Redigerer Visent

{{Taksoboks
| bilde= Wisent.jpg
| bildetekst=<small>Visent i [[Białowieżaskogen]] i [[Polen]]</small> 
| norsknavn=visent<ref name="adb_taxon_48123" /><br />europeisk bison
| vitenskapsnavn=''Bos bonasus''<ref name="GBIF Secretariat (2021)"/>
| synonymer =''Bison bonasus''
| autor= ([[Carl von Linné|Linnaeus]]
| autorår= [[Vitenskapsåret 1758|1758]])
| rødlistestatus={{Rødliste|VU|3.1}}
| rødlistereferanse=<ref name="Olech2008"/>
| regnum = [[Dyr]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Pattedyr]]
| ordo = [[Klovdyr]]
| familia = [[Kvegdyr]]
| genus = ''[[Bison]]''
| fremmedartstatusno = {{Fremmedart|LO|2023}}
| fremmedartreferanseno = <ref name="fremmedart" />
}}
{{Taksoboks-art
| habitat=[[terrestrisk]], blandet [[lauvfellende]] fuktig [[skog]] med cirka 20% åpne [[gress]]ganger
| kart=Bison bonasus historic holocene.png
| karttekst=Gult er opprinnelig utbredelse, grønt i [[høymiddelalderen]] og rødt er restutbredelse i det [[20. århundre]] 
}}
'''Visent''' eller '''europeisk bison''' (''Bos bonasus'') (av [[norrønt språk|norr.]] ''visundr'' fra [[gammelhøytysk|ghty.]] ''wisunt'') er et stort [[drøvtyggere|drøvtyggende]] (Ruminantia) [[oksedyr]] (Bovinae) i slekten ''[[Bison]]''. Arten er det tyngste landdyret som lever i [[Europa]]. Visent regnes med blant [[Europas fem store]], som dessuten inkluderer [[ulv]], [[brunbjørn]], [[gaupe]] og [[jerv]].<ref>[http://www.iucnredlist.org/news/europes-big-five-selected IUCN. 2014-02-10. ''Europe’s Big Five selected!'']</ref>

== Beskrivelse ==
[[Fil:Kaluzhskie zaseki.jpg|miniatyr|venstre|Ku med kalv]]
Visent er Europas største [[Drøvtyggere|drøvtygger]] og er ulik [[amerikansk bison]] (''Bison bison'') og [[moskusfe]] (''Ovibos moschatus''), som blant annet lever på [[Dovrefjell]] i [[Norge]].

En typisk hann (okse) blir cirka 290–300 cm lang og 180-195 cm i skulderhøyde (målt på skulderpukkelen).<ref name="LHN" /> Halen utgjør omkring 80 cm og vekten ligger rundt 400–1&nbsp;000 kg på voksne dyr, avhengig av kjønn.<ref name="LHN" /> Hunnen blir betydelig mindre.<ref name="LHN" /> Arten regnes dessuten som noe mindre fysisk enn amerikansk bison, som den ellers er nært beslektet med. Den har også mindre pels i nakken, på hodet og på overkroppen, men den har noe lengre hale og større horn.

== Atferd og utbredelse ==
Visent er et [[terrestrisk]] [[flokkdyr]] som trives i blandet [[lauvfellende]], fuktig [[skog]], som har omkring 20 % åpne [[gress]]ganger. Arten er stort sett dagaktiv, men ikke territorial. Den beiter på [[urter]] (''Aegopodium podagraria'', ''Urtica dioica'', ''Ranunculus lanuginosus'' og ''Cirsium oleraceum''), [[gress]] (''Calamagrostis arundinaceae'', ''Carex sylvatica'' og ''Carex hirta''), [[trær]] ([[bark]] av ''Quercus robur'', ''Carpinus betulus'', ''Fraxinus excelsior'' og ''Picea abies'') og [[kjerr]] (''Carpinus betulus'', ''Salix caprea'', ''Fraxinus excelsior'' og ''Betula pubescens''). Dessuten ser [[eikenøtt]]er ut til å være en favoritt i kosten. I vinterhalvåret fôres dessuten dyra kunstig enkelte steder.

Flokkene består typisk av 8–13 dyr og er blandingsflokker, men ikke familiegrupper. Blandingsflokkene består gjerne av kuer med kalver og ungdyr opp til 2–3 år gamle. Oksene ferdes gjerne som solitære dyr eller to og to sammen. Ulike flokker kommer ofte sammen for en kort stund, og da kan dyr flytte mellom flokkene.

Arten er utbredt i naturreservater i [[Polen]], [[Hviterussland|Belarus]], [[Russland]] (Vest-Kaukasus) og [[Baltikum]], men regnes som truet av utrydning. Totalbestanden besto per januar 2014 av 5&nbsp;046 individer<ref>{{Kilde www |url=http://ebac.sggw.pl/doc/pop_size.pdf |tittel=European bison. 2014-01-31. ''Population size of E.bison kept in captive and free living herds.'' |besøksdato=2016-03-06 |arkiv-dato=2015-09-13 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150913070217/http://ebac.sggw.pl/doc/pop_size.pdf |url-status=yes }}</ref>, hvorav cirka 1&nbsp;600 lever i fangenskap, snaut 300 i en semi-fri tilværelse, og 3&nbsp;100 lever helt fritt. Omkring 2&nbsp;600 av dyra tilhører underarter ''B. b. bonasus'' og resten (cirka 2&nbsp;400) varianten ''B. b. bonasus'' x ''B. b. caucasicus''.<ref name="IUCN/SSC Bison Specialist Group (2012)"/><ref name="IUCN/SSC Bison Specialist Group (2012b)"/>

Arten har en økende trend. Den største enkeltbestanden befinner seg i grensestrøkene mellom Polen og Belarus, i [[Białowieżaskogen]].<ref name="LHN"/>

== Opprinnelse ==
Det har levd ulike [[bison]]arter i Europa i minst 1,5 millioner år, men opprinnelsen til visenten har likevel vært et mysterium ettersom det ikke er funnet fossiler av arten fra [[pleistocen]]. Den dukker plutselig opp tidlig i [[holocen]] (fra 11 700 år siden), kort tid etter at en annen art, [[steppebison]] (''Bison priscus''), ble utryddet sammen med annen [[megafauna]].<ref name="sorb16" >{{Kilde artikkel
| forfatter=Leonardo Sorbelli m.fl.
| tittel=Early cave art and ancient DNA record the origin of European bison
| publikasjon=Nature Communications 
| utgivelsesår=2016
| bind=7
| side=13158
| doi=10.1038/ncomms13158
| pmc=5071849
| pmid=27754477
| issn=2041-1723}}</ref><ref name="sorb21" >{{Kilde artikkel
| forfatter=Leonardo Sorbelli m.fl.
| tittel=A review on ''Bison schoetensacki'' and its closest relatives through the early-Middle Pleistocene transition: insights from the Vallparadís Section (NE Iberian Peninsula) and other European localities
| publikasjon=Quaternary Science Reviews
| utgivelsesår=2021
| bind=261
| side=106933
| doi=10.1016/j.quascirev.2021.106933
| issn=1873-457X}}</ref>

Steppebison er den eneste bisonarten som er sikkert kjent fra fossiler i Europa i sein pleistocen {{nowrap|(126 000–11 700 år siden)}}. [[Hulemaleri]]er viser likevel to former med ulik [[Morfologi (biologi)|morfologi]]: en langhornet form med svært kraftig forkropp, og en form med krumme horn og mer balanserte proporsjoner. Det er derfor mulig at den sistnevnte formen var en ukjent art som ble opphavet til visenten. Sorbelli et al. (2016) mener at denne arten var en [[hybrid]] mellom steppebison og [[urokse]].<ref name="sorb16" />

Noen forskere har ment at ''[[Bison schoetensacki]]'' kan være opphavet til visenten, men de yngste sikre funnene av denne arten er {{nowrap|580 000 år}} gamle. I 2018 ble det publisert en [[Fylogenetikk|fylogenetisk]] studie basert på [[genetikk]] og morfologi der det slås fast at ''B.&nbsp;schoetensacki'' ikke forekom etter midtre pleistocen {{nowrap|(781 000–126 000 år siden)}}. Visent er heller ikke et resultat av hybridisering mellom steppebison og urokse, selv om en viss utveksling av gener har skjedd. Tidligere studier har i for liten grad tatt hensyn til bison har sterk [[kjønnsdimorfisme]].<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Pauline Palacio m.fl.
| tittel=Genome data on the extinct ''Bison schoetensacki'' establish it as a sister species of the extant European bison (''Bison bonasus'')
| publikasjon=BMC Ecology and Evolution
| utgivelsesår=2017
| bind=17
| nummer=1
| doi=10.1186/s12862-017-0894-2
| pmid=28187706
| pmc=5303235
| issn=2730-7182}}</ref><ref name="sorb21" /><ref name="grange18" >{{Kilde artikkel
| forfatter=Thierry Grange m.fl.
| tittel=The evolution and population diversity of ''Bison'' in Pleistocene and Holocene Eurasia: sex matters 
| publikasjon=Diversity
| utgivelsesår=2018
| bind=10
| nummer=3
| side=65
| doi=10.3390/d10030065
| issn=1424-2818}}</ref>

I den samme studien fra 2018 presenteres resultatet av undersøkelser av [[mitokondrielt DNA]]. Linjene som førte fram til på den ene siden steppebison, [[jak]] og [[amerikansk bison]], og på den andre visent og [[storfe]] skilte lag for {{nowrap|1 549 000 år}} siden. Storfe og visent skilte så lag for {{nowrap|1 273 000 år}} siden. Det innebærer at slekta ''Bison'' er [[Parafyletisk gruppe|parafyletisk]] og derfor bør utgå. Visentlinja får en ny splitt for {{nowrap|395 000 år}} siden. Den ene linja, Bb1, døde ut ved begynnelsen av holocen. Bb1 og steppebison overlapper sjelden i tid og geografisk område. De nålevende visentene tilhører den andre linja, Bb2, som spredte seg raskt fra [[Kaukasus]] til Vest-Europa ved istidas slutt. Det var alltid en viss [[genflyt]] mellom de ulike utviklingslinjene.<ref name="grange18" />

== Historie ==
De eldste funnene av visent er fra preboreal tid i [[Tyskland|Nord-Tyskland]], [[Polen]], [[Danmark]] og [[Sverige|Sør-Sverige]] der arten levde i de åpne bjørke- og furuskogene som fantes på den tida. De svenske funnene er [[Karbondatering|karbondatert]] til å være fra 9500–8700&nbsp;[[Before Present|BP]]. Visent er ikke kjent fra [[Skandinavia|Sør-Skandinavia]] i de etterfølgende periodene boreal og atlantisk tid og døde kanskje ut på grunn av fragmentering av habitatet da [[Littorniahavet]] ble dannet. Så langt man vet har det ikke levd visent i Norge.<ref name="ben05" >{{Kilde artikkel
| forfatter=Norbert Benecke
| tittel=The Holocene distribution of European bison – the archaeozoological record
| publikasjon=Munibe (Antropologia-Arkeologia)
| utgivelsesår=2005
| bind=57
| side=421–428
| url=http://www.aranzadi-zientziak.org/fileadmin/docs/Munibe/200501421428AA.pdf
| issn=1132-2217}}</ref>

I midtre og sein holocen hadde visent en vid utbredelse i Europa, men arten manglet på [[De britiske øyer]], [[Den iberiske halvøy]] og i [[Italia]] og sørlige [[Balkan]]. I Øst-Europa gikk nordgrensen ved 60°&nbsp;nord, og den fantes i [[Boreal barskog|boreale]] og [[Temperert klima|tempererte]] soner østover til [[Uralfjellene]]. Arten fantes også på skogsteppene i [[Sibir|Sør-Sibir]]. I sentrale og sørøstlige Europa var visent en sjelden art sammenlignet med urokse, men i de østeuropeiske områdene der den overlevde lengst, var den ganske tallrik.<ref name="ben05" />

I [[Vest-Europa]] ble visenten utryddet i det [[11. århundre]], unntatt i [[Ardennene]], hvor den overlevde frem til det 14. århundre. Den siste visenten i [[Transilvania]] døde i 1790. I øst tilhørte visentene de [[Liste over Polens herskere|polske kongene]], litauiske storfyrstene og de russiske tsarene. På 1500-tallet innførte kong [[Sigismund I av Polen]] dødsstraff for drap på visenter. Til tross for dette og en rekke andre tiltak fortsatte visentpopulasjonen å minke i de neste fire århundrer.

Særlig under og rett etter [[første verdenskrig]] led bestanden store tap, da tyske soldater, krypskyttere og sovjetiske marodører utryddet visenten på de tidligere polske områdene. I 1927 ble verdens siste viltlevende visent drept i Vest-Kaukasus. På daværende tidspunkt fantes kun 54 visenter i ulike dyrehager rundt om i verden. Disse stammet alle fra 12 dyr (5 okser og 7 kuer), hvorav 11 (4 okser og 7 kuer) var av underarten ''B. b. bonasus''. Det 12. dyret var verdens siste okse av underarten ''B. b. caucasicus'', som altså døde ut med denne. Den ble født i Kaukasusfjellene i 1907 og ført til [[Tyskland]] i 1908.

== Avlsarbeid ==
I dag drives et stort avlsarbeid for å bevare arten. Polen har vært ledende i lang tid gjennom [[Białowieżaskogen|Białowieża nasjonalpark]], der restitueringen begynte i 1929 fra kun fire individer. Syv individer ble også forsøksvis utsatt på [[Bornholm]] i 2012, i et dansk [[rewilding]]-prosjekt (2011–2017) i regi av [[Naturstyrelsen]].<ref name="Naturstyrelsen"/> Siden har det kommet til elleve nye individer, men noen har også avgått. Prosjektet er imidlertid kontroversielt, for det har ikke levd visent i [[Danmark]] på svært lang tid.<ref name="Sørensen (2013)"/>

== Inndeling ==
Tre underarter er identifisert, men to av dem må regnes som utdødd. Dette gjelder kaukasisk visent (''B. b caucasicus'') og ungarsk visent (''B. b. hungarorum''). Den siste ungarske visenten ble skutt og drept i [[Maramureș]] i [[Romania]] i cirka 1852. Kaukasisk visent døde ut i 1927, da de tre siste individene ble skutt og drept av krypskyttere.<ref name="Bashkirov (1939)"/> I dag overlever kun ''B. b. bonasus'', som gjerne kalles lavlandsvisent. Imidlertid overlever det også en [[hybrid]] mellom ''B. b. bonasus'' (ku) og ''B. b caucasicus'' (okse), som altså er et produkt av avlarbeidet som har pågått. Denne varianten, som naturlig nok er genetisk verdifull, kalles gjerne lavlandsvisent-kaukasisk linje.
{{tre}}
* [[Artiodactyla]], klovdyr
** [[Ruminantiamorpha]]
*** [[Ruminantia]], drøvtyggere
**** [[Pecora]]
***** [[Bovidae]], kvegfamilien
****** [[Bovinae]], oksedyr
******* [[Bovini]]
******** ''[[Bos]]'', villkveg
********* ''[[visent|B. bonasus]]'', visent (europeisk bison)
********** lavlandsvisent (''B. b. bonasus''), (Białowieżaskogen)<ref name="Olech2008" />
********** lavlandsvisent-kaukasisk (''B. b. bonasus ''x'' B. b. caucasicus'')<ref name="Olech2008" />
********** † kaukasisk visent (''B. b. caucasicus''), utryddet
********** † ungarsk visent (''B. b. hungarorum''), utryddet

=== Fotogalleri ===
<gallery>
Wisent.jpg|lavlandsvisent
Bison bonasus (Linnaeus 1758).jpg|lavlandsvisent-kaukasisk
Bison bonasus caucasicus.jpg|† kaukasisk visent
</gallery>

== Referanser ==
<references>
<ref name="fremmedart">{{Kilde www
 | url = https://artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/4933
 | tittel = Pattedyr. Vurdering av økologisk risiko for visent ''Bison bonasus'' som LO (ikke vurdert i 2018) for Fastlands-Norge med havområder
 | besøksdato = 2023-09-29
 | forfattere = Eldegard K, Holand Ø, Rolandsen CM og van der Kooij J
 | dato = 2023-08-11
 | verk = Fremmedartslista 2023
 | utgiver = Artsdatabanken
 | url-tilgang = åpen
}}</ref>
<ref name="adb_taxon_48123">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/navn/48123 |tittel = Artsdatabankens artsopplysninger |besøksdato = 2020-08-05 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2020-08-05 }}</ref>

<ref name="Bashkirov (1939)">Bashkirov, I. S. (1939). ''Caucasian European Bison''. Caucasian European Bison (Moscow: Central Board for Reserves, Forest Parks and Zoological Gardens, Council of the People’s Commissars of the RSFSR): 1–72.</ref>

<ref name="GBIF Secretariat (2021)">''Bos bonasus'' Linnaeus, 1758 in GBIF Secretariat (2021). GBIF Backbone Taxonomy. Checklist dataset https://doi.org/10.15468/39omei accessed via GBIF.org on 2022-11-30</ref>

<ref name="IUCN/SSC Bison Specialist Group (2012)">[http://ebac.sggw.pl/status.html Biology. 2012. IUCN/SSC Bison Specialist Group] {{Wayback|url=http://ebac.sggw.pl/status.html |date=20160310112647 }} Besøkt 2016-03-06</ref>

<ref name="IUCN/SSC Bison Specialist Group (2012b)">[http://ebac.sggw.pl/biology.html Status. 2012. IUCN/SSC Bison Specialist Group] {{Wayback|url=http://ebac.sggw.pl/biology.html |date=20160310112310 }} Besøkt 2016-03-06</ref>

<ref name="LHN">[http://www.lhnet.org/wisent-european-bison/ Wisent, European Bison - ''Bison bonasus''. Large Herbivore Network.] {{Wayback|url=http://www.lhnet.org/wisent-european-bison/ |date=20120821134817 }} Besøkt 2014-02-28</ref>

<ref name="Naturstyrelsen">[http://www.naturstyrelsen.dk/Naturbeskyttelse/Artsleksikon/Dyr/Pattedyr/Hovdyr/Bison/ ''Europæisk Bison''. Naturstyrelsen, Miljø- og Fødevareministeriet.] {{Wayback|url=http://www.naturstyrelsen.dk/Naturbeskyttelse/Artsleksikon/Dyr/Pattedyr/Hovdyr/Bison/ |date=20130910120841 }} Besøkt 2013-12-09</ref>

<ref name="Olech2008">[http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2008.RLTS.T2814A9484719.en Olech, W. (IUCN SSC Bison Specialist Group) 2008. Bison bonasus. In: IUCN 2013. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2013.2.] Besøkt 2014-02-27</ref>

<ref name="Sørensen (2013)">[http://sciencenordic.com/bison-may-boost-danish-vegetation Asbjørn Mølgaard Sørensen. 2013-09-04. ''Bison may boost Danish vegetation''. ScienceNordic.com] Besøkt 2016-03-04</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [http://ebac.sggw.pl/index.html IUCN/SSC Bison Specialist Group] {{Wayback|url=http://ebac.sggw.pl/index.html |date=20160310112506 }}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Drøvtyggere]]
[[Kategori:Sårbare arter på IUCNs rødliste]]
[[Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1758]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné]]