Redigerer Virologiens historie

[[Fil:TobaccoMosaicVirus.jpg|thumb|right|[[Elektronmikroskop|Elektronmikrografi]] av stavformede partikler av [[tobakkmosaikkvirus]] som er for små til å se i et vanlig [[mikroskop]].]]
'''Virologiens historie''' – det vitenskapelige studiet av virus och de infeksjoner de forårsaker – begynte sent på 1800-tallet. Selv om [[Louis Pasteur]] og [[Edward Jenner]] hadde utviklet den første [[vaksine]] som beskyttelse mot virale infeksjoner, visste de ikke at virus eksisterte. På Pasteurs tid, og i mange år etter hans død, brukte man ordet «virus» for å beskrive alle årsaker til infeksjonssykdommer. Mange [[bakteriolog]]er oppdaget snart årsaken til flere infeksjoner. Men noen gjenstod, mange av dem skrekkelige, og ingen bakteriell årsak kunne finnes for dem. Disse «virus» var usynlige og kunne vare dyrkes i levende dyr. Oppdagelsen av virus var nøkkelen som låste opp døren som skjulte den hemmelige årsak til disse mystiske infeksjoner. Og selv om [[Kochs postulat]] ikke kunne oppfylles for mange av disse infeksjoner, hindret ikke dette banebrytende virologer fra å lete etter virus i infeksjoner som ingen annen årsak kunne finnes for.<ref>{{harvnb |The Microbe 1984|sida=3}}</ref>

Det første bevis for at virus finnes kom fra eksperiment med filter som hadde porer som var små nok til å kunne hindre bakterier å komme gjennom. I 1892 brukte russeren [[Dmitrij Ivanovskij]] et av disse filter for å vise at sevjen fra infiserte [[tobakkslekten|tobakksplanter]] fortsatt kunne infisere friske tobakksplanter, selv om de var blitt filtrerte. Den nederlandske biologen [[Martinus Beijerinck]] kalte den filtrerte infektuøse substansen «virus», og denne oppdagelse anses å være begynnelsen på  vitenskapen virologi.

== Pionerer ==
[[Fil:Adolf Mayer 1875.jpg|thumb|Adolf Mayer, 1875.]]
[[Fil:Martinus Willem Beijerinck in his laboratory.jpg|thumb|alt= En gammel mann i drakt sitter ved en benk ved et stort vindu. Benken er dekket med små flasker og prøverør. På veggen bak er en stor gammeldags klokke under fire små hyller der det er mange nøye merkede flasker.|[[Martinus Beijerinck]] i sitt laboratorium, 1921.]]
I 1876 undersøkte [[Adolf Mayer]] (1843–1942) en ny sykdom som angrep tobakksplanter. Mayer kalte sykdommen «[[Tobakksmosaikkvirus|tobakksmosaikk]]» ettersom den gav flekkede mønstre på tobakksplantenes blader. Mayer viste, som den første forsker, at sykdommen var smittsom. Han viste dette ved å gni inn en frisk plantes blad med sevje som han hadde fått fra en syk plante. Mayers konklusjon ble at en svært liten bakterie eller en gift hadde forårsaket sykdommen.<ref name="A">{{bokref |titel=Kort om virus |efternamn=Crawford |förnamn=Dorothy H. |författarlänk= |medförfattare= |år=2013 |utgivare=Fri tanke |utgivningsort=|isbn=978-91-86061-65-4|sid=13–15}}</ref>

I 1881 gjennomførte og publiserte en kubansk lege, [[Carlos Finlay]] (1833–1915), forskning som tydet på at [[mygg]] var årsak til [[gulfeber]],<ref name="pmid2684378">{{Cite web |författare=Chiong MA |titel=Dr. Carlos Finlay and yellow fever |tidskrift=Canadian Medical Association Journal |volym=141 |nummer=11 |sid=1126 |datum=december 1989 |pmid=2684378 |pmc=1451274}}</ref> en teori ble bevist i 1900 av en kommisjon ledet av [[Walter Reed]] (1851–1902). I 1901 og 1902 organiserte [[William Crawford Gorgas]] (1854–1920) en utryddelse av mygg på [[Cuba]], noe som dramatisk minsket forekomsten av sykdommen.<ref name="pmid11482006">{{cite web |doi=10.1353/pbm.2001.0051 |författare=Litsios S |titel=William Crawford Gorgas (1854–1920) |tidskrift=Perspectives in Biology and Medicine |volym=44 |nummer=3 |sid=368–78 |år=2001 |pmid=11482006}}</ref> Gorgas organiserte senere utryddelse av mygg i [[Panama]], noe som gjorde at [[Panamakanalen]]  kunne åpnes i 1914.<ref name="pmid2673502">{{cite web |författare=Patterson R |titel=Dr. William Gorgas and his war with the mosquito |tidskrift=Canadian Medical Association Journal |volym=141 |nummer=6 |sid=596–7, 599 |datum=september 1989 |pmid=2673502 |pmc=1451363}}</ref> Viruset ble til slutt isolert i 1932 av [[Max Theiler]] (1899–1972), og han fortsatte å utvikle en effektiv vaksine.<ref name="pmid20589188">{{cite web |författare=Frierson JG |titel=The yellow fever vaccine: a history |tidskrift=Yale Journal of Biology and Medicine |volym=83 |nummer=2 |sid=77–85 |datum=juni 2010 |pmid=20589188 |pmc=2892770}}</ref>

I 1892 forsket den russiske [[biolog]]en [[Dmitrij Ivanovskij]] (1864–1920) på tobakksmosaikksyken uten å kjenne til Mayers eksperiment. Ivanovskij filtrerte sevje fra en syk tobakksplante med et filter som ikke slapp igjennom bakterier og så at sevjen forble smittsom mot friske tobakksplanter likevel. Ivanovskij kalte sykdommen «løpeild». Ivanovskij anså, likesom Mayer, at det dreide seg om en gift, antagelig produsert av bakterier.<ref name="A"/><ref name="Ackerman p3"/>

Noen år senere, i 1898, gjorde [[Martinus Beijerinck]] (1851–1931), som var lærere i [[mikrobiologi]] i [[Wageningen]], eksperiment med filter, og fant også han et stoff som kunne filtreres. Beijerinck gikk ett steg lengre enn Mayer og Ivanovskij, og hevdet at smittestoffet levde og hadde [[celle]]r som delte seg. Han forstod at det på et vis var levende, og han gav det navnet «virus», som var [[latin]] for 'gift', 'skadelig stoff' eller 'slamvæske'.<ref name="A"/>

Samme år som Beijerinck gjorde sine eksperimenter beskrev tyskeren [[Friedrich Loeffler]] (1852–1915) hvordan et smittestoff hos dyr, viruset som forårsaker [[munn- og klovsyke]], kunne filtreres på samme måte.<ref name="A"/> I 1935 kunne [[Wendell Stanley]] vise at tobakksmosaikkviruset (TMV) hadde krystallform. I 1939 kunne de tre forskerne [[Gustav Adolf Kausche]], [[Edgar Pfankuch]] og [[Helmut Ruska]] se virus i et elektronmikroskop.<ref name="Nationalencyklopedin">{{bokref |titel=Nationalencyklopedin. Bd 16 |efternamn= |förnamn= |författarlänk= |medförfattare= |år=1996 |utgivare=Bra böcker |utgivningsort=Höganäs |isbn=91-7024-619-X |sid=521–522, "virologi"}}</ref>       
    
På 1950-tallet gjorde [[Alfred Hershey]] og [[Martha Chase]] viktige oppdagelser om [[replikasjon]] av DNA under sine studier på en [[bakteriofag]] som heter [[Enterobacteria phage T2|T2]]. Dette eksperiment kalles [[Hershey-Chase-eksperimentet]].<ref name="Ackerman p3"/> De viste i 1952 at nukleinsyren alene i et bakterievirus (en [[bakteriofag]]) som inneholdt [[DNA]] var det som gjorde at all informasjon ble viderefør for produksjon av nya viruspartikler.<ref name="A"/> Sammen med [[Max Delbrück (biofysiker)|Delbrück]] fikk de 1969 [[Nobelprisen i fysiologi eller medisin]] ''«for sine oppdagelser angående replikasjonsmekanismen og den genetiske struktur hos virus»''.<ref>[https://www.nobelprize.org/prizes/medicine/1969/summary/ Nobelprize.org, Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1969]</ref>

Siden da har studiene av bakteriofager gitt innsikter om hvordan man slår på og stenger av gener, en brukbar mekanisme for å innføre fremmede gener i bakterier og mange andre grunnleggende mekanismer for [[molekylærbiologi]]<ref name="Ackerman p3"/> – det vitenskapelige studiet av virus og infeksjoner som de forårsaker.

== Forskning på tidlig 1900-tall ==
=== Bakteriofager ===
[[Bakteriofag]]er er virus som infiserer og replikerer i bakterier. De ble oppdaget først på 1900-talet av den engelske bakteriologen [[Frederick Twort]] (1877–1950). Men før ham rapporterte bakteriologen [[Ernest Hanbury Hankin]] (1865–1939) i 1896 at noe i elven [[Ganges]] kan drepe «[[Vibrio cholerae]]» - årsaken til [[kolera]]. Stoffet i vannet kunne ledes gjennom filter som tar bort bakterier, men ble ødelagt ved koking.<ref name = "Ackerman p3">{{bokref |förnamn=H-W |efternamn=Ackermann |kapitel=History of Virology: Bacteriophages |kapitelurl=https://books.google.com/books?id=ew1fR6ghsmgC&pg=PA3 |titel={{harvnb |Desk Encyclopedia of General Virology}} |år=2009 |sid=3}}</ref> Twort oppdaget effekten av bakteriofager på [[stafylokokker]]. Han merket at når de ble dyrket på næringsagar ble visse kolonier av bakteriene vannaktige eller «glassaktige». Han samlet noen av disse kolonier og ledet dem gjennom et [[chamberlandsfilter]] for å ta bort bakteriene, og oppdaget at når filtratet ble tilsatt nye kulturer av bakterier, ble i sin tur andre arter av bakterier inklusive «Vibrio cholerae» vannaktige.<ref name="Ackermann HW 2009 4 tab 1"/>

[[Félix d'Herelle]] (1873–1949) var en for det meste selvlært fransk-kanadisk mikrobiolog. I 1917 oppdaget han at «en usynlig antagonist», når den ble tilsatt bakterier på [[agar]], kunne produsere området med døde bakterier. [[Antagonist (farmakologi)|Antagonisten]], nå kjent som en bakteriofag, kunne passere gjennom et chamberlandfilter. Han spedte ut løsninger med forskjellig konsentrasjon av disse virus og oppdaget at de med utspedte (de laveste viruskonsentrasjonene), snarere enn å drepe alle bakterier, dannet områder av døde organismer. Ved å telle disse områder og multiplisere med utspedningsfaktoren kunne han beregne antall virus i den opprinnelige løsningen.<ref name="D’Herelle F 2007">{{cite web | pmid=17855060 | doi=10.1016 / j.resmic.2007.07.005 | volym=158 | nummer=7 | datum=september 2007 | sidor=553–4 | författare=D’Herelle F |titel="On an invisible microbe antagonistic toward dysenteric bacilli: brief note by Mr. F. D’Herelle, presented by Mr. Roux☆" |tidskrift=Research in Microbiology}}</ref> Han innså at han hadde oppdaget en ny form av virus og utmyntet senere termen «bakteriofag».<ref name="Ackermann HW 2009 4">{{bokref | förnamn=H-W |efternamn=Ackermann |kapitel=History of Virology: Bacteriophages |kapitelurl=https://books.google.com/books?id=ew1fR6ghsmgC&pg=PA4 |titel={{harvnb | Desk Encyclopedia of General Virology}} | år=2009 |sid=4}}</ref><ref>«The antagonistic microbe can never be cultivated in media in the absence of the dysentery bacillus. It does not attack heat-killed dysentery bacilli, but is cultivated perfectly in a suspension of washed cells in physiological saline. This indicates that the anti dysentery microbe is an obligate bacteriophage». Felix d’Herelle (1917) «En usynlig mikrobe som er antagonistisk mot dysenteri-bacillus» (1917) [http://202.114.65.51/fzjx/wsw/wswfzjs/pdf/1917p157.pdf Comptes rendus Acad. Sci. Paris Lest 12. desember 2019] {{Wayback|url=http://202.114.65.51/fzjx/wsw/wswfzjs/pdf/1917p157.pdf |date=20120313184138 }}</ref>

Mellom 1918 og 1921 oppdaget d'Herelle forskjellige slags bakteriofager som kan infisere flere andre bakterier, inklusive «Vibrio cholerae».<ref name="Ackermann HW 2009 4 tab 1">{{bokref |förnamn=H-W |efternamn=Ackermann |kapitel=History of Virology: Bacteriophages |kapitelurl=https://books.google.com/books?id=ew1fR6ghsmgC&pg=PA4 |titel={{harvnb | Desk Encyclopedia of General Virology}} | år=2009 | sid=4 Tabell 1}}</ref> Bakteriofager skulle kunne brukes for behandling for sykdommer som [[tyfus]] og [[kolera]], men denne mulighet ble glemt med utviklingen av [[penicillin]].<ref name="Ackermann HW 2009 4"/>

== Forskning 1930–1940 ==
På 1930-tallet kunne [[Christopher Andrewes]] (1896–1988) og andre bevise at bakteriofager var virus. De viste at disse virus adskilte seg i størrelse og i sine kjemiske og [[serologi]]ske egenskaper.

I 1940 ble det første [[elektronmikroskop|elektronmikrografiet]] av en bakteriofag produsert, og dette stanset skeptikere som hadde hevdet at bakteriofager var relativt enkle [[enzym]]er og ikke virus.<ref>{{bokref |förnamn=H-W |efternamn=Ackermann |kapitel=History of Virology: Bacteriophages |kapitelurl=https://books.google.com/books?id=ew1fR6ghsmgC&pg=PA3 |titel={{harvnb |Desk Encyclopedia of General Virology}} |år=2009 |sid=3–5 }}</ref> Mange andre slags bakteriofager ble raskt oppdaget og viste seg infisere bakterier uansett hvor de fantes.

Den tidlige forskningen ble avbrutt av [[andre verdenskrig]]. D'Herelle ble internert av [[Vichyfrankrike|Vichyregjeringen]] frem til krigsslutt.<ref>{{bokref |förnamn=H-W |efternamn=Ackermann |kapitel=History of Virology: Bacteriophages |kapitelurl=https://books.google.com/books?id=ew1fR6ghsmgC&pg=PA5 |titel={{harvnb |Desk Encyclopedia of General Virology}} |år=2009 |sid=5 }}</ref>

== Senere forskning ==
På 1950-tallet gjorde [[Alfred Hershey]] og [[Martha Chase]] viktige oppdagelser om [[replikasjon]] av DNA under sine studier på en [[bakteriofag]] som heter [[Enterobacteria phage T2|T2]]. Dette ekperiment kalles [[Hershey-Chase-eksperimentet]].<ref name="Ackerman p3"/> De viste i 1952 at nukleinsyren alene i et bakterievirus (en [[bakteriofag]]) som inneholdt [[DNA]] var det som gjorde at all informasjon ble videreført for produksjon av nye viruspartikler.<ref name="A"/> Siden da har studiene av bakteriofager gitt innsikter om å slå på og stenge av gener og en brukbar mekanisme for å innføre fremmede gener i bakterier og mange andre grunnleggende mekanismer for [[molekylærbiologi]].<ref>{{bokref |förnamn=H-W |efternamn=Ackermann |kapitel=History of Virology: Bacteriophages |kapitelurl=https://books.google.com/books?id=ew1fR6ghsmgC&pg=PA5 |titel={{harvnb |Desk Encyclopedia of General Virology}} |år=2009 |sid=5–10 Tabell 1}}</ref>

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Virologi]]
[[Kategori:Medisinsk historie]]