Redigerer Violette Szabó

{{Refforbedre|dato=2019-09}}
{{Infoboks biografi}}
'''Violette Reine Elizabeth Bushell Szabó''' (født [[26. juni]] [[1921]], død ca. [[5. februar]] [[1945]]) var en [[Storbritannia|britisk]] [[Spionasje|hemmelig agent]] for de [[De allierte (andre verdenskrig)|allierte]] og [[Frankrike|fransk]] [[motstandskvinne]] under [[den andre verdenskrig]]. Hun ble trent som agent og tjenestegjorde for [[SOE]] i Frankrike, ble tatt til fange, torturert, sendt til konsentrasjonsleiren [[Ravensbrück]] hvor hun ble myrdet.

== Tidlig liv og familie ==
Violette Bushell var født i [[Levallois-Perret]] ved [[Paris]] i [[Frankrike]], av en fransk mor og en [[England|engelsk]] far. Hun begynte skolegangen ved [[Noyelles-sur-mer]] i Nordøst-Frankrike, før familien flyttet over [[Den engelske kanal]] til [[Brixton]] i [[London]], der hun gikk på skole inntil hun var 14. Ved utbruddet av den andre verdenskrig arbeidet hun i den franske butikkjeden [[Bon Marché]] i London.

Under feiringen av Frankrikes nasjonaldag i London [[14. juli]] [[1940]] traff hun som 19-åring en offiser av [[Ungarn|ungarsk]] herkomst i den franske [[Fremmedlegionen]], [[Etienne Szabó]] (31). Man var oppfordret å invitere en franskmann til middag på sin nasjonaldag. De giftet seg kort tid etter og fikk en datter, Tania, i juni [[1942]]. Violettes mann fikk aldri se datteren, da han døde av skader påført under [[det andre slaget om El Alamein]] i [[Egypt]] i oktober 1942. Violette var på dette tidspunkt menig i det britiske heimevernet (artilleriet). Det bitre tapet av mannen bidro til at hun ville la seg [[rekruttere]] av [[Special Operations Executive]] (SOE).

== Opptak som agent ==
Den britiske hærens etterretningsorganisasjonen SOE ble opprettet i juli [[1940]], etter forslag fra [[Winston Churchill]], for å utføre operasjoner i det okkuperte Europa ved hjelp av agenter og motstandspersoner. [[Vemork-aksjonen]] og [[Tungtvannsaksjonen]] i [[1943]]–[[1944]] ved [[Rjukan]] i [[Norge]] var trolig noen av de mest vellykkede av disse.

Som kvinnelig soldat som snakket flyttende fransk, fikk Szabó en henvendelse om å møte til et intervju som viste seg å være i regi av SOE. Hun ble spurt om å vurdere en trening for å utføre hemmelige oppdrag i det okkuperte Frankrike. Szabó ble [[10. juli]] [[1943]] tatt opp i SOE, seksjon F, etter tester i fransk og nye langvarige intervjuer. Offisielt ble hun tatt opp i [[FANY]], en transport- og førstehjelpsavdeling for kvinner i [[British Army]], men i realitet fikk hun intensiv trening i [[navigasjon]] om natten og i dagslys, [[fallskjermhopping]], allierte og tyske våpen, [[nærkamp]] uten våpen, [[sprengstoff]], kommunikasjon, [[kryptografi]] og flukt.

== Oppdrag i det okkuperte Frankrike ==
Forberedelsene til den allierte [[Operasjon Overlord|landgangen i Normandie]] var godt utviklet våren [[1944]], men de [[Det tredje rike|tyske]] okkupasjonsmaktene hadde ødelagt et strategisk viktig plassert motstandsnettverk i regionen. Under hennes første oppdrag landet hun med fallskjerm ved [[Cherbourg-Octeville]] den [[5. april]] og var i dekning der inntil [[30. april]]. I løpet av disse ukene klarte hun å reetablere nettverket og ledet en gruppe som sprengte veier og bruforbindelser. Hun formidlet radiosignaler til London med informasjon om fabrikker som produserte våpen for tyskerne. Informasjonen ble brukt for å identifisere bombemål. Etter dette oppdraget returnerte hun til [[Storbritannia]] i en [[Westland Lysander]].

Seks uker senere returnerte hun som [[løytnant]] til Frankrike og landet sentralt i landet ved [[Limoges]] [[7. juni]]. Dette var dagen etter D-dagen, da de første [[vest-allierte]] styrker landet på strendene i Normandie. Hun koordinerte den lokale [[Maquis (andre verdenskrig)|maquis]], som ødela forsyningslinjene tyskerne brukte for å styrke deres forsvar av Normandie.

Szabó hadde flere [[dekknavn]]: [[Louise]], Seamstress/Couturière, Corinne Reine Leroy, Vicky Taylor, La P'tite Anglaise.

Ved en veisperring under det andre oppdraget i Limoges-området ble bilen Szabó satt i, oppfattet som mistenkelig av tyske okkupasjonsstyrker, som så etter en rømling. Etter en skuddveksling klarte Maquis-medlemmene i bilen å rømme. Szabó sørget for at en viktig ung motstandsmann, [[Jacques Dufour]], klarte å komme seg unna. Etter tøff motstand gikk Szabós [[maskinpistol]] tom for [[ammunisjon]], og hun ble fanget den [[10. juni]] [[1944]] ved [[Salon-la-Tour]].

== Fangenskap, tortur og henrettelse ==
Szabó ble først avhørt og senere torturert av den tyske etterretningstjenesten [[Sicherheitsdienst]] i Limoges i fire dager, og deretter overført til [[Fresnes]] fengselet i Paris. Hun ble brutalt avhørt ved [[Gestapo]]-hovedkvarteret i [[Avenue Foch]] i flere uker, men røpte ingenting. I august [[1944]] ble hun flyttet til m.a. [[Ravensbrück]], en [[konsentrasjonsleir]] for kvinner, der hun ble sulteforet og utførte tungt arbeid.

Ca. [[5. februar]] [[1945]], i en alder av 23, ble Szabó myrdet. Sammen med tre andre kvinnelige agenter, franske [[Denise Bloch]] og britiske [[Cecily Lefort]] og [[Lilian Rolfe]], ble hun skutt i nakken bak et krematorium. Av disse var det bare Szabó som var i stand til å gå til henrettelsesstedet, ifølge et vitne som overlevde, Julie Barry. Szabó var 1 av 55 kvinnelige agenter i SOE, derav 39 franske, og en av 14 som døde under oppdrag eller i konsentrasjonleir, og som ikke fikk vite det endelige utfallet av deres innsats.

== Dekorasjoner og minnesmerker ==
Szabó var utnevnt til medlem av [[Order of the British Empire]]. Hun ble den andre kvinne som mottok [[George Cross]], Storbritannias og [[Samveldet av nasjoner|Det britiske samveldet]]s høyeste [[dekorasjon]] for sivile. Dekorasjonen ble kunngjort posthumt den [[17. desember]] [[1946]]. [[George VI av Storbritannia|Kong George VI]] tildelte medaljen til Szabos datter Tania da hun var 7 år. Likedan ble Szabó tildelt [[Croix de guerre 1939–1945]] av den franske regjering det samme året. Under en seremoni ved den franske ambassaden i London hengte ambassadør [[Rene Massigli]] medaljen på Tania, ved siden av den britiske medaljen. [[Médaille de la Résistance]] ble også tildelt Szabó i [[1973]].

The [[Violette Szabó GC Museum]] ble åpnet i [[2000]] på landet i [[Herefordshire]] i [[England]],[https://web.archive.org/web/20110929010906/http://www.violette-szabo-museum.co.uk/visit.htm] der hun kom seg etter en skade under trening våren 1944. Her tilbrakte hun også tiden mellom hennes to oppdrag som agent i Frankrike om sommeren. Et permanent utstillingsrom ved [[The Jersey War Tunnels]] på øya [[Jersey]] er oppnevnt etter henne. [[Violette Szabó GC Memorial Prize]] er en pris som blir tildelt årlig av [[Royal College of Music]] til pianister som spiller akkompagnement til sangere.

I [[2001]] ble et veggmaleri av Szabó avduket ved tilfluktstunnelen ved [[Stockwell]], nær Brixton, sammen med andre kjente personer fra bydelen. Minnesmerket tjener også som minne til lokale personer som ofret seg under den andre verdenskrig.  En minnetavle fins ved 18 Burnley Road i London, der Szabó bodde. En minnetavle er dedikert til henne ved [[Musée de la Résistance de Peyrat-le-Château]].
En gate er oppnevnt etter henne i Noyelles-sur-mer, der hun først gikk på skole. I [[2009]] ble en byste i bronse til minne om de kvinnelige agenter i SOE avduket ved Albert Embankment ved elven Thames, London. Æresgjesten ved avdukingen var [[Joachim Rønneberg]] fra [[Ålesund]], som ledet SOEs vellykkede aksjon på Vemork ved Rjukan. Bysten forestiller Violette Szabó og er det eneste minnesmerket som er knyttet til SOE.

== Film basert på historien om Violette Szabó ==
* ''[[Carve Her Name with Pride]]'' ([[1958]]), basert på bok med samme navn av R.J. Minney ([[1956]]). Filmen kom på dvd i 2007: [[ASIN]] B000I8OP4G
* ''[[Femmes de l'ombre]]'' ([[2008]]), norsk tittel ''[[Female Agents]]'', [[EAN]] 7319980078309 er en spillefilm (action) som løst skildrer eksempler på oppdrag Violette Szabó var involvert i.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Violettes datter Tania har skrevet en nøyaktig og grundig bok om morens agentoppdrag: ''Young, brave and beautiful'' ([[2007]]). Informasjon om denne boka fins på den eksterne lenken ''Violette Szabó, George Cross'', under og er ikke tilgjengelig gjennom bokhandlere.
* ''SOE in France: An account of the Work of the British Special Operations Executive in France, 1940-1944'', [[2004]], ISBN 978-0714655284 er en offisiell historie. (Men ikke alle SOE kilder har blitt gjort tilgjengelig enda).
* Susan Ottaway, ''Violette Szabo: The Life That I Have''. Pen & Sword Books Ltd., 2003. ISBN 0-85052-976-X
* Leo Marks, en [[kryptograf]] i [[SOE]] som skrev et dikt til Szabó som skulle brukes som kode, skrev en bok så sent som i 1989, som forteller om Szabó blant andre: ''Between Silk and Cyanide : a code maker's war 1941-1945''. Ny utgave i [[2007]]: ISBN  978-0750948357
* Boken ''Carve Her Name with Pride'' [[1956]] har kommet i flere utgaver, den nyeste i 2006: ISBN 978-1844154418

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{språkikon|en}} [http://www.violetteszabo.org/ Violette Szabó, George Cross] {{Wayback|url=http://www.violetteszabo.org/ |date=20150109191409 }}
* {{språkikon|en}} [http://www.specialforcesroh.com/browse.php?mode=viewiroll&rollid=4170 Special Forces Roll of Honour : Violette Szabó]


{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Szabo, Violette}}
[[Kategori:Franskmenn fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Briter fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer tilknyttet Special Operations Executive]]
[[Kategori:Croix de Guerre (Frankrike)]]
[[Kategori:Personer fra Paris]]
[[Kategori:Fanger i Ravensbrück]]
[[Kategori:Personer drept i andre verdenskrig]]
[[Kategori:Médaille de la Résistance française]]