Redigerer Vittighetsblader

[[Fil:Gill-Pelletan.jpg|thumb|[[André Gill]]s karikaturtegning av Eugène Pelletan i vittighetsbladet ''L'Eclipse'' 1868.]]
[[Fil:Punch.jpg|thumb|Det engelske vittighetsbladet ''[[Punch (tidsskrift)|Punch]]'', forside fra 1869.]] 
[[Fil:Darwin as monkey on La Petite Lune.jpg|thumb|[[Charles Darwin]] framstilt som ape i det franske satiremagasinet ''La Petite Lune'' i 1880-årene.]]

[[Fil:Amerika Halvorsen 1913.jpg|thumb|[[Sverre Halvorsen]]s kommentartegning av [[Den Norske Amerikalinje]]s [[Kristianiafjord]] i vittighetsbladet ''[[Humoristen]]'' i 1913.]]

'''Vittighetsblader''' eller '''vittighetspressen''' er ukentlige eller månedlige publikasjoner som i tekst og tegning kommenterer stort og smått på en [[humor]]istisk eller [[satire|satirisk]] måte. Innholdet er ofte [[karikatur]]tegninger, [[vits]]er og [[anekdote]]r. Vittighetsbladene hadde sin storhetstid fra før forrige århundreskifte og fram til 1930-årene.

Vittighetsblader blir kalt ''skämttidningar'' på svensk, ''satirical/humour magazines'' på engelsk og ''Satirezeitschriften'' på tysk.

==Historie og arvtakere==
De første vittighetsbladene oppstod på 1700-tallet og økte i popularitet og antall mot slutten av 1800-tallet. Blant de fremste var ''[[Simplicissimus]] '' som kom ut i München i Tyskland og utmerket seg med svært høy kvalitet på [[illustrasjon]]ene. Av andre betydningsfulle vittighetsblader kan nevnes det satiriske ''[[Krokodil]]'' som har blitt utgitt i Moskva i Russland siden 1922. Tross streng [[sensur]] og statlig styring i det kommunistiske Sovjetunionen fram til 1991, inneholdt Krokodil forsiktig kritikk også av hjemlige byråkrater og samfunnsforhold. Magasinet var dermed en kjærkommen sikkerhetsventil for folkelig frustrasjon over systemet. Bladet hadde på det meste et opplag på 6 millioner.

I USA startet [[Harold Ross]] i 1925 det ambisiøse ukemagasinet ''[[The New Yorker]]'' som hadde både noveller og kommentarstoff om kunst og kultur, men som også ble kjent for sine satiriske innslag og vitsetegninger. Tegningene der skapte et eget, sofistikert, amerikansk bildespråk og vitsene inneholdt enda mer understatement enn hos britene. Tidsskriftet hadde sin gullalder fra 1925 til 1955 med toneangivende «cartoonister», det vil si vitsetegnere, som den naivistiske [[James Thurber]] (1894&ndash;1961), den makabre [[Charles Addams]] (1912&ndash;1988), de elegante [[Peter Arno]] (1904&ndash;1968) og kanadieren [[Richard Taylor]] (1902&ndash;1970) og den intellektuelle [[Saul Steinberg]] (1914&ndash;1999). Siden overtok TV, tegneserier, [[Disney]] og andre underholdningstilbud og -sjangre, og vittighetsbladene ble færre og opplagene gikk nedover.

I utlandet eksisterer fremdeles enkelte humorblader og satiremagasiner. Blant annet har den franske ''[[Le Canard enchaîné]]'' fortsatt som en illustrert politisk ukeavis. Likevel er den tradisjonelle vittighetspressen i stor grad blitt utkonkurrert av annen [[underholdning]] etter den annen verdenskrig. Bladene er isteden blitt erstattet av nyere medier der politisk satire forekommer, f.eks. humoristiske TV-programmer og politiske karikaturer i vanlig dagspresse. I etterkrigstida har det også kommet en lang rekke reine humorblader, særlig [[tegneserier]], f.eks. norske ''[[KOnK]]'' og ''[[Stupido]]''. Amerikanske eksempler er ''[[Mad]]'', ''[[CRACKED Magazine]]'' og ''[[National Lampoon]]''. Vittighetspressen har fått etterfølgere på Internett, så som amerikanske ''[[The Onion]],'' tyske ''[[Der Postillon]]'' og norske ''[[5080 Nyhetskanalen]]''. I disse har videoer, [[Mem|memer]] og foto tatt over rollen til karikaturtegninger.

==Forfattere og tegnere==
Flere kjente kunstnere har arbeidet for vittighets- og karikaturpressen, deriblant forfatterne [[Anton Tsjekov]], [[Thomas Mann]], [[Hermann Hesse]], [[Rainer Maria Rilke]], [[Verner von Heidenstam]] og [[Gustaf Fröding]] samt den svenske maleren [[Carl Larsson]] og en rekke karikaturtegnere.

==Vittighetspressen i Norge==
Vittighetspressen i Norge utviklet seg fra 1830-40-årene til den dabbet av i 1930-årene og fortsatte noen tiår kun som jule-, påske- eller sommernumre. De første spede forsøk kan sees i ''[[Harcellisten]]'' og ''[[Magazin for Anecdoter vittige Indfald og Charactertræk]]'' fra 1836, selv om ''[[Krydseren]]'' fra 1849 regnes som det første norske vittighetsbladet av betydning. Tegningene var ikke alltid det viktigste, men satiren og humøret hadde bred plass. Blant skribentene fantes store navn som [[Henrik Ibsen]], [[Aasmund Olavsson Vinje]], [[Paul Botten Hansen]] og [[Bjørnstjerne Bjørnson]], mens flere av landets beste tegnere leverte [[illustrasjon]]er, blant andre [[Andreas Bloch]], [[Theodor Kittelsen]], [[Eivind Nielsen]], [[Olaf Gulbransson]], [[Gustav Lærum]], [[Olaf Krohn]], [[Yngve Anderson]], [[Jens R. Nilsen]], [[Ragnvald Blix]] og [[Fredrik Stabel]]. I tiden rundt århundreskiftet 1900 var bladene viktige kanaler for politisk satire. [[Korsaren]] stod nærmest partiet [[Høyre]], [[Hvepsen]] var sosialdemokratisk, [[Tyrihans]] støttet Venstre, mens [[Vikingen (vittighetsblad)|Vikingen]] var liberale og nasjonale, men sparket i alle retninger.

I vrimmelen av vittighetsblader som utkom i Norge, fikk de færreste et langt liv. Noen maktet bare et eneste nummer. Tyrihans gikk inn i 1958 som det siste av denne typen blader. Dagens norske avistegnere har ført karikaturkunsten inn i vår tid.

==Norske vittighetsblader (utvalg)==
Med stort og smått ble det utgitt godt over 150 forskjellige vittighetsblader i Norge fra 1836 til 1958. Flere hadde kort levetid og kom bare med ett nummer, andre var lokale utgaver uten riksspredning.
*''[[Krydseren]]'' (1849&ndash;1854 og 1879&ndash;1894, fortsatte som Korsaren)
*''[[Andhrimner]]'' (1851)
*''[[Vikingen (vittighetsblad)|Vikingen]]'' (Kristiania, 1862&ndash;1943)
*''[[Pluk (vittighetsblad)|Pluk]]'' (Kristiania, 1888&ndash;1889)
*''[[Korsaren]]'' (1894&ndash;1904)
*''[[Paletten]]'' (Kristiania, 1894)
*''[[Revyen]]'' (Bergen, 1894&ndash;1900, fortsatte som ''Glipen'')
*''[[Hallo]]'' (Trondheim, 1899&ndash;1917)
*''[[Fluesoppen (vittighetsblad)|Fluesoppen]]'' (1901&ndash;1902, 1908 og 1911)
*''[[Sfinx (vittighetsblad)|Sfinx]]'' 
*''[[Tyrihans (vittighetsblad)|Tyrihans]]'' (1892&ndash;1958)
* ''[[Teaterkatten (tidsskrift)|Teaterkatten]]'' (fra 1904 også kalt ''Theaterkatten'', Kristiania, 1897&ndash;1929)
*''[[Trangviksposten]]'' (1899&ndash;1907, fiktiv «avis» som føljetong i ''Aftenposten'', siden utgitt i bokform)
*''[[Hvepsen]]'' (1905&ndash;1928, sosialdemokratisk)
*''[[Humoristen (vittighetsbladet)|Humoristen]]'' (Kristiania/Oslo, 1905&ndash;1953)
*''[[Veslefrikk (vittighetsblad)|Veslefrikk]]'' (1908&ndash;1930)
* ''[[Blinken]]'' (Kristiania, 1916&ndash;1925)
*''[[Karikaturen]]'' (1917&ndash;1927, med flerfargetrykk)
*''[[Exlex]]'' (1919&ndash;1920, med nordisk stab og målgruppe)
* ''[[Speilet]]'' (Kristiania/Oslo, 1917&ndash;1927)
*''[[Gneisten]]'' (Haugesund, 1921&ndash;1926)
*''[[Molboposten]]'' (Stavanger, 1924&ndash;1929)
*''[[Ravnkloa (blad)|Ravnkloa]]'' (Trondheim, 1926&ndash;1927)
*''[[Flåklypa Tidende]]'' (fiktiv avis utgitt i blant annet i ''Forsvarets forum'' og ''Dagbladet'', opprinnelig fra 1959)
* ''[[KOnK]]'' (1967&ndash;1986)
* ''[[Pyton (tegneserie)]]'' (1986&ndash;1996)
* ''[[Norsk Mad]]''
* ''[[Rigid (tegneserie)|Rigid]]'' (2011&ndash;)

==Kjente utenlandske vittighetsblader (utvalg)==

[[Fil:Cover of Krokodil magazine No 1 by I Malyutin.jpg|thumb|Forsida på første nummer av ''Krokodil'', et satitisk blad i Sovjetunionen, 1922.]]

===Franske===
[[Fil:LeCanard2.JPG|miniatyr|''[[Le Canard enchaîné]]'', fransk satirisk avis etablert i 1915, driver [[kritisk journalistikk]] og har flere karikaturtegninger. ]]
*''[[La Caricature]]'' (1830&ndash;1835)
*''[[Le Canard enchaîné]]'' (1832-)
*''[[Le Rire]]'' (1848)
*''[[La Lune]]'' 
*''[[L'Éclipse]]''
* ''[[Charlie Hebdo]]''

===Engelske===
*''[[Punch (tidsskrift)|Punch]]'' (1841&ndash;1992 og 1996&ndash;2002)

===Tyskspråklige===
*''[[Fliegende Blätter]]'' (Tyskland, 1844)
*''[[Kladderadatsch]] (Berlin, 1848&ndash;1944) 
*''[[Simplicissimus]]'' (München, 1896&ndash;1944 og 1954&ndash;1967) 
*''[[Ulk]]'' (Tyskland, 1872&ndash;1933)
*''[[Die Brennessel]]'' (''Brenneslen'', antisemittisk)
*''[[Ulenspiegel]]'' (1945-)
*''[[Der Wahre Jacob]] (1879&ndash;1933)
*''[[Pardon]] (1962&ndash;1982 og 2004–)
*''[[Titanic (Tidsskrift)|Titanic]] (1979-)
*''[[Eulenspiegel]] – Das Satiremagazin''  (1995–)
*''[[Nebelspalter]]'' (Sveits, 1875–)
*''[[Kikeriki]]'' (Wien, 1862)

===Amerikanske===
*''[[Puck (magasin)|Puck]]'' (1871–)
*''[[Life (magasin)|Life]]'' (1883&ndash;1936)
*''[[The Judge]]''
*''[[The New Yorker]]'' (1925–)
*''[[Mad]]'' (1952–)
* ''[[National Lampoon]]'' (1970–1998)

===Danske===
*''[[Det lille Vitsblad]]'' (1903&ndash;)
*''[[Corsaren]]''
*''[[Klodshans]]''
*''[[Blæksprutten]]''
*''[[Svikmøllen]]''
*''[[Lurifax]]''

===Svenske===
*''[[Söndags-Nisse]]'' (1862&ndash;1924)
*''[[Kasper (blad)|Kasper]]'' (1869&ndash;1930)
*''[[Strix (tidsskrift)|Strix]]''  (1897&ndash;1924)
*''[[Söndags-Nisse-Strix]]'' (1924&ndash;1955)
*''[[Grönköpings Veckoblad]]'' (1902&ndash;)
*''[[Puck]]'' (1901&ndash;1916)
*''[[Naggen]]'' (1913&ndash;)

===Andre===
*''[[Švanda Dudák]]'' (Praha, «Sekkepiperen»)
*''[[Krokodil]]'' (Moskva, 1922-)
*''[[Zanoza]]'' (Sovjetunionen)
*''[[Prozhektor]]'' (Sovjetunionen)
*''[[Szpilki]]'' (Warszawa)
*''[[Dikobraz]]'' (Tsjekkoslovakia)
*''[[Ludas Matyi]]'' (Ungarn)
*''[[Urzică]] («Neslen», Romania)

== Litteratur ==
Bredo Berntsen: ''Skarpt Sett. Historien om vittighetspressen i Norge.'' ISBN  8276940552

==Se også==
*[[Avistegning]]
*[[Karikatur]] (med liste over norske og utenlandske karikatur- og vittighetstegnere)
*[[Vitsetegning]]

==Eksterne lenker==
* [http://www.nb.no/nbvev/eksternvev/html/nyhetsformidlere.html Plakater for aviser rundt år 1900]
* [http://www.nb.no/baser/1905/lys/index.html Tegninger fra vittighetspressen om unionsstriden 1905]


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Satire]]
[[Kategori:Vittighetsblader| ]]