Redigerer Vitamin A

'''Vitamin A''' kalles ofte «øyets vitamin» og er et [[fett]]løselig vitamin. Vitamin A fungerer i kroppen som en viktig [[antioksidant]] og er spesielt viktig for kroppens forsvar mot [[virus]] (forkjølelse og influensa). Ettersom vitamin A er fettløselig må man være forsiktig med å innta for mye av vitaminet. Dette i kontrast til vannløselige vitaminer slik som [[vitamin C]]. Vitamin A lagres i kroppens [[fettvev]] og et friskt menneske kan ha lagre som varer i mange år. Av denne grunn kan man i korte perioder klare seg med et lavt inntak av vitamin A. Vitamin A ble først framstilt syntetisk i [[1947]].

== Egenskaper ==
Vitamin A er nødvendig for:
*Godt [[syn]]
*Normal vekst og bendannelse
*Glatt hud og slimhinner
*[[Hormondannelse]]
*Motstandskraft mot [[infeksjoner]] og [[kreft]]

== Tegn på mangel ==
Dårlig nattesyn kan være et tegn på vitamin A-mangel. Hyppige virusinfeksjoner slik som [[forkjølelse]], [[influensa]] og [[herpes]] er et annet tegn på lave nivåer av vitamin A. Ved langvarig mangel blir [[slimhinnene]] i hals, svelg og nesebor tørre, og en blir mer utsatt for [[infeksjoner]]. Øyets [[slimhinner]] blir også lett skadet, og vitamin A-mangel er i dag en vanlig årsak til blindhet i U-land.

== Tegn på for mye A-vitamin ==
Slapphet, hodepine, oppkast og hudavskalling er de første symptomene på overskudd. Større inntak kan bl.a. føre til leverskader, tørr hud, hårtap, beinskjørhet, skader i [[sentralnervesystemet]]. Og i verste fall kan det føre til døden. Den sveitsiske polfareren [[Xavier Mertz]] skal være den første som har omkommet av for høyt inntak av vitamin-A.

== Retinol ==
Retinol er et annet navn på vitamin A, og det finnes bare i fettholdige matvarer fra [[dyreriket]]. [[Retinol]] får vi fra [[tran]], [[lever]], [[helmelk]], [[fløte]], [[ost]], fet [[fisk]] og [[smør]].

== Karoten ==
De fleste typer grønnsaker, frukt og [[bær]] inneholder [[karoten]], som ved behov blir omdannet til [[retinol]] i kroppen. Spesielt mye [[karoten]] er det i sorter med rødgul og mørkegrønn farge ([[gulrot]], [[spinat]], [[brokkoli]], [[Hagesalat|salat]] og [[paprika]]). Røykere bør være forsiktig med inntak av betakaroten i større mengder ([[kosttilskudd]]), da det kan være en viss sammenheng mellom røyking og betakaroten som kan virke stimulerende på utvikling av lungekreft. Men dette kom fram i en undersøkelse for å se om betakaroten kunne ha en hemmende effekt på kreftutvikling, og undersøkelsen ble avbrutt da det var grunn til å frykte den motsatte effekten.<ref name=fn1>{{cite journal |author=Omenn GS, Goodman GE, Thornquist MD |title=Effects of a combination of beta carotene and vitamin A on lung cancer and cardiovascular disease|journal=N Engl J Med. |volume=334 |issue=18 |pages=1150–5 |year=1996 |pmid=8602180 |doi=10.1056/NEJM199605023341802 |last12=Hammar |first12=S |display-authors=etal}}</ref>

== Gode kilder ==
=== Kilder til retinol ===
* [[Lever]]
* [[Leverpostei]]
* [[Eggeplomme]]
* [[Cheddarost]]

=== Kilder til betakaroten og andre karotener ===
* [[Gulrot|Gulrøtter]]
* [[Søtpotet]]
* [[Gresskar]]
* [[Brokkoli]]
* [[Aprikos]]er
* [[Spinat]]

== Anbefalt dose ==
Anbefalt dosering av vitamin A er 0,8 til 1 [[mg]] daglig. En [[barneskje]] [[tran]] daglig, gir ca. 0,25 mg. Tradisjonelt norsk [[kosthold]] gir rikelig med vitamin A.

Anbefalt døgndose [[tran]]: 5 ml [[tran]]. Inneholder 0,25 mg vitamin A.<ref>{{Kilde www|url=https://www.mollers.no/produkt/mollers-tran/|tittel=Möller's Tran - Naturlig Omega 3 - Møllers.no|besøksdato=2019-07-15|språk=nb-NO|verk=Møllers}}</ref>

== Referanser ==
<references />

{{vitamin}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Vitaminer|A]]
[[Kategori:Terpener og terpenoider]]
[[Kategori:ATC V04C]]