Redigerer Vinterblandingslag

{{kildeløs}}
'''Vinterblandingslaget''' (engelsk: winter mixing layer – WML) er det laget i tempererte og kalde [[hav]] som omrøres i løpet av vinteren. Denne omrøringa er avgjørende for å bringe næringsstoffer opp til overflata og oksygen til dypere lag.

Når [[overflatelag]]et avkjøles om høsten og vinteren, synker det ned på grunn av sin økte tetthet og blandes med vannmassene under, slik at det dannes et relativt mektig sjikt som er homogent med hensyn til temperatur og saltholdighet. I hav på våre breddegrader kan vinterblandingslaget variere fra under 200 m til flere hundre meter. Under dette dypet ligger en vanligvis skarp gradient mot et permanent dyplag som enten er vesentlig saltere eller vesentlig kaldere og derfor ikke omrøres. Denne grenseflata kalles ''den permanente [[pyknoklin]]en''.

I den grunne [[Nordsjøen]] når vinterblandingslaget helt til bunns, bortsett fra i den mye dypere [[Norskerenna]]. Bare i ekstra kalde vintre kan overflatevann nå ned i bunnen på Norskerenna og fornye vannmassene der.

Også andre faktorer har betydning for dannelsen av vinterblandingslaget. Mye [[vind]] øker beveglesen i vannmassene og øker derfor tykkelsen på vinterblandingslaget. Saltholdigheten har også mye å si, ettersom saltere vann er tyngre. I de delene av [[Norskehavet]] som mottar salt [[Golfstrømmen|atlanterhavsvann]] går vinterblandingslaget mye dypere (500 m) enn i områdene nærmest norskekysten (100 m), som får ferskere vann via [[Den norske kyststrømmen]].

Spesielt dyp vinteromrøring skjer i hav der det legger seg is om vinteren. Bare en liten del av saltet fryser inn i isen, slik at vannet umiddelbart under isen blir svært salt og dessuten kaldt. I [[Arktis]] og [[Antarktis]] kan vinterblandingslaget bli flere tusen meter dypt.

Fordi konsentrasjonen av [[næringssalter]] øker med dypet, har tykkelsen på vinterblandingslaget betydning for hvor mye næringsstoffer som skal være tilgjengelig for [[planteplankton|planktonvekst]] påfølgende vekstsesong. Utover våren gjør soloppvarminga at det dannes en temperaturgradient i vinterblandingslaget, slik at det gradvis oppstår et [[øvre blandingslag]] der planktonet får sin [[våroppblomstring]].

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Oseanografi]]