Redigerer Virginia

{{Andrebetydninger}}
{{Infoboks_USA_delstater
| navn=Commonwealth of Virginia 
| delstat=Virginia
| hovedstad=[[Richmond (Virginia)|Richmond]] 
| størsteby=[[Virginia Beach]] 
| nummer=10 
| unionår=1788 
| forkortelse=VA
| tidssone=-5/-4 
| kart=Map of USA highlighting Virginia.png
}}
'''Virginia''' er en [[USAs delstater|delstat]] i [[USA]]. Den regnes som den nordligste sørstat, og var en av de tretten koloniene som løsrev seg fra [[Storbritannia]] under [[den amerikanske revolusjon]]. Virginia var den første engelske kolonien i det som senere ble til USA. Opprinnelig var [[Kentucky]] og [[Vest-Virginia]] deler av Virginia, men ble gjort til egne delstater i henholdsvis [[1792]] og [[1861]] (under [[den amerikanske borgerkrig|borgerkrigen]]).

Åtte amerikanske presidenter har vært fra Virginia: [[George Washington]], [[Thomas Jefferson]], [[James Madison]], [[James Monroe]], [[William Henry Harrison]], [[John Tyler]], [[Zachary Taylor]], og [[Woodrow Wilson]].

== Historie ==
=== Urbefolkning ===
Det hersker usikkerhet om når de første menneskene kom til Virginia, men én teori er at det skjedde for rundt 12&nbsp;000 siden.<ref>[http://www.si.edu/encyclopedia_si/nmnh/origin.htm Paleoamerican Origins]  {{Wayback|url=http://www.si.edu/encyclopedia_si/nmnh/origin.htm |date=20090105215737 }} Encyclopedia Smithsonian, hentet 7. august 2012</ref><ref>[http://virginiaindians.pwnet.org/lesson_plans/Heritage%20Trail_2ed.pdf the Virginia Indian heritage trail]  {{Wayback|url=http://virginiaindians.pwnet.org/lesson_plans/Heritage%20Trail_2ed.pdf |date=20090704031303 }}, hentet 7. august 2012</ref> For 5&nbsp;000 år siden hadde flere permanente bosetninger etablert seg i området. Jordbruksvirksomhet startet rundt år 900 [[e.Kr.]] Frem mot år 1500 hadde [[algonkinske folk]] dannet byer som Werowocomoco i dagens Tidewater-region, som de kalte Werowocomoco. Andre større språkgrupper var [[sioux]] i vest og [[irokesere]], som inkluderte Nottoway og Meherrin, i nord og sør. Etter 1570 samlet det agonkinske folket seg under høvding Powhatan som svar på trusler fra andre grupper på sine handelsruter.<ref>Heinemann, Ronald L.; Kolp, John G.; Parent, Jr., Anthony S.; Shade, William G. (2007). ''Old Dominion, New Commonwealth'', s. 4-11</ref> Powhatan kontrollerte over 30 mindre stammer og over 150 bosetninger som hadde felles Virginias lokale [[algonkinske språk]]. I 1607 bestod den bofaste Tidewater-befolkningen av mellom 13&nbsp;000 og 14&nbsp;000 mennesker.<ref>Lee Cotton (juli 1999): [https://web.archive.org/web/20080924132642/http://www.nps.gov/jame/historyculture/powhatan-indian-lifeways.htm Powhatan Indian Lifeways] National Park Service, via WaybackMachine, hentet 7. august 2012</ref>

=== Koloni ===
[[Fil:Pocahontas Rolfe crop.jpg|miniatyr|[[John Rolfe]] og [[Pocahontas]], maleri fra rundt 1850.]]
Adskillige europeiske ekspedisjoner, herunder en gruppe spanske [[Jesuittordenen|jesuitter]], utforsket [[Chesapeake Bay]] på femtenhundretallet. I 1583 hadde dronning [[Elisabeth I av England]] gitt [[Walter Raleigh]] et charter med tillatelse til å etablere en koloni nord for [[Spansk Florida]].<ref>Peter Wallenstein: [http://books.google.no/books?id=qiwSAAAAYAAJ&hl=no ''Cradle of America: four centuries of Virginia history'']</ref> I 1584 sendte Raleigh en ekspedisjon til Nord-Amerikas atlanterhavskyst. Navnet Virginia kan ha blitt foreslått av enten Raleigh eller Elisabeth, muligens influert av hennes status som «jomfrudronningen», men det kan også  være influert av lokale navn som «Wingandacoa» eller «Wingina».<ref>George Stewart (2008): ''Names on the Land: A Historical Account of Place-Naming in the United States''.</ref>

I begynnelsen dekket navnet Virginia hele kystregionen fra [[Sør-Carolina]] til [[Maine]], i tillegg til [[Bermuda]]. [[London Company|The London Company]] ble etablert som et aksjeselskap i eiendomscharteret av 1606, som ga rettigheter til land i dette området.<ref>[http://www.gutenberg.org/files/28555/28555-h/28555-h.htm THE VIRGINIA COMPANY OF LONDON, 1606-1624] Jamestown 350th Anniversary
Historical Booklet Number 5, hentet 7. august fra gutenberg.org</ref> Selskapet finansierte den første permanente engelske bosetningen i «Den Nye Verden»; [[Jamestown]]. Byen ble grunnlagt i mai 1607 av Christopher Newport<ref>Conlin, Joseph R. (2009): [http://books.google.no/books?id=tT2AEMiUXvwC&pg=PT57&hl=no#v=onepage&q&f=false ''The American Past. A survey of American History''] s.30-31</ref> og oppkalt etter [[Jakob I av England|Kong Jakob I]]. I 1619 tok kolonistene større kontroll over den folkevalgte forsamlingen kalt House of Burgesses. Da London Company gikk konkurs i 1624 kom bosetningen under kongelig overhøyhet som en britisk [[kronkoloni]].<ref>John Steele Gordon: [http://books.google.no/books?id=rmsUs_KDgHAC&pg=PA17&hl=no ''An Empire of Wealth: The Epic History of American Economic Power''] s. 17</ref>

Livet i kolonien var farlig og mange døde under sulteperioden i 1609 og i kriger mellom engelskmenn og [[powhatan]]-indianere, inkludert massakren utført av indianere i 1622 som skapte en negativt bilde av alle indianerstammer hos kolonistene.<ref>Grizzard, Frank E.; Smith, D. Boyd (2007): [http://books.google.no/books?id=555CzPsGLDMC&pg=PA128&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false ''Jamestown Colony. A political, social and cultural history''] s. 128-133</ref> I 1624 var bare 3&nbsp;400 av de 6&nbsp;000 opprinnelig tidlige bosetterne i live.<ref>Stahle, David W., Cleaveland, Malcolm K., Blanton, Dennis B., Therrell, Matthew D., og Gay, David A: [http://www.ncdc.noaa.gov/paleo/drought/drght_james.html The Lost Colony and Jamestown Droughts] National Climatic Data Centre, hentet 7. august 2012</ref> Men europeisk etterspørsel etter [[tobakk]] førte til at det kom nye bosettere og tjenere til disse. Det såkalte headright-systemet prøvde å løse bristen på arbeidskraft gjennom å gi kolonister land for hver [[kontraktstjener]] de bragte til Virginia.<ref>Hashaw, Tim (2007): ''The Birth of Black America'', 76–77, 239–240</ref>   Afrikanske arbeidere ble for første gang importert i 1619 og slaveriordningen juridisk anerkjent i 1654 etter en søksmål av afrikaneren [[John Casor]] som mente han var kommet som kontraktstjener og hadde krav på å bli fri etter ferdigtjent periode.<ref>Hashaw, Tim (2007): ''The Birth of Black America''.</ref>

Geografiske forskjeller og spenninger mellom arbeidere og de herskende klasser ledet til Bacon-opprøret i 1676, på et tidspunkt da tidligere og eksisterende kontraktsarbeidere utgjorde hele 80 % av befolkningen.<ref>Heinemann, Ronald L.; Kolp, John G.; Parent, Jr., Anthony S.; Shade, William G. (2007). ''Old Dominion, New Commonwealth'',  s. 51-59</ref> Opprørere, stort sett fra koloniens yttergrense, var også imot det de oppfattet som en forsonlig linje overfor indianerstammer. Kolonister skaffet seg land ved makt og ved avtaler, inkludert 1677 avtalene som gjorde indianerstammene som signerte til en form for marionettstater.

Hovedstaden [[Jamestown]] var blitt herjet av brann i under Bacon-opprøret i 1676 og administrasjonen midlertidig flyttet til Middle Plantation. Der ble også [[The College of William & Mary]] etablert i 1693.<ref>Heineman m.fl (2007) s. 76-77</ref> Da det gjenoppbygde rådhuset i Jamestown igjen brant ned i 1698 ble administrasjonen på ny flyttet til Middle Plantation. I 1699 ble stedet ny hovedstad under navnet [[Williamsburg (Virginia)|Williamsburg]].

I 1747 dannet en gruppe av Virginia-spekulanter Ohio Company med støtte av den britiske kronen for å etablere engelske bosetninger og handel i [[Ohio]], vest for [[Appalachene]]. Frankrike, som hevdet dette området var del av deres koloni Ny-Frankrike, betraktet dette som en trussel og den påfølgende franske og indianske krigen ble del av syvårskrigen (1756-1763). En milits bestående av folk fra forskjellige britiske kolonier kalt Virginia-regimentet var ledet av daværende oberstløytnant [[George Washington]].<ref>Fred Anderson (2000) [http://books.google.no/books?id=-vMxLslZopgC&redir_esc=y ''Crucible of War: The Seven Years' War and the Fate of Empire in British North America, 1754-1766''] s. 42-43</ref>

=== Delstat ===

Det britiske parlamentets beslutning om å utstede nye skatter etter [[den franske og indianske krig]] var svært upopulær i koloniene. I House of Burgesses var motstanden mot skatt uten representasjon ledet av blant annet Patrick Henry og Richard Henry Lee.<ref>[http://www.nps.gov/history/history/online_books/declaration/bio26.htm Richard Henry Lee] National Park Service, hentet 8. august 2012</ref> Folk fra Virginia begynte å samordne sine aksjoner med folk fra andre kolonier i 1773 og sendte delegater til Continental Congress det neste året.<ref>Gutzman, Kevin R. C. (2007): Virginia's American Revolution: From Dominion to Republic, 1776–1840, s. 24-29</ref> Etter at House of Burgesses ble oppløst av den kongelige guvernøren i 1774 fortsatte opprørslederne i Virginia å styre gjennom Virginia Conventions. 15. mai 1776 erklærte forsamlingen Virginia som uavhengig fra det britiske rike og vedtok [[George Mason]]s Virginia Declaration of Rights, som ble inkludert i en ny grunnlov. En annen person fra Virginia, [[Thomas Jefferson]], dro veksler på Masons arbeid da han utarbeidet den amerikanske uavhengighetserklæringen.

=== Den amerikanske borgerkrig ===

Under [[den amerikanske borgerkrig]]en trådte Virginia ut av unionen og sluttet seg til [[Amerikas konfødererte stater|Konføderasjonen]]. Flere fylker i nordvest nektet å støtte sørstatene, og forble en del av De forente stater under krigen som en egen delstat, [[Vest-Virginia]]. Virginia ble okkupert av Nordstatene etter krigen, og ble igjen en del av unionen i 1870.

== Regjering og rettssystem ==

Hovedstaden er [[Richmond (Virginia)|Richmond]]. Nåværende guvernør er Terry McAuliffe (D). Delstatens (niende) konstitusjon er fra 1970, og deler statsmaktene i tre: lovgivende, utøvende og dømmende.

Den lovgivende makt er Virginias generalforsamling med to kamre: Delegatenes Hus, hvor medlemmene er valgt for to år, og Senatet, hvor medlemmene er valgt for fire år. I Senatet er det 21 republikanere og 19 demokrater, i Delegatenes hus er det 67 republikanere og 32 demokrater (1 vakant sete).

Den utøvende makt er guvernøren, viseguvernøren og justisministeren, samt guvernørens sekretariat (regjering). Alle blir valgt for uavhengige fireårsperioder.

Guvernøren er den øverste utøvende makt, og kan ikke velges for to påfølgende perioder. Viseguvernøren er også senatspresident.

Den dømmende makt er Virginias [[høyesterett]], [[kjæremålsutvalg]] og distriktsdomstoler. Høyesterett har en justitiarius og seks andre dommere. Den er bare underlagt den føderale høyesterett i [[Washington, D.C.]].

== Justis ==
Virginia, - er den delstaten, - som gjennom alle århundrer, - til sammen, - har utført flest henrettelser. 

Delstaten avskaffet imidlertid dødsstraff den 24. mars 2021

Delstaten er den 23. - som avkaffer dødsstraff.<ref>{{Kilde avis|tittel=Historisk når delstaten med flest henrettelser forbyr dødsstraff|avis=NRK.no|url=https://www.nrk.no/urix/historisk-nar-delstaten-i-usa-med-flest-henrettelser-forbyr-dodsstraff-1.15432635|dato=25. mars 2021}}</ref>

== Politikk ==
[[Fil:Kaine Warner.png|miniatyr|Sentrale politikere i Virginia: Tidligere guvernør og kandidat til Senatet 2012 [[Tim Kaine]], tidligere senator[[John Warner]] og tidligere senator og kandidat i Senatsvalget 2012 [[George Allen]].]]

I løpet av nittenhundretallet endret Virginia seg fra en hovedsakelig landlig og konservativ sørstat til å bli en mer urbanisert, pluralistisk og politisk moderat stat. Fra til 1970-tallet var Virginia en rasemessig delt «ettpartistat», dominert av den såkalte Byrd-organisasjonen<ref>[http://www.encyclopediavirginia.org/Byrd_Organization Byrd Organization] Encyclopedia Virginia, hentet 6. august 2012</ref> (dominert av [[Harry F. Byrd, Sr.]]. Først med borgerrettighetene på 1960-tallet fikk de svarte i delstaten full reell mulighet til valgdeltakelse, og dette sammen med en økende innvandring fra Latin-Amerika har gjort stemmer fra minoritetsvelgere viktigere.

Regionale forskjeller spiller en stor rolle i politikken i Virginia. De tradisjonelle og landlige sør- og vestområdene i delstaten stemmer i stor grad republikansk, mens urbane strøk og forsteder heller mer mot demokratene, særlig i Nord-Virginia<ref>[http://www.realclearpolitics.com/articles/2012/06/13/northern_virginia_edge_could_be_pivotal_for_obama_114458.html Northern Virginia Edge Could Be Pivotal for Obama] Realclearpolitics, 13. juni 2012</ref> og byer med stor studentbefolkning (Charlottesville og Blacksburg). Sørøstlige regioner med stor svart befolkning er også et støttepunkt for demokratene.

I april 2016 avskaffet guvernør [[Terry McAuliffe]] bestemmelsen om at straffedømte ikke har stemmerett. Vedtaket ville ført til at fler enn {{formatnum:200000}} personer med dom bak seg fikk tilbake stemmeretten.<ref>{{Kilde www|url=http://www.bbc.com/news/world-us-canada-36116170|tittel=Virginia restores voting rights to over 200,000 convicts - BBC News|besøksdato=2016-04-23|dato=22. april 2016|språk=en-GB|verk=BBC News}}</ref> Endringen gjaldt straffedømte som har sonet sin straff. Tap av stemmerett for straffedømte har vært kritisert for å ramme i hovedsak afroamerikanere. I Virginia har 25 % av den afroamerikanske befolkningen vært fratatt stemmeretten fordi de har vært dømt til fengselsstraff.<ref>{{Kilde www|url=https://www.washingtonpost.com/news/post-nation/wp/2016/04/22/about-200000-convicted-felons-in-virginia-will-now-have-the-right-to-vote-in-november/|tittel=About 200,000 convicted felons in Virginia will now have the right to vote in November|besøksdato=2016-04-23|dato=22. april 2016|verk=Washington Post}}</ref> Virginias høyesterett erklærte imidlertid McAuliffes amnesti for grunnlovsstridig.<ref>{{Kilde www|url=https://www.washingtonpost.com/local/virginia-politics/virginia-court-invalidates-gov-terry-mcauliffes-order-restoring-felon-voting-rights/2016/07/22/3e1d45f6-5058-11e6-a7d8-13d06b37f256_story.html/|tittel=Va. high court invalidates McAuliffe’s order restoring felon voting rights|besøksdato=2016-11-01|dato=1. november 2016|verk=Washington Post|arkiv-dato=2016-11-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161109220445/https://www.washingtonpost.com/local/virginia-politics/virginia-court-invalidates-gov-terry-mcauliffes-order-restoring-felon-voting-rights/2016/07/22/3e1d45f6-5058-11e6-a7d8-13d06b37f256_story.html|url-status=død}}</ref> McAuliffe har senere omgått rettens avgjørelse, ved å innvilge tusenvis av individuelle benådninger og dermed gi disse personene stemmeretten tilbake.

=== Delstatspolitikk ===
I 2015 tok republikanerne kontroll over delstatssenatet med 21 - 19. I 2017 beholdt de flertallet i Delegatenes hus med 51 - 49, ned fra 66 - 34 i forrige periode; det ene valget ble avgjort ved loddtrekning. Demokratene beholdt i 2017 alle tre delstatsverv (guvernør, viseguvernør og justisminister).

=== Føderal politikk ===
I senatsvalg har demokratene vært dominerende siden 2006. Demokraten [[Jim Webb]] vant  med en populistisk valgkamp et meget spennende senatsvalg i 2006 over den sittende republikanske senatoren [[George Allen]].<ref>[http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2006/11/09/AR2006110900775.html Democrats Take Control of Senate As Allen Concedes to Webb in Va.] Washington Post, 10. november 2006</ref> Da Mark Warner i 2008 slo tidligere guvernør [[Jim Gilmore]] i det åpne senatsvalget, ble begge Virginias senatsseter demokratiske.<ref>[http://www.warner.senate.gov/public/index.cfm/biography Biography] Offisiell hjemmeside, Det amerikanske senatet</ref> Webb avsto fra gjenvalg i 2012 og ble erstattet med partifelle og tidligere guvernør [[Tim Kaine]], som i 2016 var visepresidentkandidat for [[Hillary Clinton]]

Virginia har 13 stemmer i valgmannskollegiet. Disse ble vunnet av Barack Obama i 2008 og 2012 og Hillary Clinton i 2016, etter å ha blitt vunnet av republikanske kandidater i de ti forrige valgene.<ref>[http://www.usatoday.com/news/politics/election2008/va.htm Election alters face of the South] USA Today, 5. november 2008</ref> I valget til Representantenes hus i 2016 vant republikanerne syv seter, mot fire for demokratene. I presidentvalg er Virginia regnet som en svakt demokratisk lenende [[vippestat]].

== Geografi ==
Virginia grenser til [[Maryland]] i nord, [[Vest-Virginia]] og [[Kentucky]] i vest, og [[Tennessee]] og [[Nord-Carolina]] i syd. Dessuten ligger [[Washington, D.C.|Columbia-distriktet]] (der hovedstaden Washington D.C. ligger) mellom Virginia og Maryland. Chesapeake-bukten deler staten i to; [[Delmarvahalvøya]] er adskilt fra resten av delstaten.

== Demografi ==
[[Bureau of the Census]] anslo i juli 2011 at innbyggerantallet i Virginia var {{formatnum:8096604}}, noe som tilsvarte en økning på 1,19 % fra folketellingen i 2010.<ref name="Virginia">[http://quickfacts.census.gov/qfd/states/51000.html Virginia] {{Wayback|url=http://quickfacts.census.gov/qfd/states/51000.html |date=20120802190154 }} United States Census Bureau, hentet 7. august 2012</ref><ref name="PopEstUS">{{Cite web|url=http://www.census.gov/popest/data/state/totals/2011/tables/NST-EST2011-01.csv|title=Annual Estimates of the Resident Population for the United States, Regions, States, and Puerto Rico: April 1, 2010 to July 1, 2011|format=[[comma-separated values|CSV]]|work=2011 Population Estimates|publisher=[[United States Census Bureau]], Population Division|date=desember 2011|accessdate=21. desember 2011}}</ref> som viste at Virginia hadde en befolkning på {{ formatnum:8001024}}.<ref name="census2010">{{Cite news|url=http://www.wusa9.com/news/local/story.aspx?storyid=126835|title=Virginia Sees Another Decade of Double-Digit Growth|agency=[[Associated Press]]|work=[[WUSA (TV)|WUSA 9]]|date=21. desember 2010|accessdate=12. april 2011|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20120513205140/http://www.wusa9.com/news/local/story.aspx?storyid=126835|archivedate=2012-05-13|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2011-04-12|arkivurl=https://web.archive.org/web/20120513205140/http://www.wusa9.com/news/local/story.aspx?storyid=126835|arkivdato=2012-05-13|url-status=død}}</ref>
{{Befolkningsutvikling2 
| fra = 1790
| navn = Virginia
| til = 2010
| ref = 
| max = 8500000	
| y1n = 1790
| y1p = 691737
| y2n = 1800
| y2p = 807557
| y3n = 1810
| y3p = 877683
| y4n = 1820
| y4p = 938261
| y5n = 1830
| y5p = 1044054
| y6n = 1840
| y6p = 1025227
| y7n = 1850
| y7p = 1119348
| y8n = 1860
| y8p = 1219630
| y9n = 1870
| y9p = 1225163
| y10n = 1880
| y10p = 1512565
| y11n = 1890
| y11p = 1655980
| y12n = {{ÅrL|1900|USA}}
| y12p = 1854184
| y13n = 1910
| y13p = 2061612
| y14n = 1920
| y14p = 2309187
| y15n = 1930
| y15p = 2421851
| y16n = 1940
| y16p = 2677773
| y17n = 1950
| y17p = 3318680
| y18n = 1960
| y18p = 3966949
| y19n = 1970
| y19p = 4648494
| y20n = 1980
| y20p = 5346818
| y21n = 1990
| y21p = 6187358
| y22n = 2000
| y22p = 7078515
| y23n = 2010
| y23p = 8001024
|fotnote= 1910–2010<ref>{{Cite web |author=Resident Population Data |url=http://2010.census.gov/2010census/data/apportionment-pop-text.php |title=Resident Population Data - 2010 Census |publisher=2010.census.gov |date= |accessdate=2012-03-15 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20131019160532/http://2010.census.gov/2010census/data/apportionment-pop-text.php |archivedate=2013-10-19 }} {{WebCite|url=https://www.webcitation.org/619lRoKht?url=http://2010.census.gov/2010census/data/apportionment-pop-text.php |dato=20110823162839 |datoformat=iso }}</ref>
}}

Hvite uten latinamerikansk bakgrunn utgjorde 64,5 %. Svarte utgjorde 19,8 %, personer med latinamerikansk bakgrunn (av alle raser) 8,2 %, asiater 5,8 %, personer av to eller flere raser 2,5 %.

Tidligere, da Virginia var den største og rikeste kolonien i Ny-England, var omtrent halvparten av befolkningen afrikanske slaver som arbeidet på plantasjene. På [[1900-tallet]] emigrerte mange sorte til nordstatene, og andelen sorte sank til rundt 20 %.

I den senere tid har det vært en betydelig innvandring av latinamerikanere og asiater, særlig i forsteadene til Washington D.C. 10,2 % av befolkningen er nå utenlandsfødt. 14,1 % av befolkningen over 5 år snakker et annet språk enn engelsk hjemme.<ref name="Virginia"/>	

=== Religion ===
Protestantisk og evangelisk kristendom er den mest utbredte religiøse retningen i Virginia, fulgt av katolisismen. 18 % oppgir at de ikke har tilknytning til noe spesielt religiøst samfunn. Andre religiøse grupper er små.

{| class="wikitable"
|+ Pew Forum 2010<ref>[http://religions.pewforum.org/maps Religious composition of West Virginia] The Pew Forum of Religion and Public Life, hentet 6. august 2012</ref>
! Religiøs tilknytning !! Andel i prosent
|-
| Evangelisk kristendom || 31
|-
| Tradisjonell protestantisk || 20
|-
| Romersk-katolsk|| 14 
|-
| Tradisjonelle svarte kirker || 10
|-
| Mormonere || 1
|-
| Jødisk|| 1 
|-
| Hindu|| 1
|-
| Buddistisk|| 1 
|-
| Uten tilknytning || 18
|}

== Økonomi ==
Virginia har en relativt balansert økonomi, med inntekter fra militærvesenet, [[tobakk]]- og [[peanøtt]]dyrking, industri og transport.

{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall
! verdi
! % av BNP
! År. kilde
|-
| BNP 
| 369,3 mrd US$
|
| 2006, ''Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US''
|-
| Arbeidsløshet
|  3,0 %
|
|  2006, ''Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US''
|-
| Andel fattige
|  8,9 %
|
|  2005-06, ''Commerce Dept, Bureau of the Census, US''
|-
| Inntekt per innb
|  39&nbsp;173 US$
|
|  2006, ''Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US''
|}
<small> Kilde: ''The World Almanac 2008'', side 45 og 555-587. </small>

== Referanser ==
<references />

== Kjente personer ==
{{kolonner}}
* [[Richard E. Byrd]]
* [[Thomas Jefferson]]
* [[Robert E. Lee]]
* [[James Madison]]
* [[John Marshall]]
* [[James Monroe]]
* [[Pocahontas]]
* [[Edgar Allan Poe]]
* [[Pat Robertson]]
* [[George Washington]]
* [[Dave Grohl]]
* [[David John Matthews]]
* [[Brad Paisley]]
* [[Chris Brown]]
* [[Missy Elliot]]
* [[John Smith av Jamestown]]
* [[Sandra Bullock]]
* [[Rick Santorum]]
* [[Pharrell Williams]]
* [[Timbaland]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}

{{Geografisk plassering
 | Nordvest = {{Flagg|West Virginia|lenke}} (NV)
 | Nord = {{Flagg|Maryland|lenke}} (N)
 | Nordøst = {{Flagg|District of Columbia|lenke}} (NØ)
 | Vest = {{Flagg|Kentucky|lenke}} (V)
 | Senter = '' Virginia''
 | Øst = [[Chesapeake Bay]] (Ø)
 | Sørvest = {{Flagg|Tennessee|lenke}} (SV)
 | Sør = {{Flagg|Nord-Carolina|lenke}} (S)
 | Sørøst = [[Atlanterhavet]] (SØ)
}}

{{Koord|37|38|N|78|29|W|type:adm1st_region:US-VA|vis=tittel}}
{{Virginia}}
{{USAs_delstater}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Virginia| ]]
[[Kategori:Etableringer i 1605]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1788]]
[[Kategori:Tidligere britiske kolonier]]