å utgi «Archivio di diritto pubblico». Han var ordfører i foreningen for ivaretakelsen av utenlandsitalienernes interesser. («Lega italiana per la tutela degli interessi nazionali all'estero»).

Han døde den 1. desember 1952 i [[Roma]].

<gallery>
File:Orlando, Vittorio Emanuele – Riforma elettorale, 1883 – BEIC 15760918.jpg|''La riforma elettorale'', 1883.
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Italias statsminister}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Orlando,Vittorio}}
[[Kategori:Italienske statsministre]]
[[Kategori:Personer fra Palermo]]