Redigerer Vincenzo Galilei

{{Infoboks musiker}}
[[Fil:Galilei - Della musica antica et della moderna, 1581 - 1499450.jpg|mini|upright=1.2|''Della musica antica et della moderna'', 1581]]
'''Vincenzo Galilei''' (ca. 1520–1591) var en italiensk [[lutt]]spiller, [[Musikkteori|musikkteoretiker]] og komponist fra [[Renessansemusikk|seinrenessansen]] som i stor grad bidro til den musikalske omveltningen som gav støtet til utviklingen av [[barokkmusikk]]en.

Den store naturvitenskapsmannen [[Galileo Galilei]] var Vincenzo Galileis sønn.

== Liv ==
Vincenzo Galilei studere luttspilling fra tidlig alder. En gang før 1562 flyttet han til [[Pisa]] der han giftet seg inn i en adelsfamilie. Paret fikk seks eller sju barn. Eldstemann var [[Galileo Galilei|Galileo]]. En annen sønn, [[Michelangelo Galilei|Michelangelo]], var i likhet med faren en dyktig luttenist og komponist.

Allerede i ung alder knyttet Vincenzo Galilei kontakter med mektige og innflytelsesrike meséner. I [[Venezia]] 1563 møtte han [[Gioseffo Zarlino]], den mest betydningsfulle musikkteoretikeren på 1500-tallet og begynte å studere med ham.

En stund arbeidet Galiei som luttlærer i Pisa før han slo seg ned for godt i Firenze. Her ble han medlem av ''[[Florentinske musikkreform|Florentiner Camerata]]'', en gruppe poeter, musikere og intellektuelle som under ledelse av grev [[Giovanni de' Bardi]] forsøkte å gjenopplive antikke musikkforbilder, et forsøk som skapte forutsetningen for [[barokkmusikk]]ens utvikling. Galilei ble her kjent med [[Girolamo Mei]], tidens fremste ekspert på antikkens hellenske musikk.

== Virke ==
En gang på 1570-tallet begynte Galileis interesser innen musikkteori og komposisjon å bevege seg retning den greske antikkens musikk og drama. Noen av hans betydeligste teoretiske bidrag skjedde innen behandlingen av [[konsonans]] og [[dissonans]]: han hadde en relativt moderne oppfatning ved at han aksepterte både dissonans på gjennomgangstoner «om stemmene fløt jevnt» og dissonans på betonte taktslag, som han kalte «essensiell dissonans». Dette er en beskrivelse på det som ble praksis i barokkmusikken, særlig siden han definerer reglene for oppløsning av dissonante toner med en forberedende bevegelse vekk fra, fulgt av en retur tilbake til, den forventede oppløsningstonen.

Mot slutten av livet gjorde han noen viktige oppdagelser innen [[akustikk]]en, særlig vibrerende strenger og luftsøylers fysikk. Han oppdaget at mens intervallraten er proporsjonal med strengelengden – eksempelvis har en perfekt kvint proporsjonene 3:2 – så varierer intervallet med ''kvadratroten'' av spenningen strengen utsettes for (og kubikkroten av konkave luftvolumer). For strenger stemt i perfekte kvinter måtte vektene som holdt dem stramme være i vektforholdet 9:4 om strengene skulle produsere den perfekte 3:2 kvinten.<ref>Palisca, Grove online</ref> Med det ble han sannsynligvis den første i vitenskapshistorien som gav en ikke-lineær matematisk beskrivelse av et naturfenomen.<ref>{{cite book
 | first=H. F. | last=Cohen | year=1984
 | title=Quantifying Music: The Science of Music at
 | url=https://archive.org/details/quantifyingmusic0000cohe | pages=[https://archive.org/details/quantifyingmusic0000cohe/page/78 78]–84 | publisher=Springer
 | isbn=90-277-1637-4 }}</ref> Dette var en utvidelse av den pythagoreiske tradisjon, men pekte også videre.

Galilei var kanskje den første som brukte [[resitativ]]et i [[opera]], siden han var en av de som utviklet [[monodi]]en, den musikalske stilen som er nærmest resitativet.

Han komponerte to bøker med [[madrigal]]er, luttmusikk og en større mengde sanger til luttakkompagnement. Sangene regnes til hans viktigste bidrag siden de på mange måter foregrep den tidlige barokkstilen.

Mange vitenskapsmenn gir Vincenzo Galilei æren for å ha ledet sønnen [[Galileo Galilei|Galileo]] vekk fra ren og abstrakt matematikk og over mot fysiske eksperimenter med matematisk beskrivelse av resultatene – en arbeidsmåte som ble av største betydning for utviklingen av [[fysikk]]en, og av [[naturvitenskap]]ene i sin alminnelighet.

== Verk ==
* Vincenzo Galilei: ''Dialogo della musica antica et moderna'', red. Fabio Fano, Reale Accademia d'Italia, Rom 1934 (etter Firenze-utgaven fra 1581)
* Vincenzo Galilei: ''Dialogue on ancient and modern music'', red. Claude V. Palisca, Yale University Press, New Haven 2003, ISBN 0-300-09045-5 (engelsk oversettelse med forord)
*Vinzeno Galileo: ''Dialogo della musica antica e della moderna'', Firenze 1581.
*Vinzeno Galileo: ''Discorso intorno all'opere di messer Gioseffo Zarlini'', 1589
*Vinzeno Galileo: ''Fronimo'', 1584

== Referanser ==
<references/>

== Kilder ==
* {{Treccani|ID=vincenzo-galilei_(Enciclopedia-Dantesca)|Artikkel=Galilei, Vincenzo|Forfatter=Alberto Pirontii|Hentet=1. august 2022|Kommentar=''Enciclopedia Dantesca'' (1970).}} 
*Artikkelen «Vincenzo Galilei», i ''The New Grove Dictionary of Music and Musicians'', red. Stanley Sadie.  20 vol.  London, Macmillan Publishers Ltd., 1980.  ISBN 1-56159-174-2

== Litteratur ==
*''The Concise Edition of Baker's Biographical Dictionary of Musicians'', 8. utgave.  Revidert av Nicolas Slonimsky.  New York, Schirmer Books, 1993.  ISBN 0-02-872416-X
* Curtis Price (red.), ''The Early Baroque Era. From the late 16th century to the 1660s'', The Macmillan Press Limited, London, 1993, ISBN 0-13-223793-8 (paperback)
*[[Gustave Reese]], ''Music in the Renaissance'',  New York, W.W. Norton & Co., 1954.  ISBN 0-393-09530-4
*Claude Palisca: «Vincenzo Galilei», Grove Music Online, red. L. Macy, [http://www.grovemusic.com/ (abonnementstilgang)]{{Wayback|url=http://www.grovemusic.com/ |date=20080516041031 }}

== Eksterne lenker ==
* {{DNB-Portal|118716204}}
* [http://galileo.rice.edu/fam/vincenzo.html ''Vincenzo Galilei (ca. 1525 - 1591)''], The Galileo Project
* {{Mutopia|GalileiV}}
* {{IMSLP|id=Galilei, Vincenzo}}
* {{ChoralWiki}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Galilei, Vincenzo}}
[[Kategori:Italienske komponister]]
[[Kategori:Renessansekomponister]]
[[Kategori:Italienske musikkteoretikere]]
[[Kategori:Luttspillere]]
[[Kategori:Personer fra provinsen Pisa]]