Redigerer Vinschgau

{{Infoboks italiensk distrikt
|navn=Vinschgau
|kart=Karte Vinschgau.png
|region=Trentino-Syd-Tirol
|provins=Syd-Tirol
|hovedstad=Schlanders
|kommuner=13
|areal=1442
|befolkning=35000
|år=2005
|url=http://www.bzgvin.it
}}
[[Fil:Koenigspitze HQ.jpg|thumb|left|Königspitze (3857&nbsp;moh.) og Ortler (3905&nbsp;moh.)]]
'''Vinschgau''' (eldre ''Vintschgau'', uttales «f<u>i</u>ntsj-gao», italiensk ''Val Venosta'') er et [[alpene|alpelandskap]] og et distrikt i den vestligste delen av [[Syd-Tirol]]. Det er sammenfallende med den øvre dalen til elven [[Adige|Etsch]] (italiensk ''Adige'') mellom [[Reschenpasset]] og [[Naturns]] i nærheten av [[Meran]] (it. ''Merano''), samt noen mindre sidedaler. Vinschgau begrenses av [[Ötztal-Alpene]] i nord (3736&nbsp;m i [[Weißkugel]]) og [[Ortler]]massivet i syd (opptil 3905&nbsp;m). Den øverste delen av dalen går sydover fra [[Reschenpasset]], men ved [[Schluderns]] svinger dalen 90&nbsp;grader og fortsetter østover til Meran.

Den nedre delen av Vinschgau er kjent for [[eple]]plantasjene sine. I øvre Vinschgau dominerer [[storfe]]drift med [[melk]]eproduksjon. Vinschgau er en av de tørreste daler i Alpene med bare rundt 400&nbsp;mm [[nedbør]] i året. På grunn av Etsch’ store vannføring kan nedbørsmangelen imidlertid kompenseres gjennom vanning.

Kommunene i Vinschgau utgjør et forvaltningsdistrikt (''Bezirksgemeinschaft'') ved samme navn. Dens forvaltningssete er [[Schlanders]]. Til sammen har Vinschgau 35&nbsp;000 innbyggere (2005).

Dalen er trafikkert med en 60&nbsp;km lang [[Vinschgaubanen|jernbanestrekning fra Meran til Mals]]. Tanken var en gang at dette skulle bli en stambane mellom [[Venezia]] og [[Basel]]. Jernbanen ble ferdigstilt i 1906 og etter 15 års nedleggelse gjenåpnet i 2005. Fra Mals forbinder den sveitsiske postbussen Vinschgau via [[Val Müstair]] med [[Engadin]].

== Kommuner ==
Distriktet Vinschgau har 13 kommuner:
* [[Glurns]]
* [[Graun im Vinschgau]]
* [[Kastelbell-Tschars]]
* [[Laas]]
* [[Latsch]]
* [[Mals]]
* [[Martell (Syd-Tirol)|Martell]]
* [[Prad am Stilfser Joch]]
* [[Schlanders]]
* [[Schluderns]]
* [[Schnals]]
* [[Stilfs]]
* [[Taufers im Münstertal]]

Kommunene [[Naturns]], [[Partschins]] og [[Plaus]] hører geografisk sett til Vinschgau, men er medlem i distriktet [[Burggrafenamt]].

== Historie ==
Historisk hadde Vinschgau en tett kulturell, økonomisk og politisk tilknytning til Nedre [[Engadin]] og [[Val Müstair]] i dagens [[Graubünden]] ([[Sveits]]) og [[Nauders]] i dagens [[Tirol (Østerrike)|Nord-Tirol]]. Vinschgau utgjorde fra [[700-tallet]] en [[gau]] i [[Frankerriket]]. Fra [[916]] omfattet denne også Nedre Engadin. I&nbsp;[[1027]] ble [[fyrstbiskop]]en av [[Trento erkebispedømme|Trento]] utnevnt til greve av Vinschgau. Dette selv om Vinschgau på det kirkelige plan lå under fyrstbiskopen av [[Chur bispedømme|Chur]], som etter hvert også vant tilbake Nedre Engadin. Vinschgaus kirkelige tilhørighet til Chur ble ikke opphevet før i [[1816]].

Inntil [[1600-tallet]] var Vinschgau nesten rent [[retoromansk språk|retoromansktalende]]. Sammen med [[motreformasjonen]] ble det [[tysk språk|tyske språket]] innført i dalen og fortrengte retoromansken. I enkelte, avsidesliggende landsbyer skal retoromansken ha vært levende helt inntil begynnelsen av [[1800-tallet]]. Den kulturelle påvirkningen merkes delvis fremdels på de [[tysk språk|tyske]] [[dialekt]]ene som tales i øvre Vinschgau. Selv om disse, som i resten av Tirol, hører til den [[bairisk]]e dialektgruppen, er de påvirket av både [[alemannisk]]e dialekter og det [[retoromansk]]e språk. Mange geografiske navn har retoromansk opphav, som man bl.a. kan høre på at det (i navn som ''Trafói'', ''Schludérns'', ''Plawénn'', ''Partschíns'', ''Natúrns'' osv.) er sluttstavelsen som bærer trykket. Etter at Syd-Tirol kom til [[Italia]] i [[1920]] har Vinschgau i dag også en [[italiensk språk|italienskspråklig]] minoritet på 3&nbsp;%.


{{Bezirksgemeinschaften}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Daler i Syd-Tirol]]
[[Kategori:Italienske distrikter]]