Redigerer Vindlausloftet

{{koord|59|27|50.317|N|8|1|9.3468|E|type:landmark|vis=tittel}}
[[Fil:Vindlausloftet og Ljosdalburet front med svalanger.jpg|thumb|Vindlausloftet til høyre. Europas eldste profane bygning av tre. Til venstre et stabbur.{{byline|Karl Ragnar Gjertsen}}  .]]
[[File:Vindlausloftet2022 nr2.jpg|thumb|Vindlausloftet til høre, stabbur til venstre.]]
'''Vindlausloftet''' (også kjent som '''Stålekleivloftet''') er et [[middelalder]]sk [[loft]] på gården Oppistog (eller Øvre Vindlaus), [[Eidsborg]] i [[Telemark]]. Det er trolig [[Norge]]s eldste [[profan]]e trebygning. Bygningen er oppført av [[malmfuru]] felt omkring år 1167.<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2811451.ece Aftenposten.no:Norges eldste trehus]</ref><ref name="nrk2015">nrk.no [http://www.nrk.no/telemark/stalekleivloftet-er-848-ar-gammelt-1.12664693 Denne trebygningen er trolig verdens eldste] 23.11.2015</ref>  Vindlausloftet er trolig den eldste profane trebygning i Europa.

Vindlausloftet står i dag på [[Vest-Telemark Museum]] i [[Tokke kommune]], som ligger like ved [[Eidsborg stavkirke]].  Et [[loft (bygning)|loft]] var stasbygningen på mange gårder i middelalderen. Selve loftet ble brukt til oppbevaring av klær, og i sommerhalvåret også til natteleie.  Vindlausloftet står ved siden av et [[bur]] fra Ljosdal på Høydalsmo. Det er datert til 1608. Buret ble brukt til å lagre mat, råvarer og redskap til bakst og brygging. Fra taket hang det kjøtt til tørk. 

==Datering==
[[Dendrokronologi]]sk undersøkelse konkluderte i 2015 med at tømmerstokkene ble hugget vinteren 1167.<ref name=":0" /> Til sammenlikning ble [[Urnes stavkirke]], landets eldste kirkebygg, oppført i 1130-årene. Dateringen er basert på [[dendrokronologi]], men den ytterste [[årring]]en mangler, derfor kan man bare konkludere med at huset er noe yngre enn den ytterste årringen som er dokumentert.

Tidligere dateringer er basert på byggeteknikk og runeinnskrift.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/stalekleivloftet-er-848-ar-gammelt-1.12664693|tittel=Stålekleivloftet er 848 år gammelt|besøksdato=2022-04-18|dato=2015-11-23|fornavn=Lars Tore|etternavn=Endresen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> [[Findalslaft]] ble brukt i middelalderen. Runer skåret i veggen i andre etasje skriver seg trolig fra år 1300 eller tidligere.<ref name="Meyer" /><ref name="Hauglid" /><ref name="Nicolaysen" />

==Bygning==
Vindlausloftet er laftet i [[findalslaft]], en alderdommelig type [[lafteverk|laftehogg]]ing som ble brukt i middelalderen. Tidligere har bygningen hatt [[svalgang]]er rundt loftsetasjen på fire sider. Tegninger fra 1869 og 1875 viser utstikkende stokker som svalgangene hvilte på, på tre sider er svalgangen borte og stokkene kappet slik at bare restene er synlige. Svalgangene hadde stavkonstruksjon noe som blant annet sees ved at stokkene hadde fals (spor) for de stående veggplankene. Stabbene og rammen som holder bygget fritt fra jorden er trolig en god del nyere enn resten av bygget. Det nye fundamentet og ny ytterdør kom trolig da bygget gikk ut av bruk som soverom og gjesterom, og ble rent lagerrom. Bygget har trolig vært flyttet fra en annen gård, trolig Lofthus i nærheten. I overetasjen er det små glugger (gluggene hadde skyveluker) på de tre veggene uten dør. Beitskiene på begge sider av dørene er uvanlig brede. I underetasjen er det ikke glugger. I underetasjen er beitskeia til venstre mest forseggjort. Beitskiene er lite dekorerte sammenlignet med andre loft. I underetasjen er det på døren to kors av [[tjære]]. I overetasjen er det dekorasjoner skåret inn i stokken over døra.<ref name="Berg" /><ref name="Nicolaysen">{{ Kilde bok | forfatter = Nicolaysen, N. (Nicolay)  | utgivelsesår = 1982 | tittel = Kunst og Haandverk fra Norges Fortid | utgivelsessted = [S.l.] | forlag = Genville | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010072903031 | side = }}</ref><ref name="Hauglid">{{ Kilde bok | forfatter = Hauglid, Roar  | utgivelsesår = 1980 | tittel = Laftekunst: laftehusets opprinnelse og eldste historie | isbn = 8209018507 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Dreyers forlag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014071005042 | side = }}</ref>

Forsiringer rundt døren tyder på opphav i middelalderen.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Meyer, Johan  | utgivelsesår = 1920 | tittel = Fortids kunst i Norges bygder | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Aschehoug ; Alb. Cammeyer | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011020906045 | side = }}</ref>

Ifølge et sagn var det en kvinne med navn Åse Ståleklev byggherre for loftet.<ref name="Berg">{{ Kilde bok | forfatter = Berg, Arne | utgivelsesår = 1993 | tittel = Norske tømmerhus frå mellomalderen | isbn = 8252913806 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Landbruksforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016030907019 | side = }}</ref> Hun eide da det meste av Eidsborg. Området der loftet sto ble seinere utskilt som egen gard, med navnet Lofthus. Seinere er loftet flyttet til garden Vindlaus, som det fikk navn etter.

Bygget ble restaurert i 1955.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Nygård-Nilssen, Arne  | utgivelsesår = 1958 | tittel = Fredede hus satt i stand med statsbidrag | utgivelsessted = Oslo | forlag = Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007061800036 | side = }}</ref>

==Runeinnskrift==
Til venstre utenfor døra i overetasjen finnes en [[runer|rune]]innskrift med 51 tegn i treverket langs øvre halvdel av en stokk: «Disse runer risset Vestein. Vær hilset (eller Hell), både den som risset og den som rår (dvs. tyder/leser runene).» («Þesar runar røist uistæin hæil sa en ræistø uk sua ba sain ræþar»; [[Magnus Olsen]] gjengir teksten som «Þessar rúnar reist Vésteinn. Heill sá en reist, ok svá bæði sá en ræðr.») Runene er antatt å være fra år 1300 eller tidligere, Magnus Olsen antok at runene var så gamle som loftet selv. Runene er rundt 6 cm høye, gjort med et enkelt kutt med kniv og det tydelig hva som er risset med hensikt. De er risset i vanlig arbeidshøyde på veggen og ble trolig gjort etter at bygget var oppført. Vestein er et svært sjelden navn og kjennes ellers bare i et par andre tilfeller fra norrøn tid.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1951 |forfatter=Olsen, Magnus| tittel = Norges innskrifter med de yngre runer | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norsk historisk kjeldeskrift-institutt | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110908131 | side = }}</ref><ref name="Berg" /><ref name="Meyer">{{ Kilde bok | forfatter = Meyer, Johan  | utgivelsesår = 1978 | tittel = Fortids kunst i Norges bygder | isbn = 8252600220 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Nasjonalforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014071106101 | side = }}</ref>

== Galleri ==
<gallery mode="packed">
Fil: Information Vindlausloftet.jpg
Fil: Vindlausloftet Ljosdalburet front side snow.jpg
File:Vindlausloftet 2022 nr3.jpg|Fra siden, konstruksjonsdetaljer
Fil: Vindlausloftet og Ljosdalburet.jpg
Fil: Vindlausloftet and Ljosdalburet.jpg|Stabbur til venstre
Fil: Vindlausloftet door.jpg
Fil: Vindlausloftet Sylstokk.jpg|Laftedetalj (nov), syllstokk
File:Vindlausloftet2022 nr4.jpg
Fil: Lårdal Museum in spring.jpg
</gallery>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
Jan Michael Stornes: Vindlausloftet. Fortidsminneforeningens årbok 2008.

== Eksterne lenker ==
* [https://www.nb.no/nbsok/nb/e631c559e6b5150691c5ba1cdd5150a2?index=2#170 Arne Berg: Norske tømmerhus..]
* [http://www.vest-telemark.museum.no/ Vest-Telemark museums hjemmesider]
* [http://digitaltmuseum.no/search?query=vindlaus Bilder på Vindlausloftet] på [[Digitalt museum]]
* {{Kulturminne|86685}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:1167]]
[[Kategori:Fredete gårder og tun i Norge]]
[[Kategori:Fredete byggverk i Telemark]]
[[Kategori:Museer i Telemark]]
[[Kategori:Runologi]]
[[Kategori:Byggverk i Tokke]]
[[Kategori:Loft]]
[[Kategori:Norske profane middelalderbygninger i tre]]
[[Kategori:Kultur i Tokke]]