Redigerer Vitamin K

'''Vitamin K''' er en gruppe strukturelt like fettløselige [[vitamin]]er ([[vitamere]]) som kroppen trenger for syntese av [[protein]]er benyttet for [[Koagulering|koagulasjon av blod]] (derav navnet K vitamin - koagulasjonsvitamin) og som i mennesker og dyr brukes for å regulere kalsiumbinding i bein og andre vev.   Vitaminet ble oppdaget av den danske biokjemikeren Henrik Dam, som fikk [[Nobelprisen i fysiologi eller medisin]] i 1943 for sin oppdagelse.

== Struktur og former ==
[[Fil:Vitamin K structures.svg|miniatyr|Struktur for de naturlige formene for vitamin K, fyllokinon og menakinon]]
Vitamin K representerer en gruppe vitamere som er fettløslige og har den felles strukturen med ryggrad av 2-methyl-1,4-napthoquinone som er substituert i tredjeposisjon.<ref name=":3">{{Kilde artikkel|tittel=Dietary reference values for vitamin K|publikasjon=EFSA Journal|doi=10.2903/j.efsa.2017.4780|url=http://dx.doi.org/10.2903/j.efsa.2017.4780|dato=mai 2017|fornavn=Dominique|etternavn=Turck|etternavn2=Bresson|fornavn2=Jean‐Louis|etternavn3=Burlingame|fornavn3=Barbara|etternavn4=Dean|fornavn4=Tara|etternavn5=Fairweather‐Tait|fornavn5=Susan|etternavn6=Heinonen|fornavn6=Marina|etternavn7=Hirsch‐Ernst|fornavn7=Karen Ildico|etternavn8=Mangelsdorf|fornavn8=Inge|etternavn9=McArdle|fornavn9=Harry J|serie=5|bind=15|issn=1831-4732|besøksdato=2019-01-25}}</ref> De finnes i en rekke undertyper som blir bestemt av antallet isoprenenheter som inngår i sidekjeden.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/leksikon/v/vitamin.html|tittel=Vitamin - Institutt for biovitenskap|besøksdato=2019-01-25|fornavn=Besøksadresse Kristine Bonnevies husBlindernvn 31 0371 OSLO Norge Postadresse Postboks 1066 Blindern 0316 OSLO Norge|etternavn=Phone|etternavn2=fax|språk=no|verk=www.mn.uio.no}}</ref>  Vitaminet finnes naturlig i to former som [[Fyllokinon]] (Fytomenadion eller K<sub>1</sub>-vitamin) og [[Menakinon]] (K<sub>2</sub>-vitamin). I tillegg til de to naturlige formene finnes også syntetiske former av vitamin K, K<sub>3</sub><ref>{{Kilde www|url=https://pubchem.ncbi.nlm.nih.gov/compound/4055|tittel=Menadione|besøksdato=2019-01-25|etternavn=Pubchem|språk=en|verk=pubchem.ncbi.nlm.nih.gov}}</ref>, K<sub>4</sub>, K<sub>5</sub><ref>{{Kilde www|url=https://pubchem.ncbi.nlm.nih.gov/compound/6754|tittel=Vitamin K5|besøksdato=2019-01-25|etternavn=Pubchem|språk=en|verk=pubchem.ncbi.nlm.nih.gov}}</ref> og K<sub>6<ref>{{Kilde www|url=https://www.naturalmedicinejournal.com/journal/2009-09/vitamin-k-and-osteoporosis|tittel=Vitamin K and Osteoporosis|besøksdato=2019-01-25|språk=en|verk=Natural Medicine Journal}}</ref></sub>

Fyllokinon (vitamin K<sub>1</sub>) er et [[naftokinon]] som inneholder fytylgruppe med en sidekjede av [[isopren]] som deltar i transport av [[elektron]]er og [[proton]]er i fotosyntesen. Fyllokinon finnes i alle grønne plantedeler som utfører [[fotosyntese]].<ref name=":2" /> Vitamin K1 er relativt stabilt ved varmebehandling, men ømfintlig for lys <ref name=":4">{{Kilde www|url=http://www.matportalen.no/kosthold_og_helse/tema/naringsstoffer/hvor_finner_jeg_informasjon_om_innhold_av_vitamin_k_i_mat|tittel=Hvor finner jeg informasjon om innhold av vitamin K i mat?|besøksdato=2019-01-25|dato=2008-09-11|etternavn=Mattilsynet|språk=no|verk=www.matportalen.no}}</ref>.

Menakinon (vitamin K<sub>2</sub>) bestar av en 2-methyl-1,4-apthoquinone gruppe som har mellom 4 og 13 isoprenyl-enheter i tredjeposisjon (MK-n). Storsteparten av menakinonene er mellom- eller langkjedede (dvs. MK-6 eller lengre) og disse kan bli produsert av bakterier. MK-4 ([[menatetrenon]] derimot, blir dannet ved en metabolsk omdannelse av fyllokinon i tarmslimhinnene eller andre organer.<ref name=":3" />

[[Menadione]] (Vitamin K<sub>3</sub>)  er en usubstituert 2-methyl-1,4-napthoquinone og er en kjemisk analog til 1,4-naphthoquinone med en metylgruppe i andreposisjon. Spesielt med K<sub>3</sub> er at det er vannløslig og spiller en rolle i et mellomstadie i omdannelsen av fyllokinon til MK-4

Menadiol [[natrium]] [[fosfat]] (Vitamin K<sub>4</sub>) er et vannløslig derivat menadione.

==Funksjon==
Vitamin K er en kofaktor til Ύ-glutamylkarboksylase (GGCX) som katalyserer karboxyleringen av [[glutaminsyre]] (Glu) rester til Ύ-karbokyglutaminsyre (Gla) rester i vitamin K-avhengige proteiner som gjør dem til aktive former. Gla-proteinene er involvert i ulike fyiologiske prosesser som blodgkoagulering og mineralisering av bein<ref name=":3" />.

===Tegn på mangelsykdommer===
Mangel på vitamin K fører til økt blødningstendens. Stort inntak av [[vitamin A]] og [[vitamin E]] kan føre til vitamin K-mangel.
Spedbarn kan ha vitamin K-mangel fordi tarmbakteriene ikke produserer nok vitamin K ennå. De får derfor ofte tilført vitamin K på sykehuset.

===Tegn på for mye K-vitamin===
Da den norske vitenskapskomiteen for mat og miljø vurderte vitamin K, fant de ingen symptomer eller andre plager relatert til for høyt inntak.<ref name="konakion">[http://www.felleskatalogen.no/medisin/konakion-novum-roche-560699 Felleskatalogen: Konakion Novum Roche] {{Wayback|url=http://www.felleskatalogen.no/medisin/konakion-novum-roche-560699 |date=20130205072251 }}, besøkt 2. mai 2012</ref> Ved bruk hos nyfødte og spedbarn er det rapportert om symptomer som gulsott, magesmerter, forstoppelse og utilpasshet<ref name="konakion" />. Det er ikke funnet noen klar årsak til disse plagene, men de fleste av disse ble heller ikke regnet som alvorlige, og de gikk over uten behandling<ref name="konakion" />

== Kilder ==
Vitamin K<sub>1</sub> er den viktigste kilden for K-vitamin i mat og finnes spesielt i grønne planter som [[Hagesalat|salat]], [[brokkoli]] og [[spinat]] <ref name=":4" />. Andre kilder er meieriprodukter, kornprodukter, kjøtt, frukt og mørk sjokolade. Vitamin K2 finnes i fermentert ost og natto, en japansk rett laget av fermenterte soyabønner.

===Kosttilskudd===
Det finnes ikke offisielle, norske anbefalinger om inntak av vitamin K. Høyeste lovlige døgndose i [[kosttilskudd]] er 200 mikrogram, laveste er 25.<ref>[http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20040520-0755.html Lovdata: Forskrift om kosttilskudd], besøkt 26. mars 2010</ref>

EUs byrå for næringsmiddeltrygghet, [[EFSA]], har godkjent at kosttilskudd som inneholder K2-vitamin markedsføres med påstand om positive effekter på beinhelse.<ref>{{Kilde avis|tittel=Millioner til kjøtt og grønnsaker - Matindustrien|avis=Matindustrien|url=http://www.matindustrien.no/aktuelt/millioner-til-kjott-og-gronnsaker/|besøksdato=2017-03-31|dato=2016-02-11|språk=nb-NO|arkiv-dato=2017-12-04|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171204120105/http://www.matindustrien.no/aktuelt/millioner-til-kjott-og-gronnsaker/|url-status=død}}</ref> Forskning fra Universitetet i Oslo (UiO) viser at vitaminet K2 styrker beinvevet ved betennelser.<ref>{{Kilde avis|tittel=- Kroppen trenger mer vitamin K2|avis=NHI.no|url=https://nhi.no/kosthold/ernaring/kroppen-trenger-mer-vitamin-k2/|besøksdato=2017-03-31|språk=nb}}</ref> Det er imidlertid ikke alle som holder seg til de godkjente helsepåstandene, og kosttilskudd med vitamin K markedsføres ofte i strid med regelverket.<ref>[https://legemiddelverket.no/nyheter/k2-markedsfores-med-tvilsomme-pastander K2 markedsføres med tvilsomme påstander] Statens legemiddelverk</ref> I 2014 fikk det norske selskapet TG Montgomery varsel om salgsforbud dersom de ikke fjernet ulovlige helsepåstander i markedsføringen av sitt K2-kosttilskudd.<ref>[http://www.vg.no/forbruker/helse/helse-og-medisin/populaer-vidunderpille-faar-reklame-refs/a/23329406/ Populær «vidunderpille» får reklame-refs] VG</ref>

== Anbefalinger ==
I 2003 publiserte den britiske ''Expert Group on Vitamins and Minerals'' et veiledende nivå for øvre inntak av vitamin K1 fra kosttilskudd til 1&nbsp;mg/dag for voksne, til tross for usikkerhet rundt verdien. [[Vitenskapskomiteen for mat og miljø|Vitenskapskomiteen for mat og miljo (VKM)]] kom i 2018 frem til at de på grunn av manglende kunnskapsgrunnlag, ikke kunne sette et tolerabelt øvre inntaksnivå for vitamin K (hverken vitamin K1 eller K2)<ref name=":5">{{Kilde www|url=https://vkm.no/risikovurderinger/allevurderinger/vitaminkvurderingavforeslattemaksimumsgrenserikosttilskudd.4.6c587b9215ef97b46ab4ecff.html|tittel=Vitamin K – vurdering av foreslåtte maksimumsgrenser i kosttilskudd|besøksdato=2019-01-25|språk=no|verk=vkm.no}}</ref>.  Da [[Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet|EFSA]]s ernaringspanel i 2017 vurderte sin DRV for K vitamin kom de til samme konklusjon hvor de ikke kunne trekke noen konklusjoner; i deres rapport ble usikkerheten rundt K vitamin i ulike matvarer trukket frem som viktig for beslutningsgrunnlaget <ref name=":3" />. [[Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet|EFSA]] opprettholdt derimot den europeiske vitenskapelige komiteen for mat sin vurdering fra 1993 hvor de kom frem til en tilstrekklig intaksverdi (AI) på 1μg phylloquinone/kg kroppsvekt per dag.<ref name=":3" />  VKM kommenterte at det imidlertid ikke var rapportert om negative helseeffekter hos mennesker eller dyr etter inntak av vitamin K fra mat eller kosttilskudd.<ref name=":5" /> Vitamin K2 forekommer i naturlig form som menaquinone-7 (MK-7) og i syntetisk form som menaquinone-4 (MK-4). Det er gjort studier som indikerer at den naturlige formen av Vitamin K2 (MK-7) har høyere biotilgjengelighet i kroppen.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Comparison of menaquinone-4 and menaquinone-7 bioavailability in healthy women|publikasjon=Nutrition Journal|doi=10.1186/1475-2891-11-93|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23140417|dato=2012-11-12|fornavn=Toshiro|etternavn=Sato|etternavn2=Schurgers|fornavn2=Leon J.|etternavn3=Uenishi|fornavn3=Kazuhiro|bind=11|sider=93|issn=1475-2891|pmc=PMC3502319|pmid=23140417|besøksdato=2017-04-26}}</ref>

== Historie ==
I 1894 rapporterte den amerikanske legen Charles Townsend om en rekke blødninger i nyfødte som ikke kunne skyldes traume, blødninger i familien eller blødersykdom blødningene gav seg i de overlevende barna. Townsend forstod ikke sykdommen fullstendig og trodde det kunne skyldes en infeksjon, men gav sykdommen navnet "Haemorrhagic Disease of the Newborn".<ref name=":0">{{Kilde artikkel|tittel=THE ANALYSIS OF MALT.|publikasjon=Journal of the American Chemical Society|doi=10.1021/ja02106a010|url=http://dx.doi.org/10.1021/ja02106a010|dato=august 1894|fornavn=Tom|etternavn=Crossman|serie=8|bind=16|sider=559–565|issn=0002-7863|besøksdato=2019-01-25}}</ref> I tillegg til observasjonene i nyfødte, ble det observert liknende hemorragiske symptomer i en rekke eksperimenter hvor ulike dyr ble foret på reduserte dietter.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The early history of vitamin K|publikasjon=The American Journal of Clinical Nutrition|doi=10.1093/ajcn/28.6.656|url=https://academic.oup.com/ajcn/article/28/6/656/4716361|dato=1975-06-01|fornavn=H. J.|etternavn=Almquist|serie=6|språk=en|bind=28|sider=656–659|issn=0002-9165|besøksdato=2019-01-25}}</ref>

I 1929 ville Henrik Dam replikere et eksperiment av forskerne McFarlane, Graham og Richardson ved [[Ontario Agricultural College (OAC)]], som hadde forsket på rollen til [[kolesterol]] i [[kylling]] for.<ref name=":1">{{Kilde artikkel|tittel=The Antihæmorrhagic Vitamin of the Chick.: Occurrence And Chemical Nature|publikasjon=Nature|doi=10.1038/135652b0|url=https://www.nature.com/articles/135652b0|dato=april 1935|fornavn=H.|etternavn=Dam|serie=3417|språk=en|bind=135|sider=652–653|issn=1476-4687|besøksdato=2019-01-25}}</ref> Forskerne som jobbet med et kyllingforprogram ved colleget, hadde fjernet alt fett fra foret ved hjelp av [[kloroform]]. Da de gav dette foret til kyllingene oppdaget de at kyllingene som fikk dette foret hadde unormale blødninger og endringer i magen og veksten til kyllingene.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=A deficiency disease in chicks resembling scurvy|publikasjon=Biochemical Journal|doi=10.1042/bj0281355|url=http://dx.doi.org/10.1042/bj0281355|dato=1934|fornavn=Henrik|etternavn=Dam|etternavn2=Schönheyder|fornavn2=Fritz|serie=4|bind=28|sider=1355–1359|issn=0264-6021|besøksdato=2019-01-25}}</ref> Dam oppdaget at defektene ikke var reverserbare ved a tilfore kolesterol til foret. Han skjonte at det var noe i tillegg til kolesterol som hadde blitt fjernet.<ref name=":1" /> Det var samtidig også andre forskere som Holst and Halbrook som rapporterte om liknende symptomer i kyllinger som ikke hadde grønt for i dietten.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=A "Scurvy-Like" Disease in Chicks|publikasjon=Science|doi=10.1126/science.77.1997.354|url=http://science.sciencemag.org/content/77/1997/354|dato=1933-04-07|fornavn=Everett R.|etternavn=Halbrook|etternavn2=Holst|fornavn2=Walther F.|serie=1997|språk=en|bind=77|sider=354–354|issn=0036-8075|pmid=17794290|besøksdato=2019-01-25}}</ref>

Det var [[Edward Adelbert Doisy]] som arbeidet ved [[Saint Louis University]] som gjorde mye av det viktige arbeidet som ledet til at man fant strukturen og de kjemiske egenskapene til vitamin K <ref>{{Kilde artikkel|tittel=ON THE CONSTITUTION OF VITAMIN K1|publikasjon=Journal of the American Chemical Society|doi=10.1021/ja01876a510|url=https://doi.org/10.1021/ja01876a510|dato=1939-07-06|fornavn=D. W.|etternavn=MacCorquodale|etternavn2=Binkley|fornavn2=S. B.|etternavn3=Thayer|fornavn3=S. A.|etternavn4=Doisy|fornavn4=E. A.|serie=7|bind=61|sider=1928–1929|issn=0002-7863|besøksdato=2019-01-25}}</ref>. Dette var grunnen til at de to forskerne Dam og Doisy sammen delte [[Nobelprisen i fysiologi eller medisin]] i 1943 for deres arbeid med K vitaminene K1 og K2 publisert i 1939. Kunnskapen spredte seg og allerede samme året klarte flere andre laboratorier å syntetisere vitaminet<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Synthesis of Vitamin K1|publikasjon=Journal of the American Chemical Society|doi=10.1021/ja01267a072|url=https://doi.org/10.1021/ja01267a072|dato=1939-12-01|fornavn=Louis F.|etternavn=Fieser|serie=12|bind=61|sider=3467–3475|issn=0002-7863|besøksdato=2019-01-25}}</ref> '''.'''

På 40 tallet ble det oppdaget at dersom man gav bare 90 ml of [[melk]] til de nyfødte eller vitamin K3 (menadione 1&nbsp;mg) innen de første 2 levedøgn forsvant blodningsrisikoen<ref name=":0" />

Den fysiologiske funksjonen til K vitamin ble ikke oppdaget før 1974 da tre laboratorier (Stenflo ''et al.''<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Vitamin K Dependent Modifications of Glutamic Acid Residues in Prothrombin|publikasjon=Proceedings of the National Academy of Sciences|doi=10.1073/pnas.71.7.2730|url=https://www.pnas.org/content/71/7/2730|dato=1974-07-01|fornavn=Peter|etternavn=Roepstorff|etternavn2=Egan|fornavn2=William|etternavn3=Fernlund|fornavn3=Per|etternavn4=Stenflo|fornavn4=Johan|serie=7|språk=en|bind=71|sider=2730–2733|issn=0027-8424|pmid=4528109|besøksdato=2019-01-25}}</ref>, Nelsestuen ''et al.''<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The mode of action of vitamin K. Identification of gamma-carboxyglutamic acid as a component of prothrombin|publikasjon=The Journal of Biological Chemistry|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/4214105|dato=1974-10-10|fornavn=G. L.|etternavn=Nelsestuen|etternavn2=Zytkovicz|fornavn2=T. H.|etternavn3=Howard|fornavn3=J. B.|serie=19|bind=249|sider=6347–6350|issn=0021-9258|pmid=4214105|besøksdato=2019-01-25}}</ref>, and Magnusson ''et al.''<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Primary structure of the vitamin K-dependent part of prothrombin|publikasjon=FEBS letters|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/4472513|dato=1974-08-25|fornavn=S.|etternavn=Magnusson|etternavn2=Sottrup-Jensen|fornavn2=L.|etternavn3=Petersen|fornavn3=T. E.|etternavn4=Morris|fornavn4=H. R.|etternavn5=Dell|fornavn5=A.|serie=2|bind=44|sider=189–193|issn=0014-5793|pmid=4472513|besøksdato=2019-01-25}}</ref>) klarte å isolere  den vitamin K-avhengige koagulerings faktoren prothrombin (factor II) fra kuer som hadde fått høye doser [[warfarin]]. De oppdaget at disse kuene hadde 10 glutamate (Glu) i stedet for 10 γ-carboxyglutamate (Gla) nær slutten av aminosyrerekken i prothrombin som ble funnet i de andre kuene og trakk konklusjonen at K vitamin spilte en rolle i karboxyleringsreaksjonen hvor (Gla) blir dannet av (Glu).

==Referanser==
<references/>

{{vitamin}}
{{Helsenotis}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Vitaminer|K]]