Redigerer Vinter-OL 1952

{{Infoboks olympiske leker
| vertsby og år = Oslo 1952
| hvilket ol = De 6. olympiske vinterleker
| emblem =[[Fil:Brochure Winter Olympics 1952 Oslo.jpg|180px|Engelskspråklig brosjyre for Vinter-OL i Oslo i 1952. Plakatmotivet var malt av [[Knut Yran]].{{byline|[[Nationaal Archief]]}}]]
| land={{Flagg|Norge|1952|lenke}}
| antall nasjoner=30
| antall=694 <ref>{{Kilde www|url=https://stillmed.olympics.com/media/Documents/Olympic-Games/Factsheets/The-Olympic-Winter-Games.pdf|tittel=Factsheet: The Olympic Winter Games|format=pdf|utgiver=International Olympic Committee|dato=14. oktober 2021}}</ref>
| menn og kvinner=585 menn og 109 kvinner
| idretter=4
| øvelser=22
| disipliner=8
| åpningsseremoni=[[15. februar]]
| avslutningsseremoni=[[25. februar]]
| offisielt åpnet av=[[Ragnhild, fru Lorentzen|Prinsesse Ragnhild av Norge]]
| deltagernes ed=[[Torbjørn Falkanger]]
| dommernes ed=
| ildtenner(e)=[[Eigil Nansen]]
| stadion=[[Bislett Stadion]]
| forrige=[[Vinter-OL 1948|St. Moritz 1948]]
| neste=[[Vinter-OL 1956|Cortina d'Ampezzo 1956]]
}}
'''Vinter-OL 1952''', offisielt kjent som de sjette olympiske vinterleker, ble arrangert [[14. februar|14.]]–[[25. februar]] [[1952]] i [[Oslo]] i [[Norge]]. Oslo fikk retten til å arrangere lekene i 1952 etter konkurranse med [[italienske]] [[Cortina d’Ampezzo]] og [[Lake Placid]] i [[USA]]. Samtlige øvelser ble avholdt i Oslo og omegn med unntak av [[Alpine grener under Vinter-OL 1952|alpint]], som ble avholdt på [[Norefjell]] i [[Buskerud]]. I tillegg ble det arrangert ishockey-kamper i [[Drammen]], [[Sandvika]] og [[Lillestrøm]]. Et nytt hotell ble bygget for å huse presse og offisielle personer i tillegg til tre hybelhus som huset deltagerne – den første moderne OL-landsby. Kostnadene ved arrangementet ble båret av Oslo kommune i bytte mot inntektene lekene genererte. 

Totalt 694 utøvere fra 30 land deltok i lekene, fordelt på 22 øvelser i 6 idretter. [[Japan under Vinter-OL 1952|Japan]] og [[Tyskland under Vinter-OL 1952|Tyskland]] var tilbake i vinterolympisk sammenheng etter å ha vært utestengt fra lekene i [[St. Moritz]] i [[Vinter-OL 1948|1948]] som følge av andre verdenskrig. Det var imidlertid betydelig diskusjon i Norge om hvorvidt man skulle invitere tyskerne i forkant av lekene. For Tyskland konkurrerte bare [[vesttyske]] deltagere, ettersom [[Øst-Tyskland]] nektet å delta under samme flagg. [[Portugal under Vinter-OL 1952|Portugal]] og [[New Zealand under Vinter-OL 1952|New Zealand]] debuterte i vinter-OL, og for første gang fikk kvinner delta i [[Nordiske grener under Vinter-OL 1952|langrenn]]. 

[[Norge under Vinter-OL 1952|De norske deltagerne]] tok totalt 16 medaljer, hvorav 7 i gull. [[Hjallis|Hjalmar «Hjallis» Andersen]] vant tre av fire øvelser [[Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1952|hurtigløp på skøyter]] og ble dermed utøveren med flest medaljer fra lekene. Tyskland gjenopptok sin dominans i [[Bobsleigh under Vinter-OL 1952|bobsleigh]] med seier i to- og firemannsøvelsene. [[USA under Vinter-OL 1952|Amerikanske]] [[Dick Button]] gjennomførte det første trippelhopp i en internasjonal konkurranse og forsvarte med det sin OL-tittel i kunstløp fra fire år tidligere. [[Bandy under Vinter-OL 1952|Bandy]] var eneste demonstrasjonssport i 1952, men bare [[Finland under Vinter-OL 1952|Finland]], Norge og [[Sverige under Vinter-OL 1952|Sverige]] deltok.

Det ble for første gang arrangert fakkelstafett i forkant av vinterlekene; ilden ble tent i [[Morgedal]] til minne om skipionéren [[Sondre Norheim (alpinist)|Sondre Norheim]]. Under avslutningsseremonien ble det introdusert et flagg som ble gitt videre fra en arrangørby til den neste. Dette flagget, som ble kjent som «Oslo-flagget», har vært utstilt i arrangørbyen under samtlige vinterleker siden. 

== Valg av vertsby == 
Norge viste tidlig interesse for å arrangere et vinter-OL på hjemmebane, men i startfasen var det særlig enkeltpersoner som [[Rolf Hofmo]] og [[Thomas Fearnley (1880–1961)|Thomas Fearnley]] som var aktive forkjempere.<ref name=":25">{{Kilde www|url=https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/34553/master_%40kristofferhogas_duo.pdf?sequence=2|tittel=OL i Oslo 1952 – et selvsagt valg?|besøksdato=2018-06-27|forfattere=Høgås, Kristoffer|dato=2012|sider=|forlag=Universitetet i Oslo|sitat=}}</ref> Det nyopprettede Landsforbundet for idrett diskuterte allerede i 1918 å påta seg sommer-OL i [[Sommer-OL 1924|1924]], under forutsetning av at det skulle være en «vinterolympiade» i forkant.<ref name=":29" /> Dette ble ikke noe av, men de første vinterlekene gikk av stabelen i [[Chamonix]] i [[Vinter-OL 1924|1924]]. 

Noen år senere snudde Norges Skiforbund i OL-spørsmålet med støtte fra Sverige og Finland, som sammen anså seg som «forvaltere av skiidrettens egentlige verdier».<ref>Goksøyr (2010), s. 84.</ref> Da Vinter-OL ble lansert med de første lekene i 1924, ble motstanden mindre, og under skitinget på [[Lillehammer]] i 1927 snudde [[Norges Skiforbund]] i saken.<ref name=":29">Heyerdahl (2014), s. 24.</ref> 

Oslo fremmet søknad om å arrangere vinter-OL i [[Vinter-OL 1936|1936]] uten å lykkes. Disse lekene ble i stedet arrangert i [[Garmisch-Partenkirchen]] i [[Tyskland]]. Tyskland arrangerte også sommerlekene i [[Berlin]] i [[Sommer-OL 1936|1936]], og den gang ble sommer- og vinterlekene arrangert av samme land samme år.<ref name=":0" /> Etter lekene i 1936 besluttet [[den internasjonale olympiske komité]] (IOK) å tildele vinter- og sommer-OL til forskjellige land. Muligheten åpnet seg igjen da Norge sa seg villig til å overta arrangementet fra [[Sapporo]] i [[Vinter-OL 1940|1940]] dersom Japan ikke kunne grunnet krigen med Kina.<ref>Heyerdahl (2014), s. 25.</ref> Oslo søkte også IOK om å arrangere lekene i 1944,<ref name=":25" /> men under krigen ble lekene lagt på is. [[London]] avholdt i [[Sommer-OL 1948|1948]] de første sommerlekene etter krigen og anbefalte Oslo som arrangør for vinterlekene, men Oslo bystyre sa nei. Vinterlekene i [[Vinter-OL 1948|1948]] gikk i stedet i [[St. Moritz]] i [[Sveits]].<ref name=":0">Findling og Pelle (1996), s. 252.</ref>

Nordmenn var usikre om hvorvidt man ønsket å arrangerte vinter-OL.<ref>Klausen (1999), s. 28.</ref> Kulturelt var man imot kompetitiv vinteridrett, særlig skisport, til tross for norske utøveres suksess under tidligere vinterleker.<ref>Klausen (1999), ss. 28–29.</ref> Blant de som organiserte lekene, så man imidlertid arrangementet som en anledning til å fremme nasjonalt fellesskap og vise verden at Norge hadde bygget seg opp igjen etter krigen.<ref>Klausen (1999), s. 29.</ref> Kjempet med Oslo om retten til å avholde lekene i 1952 gjorde [[Cortina d'Ampezzo|Cortina d’Ampezzo]] i Italia og [[Lake Placid]] i USA.<ref name=":0" /> IOK stemte for å tildele Oslo lekene i 1952 under den 40. IOK-sesjonen den 21. juni 1947 i [[Stockholm]] i [[Sverige]].<ref name=":1">Organising Committee for the VI Winter Olympic Games (1952), s. 20.</ref> Senere ble Cortina d’Ampezzo tildelt vinterlekene i [[Vinter-OL 1956|1956]], mens Lake Placid arrangerte vinterlekene i [[Vinter-OL 1980|1980]]. Norge ble det første – og foreløpig eneste – skandinaviske land som har arrangert vinter-OL, og vinter-OL 1952 var også de første vinterlekene som ble avholdt i et lands hovedstad.<ref name=":2">{{Kilde avis|tittel=Oslo 1952 Winter Olympics|avis=International Olympic Committee|url=http://www.olympic.org/oslo-1952-winter-olympics|besøksdato=2018-06-19|etternavn=|fornavn=|dato=2017-10-23|side=|språk=en|sitat=}}</ref> 

===Avstemning===
{|class="wikitable plainrowheaders"
|+Tildeling av vinter-OL 1952<ref name=votes>{{Kilde www|url=https://gamesbids.com/eng/past-bid-results/|tittel=Past Bid Results|utgiver=gamesbids.com|besøksdato=10. januar 2024}}</ref>
|-
! scope=col | By
! scope=col | Land
! scope=col | 1. runde
|-
! scope=row | [[Oslo]]
| {{flagg|Norge}} [[Norge]] || align=center|'''18'''
|-
! scope=row | [[Cortina d'Ampezzo|Cortina d’Ampezzo]]
| {{flagg|Italia}} [[Italia]]|| align=center|9
|-
! scope=row | [[Lake Placid]]
| {{flagg|USA}} [[USA]] || align=center|1
|}

== Organisering ==
En egen komité ble oppnevnt for å organisere vinter-OL. Denne bestod av fire norske idrettsledere og fire representanter fra Oslo kommune, inkludert ordfører [[Brynjulf Bull]].<ref name=":1" /> Komiteen var på plass i desember 1947.<ref>Organising Committee for the VI Winter Olympic Games (1952), s. 21.</ref> Oslo kommune finansierte lekene i sin helhet mot at man fikk beholde alle inntektene lekene genererte.<ref>Organising Committee for the VI Winter Olympic Games (1952), s. 57.</ref> 

For å innkvartere utøverne og trenerne under lekene ble det bygget 1&nbsp;200 sengeplasser på [[Sogn studentby|Sogn]] (600), [[Ullevål sykehus|Ullevål]] (400) og [[Ila (Oslo)|Ila]] (200); disse skulle siden gjøre tjeneste som henholdsvis studentboliger, sykehus og eldreboliger.<ref>Heyerdahl (2014), s. 98.</ref> Disse boligene ble forløpere til deltagerlandsbyen under senere OL.<ref>Organising Committee for the VI Winter Olympic Games (1952), s. 23.</ref> Oslo kommune betalte også for et nytt hotell, [[Hotel Viking|Viking]], som ble brukt av IOKs delegater og andre rangspersoner, og det var også kommunikasjonssentret under lekene.<ref>Organising Committee for the VI Winter Olympic Games (1952), ss. 42–43.</ref><ref name=":19">Ringstad (1995), s. 71–77.</ref> Siden hotellkapasiteten i byen i stor grad gikk med til å innkvartere de mer prominente gjestene, var det nødvendig at andre tilreisende fikk husrom hos private. For å få til dette tillot [[Statens prisdirektorat|Prisdirektoratet]] en økning i husleieprisene på 25 %, mens organisasjonskomiteen fremforhandlet en importkvote på 55&nbsp;000 m lakenstoff – en mangelvare på den tiden. Alle som tilbød overnatting under lekene, fikk kjøpe 5,5 m stoff per seng. En hadde også loddtrekning om forkjøpsrett på billetter under lekene. Rundt 6&nbsp;000 ble innkvartert i private hjem under arrangementet.<ref>Heyerdahl (2014), ss. 103–104.</ref>

For første gang ble det bygget et innendørs ishockeyanlegg, [[Jordal Amfi (1951)|Jordal Amfi]], til et vinter-OL.<ref name=":0" /><ref name=":4">{{Kilde www|url=https://www.sports-reference.com/olympics/winter/1952/|tittel=1952 Oslo Winter Games {{!}} Olympics at Sports-Reference.com|besøksdato=2018-06-19|språk=en|verk=Olympics at Sports-Reference.com|arkiv-dato=2020-04-17|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200417040522/https://www.sports-reference.com/olympics/winter/1952/|url-status=død}}</ref> Oslos eksisterende hovedarena, [[Bislett stadion]], ble brukt til åpnings- og avslutningsseremoniene samt hurtigløp på skøyter og kunstløp. Anlegget ble utbedret med bedre lyd- og lyssystemer, ombygget klubbhus og pressefasiliteter samt et helsesenter.<ref>Organising Committee for the VI Winter Olympic Games (1952), ss. 29–30.</ref>

== Diskusjon omkring tysk og japansk deltagelse ==
I kjølvannet av den tyske okkupasjonen av Norge under annen verdenskrig tok antityske holdninger til å påvirke forberedelsene til lekene i 1952.<ref>{{Kilde www|url=http://nobelprize.org/nobel_prizes/peace/articles/tonnesson/|tittel=With Fascism on the Doorstep: The Nobel Institution in Norway, 1940–1945|besøksdato=27. juni 2011|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110623204137/http://nobelprize.org/nobel_prizes/peace/articles/tonnesson/|forfattere=Tønnesson, Øyvind|dato=21. august 2001|forlag=Nobelprize.org|sitat=}}</ref> Det ble diskutert hvorvidt [[Tyskland]] skulle få lov til å delta i lekene.<ref name=":3">Findling og Pelle (1996), s. 254.</ref> Den storpolitiske debatten var ledet av den norske idretten, som ønsket å utelukke tyskerne. I 1950 stemte både idrettsstyret og idrettstinget mot tysk deltagelse, og de ble støttet av organisasjonskomiteen i Oslo.<ref>Molzenberger (2014), s. 1480</ref> Da Tysklands olympiske komité søkte om å bli anerkjent av IOK, ble det stilt spørsmål ved hvorvidt en eventuell tysk deltagelse ville føre til politisk boikott av de kommende lekene.<ref>Espy (1981), s. 32.</ref> Så snart IOK anerkjente den tyske olympiske komité, ble [[Vest-Tyskland under Vinter-OL 1972|Vest-Tyskland]] formelt invitert til å delta i lekene.<ref>Hill (1992), s. 34.</ref> Dette var imidlertid under forståelse om at Vest-Tyskland skulle akseptere et eventuelt norsk nei til deltagelse i lekene.<ref>Heyerdahl (2014), s. 145.</ref> [[Den tyske demokratiske republikk|Øst-Tyskland]] ble invitert til å delta sammen med Vest-Tyskland som et samlet lag, men takket nei.<ref>Hill (1992), s. 35.</ref>

Til å begynne med var Norge motvillig til å ønske velkommen tyske deltagere og andre som ble ansett som [[Nasjonalsosialisme|nazisympatisører]]. For eksempel fikk ikke den norske skøyteløperen [[Finn Hodt]] lov til å delta i lekene fordi han hadde samarbeidet med nazistene under krigen. Til sist valgte Norge, til tross for bekymringene, å tillate tyske og japanske utøvere å konkurrere.<ref name=":3" /> Publikum jublet da den tyske troppen marsjerte inn, noe som ble sett som en gjenoppretting av idrettsforholdet mellom Norge og Tyskland.<ref>Heyerdahl (2014), s. 151.</ref> [[Sovjetunionen]] sendte ingen utøvere til Oslo, til tross for at landets olympiske komité var anerkjent av IOK. De hadde intensjoner om å sende et lag til [[Ishockey under Vinter-OL 1952|ishockeyturneringen]], men søkte for sent om å få bli med i [[det internasjonale ishockeyforbundet]].<ref name=":5">Findling og Pelle (1996), ss. 254–255.</ref>

== Anlegg ==
De nye anleggene til lekene ble tegnet av [[Frode Rinnan]]. Han la vekt på en enkel og funksjonalistisk stil; funksjonen definerte utformingen.<ref>Heyerdahl (2014), s. 174.</ref>

Med en kapasitet på 29&nbsp;000 tilskuere ble [[Bislett stadion]] knutepunktet for lekene. Bislett avholdt konkurransene i hurtigløp på skøyter og kunstløp. Stadionet var stort nok til å romme en 30 ganger 60 m kunstløpbane i tillegg til den 400 m lange skøytebanen.<ref>Organising Committee for the VI Winter Olympic Games (1952), s. 28.</ref> Ettersom Bislett er et utendørs stadion, hadde komiteen valgt [[Tryvann stadion]] og [[Hamar stadion]] som alternative arenaer for skøyteløp i tilfelle dårlig vær.<ref name=":20">Organising Committee for the VI Winter Olympic Games (1952), ss. 31–32.</ref> [[Vikingskipet]] på [[Hamar]] ble siden arena for hurtigløp på skøyter under OL på Lillehammer i 1994.

Lekene i Oslo ble de første der ishockeyturneringen ble arrangert på kunstig is.<ref name=":4" /> Et nytt stadion øst i Oslo, [[Jordal Amfi (1951)|Jordal Amfi]], huset ishockeyturneringen. Jordal Amfi hadde en kapasitet på 10&nbsp;000 tilskuere på tribuner som reiser seg bratt fra banen.<ref>Organising Committee for the VI Winter Olympic Games (1952), ss. 30–31.</ref> 23 av kampene ble avholdt på Jordal Amfi, mens de øvrige kampene gikk på [[Sandvika stadion|Kadettangen]], [[Dælenenga|Dælenenga idrettspark]], [[Lillestrøm stadion]] og [[Marienlyst stadion]].<ref name=":20" />

[[Fil:25461 Vinter-OL 1952 - Holmenkollen.jpg|mini|Holmenkollanlegget var vertskap for skihopping, langrenn og kombinert under lekene {{Byline|Robert Charles Wilse  (1897–1969)}}]]
Langrenn og skihopping ble avviklet i [[Holmenkollbakken|Holmenkollanlegget]], rundt 8 km fra sentrum av Oslo.<ref name=":21">Organising Committee for the VI Winter Olympic Games (1952), s. 32.</ref> Det høye forventede antallet tilskuere førte til bekymring omkring trafikkavviklingen. Derfor ble en ny vei anlagt og den eksisterende utvidet.<ref name=":22">Organising Committee for the VI Winter Olympic Games (1952), s. 34.</ref> Holmenkollbakken var fra 1892 og måtte utbedres for å holde internasjonal standard. Det opprinnelige ovarennet i tre ble erstattet med et tårn i betong. Det nye ovarennet var 87 m langt.<ref name=":21" /> Nye tribuner ble reist for å huse 13&nbsp;000 tilskuere, og et nytt område ble laget i bunnen av bakken for å romme inntil 130&nbsp;000 tilskuere.<ref>Organising Committee for the VI Winter Olympic Games (1952), ss. 32–33.</ref> 

Åsene og terrenget rundt bakken møtte kravene som stiltes til eliterenn i langrenn. En oppslagstavle ble reist for at tilskuerne skulle kunne holde oversikt over utviklingen i rennet.<ref>Organising Committee for the VI Winter Olympic Games (1952), s. 35.</ref> Start og målgang for langrenn og kombinert var ved foten av Holmenkollbakken, slik at tribuneanlegget i skibakken måtte rigges ned under rennene. Tilskuerne hadde her bare et lite område der de kunne følge rennet, men hadde også lov til å heie langs løypen ellers.<ref name=":22" /> 

Alpinøvelsene ble delt mellom [[Norefjell]] og [[Rødkleiva]]. Slalåmbakken var i Rødkleiva, i samme ås som Holmenkollbakken og [[Frognerseteren]]. Løypen hadde en høydeforskjell på 200 m og var 480 m lang.<ref name=":23">Organising Committee for the VI Winter Olympic Games (1952), ss. 35–37.</ref> Et skitrekk ble bygget for å ta løperne til toppen av bakken. Utfor og storslalåm – sistnevnte debuterte på OL-programmet i 1952 – ble avholdt på Norefjell, som ligger 113 km fra Oslo og var den eneste arenaen som lå utenfor hovedstaden.<ref name=":19" /> Området måtte utbedres for å kunne huse en olympisk konkurranse. En bro over [[Krøderen]] ble bygget for å avhjelpe trafikkavviklingen. Et nytt hotell, to skiheiser og en ny vei ble også bygget.<ref name=":23" /> 

Det var ingen permanent bobsleighbane i Norge på denne tiden.<ref>Organising Committee for the VI Winter Olympic Games (1952), s. 38.</ref> Arrangøren laget i stedet en midlertidig bane av snø og is.<ref name=":3" /> Det blir ofte feilaktig antatt at denne ble anlagt på [[Korketrekkeren]].<ref name=":24">{{Kilde avis|tittel=Bobsleighbanen i OL i Oslo 1952|avis=Skiforeningen|url=https://www.skiforeningen.no/marka/nytt/?id=1979|besøksdato=2018-06-27|etternavn=Saugerud|fornavn=Odd Tore|dato=3. juni 2015|side=|språk=no|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20160404191513/http://www.skiforeningen.no/marka/nytt/?id=1979|arkivdato=4. april 2016|sitat=}}</ref> Den ble imidlertid anlagt fra Frognerseteren og var 1508 m lang med 13 svinger.<ref>Organising Committee for the VI Winter Olympic Games (1952), s. 39.</ref> Banen ble først bygget og testet i 1951 og deretter gjenoppbygget til lekene året etter.<ref name=":3" /> En brukte bil for å frakte sledene fra bunnen til toppen av bakken.<ref name=":24" />

Til sammen var det 541&nbsp;407 betalende tilskuere på anleggene under lekene.<ref name=":27">Jorsett (1996), s. 87.</ref>

== Idretter ==
Det ble arrangert 22 øvelser i 4 idretter.

{{columns-list|colwidth=26em|
*{{GamesSport|Alpint|Events=6}}
*{{GamesSport|Bobsleigh|Events=2}}
*{{GamesSport|Hurtigløp på skøyter|Events=4}}
*{{GamesSport|Ishockey|Events=1}}
*{{GamesSport|Kunstløp|Events=3}}
*{{GamesSport|Nordiske grener|Events=6}}
**{{GamesSport|Kombinert|Events=1|Format=m}}
**{{GamesSport|Langrenn|Events=4|Format=m}}
**{{GamesSport|Skihopping|Events=1}} }}

=== Demonstrasjonsidretter ===
*[[Bandy]]

==Program==
{|class="wikitable" style="font-size:90%;"
|-
| bgcolor=#00cc33|&nbsp;&nbsp;&nbsp;'''ÅS'''&nbsp;&nbsp;&nbsp;|| Åpningsseremoni
| bgcolor=#3399ff|&nbsp;&nbsp;&nbsp;●&nbsp;&nbsp;&nbsp;|| Kvalifisering
| bgcolor=#ffcc00|&nbsp;&nbsp;&nbsp;'''1'''&nbsp;&nbsp;&nbsp;|| Finaler
| bgcolor=#ff0000|&nbsp;&nbsp;&nbsp;'''AS'''&nbsp;&nbsp;&nbsp;|| Avslutningsseremoni
|}
{| class="wikitable" style="font-size:90%;"
! width="150" | Februar 1952
! width="25" | [[14. februar|14.]]
! width="25" | [[15. februar|15.]]
! width="25" | [[16. februar|16.]]
! width="25" | [[17. februar|17.]]
! width="25" | [[18. februar|18.]]
! width="25" | [[19. februar|19.]]
! width="25" | [[20. februar|20.]]
! width="25" | [[21. februar|21.]]
! width="25" | [[22. februar|22.]]
! width="25" | [[23. februar|23.]]
! width="25" | [[24. februar|24.]]
! width="25" | [[25. februar|25.]]
|-
| [[Fil:Olympic Rings Icon.svg|20px|Olympiske ringer]] '''Seremonier''' || ||bgcolor=#00cc33 align=center|'''ÅS''' || || || || || || || || || ||bgcolor=#ff0000 align=center|'''AS'''
|-
| [[Fil:Alpine skiing pictogram.svg|20px|Alpint]] '''[[Alpint]]''' ||bgcolor=#ffcc00 align=center|'''[[Alpine grener under Vinter-OL 1952|1]]''' ||bgcolor=#ffcc00 align=center|'''[[Alpine grener under Vinter-OL 1952|1]]''' ||bgcolor=#ffcc00 align=center|'''[[Alpine grener under Vinter-OL 1952|1]]''' ||bgcolor=#ffcc00 align=center|'''[[Alpine grener under Vinter-OL 1952|1]]''' || ||bgcolor=#ffcc00 align=center|'''[[Alpine grener under Vinter-OL 1952|1]]''' ||bgcolor=#ffcc00 align=center|'''[[Alpine grener under Vinter-OL 1952|1]]''' || || || || ||
|-
| [[Fil:Bobsleigh pictogram.svg|20px|Bobsleigh]] '''[[Bobsleigh]]''' ||bgcolor=#3399ff align=center| ● ||bgcolor=#ffcc00 align=center|'''[[Bobsleigh under Vinter-OL 1952|1]]''' || ||  || || || ||bgcolor=#3399ff align=center|● ||bgcolor=#ffcc00 align=center|'''[[Bobsleigh under Vinter-OL 1952|1]]''' || || ||
|-
| [[Fil:Speed skating pictogram.svg|20px|Hurtigløp på skøyter]] '''[[Hurtigløp på skøyter]]''' || || ||bgcolor=#ffcc00 align=center|'''[[Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1952 – 500 meter herrer|1]]''' ||bgcolor=#ffcc00 align=center|'''[[Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1952 – 5000 meter herrer|1]]''' ||bgcolor=#ffcc00 align=center|'''[[Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1952 – 1500 meter herrer|1]]''' ||bgcolor=#ffcc00 align=center|'''[[Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1952 – 10000 meter herrer|1]]''' || || || || || ||
|-
| [[Fil:Ice hockey pictogram.svg|20px|Ishockey]] '''[[Ishockey]]''' || ||bgcolor=#3399ff align=center|● ||bgcolor=#3399ff align=center|● ||bgcolor=#3399ff align=center|● ||bgcolor=#3399ff align=center|● ||bgcolor=#3399ff align=center|● ||bgcolor=#3399ff align=center|● ||bgcolor=#3399ff align=center|● ||bgcolor=#3399ff align=center|● ||bgcolor=#3399ff align=center|● ||bgcolor=#3399ff align=center|● ||bgcolor=#ffcc00 align=center|'''[[Ishockey under Vinter-OL 1952|1]]''' 
|-
| [[Fil:Nordic combined pictogram.svg|20px|Kombinert]] '''[[Kombinert]]''' || || || ||bgcolor=#3399ff align=center|● ||bgcolor=#ffcc00 align=center|'''[[Nordiske grener under Vinter-OL 1952|1]]''' || || || || || || ||
|-
| [[Fil:Figure skating pictogram.svg|20px|Kunstløp]] '''[[Kunstløp]]''' || || ||bgcolor=#3399ff align=center|● ||bgcolor=#3399ff align=center|● || ||bgcolor=#3399ff align=center|● ||bgcolor=#ffcc00 align=center|'''[[Kunstløp under Vinter-OL 1952|1]]''' ||bgcolor=#ffcc00 align=center|'''[[Kunstløp under Vinter-OL 1952|1]]''' ||bgcolor=#ffcc00 align=center|'''[[Kunstløp under Vinter-OL 1952|1]]''' || || || 
|-
| [[Fil:Cross country skiing pictogram.svg|20px|Langrenn]] '''[[Langrenn]]''' || || || || ||bgcolor=#ffcc00 align=center|'''[[Nordiske grener under Vinter-OL 1952|1]]''' || ||bgcolor=#ffcc00 align=center|'''[[Nordiske grener under Vinter-OL 1952|1]]''' || || ||bgcolor=#ffcc00 align=center|'''[[Nordiske grener under Vinter-OL 1952|1]]''' || ||
|-
| [[Fil:Ski jumping pictogram.svg|20px|Skihopping]] '''[[Skihopping]]''' || || || || || || || || || || ||bgcolor=#ffcc00 align=center|'''[[Nordiske grener under Vinter-OL 1952|1]]''' ||
|-
! width="150" | Februar 1952
! width="25" | [[14. februar|14.]]
! width="25" | [[15. februar|15.]]
! width="25" | [[16. februar|16.]]
! width="25" | [[17. februar|17.]]
! width="25" | [[18. februar|18.]]
! width="25" | [[19. februar|19.]]
! width="25" | [[20. februar|20.]]
! width="25" | [[21. februar|21.]]
! width="25" | [[22. februar|22.]]
! width="25" | [[23. februar|23.]]
! width="25" | [[24. februar|24.]]
! width="25" | [[25. februar|25.]]
|}

==Deltagelse==
[[Fil:1952 Winter Games countries.png|thumb|300px|Deltagerland under Vinter-OL 1952 {{legend|#1e90ff|Deltok for første gang under vinter-OL}}{{legend|#00ff7f|Deltatt tidligere under vinter-OL}}]]
===Deltakerland===
30 [[Nasjonal olympisk komité|nasjonale olympiske komiteer]] deltok i lekene. (Antall deltakere per nasjon i parentes)

{{columns-list|colwidth=26em|
* {{FlaggIOC|ARG|Vinter-OL 1952|12}}
* {{FlaggIOC|AUS|Vinter-OL 1952|9}}
* {{FlaggIOC|BEL|Vinter-OL 1952|9}}
* {{FlaggIOC|BUL|Vinter-OL 1952|10}}
* {{FlaggIOC|CAN|Vinter-OL 1952|39}}
* {{FlaggIOC|CHI|Vinter-OL 1952|3}}
* {{FlaggIOC|DEN|Vinter-OL 1952|1}}
* {{FlaggIOC|FIN|Vinter-OL 1952|50}}
* {{FlaggIOC|FRA|Vinter-OL 1952|26}}
* {{FlaggIOC|GRE|Vinter-OL 1952|3}}
* {{FlaggIOC|ITA|Vinter-OL 1952|33}}
* {{FlaggIOC|ISL|Vinter-OL 1952|11}}
* {{FlaggIOC|JPN|Vinter-OL 1952|13}}
* {{FlaggIOC|YUG|Vinter-OL 1952|6}}
* {{FlaggIOC|LIB|Vinter-OL 1952|1}}
* {{FlaggIOC|NED|Vinter-OL 1952|11}}
* {{FlaggIOC|NZL|Vinter-OL 1952|3}}
* {{FlaggIOC|NOR|Vinter-OL 1952|73}} {{small|'''(vert)'''}}
* {{FlaggIOC|POL|Vinter-OL 1952|30}}
* {{FlaggIOC|POR|Vinter-OL 1952|1}}
* {{FlaggIOC|ROU|Vinter-OL 1952|16}}
* {{FlaggIOC|ESP|Vinter-OL 1952|4}}
* {{FlaggIOC|GBR|Vinter-OL 1952|18}}
* {{FlaggIOC|SUI|Vinter-OL 1952|55}}
* {{FlaggIOC|SWE|Vinter-OL 1952|65}}
* {{FlaggIOC|TCH|Vinter-OL 1952|22}}
* {{FlaggIOC|GER|Vinter-OL 1952|53}}
* {{FlaggIOC|HUN|Vinter-OL 1952|12}}
* {{FlaggIOC|USA|Vinter-OL 1952|65}}
* {{FlaggIOC|AUT|Vinter-OL 1952|39}} }}
{{clear}}
== Medaljefordeling ==
{{Colorbox|#ccccff}} Vertsnasjon ({{flaggIOC|NOR|lenketekst=Norge}})
{| class="wikitable" style="text-align:center;"
|- 
|+ [[Fil:Olympic rings.svg|40px|left|De olympiske ringer]] Medaljefordeling – Vinter-OL 1952 Oslo [[Fil:Olympic rings.svg|40px|right|De olympiske ringer]]
|- {{Medaljestatistikk}}
|-bgcolor=#ccccff
| '''1.'''
| align=left | '''{{FlaggIOClag|NOR|Vinter-OL 1952}}'''
| '''7'''
| '''3'''
| '''6'''
| '''16'''
|- 
| 2.
| align=left | {{FlaggIOClag|USA|Vinter-OL 1952}}
| 4
| 6
| 1
| 11
|-
| 3.
| align=left | {{FlaggIOClag|FIN|Vinter-OL 1952}}
| 3
| 4
| 2
| 9
|-
| 4.
| align=left | {{FlaggIOClag|GER|Vinter-OL 1952}}
| 3
| 2
| 2
| 7
|-
| 5.
| align=left | {{FlaggIOClag|AUT|Vinter-OL 1952}}
| 2
| 4
| 2
| 8
|-
| rowspan=2 | 6.
| align=left | {{FlaggIOClag|CAN|Vinter-OL 1952}}
| 1
| 0
| 1
| 2
|-
| align=left | {{FlaggIOClag|ITA|Vinter-OL 1952}}
| 1
| 0
| 1
| 2
|-
| 8.
| align=left | {{FlaggIOClag|GBR|Vinter-OL 1952}}
| 1
| 0
| 0
| 1
|-
| 9.
| align=left | {{FlaggIOClag|NED|Vinter-OL 1952}}
| 0
| 3
| 0
| 3
|-
| 10.
| align=left | {{FlaggIOClag|SWE|Vinter-OL 1952}}
| 0
| 0
| 4
| 4
|-
| 11.
| align=left | {{FlaggIOClag|SUI|Vinter-OL 1952}}
| 0
| 0
| 2
| 2
|-
| rowspan=2 | 12.
| align=left | {{FlaggIOClag|FRA|Vinter-OL 1952}}
| 0
| 0
| 1
| 1
|-
| align=left | {{FlaggIOClag|HUN|Vinter-OL 1952}}
| 0
| 0
| 1
| 1
|-
! colspan=2 | Totalt !! 22 !! 22 !! 23 !! 67
|}

== Øvelser og arrangementer ==
=== Åpningsseremoni ===
[[Fil:18671_Vinter-OL_1952_-_åpningsseremoni.jpg|alt=From the opening ceremony at Bislett Stadion|miniatyr|Fra åpningsseremonien på Bislett stadion{{Byline|Røstad, P.A. / Oslo Museum}}]]
Åpningsseremonien ble avholdt på Bislett stadion 15. februar 1952.<ref name=":4" /> Kong [[Georg VI]] av [[Storbritannia]] hadde dødd 6. februar, åtte dager før lekene startet.<ref>{{Kilde avis|tittel=1952: King George VI dies in his sleep|avis=BBC|url=http://news.bbc.co.uk/onthisday/hi/dates/stories/february/6/newsid_2711000/2711265.stm|besøksdato=2018-06-27|etternavn=|fornavn=|dato=1952-02-06|side=|språk=en-GB|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20101007104517/http://news.bbc.co.uk/onthisday/hi/dates/stories/february/6/newsid_2711000/2711265.stm|arkivdato=7. oktober 2010|sitat=}}</ref> Som følge av dette ble deltagernasjonenes flagg flagget på halv stang, og [[prinsesse Ragnhild]] stod for åpningen av lekene istedenfor sin farfar, kong [[Haakon VII]], som sammen med [[Olav V|kronprins Olav]] var i London for å delta i begravelsen.<ref name=":5" /> Dette var første gang i OLs historie en kvinne erklærte lekene for åpnet.<ref name=":2" /> Deltagerparaden ble avholdt i henhold til tradisjonen med [[Hellas under Vinter-OL 1952|Hellas]] først, deretter de øvrige nasjonene i alfabetisk rekkefølge, med arrangørnasjonen Norge sist.<ref name=":6">Organising Committee for the VI Winter Olympic Games, s. 176.</ref> Det [[Storbritannia under Vinter-OL 1952|britiske]], [[Australia under Vinter-OL 1952|australske]], [[Canada under Vinter-OL 1952|kanadiske]] og [[New Zealand under Vinter-OL 1952|nyzealandske]] laget gikk samtlige med sørgebånd til minne om sin avdøde monark.<ref>Organising Committee for the VI Winter Olympic Games, s. 178.</ref> Etter paraden ble [[den olympiske ild]] tent.<ref name=":4" /> Den første vinterolympiske fakkelstaffett ble innledet 13. februar i skipionéren [[Sondre Norheim (alpinist)|Sondre Norheims]] barndomshjem i [[Morgedal]].<ref name=":2" /> Fakkelstafetten varte i to dager, og hele foregikk på ski.<ref name=":2" /><ref name=":6" /> Under åpningsseremonien mottok [[Eigil Nansen]], som gikk den avsluttende etappen, fakkelen og gikk på ski frem til en trapp hvor han spente av seg skiene før han gikk opp og tente OL-ilden.<ref>Organising Committee for the VI Winter Olympic Games, s. 177.</ref> OL-eden ble avlagt av [[Torbjørn Falkanger]].<ref name=":26">Jorsett (1996), s. 88.</ref>

Bobsleigh- og alpinkonkurransene begynte dagen før åpningsseremonien.<ref>Organising Committee for the VI Winter Olympic Games, s. 172.</ref> Deltagerne i disse øvelsene hadde ikke anledning til å delta under seremonien i Oslo, og det ble derfor arrangert enkle åpningsseremonier på [[Frognerseteren]], hvor bobsleighøvelsene ble avholdt, samt på [[Norefjell]], der alpinøvelsene fant sted.<ref>Organising Committee for the VI Winter Olympic Games, s. 180.</ref>

=== Bobsleigh ===
{{Utdypende artikkel|Bobsleigh under Vinter-OL 1952}}
[[Fil:Bob_1952_vorne.jpg|alt=metallic sled with the word Deutschland 1 emblazoned on the front|miniatyr|Firemannsboben som Tyskland tok gull med]]
Etter å ha vært borte fra OL i 16 år hadde Tyskland stor suksess i comebacket ved å vinne begge bobsleigh-øvelsene (tomanns- og firemannslag).<ref name=":7">{{Kilde www|url=https://www.sports-reference.com/olympics/winter/1952/BOB/|tittel=Bobsleigh at the 1952 Oslo Winter Games {{!}} Olympics at Sports-Reference.com|besøksdato=2018-06-27|språk=en|verk=Olympics at Sports-Reference.com|arkiv-dato=2020-04-17|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200417043459/https://www.sports-reference.com/olympics/winter/1952/BOB/|url-status=død}}</ref> Medaljevinnerne ble de samme i begge øvelser, med tyskerne først og USA og [[Sveits under Vinter-OL 1952|Sveits]] på henholdsvis sølv- og bronseplass.<ref name=":7" /> [[Fritz Feierabend]] fra Sveits deltok i begge konkurranser. De to bronsemedaljene ble den tredje og fjerde medaljen i hans olympiske karriere, som strakk seg over 16 år og tre OL.<ref>{{Kilde avis|tittel=Fritz FEIERABEND - Olympic Bobsleigh {{!}} Switzerland|avis=International Olympic Committee|url=http://www.olympic.org/fritz-feierabend|besøksdato=2018-06-27|dato=2016-06-18|språk=en}}</ref> Det var ingen vektbegrensninger på bobsleighutøverne, og gjennomsnittsvekten til det tyske firemannslaget var 117 kilo, mer enn OL-vinneren i tungvektsboksing i sommer-OL samme år.<ref name=":7" /> Den store fordelen ved å ha overvektige utøvere på laget fikk det internasjonale forbundet for bobsleigh og skeleton, [[Fédération internationale de bobsleigh et de tobogganing|FIBT]], til å innføre en vektgrense i senere OL.<ref name=":14">Findling og Pelle, s. 255–256.</ref>

=== Hurtigløp på skøyter ===
{{Utdypende artikkel|Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1952}}
Alle øvelsene i hurtigløp på skøyter ble avholdt på Bislett stadion.<ref name=":8">{{Kilde www|url=https://www.sports-reference.com/olympics/winter/1952/SSK/|tittel=Speed Skating at the 1952 Oslo Winter Games {{!}} Olympics at Sports-Reference.com|besøksdato=2018-06-27|språk=en|verk=Olympics at Sports-Reference.com|arkiv-dato=2020-04-17|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200417043455/https://www.sports-reference.com/olympics/winter/1952/SSK/|url-status=død}}</ref> Amerikanske [[Ken Henry]] og [[Donald McDermott|Don McDermott]] tok henholdsvis gull og sølv på 500-meter, mens norske [[Hjalmar Andersen|Hjalmar «Hjallis» Andersen]] vant 1500-, 5000- og 10 000-meter til stor jubel fra hjemmepublikummet.<ref name=":8" /> Seiersmarginene hans var de største i OL-historien.<ref name=":2" /> [[Kees Broekman]] ble nummer to bak Andersen på 5000- og 10 000-meter og tok med det [[Nederland under Vinter-OL 1952|Nederlands]] første skøytemedaljer i OL-sammenheng.<ref name=":8" /> Fraværende under lekene var tidligere verdensmester [[Kornél Pajor]]. Ungarskfødte Pajor hadde vunnet begge langdistanseløpene i VM i Oslo i [[Allround-VM på skøyter 1949, menn|1949]] og hadde siden hoppet av til Sverige, men fikk ikke svensk statsborgerskap i tide til å rekke lekene.<ref name=":8" />

=== Alpint ===
{{Utdypende artikkel|Alpine grener under Vinter-OL 1952}}
[[Fil:18673 Vinter-OL 1952 - slalåm.jpg|thumb|[[Stein Eriksen]] deltok for Norge i alpint under lekene]]
Det var tre alpinøvelser på programmet i 1952: slalåm, storslalåm og utfor. Både menn og kvinner konkurrerte i alle tre øvelsene, som ble avholdt på Norefjell og i [[Rødkleiva]].<ref name=":9">{{Kilde www|url=https://www.sports-reference.com/olympics/winter/1952/ASK/|tittel=Alpine Skiing at the 1952 Oslo Winter Games {{!}} Olympics at Sports-Reference.com|besøksdato=2018-06-27|språk=en|verk=Olympics at Sports-Reference.com|arkiv-dato=2020-04-17|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200417043443/https://www.sports-reference.com/olympics/winter/1952/ASK/|url-status=død}}</ref> Storslalåm debuterte på OL-programmet under dette OL.<ref>Organising Committee for the VI Winter Olympic Games (1952), s. 37.</ref> [[Østerrike under Vinter-OL 1952|Østerrikske]] kjørere dominerte øvelsene og vant til sammen 7 av 18 mulige medaljer, heriblant [[Othmar Schneider|Othmar Schneiders]] gull i slalåm og sølv i utfor. Norges [[Stein Eriksen]] vant gull i storslalåm og sølv i slalåm.<ref name=":9" /> Den greske slalåmkjøreren [[Antoin Miliordos]] falt 18 ganger på vei ned og krysset målstreken baklengs.<ref>Wallechinsky (1984), s. 604.</ref><ref>Connor (2001), s. 202.</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.gazette.com/stories/0205spts6-4.php?section=4|tittel=A Record Unlikely to Be Broken|besøksdato=2018-06-27|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20020206170053/http://www.gazette.com/stories/0205spts6-4.php?section=4|arkivdato=2002-02-06|forfattere=Bainbridge, Jim|dato=2002-02-05|forlag=|sitat=|url-status=død}}</ref> Amerikanske [[Andrea Mead-Lawrence|Andrea Mead Lawrence]] var den eneste med to gull; hun vant både slalåm og storslalåm. Lawrence ble med det den første amerikaner til å vinne to gullmedaljer i alpint. 

=== Langrenn ===
{{Utdypende artikkel|Nordiske grener under Vinter-OL 1952}}
[[Fil:Paavo-Lonkila-1952.jpg|thumb|[[Paavo Lonkila]] og [[Urpo Korhonen]] var med på å ta gull for det finske stafettlaget]]
Alle langrennsøvelsene ble avholdt like ved [[Holmenkollbakken]]. Likesom i 1948 var det tre øvelser for menn: 18-kilometer, femmil og stafett.<ref name=":10">{{Kilde www|url=https://www.sports-reference.com/olympics/winter/1952/CCS/|tittel=Cross Country Skiing at the 1952 Oslo Winter Games {{!}} Olympics at Sports-Reference.com|besøksdato=2018-06-27|språk=en|verk=Olympics at Sports-Reference.com|arkiv-dato=2020-04-17|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200417043453/https://www.sports-reference.com/olympics/winter/1952/CCS/|url-status=død}}</ref> Nytt på programmet var kvinnenes ti-kilometer.<ref name=":11">Judd (2008), s. 27.</ref> Alle langrennsmedaljene ble vunnet av nordiske land, og [[Finland under Vinter-OL 1952|finske]] utøvere vant åtte av tolv mulige.<ref name=":10" /> [[Lydia Wideman]] fra Finland ble den første kvinnelige OL-vinner i langrenn; lagvenninnene [[Mirja Hietamies]] og [[Siiri Rantanen]] vant henholdsvis sølv og bronse. [[Veikko Hakulinen]] vant femmilen og startet dermed en OL-karriere som skulle ende med til sammen syv medaljer, hvorav tre i gull.<ref name=":11" /> Under femmilen skal over 100&nbsp;000 tilskuere ha vært til stede rundt løypene.<ref>Høel, Ruud og Ringstad (1992), s. 46.</ref> [[Hallgeir Brenden]] vant 18-kilometeren og deltok på det norske laget som tok sølv på stafetten. Brenden skulle senere vinne 15-kilometeren under lekene i 1956 og ta et nytt sølv på stafetten i 1960.<ref>{{Kilde www|url=https://www.sports-reference.com/olympics/athletes/br/hallgeir-brenden-1.html|tittel=Hallgeir Brenden Bio, Stats, and Results|besøksdato=2018-06-27|språk=en|verk=Olympics at Sports-Reference.com|arkiv-dato=2020-04-17|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200417161734/https://www.sports-reference.com/olympics/athletes/br/hallgeir-brenden-1.html|url-status=død}}</ref> 

=== Kombinert ===
{{Utdypende artikkel|Nordiske grener under Vinter-OL 1952}}
Kombinertrennet ble avholdt i Holmenkollanlegget, og for første gang ble [[Skihopping|skihoppingen]] avholdt før langrennet. Utøverne gjennomførte til sammen tre hopp før de gikk 18 kilometer langrenn dagen etter. De to beste hoppene sammen med langrennstiden ble regnet sammen til en totalskår som avgjorde vinneren.<ref>Organising Committee for the VI Winter Olympic Games (1952), s. 203.</ref> Nordmennene [[Simon Slåttvik]] og [[Sverre Stenersen]] tok henholdsvis gull og bronse. [[Heikki Hasu]] fra Finland hindret norsk dobbeltseier ved å ta sølvet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.sports-reference.com/olympics/winter/1952/NCO/|tittel=Nordic Combined at the 1952 Oslo Winter Games {{!}} Olympics at Sports-Reference.com|besøksdato=2018-06-27|språk=en|verk=Olympics at Sports-Reference.com|arkiv-dato=2020-04-17|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200417043439/https://www.sports-reference.com/olympics/winter/1952/NCO/|url-status=død}}</ref>

=== Skihopping ===
{{Utdypende artikkel|Nordiske grener under Vinter-OL 1952}}
Totalt 104&nbsp;102 betalende tilskuere fulgte hopprennet i Holmenkollbakken,<ref name=":26" /> men tilskuerantallet er estimert til å ha vært så høyt som 120&nbsp;000.<ref name=":28" /> I 1952 var det bare én øvelse, herrenes normalbakkerenn, som ble avholdt 24. februar.<ref>Organising committee for VI Winter Olympic Games (1952), s. 206.</ref> Kong Haakon, prinsesse Ragnhild og [[Harald V|prins Harald]] var til stede.<ref name=":12">Organising committee for VI Winter Olympic Games (1952), s. 207.</ref> [[Arnfinn Bergmann]] og [[Torbjørn Falkanger]] tok gull og sølv, mens svenske [[Karl Holmström]] tok bronse.<ref>{{Kilde www|url=https://www.sports-reference.com/olympics/winter/1952/SKJ/|tittel=Ski Jumping at the 1952 Oslo Winter Games {{!}} Olympics at Sports-Reference.com|besøksdato=2018-06-27|språk=en|verk=Olympics at Sports-Reference.com|arkiv-dato=2020-04-17|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200417043501/https://www.sports-reference.com/olympics/winter/1952/SKJ/|url-status=død}}</ref> Norske hoppere tok samtlige gullmedaljer i vinter-OL mellom 1924 og 1952.<ref>Judd (2008), s. 230.</ref>

=== Kunstløp ===
{{Utdypende artikkel|Kunstløp under Vinter-OL 1952}}
Det ble avholdt tre konkurranser i kunstløp: herrenes løp, kvinnenes løp og parløp. Øvelsene ble arrangert på Bislett, på en egen bane innenfor skøyteløpsbanen.<ref name=":13">{{Kilde www|url=https://www.sports-reference.com/olympics/winter/1952/FSK/|tittel=Figure Skating at the 1952 Oslo Winter Games {{!}} Olympics at Sports-Reference.com|besøksdato=2018-06-27|språk=en|verk=Olympics at Sports-Reference.com|arkiv-dato=2010-08-30|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100830150849/http://www.sports-reference.com/olympics/winter/1952/FSK/|url-status=død}}</ref> Samarbeid dommerne imellom for å påvirke resultatene var en økende trend i årene frem mot Oslo-lekene, og i 1948 og 1949 hadde det internasjonale skøyteforbundet utestengt fem dommere for forsøk på manipulasjon av resultater.<ref name=":13" /> 

[[Dick Button]] fra USA vant herrenes løp. [[Helmut Seibt]] fra Østerrike tok sølv og amerikanske [[James Grogan]] bronse.<ref name=":13" /> Button ble den første kunstløperen som klarte å lande et trippelhopp da han klarte en rittberger i friløpet.<ref>{{Kilde www|url=http://www.espn.com/olympics/winter/history/_/year/w1952|tittel=Oslo 1952 - Overview|besøksdato=2018-06-27|forfattere=|dato=|verk=ESPN.com|forlag=|sitat=}}</ref><ref>Judd (2008), s. 95.</ref> Britiske [[Jeannette Altwegg]] vant gullmedaljen i kvinnenes løp.<ref name=":13" /> Sølvet gikk til amerikanske [[Tenley Albright]], som vant gull i lekene i Cortina d’Ampezzo fire år etter;<ref>{{Kilde www|url=https://cfmedicine.nlm.nih.gov/physicians/biography_3.html|tittel=Dr. Tenley E. Albright|besøksdato=2018-06-27|forfattere=|dato=|forlag=U.S. National Library of Medicine|sitat=}}</ref> bronsen gikk til franske [[Jacqueline du Bief]].<ref name=":13" /> Det tyske ekteparet [[Ria Baran]] og [[Paul Falk]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.sports-reference.com/olympics/countries/GER/winter/1952/FSK/|tittel=Germany Figure Skating at the 1952 Oslo Winter Games {{!}} Olympics at Sports-Reference.com|besøksdato=2018-06-27|språk=en|verk=Olympics at Sports-Reference.com|arkiv-dato=2020-04-17|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200417080935/https://www.sports-reference.com/olympics/countries/GER/winter/1952/FSK/|url-status=død}}</ref> vant parløpet foran amerikanske [[Karol Kennedy|Karol]] og [[Peter Kennedy]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.sports-reference.com/olympics/countries/USA/winter/1952/FSK/|tittel=United States Figure Skating at the 1952 Oslo Winter Games {{!}} Olympics at Sports-Reference.com|besøksdato=2018-06-27|språk=en|verk=Olympics at Sports-Reference.com|arkiv-dato=2020-04-17|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200417161729/https://www.sports-reference.com/olympics/countries/USA/winter/1952/FSK/|url-status=død}}</ref> og det ungarske søskenparet [[Marianna Nagy|Marianna]] og [[László Nagy (kunstløper)|László Nagy]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.sports-reference.com/olympics/countries/HUN/winter/1952/FSK/|tittel=Hungary Figure Skating at the 1952 Oslo Winter Games {{!}} Olympics at Sports-Reference.com|besøksdato=2018-06-27|språk=en|verk=Olympics at Sports-Reference.com|arkiv-dato=2020-04-17|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200417161752/https://www.sports-reference.com/olympics/countries/HUN/winter/1952/FSK/|url-status=død}}</ref>

=== Ishockey ===
{{Utdypende artikkel|Ishockey under Vinter-OL 1952}}
Flertallet av ishockeykampene ble avviklet på Jordal Amfi, som ble bygget til lekene.<ref>Organising Committee for the VI Winter Olympic Games (1952), s. 41.</ref> Ni lag deltok i turneringen, som nok en gang ble vunnet av Canada.<ref name=":15">{{Kilde www|url=https://www.sports-reference.com/olympics/winter/1952/ICH/|tittel=Ice Hockey at the 1952 Oslo Winter Games {{!}} Olympics at Sports-Reference.com|besøksdato=2018-06-27|språk=en|verk=Olympics at Sports-Reference.com|arkiv-dato=2020-04-17|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200417043440/https://www.sports-reference.com/olympics/winter/1952/ICH/|url-status=død}}</ref> Canada vant med ett unntak samtlige ishockeyturneringer i OL frem til [[Sovjetunionen under Vinter-OL 1956|Sovjetunionen]] i 1956 brøt det kanadiske hegemoniet.<ref name=":16">{{Kilde www|url=https://www.tsn.ca/olympics/feature/?fid=10270|tittel=1952 - Winter Olympics VI (Oslo, Norway)|besøksdato=2018-06-27|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110604053103/http://www.tsn.ca/olympics/feature/?fid=10270|arkivdato=4. juni 2011|forfattere=|dato=|verk=TSN|forlag=|sitat=}}</ref> Canada ble representert av amatørlaget Edmonton Mercurys, sponset av bilforhandleren [[Mercury Motors|Mercury]].<ref name=":16" /> Turneringen foregikk som en [[round robin]]-turnering. Canada og USA spilte uavgjort i den siste kampen og sikret seg med det henholdsvis gull og sølv. ''[[Dagbladet]]'' kritiserte resultatet og omtalte kampen som rigget på forhånd.<ref name=":17">{{Kilde www|url=https://www.hockeyarchives.info/JO1952.htm|tittel=Jeux Olympiques d'Oslo 1952 - Hockey sur glace|besøksdato=2018-06-27|verk=www.hockeyarchives.info}}</ref> Sverige og [[Tsjekkoslovakia under Vinter-OL 1952|Tsjekkoslovakia]] delte tredjeplassen og måtte ut i en ekstra kamp om bronsen, som Sverige gikk seirende ut av.<ref name=":15" /> Tsjekkoslovakene trodde de hadde vunnet på innbyrdes oppgjør etter å ha slått svenskene dagen før og kalte omkampen «et komplott fra de kapitalistiske landene».<ref name=":17" /> De nordamerikanske lagene ble kritisert for røft spill; selv om kroppstaklinger var lov, ble det lite brukt av de europeiske lagene, og motstandere så vel som tilskuere så ikke med blide øyne på denne spillestilen.<ref name=":14" /><ref name=":15" /> Totalt var det 124&nbsp;000 besøkende på ishockeykampene under lekene.<ref name=":26" />

=== Bandy ===
{{Utdypende artikkel|Bandy under Vinter-OL 1952}}
IOK drev lobbyvirksomhet overfor arrangørkomiteen om å ha [[skiskyting]] eller [[curling]] som demonstrasjonssport under lekene.<ref name=":14" /> Komiteen valgte isteden bandy, som tidligere aldri hadde stått på OL-programmet.<ref>Organising Committee for the VI Winter Olympic Games (1952), s. 215.</ref> Ettersom det var en demonstrasjonssport, ble det ikke utdelt medaljer. Kun tre land deltok: Norge, Sverige og Finland.<ref>Organising Committee for the VI Winter Olympic Games (1952), s. 147.</ref> Hvert av lagene vant én kamp og tapte én; Sverige vant turneringen på antall skårede mål, med Norge på andre og Finland på tredje. To av kampene ble spilt på Dæhlenenga stadion og én på Bislett stadion.<ref>Organising Committee for the VI Winter Olympic Games (1952), s. 216.</ref>

=== Avslutningsseremoni ===
[[Fil:36742 Vinter-OL 1952 - Bislett stadion.jpg|thumb|Åpnings- og avslutningsseremoniene, kunstløp og hurtigløp på skøyter ble avholdt på Bislett stadion]]
I 1952 var avslutningsseremonien et eget punkt på programmet; dette i motsetning til tidligere vinterleker, hvor avslutningsseremonien hadde blitt avholdt like etter den siste øvelsen. Seremonien foregikk på Bislett stadion om kvelden mandag 25. februar.<ref name=":18">Organising Committee for the VI Winter Olympic Games (1952), ss. 182–183.</ref> Flaggbærerne entret stadion i samme rekkefølge som på åpningsseremonien. Denne kvelden ble det også arrangert fire medaljeseremonier for kvinnenes langrenn, herrenes langrennsstafett og ishockeyturneringen.<ref name=":18" />  

Siden 1920 hadde det såkalte [[Antwerpen]]-flagget blitt overrakt fra én arrangørby til den neste for sommerlekenes vedkommende.<ref>Organising Committee for the VI Winter Olympic Games (1952), s. 187.</ref> Oslo by ga et olympisk flagg for å etablere samme tradisjon for vinterlekene. Oslos ordfører, Brynjulf Bull, overrakte flagget til IOK-president [[Sigfrid Edström]], som erklærte at flagget ville bli overrakt fra arrangør til arrangør for fremtidige vinterleker. Flagget, som siden er blitt kalt «Oslo-flagget», blir i dag fraktet til arrangørbyene og vist frem i en utstillingsmonter, mens en kopi av flagget blir benyttet under avslutningsseremoniene.<ref>{{Kilde avis|tittel=The Olympic rings now fly over Vancouver|avis=The Globe and Mail|url=https://www.theglobeandmail.com/news/national/the-olympic-rings-now-fly-over-vancouver/article18156942/|besøksdato=2018-06-27|etternavn=|fornavn=|dato=|side=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Vancouver 2010 Winter Olympics - results & video highlights|avis=International Olympic Committee|url=http://www.vancouver2010.com/olympic-news/n/news/feature-stories/the-olympic-flags-and-emblem_38344IZ.html|besøksdato=2018-06-27|etternavn=|fornavn=|dato=2017-09-08|side=|språk=en|sitat=Because it is so precious, and must be preserved for years to come, the Oslo flag is not used during the actual Closing Ceremony. Instead, a replica flag is traditionally used.|arkiv-dato=2010-02-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100228141124/http://www.vancouver2010.com/olympic-news/n/news/feature-stories/the-olympic-flags-and-emblem_38344IZ.html|url-status=død}}</ref> 

Etter flaggseremonien ble det avholdt et eget skøyteløp og en kunstløpoppvisning, før 40 bunadskledde barn danset isdans. Seremonien ble avsluttet ved at lysene ble slukket for et tjue minutters fyrverkeri.<ref>Organising Committee for the VI Winter Olympic Games (1952), ss. 184–185.</ref>

== Ettermæle ==
Vinterlekene i Oslo er i etterkant beskrevet som en suksess. [[Per Jorsett]] skriver i ''100 år med olympiske leker: Norges olympiske komités offisielle jubileumsbok'' at lekene var meget vellykkede, selv om ettermælet ikke er like sterkt som for lekene på [[Vinter-OL 1994|Lillehammer i 1994]].<ref name=":27" /> Spesielt hopprennet er gått inn i historien med sine estimerte 120&nbsp;000 tilskuere.<ref name=":28">Heyerdahl (2014), s. 176.</ref> ''[[The New York Times]]'' omtalte lekene som «den menige manns olympiade» med henvisning til publikumsrammen.<ref>Andersen (1952), forord.</ref> [[Peder Chr. Andersen]] påpeker at man også var heldig med været;<ref>Andersen (1957), s. 179.</ref> vinteren 1952 hadde ellers vært preget av mildvær.<ref>Heyerdahl (2014), s. 212.</ref> Anleggene ble bevart for etterbruk, noe som var sentralt i den originale planen om å bruke lekene som en del av gjenoppbyggingen etter krigen.<ref>Heyerdahl (2014), s. 36.</ref> 

«Totalt sett hevet Oslo-OL standarden for vinter-OL», skriver Gaute Heyerdahl i sin doktorgradsavhandling.<ref>Heyerdahl (2014), s. 211.</ref> Blant annet har Oslo-lekene satt sitt preg på senere leker ved at man innførte for vinterlekene den samme tradisjonen som for sommerlekene med fakkelstafett og et flagg som overrekkes fra én arrangørby til den neste. Tenning av OL-ilden i Morgedal ble derimot ingen fast tradisjon. Foruten 1952 er «morgedalsilden» kun brukt til OL i Squaw Valley i 1960 og de [[Paralympiske leker|paralympiske lekene]] på Lillehammer i [[Paralympiske vinterleker 1994|1994]]; ellers har ilden blitt tent i [[Olympia (Hellas)|Olympia]].<ref>Heyerdahl (2014), s. 190.</ref> For IOK var det viktig å presisere at dette ikke var en egentlig olympisk ild, men heller en hilsen til den moderne skiidrettens fødested.<ref>Heyerdahl (2014), s. 186.</ref> 

«Vinterleksmarsjen 1952» ble skrevet av Kjell Rian. Den ble spilt inn av Musica Populærorkester<ref>{{Kilde www |url=http://kjell.duna.no/platesamling/artistpage/3554 |tittel=Musikksamling : Musica Populærorkester |verk=Kjell sin nettlekeplass |besøksdato=2018-07-12 |kommentar=Inneholder lenke til mp3-lydutgave som er 3 minutter og 8 sekunder lang. |arkiv-dato=2018-07-13 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180713012616/http://kjell.duna.no/platesamling/artistpage/3554 |url-status=død }}</ref> Dir.: [[Egil Monn-Iversen]]<ref>{{Kilde www |url=http://www.rockipedia.no/mediateket/norsk-pop-og-rockleksikon/egil_monn-iversen/ |tittel=Egil Monn-Iversen |utgiver=Rockipedia |besøksdato=2018-07-12 |arkiv-dato=2017-04-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170402002309/http://www.rockipedia.no/mediateket/norsk-pop-og-rockleksikon/egil_monn-iversen/ |url-status=yes }}</ref> (19 mann) i Oslo 10. august 1951. Utgitt på 78-platen Musica A-8554.

== Se også ==
* [[Liste over mestvinnende vinterolympiere]]
* [[Liste over norske mestvinnende vinterolympiere]]
* [[Liste over personer som har tent den olympiske ild]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok|forfatter=Andersen, P. Chr.|fornavn=|utgivelsesår=1952|tittel=De olympiske vinterleker: Oslo 1952|utgivelsessted=Oslo|forlag=Dreyer|år=|isbn=|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012021008028|side=|sider=|kapittel=|sitat=|kommentar=Tilgang for norske IP-adresser / Digital utgave på bokhylla.no ved [[Nasjonalbiblioteket]].}}
* {{Kilde bok |forfatter=Andersen, P. Chr. |utgivelsesår=1957 |tittel=Den nye olympiaboken: sommer og vinterleker 1948-1952-1956 |kapittel=De VI. Olympiske Vinterleker 1952 |utgivelsessted=Oslo |forlag=Dreyer |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008051504001 |side=176–225 |kommentar=Tilgang for norske IP-adresser / Digital utgave på bokhylla.no ved Nasjonalbiblioteket. }}
* Gokksøyr, Matti. (2010). ''Historien om norsk idrett''. Oslo: Abstrakt Forlag.
* Heinemann, Sue. (1996). ''[https://books.google.com/?id=5kjkZjvnI-sC&pg=PA281&dq=1952+winter+olympics#v=onepage&q=1952%20winter%20olympics&f=false Timelines of American Women's History]''. New York, USA: The Berkeley Publishing Company. <nowiki>ISBN 0-399-51986-6</nowiki>. Besøkt 25. juli 2011.
* Heyerdahl, Gaute. (2014). ''Vinter OL i skisportens vugge: De VI olympiske vinterleker i Oslo, 1952 og de XVII olympiske vinterleker i Lillehammer, 1994.'' Oslo: Norges Idrettshøyskole.
* Hill, Christopher R. (1992). ''[https://books.google.com/?id=VAO9AAAAIAAJ&pg=PA38&dq=east+germany+at+the+1968+winter+olympics Olympic Politics]''. Manchester, Storbritannia: Manchester University Press. <nowiki>ISBN 0-7190-3542-2</nowiki>. Besøkt 1. juni 2011.
* {{Kilde bok |redaktør=Høel, Leif; Ruud, Tormod; Ringstad, Sverre |utgivelsesår=1992 |tittel=Olympisk revy: en bildereportasje fra de VI. Olympiske vinterleker, Oslo 1952 |isbn=8299273501 |utgivelsessted=Stabekk |forlag=Berit Mathisen og Leif Høel |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010052006055 |side= |kommentar=Tilgang for norske IP-adresser / Digital utgave på bokhylla.no ved Nasjonalbiblioteket. }}
* Jorsett, Per. (1996). ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010041603087 100 år med olympiske leker: Norges olympiske komités offisielle jubileumsbok]''. Oslo: Hjemmets bokforlag. <nowiki>ISBN 8259016818</nowiki>. [Tilgang for norske IP-adresser / Digital utgave på bokhylla.no ved Nasjonalbiblioteket.]
* Klausen, Arne Martin. (1999). ''[https://books.google.com/?id=RNYNg-qFz6QC&pg=PA29&dq=1952+winter+olympics#v=onepage&q=1952%20winter%20olympics&f=false Olympic Games and Performance and Public Event]''. New York, USA: Berghahn Books. <nowiki>ISBN 1-57181-706-9</nowiki>. Besøkt 25. juli 2011.
* Molzenberger, Ansgar. (2014). «Welcome to Norway!? The Discussions About German Participation in the 1952 Olympic Winter Games in Oslo». The International Journal of the History of Sport, Vol.31(12), ss. 1278–1284.
* Organising Committee for the VI Winter Olympic Games. (1952). ''[https://web.archive.org/web/20110604123755/http://www.la84foundation.org/6oic/OfficialReports/1952/or1952w.pdf Olympic Winter Games Oslo 1952]''. Oslo. Arkivert fra [http://www.la84foundation.org/6oic/OfficialReports/1952/or1952w.pdf originalen] 4. juni 2011. Besøkt 1. juni 2011.
* Ringstad, J. (1995). [https://www.telenor.com/wp-content/uploads/2012/05/T95_1.pdf Telecommunications for the VI Olympic Winter Games, Oslo 1952]. I ''Telektronikk 1.95: The telecommunication project of the XVII Olympic Winter Games at Lillehammer 1994''. Telenor. 91 (1): 71–77. ISSN 0085-7130. Besøkt 9. januar 2014.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|en|Engelsk}} [https://digital.la84.org/digital/collection/p17103coll8/id/5718/rec/22 Official Report 1952] hos la84.org
* {{Språkikon|en|Engelsk}} [https://www.olympedia.org/editions/34 1952 Winter Olympics] hos olympedia.com
* {{Språkikon|en|Engelsk}} [http://www.olympiandatabase.com/index.php?id=730&L=1 Sports at the 1952 Winter Olympics] på OlympianDatabase.com
* {{Språkikon|en|Engelsk}} [http://www.sports-reference.com/olympics/winter/1952/ 1952 Oslo Winter Games] {{Wayback|url=http://www.sports-reference.com/olympics/winter/1952/ |date=20200417040522 }} på sports-reference.com

{{OL 1952v øvelser}}
{{OL 1952v nasjoner}}
{{Olympiske leker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Vinter-OL 1952| ]]
[[Kategori:Sportsarrangementer i Oslo]]
[[Kategori:OL arrangert i Norge]]
{{utmerket}}