Redigerer Vincens Lunge

{{Infoboks biografi}}
'''Vincens Lunge''' (ca. 1486–1536)<ref>Thiset, Hiort-Lorenzen, Bobé, Teisen: ''Danmarks Adels Aarbog''. Dansk Adelsforening, DAA 1891:160, 4</ref> var en fremtredende [[Danmark-Norge|dansk-norsk]] [[adel]]smann, medlem av det danske og det norske [[riksrådet]], og kong [[Frederik I av Danmark og Norge|Fredrik 1.s]] (1523–33) fremste representant i Norge. Fornavnet er også skrevet «Vincent» og «Vincents».

== Bakgrunn ==
Vincens Vincenssøn Lunge tilhørte både på mors- og fassiden Danmarks eldste [[adel]]. Hans far var Vincens Iverssøn Dyre som eide godset Tirsbæk<ref>[http://corneliuspetersen.blogspot.com/2015/11/ Tirsbæk gods i Jylland, gjennom 200 år i Dyre-slektens eie]</ref> i [[Jylland]]; hans mor var Kirsten Lunge<ref>Rian, Øystein; ''Norsk biografisk leksikon''; Mardal, Magnus A.: «Vincens Lunge» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 23. november 2023 fra [https://snl.no/Vincens_Lunge]</ref> som tok med seg godset Asserstrup (egentlig «Asgers torp») på [[Sjælland]] inn i ekteskapet.<ref>[https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/asserstrup «Asserstrup», ''danskeherregårde.dk]</ref> Både Vincens og hans brødre Ove og Tyge tok morens slektsnavn Lunge. Ove Lunge (død i 1540) var den som ble sittende med farsgården Tirsbæk, og fikk i 1531 tilkjent godsets nedarvede [[birk|birkerett]]. Han gjorde seg forhatt for å ha inndratt andres eiendom under godset sitt, og hans gjerrighet skaffet ham [[tilnavn]]et «Oluf Kage» (dvs. «karrig»). Ellers huskes han for å ha bidratt til at ''[[Rimkrønikene]]'' ble gjenopptrykt med tilføyelse av [[kong Hans]]' historie.<ref>Friis, Astrid: «Ove Lunge» i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 23. november 2023 fra [https://biografiskleksikon.lex.dk/Ove_Lunge]</ref> [[Riksmarsk (Danmark)|Riksmarsken]] Tyge Krabbe (1474-1541) var gjennom sin mor, Elsebe Tygesdatter Lunge, fetter til brødrene Lunge.<ref>Friis, Astrid: «Tyge Krabbe» i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 23. november 2023 fra [https://biografiskleksikon.lex.dk/Tyge_Krabbe]</ref>

Som yngre sønn hadde ikke Vincens Lunge håp om å forsørge seg av noe slektsgods, men studerte i [[Frankrike]] og på [[universitet]]et i [[Louvain|Leuwen]], der han ble grepet av [[humanisme]]ns idealer og tok [[doktorgrad]]en i både [[filosofi]], [[romerrett]] og [[kirkerett]].<ref>Friis, Astrid: «Vincens Lunge» i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 23. november 2023 fra [https://biografiskleksikon.lex.dk/Vincens_Lunge]</ref> I Leuwen traff han en annen student, den senere [[superintendent]] i [[Bergen]], [[Gjeble Pederssøn]], som aldri fikk videre tillit til Lunge.<ref>[[Reidar Marmøy]]: «Gjennom bølgedalen», ''Vårt folks historie'' bind 4, Aschehoug, Oslo 1963 (s. 225)</ref> 

Vincens Lunge ble i 1521 utnevnt til [[professor]] i jus og [[rektor]] ved [[Københavns universitet]].

== Karriere ==
I 1523 forlot Vincens Lunge sin posisjon som universitetsrektor for å dra til Norge som [[Frederik I av Danmark og Norge|kong Frederik 1.s]] utsending. Med seg hadde han en avtale med [[hanseat]]ene på [[Bryggen i Bergen]]; at han var den nye [[lensherre]] på [[Bergenhus festning]]. Hvis tyskerne ville hjelpe Lunge med å ta festningen, kunne de påregne å få tilbake sine gamle privilegier. Men først måtte han få samlet det norske riksrådet i Bergen, og skape enighet om hvordan det [[nordenfjells]]ke Norge skulle innordne seg under den nye kongen i København. Blant de fremmøtte var hans svigerfar [[Nils Henriksson]] til Austrått, og [[Hoskuld Hoskuldsson]], den siste katolske biskop i [[Stavanger]], men heller ikke de klarte å overtale Hans Knudssøn til å overgi festningen som han holdt på lensherren Jørgen Hanssøn Skrivers vegne. Til sist var det ingen annen utvei enn å be hanseatene om hjelp. De var klare til aksjon, og 8. november 1523 stormet de Bergens rådstue.<ref>Reidar Marmøy: «Gjennom bølgedalen», ''Vårt folks historie'' bind 4, (s. 190)</ref>

Til gjengjeld fikk de fritt plyndre sine konkurrenter, de [[skottland|skotske]] borgerne, som skal ha blitt påført skader og tap for rundt {{formatnum:400000}} mark.<ref>[https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/1956/7106/42055229.pdf?sequence=1&isAllowed=y Espen Furunes : ''To saker frå same side'', UiB 2007 (s. 17)]</ref> Denne avtalen bekreftet aldri Lunge etter at episoden fant sted. Tyskerne begynte også å rive ned [[kongsgård]]en, og Hans Knudssøn med sine femti mann maktet ikke å hindre det. To norske biskoper overlot da kontrollen til Lunge, da de ikke hørte fra verken [[Christian II av Danmark og Norge|kong Christian 2.]] eller [[høvedsmann]]en, Jørgen Hanssøn Skriver<ref>[https://www.forsvarsbygg.no/no/verneplaner/bergenhus-festning/historikk/festningens-utvikling/ Jørgen Hanssøn Skriver, ''Forsvarsbygg.no]</ref> som hadde tjent som lensherre fra 1514 da han tok over etter [[Sigbrit Willoms|mor Sigbrits]] bror Hermann Willumssøn.<ref>[https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/1956/1843/Masteroppgave-leganger.pdf?sequence=3&isAllowed=y Arnt Robert Leganger: ''Nederlendere i Bergen på 1500-tallet'' (s. 17)]</ref> 

Nå var Vincens Lunge i klemme. Han måtte fraskrive seg ansvaret for det som var skjedd, og hindre at tyskerne ble herrer i byen, men samtidig sikre seg Bergenhus. 25. november møtte Hans Knudssøn på lensherren Jørgen Skrivers vegne de to biskopene og Bryggens [[oldermann|oldermenn]]. Deretter ga Hans Knudssøn opp Bergenhus mot løfte om at ingen som hadde støttet ham, skulle straffes, men beholde «''ære og redelighet udi alle måter derudinden ukrenket og ufordervet''». Mens dette skjedde, døde Nils Henriksson, og Vincens Lunge var dermed Austrått-familiens overhode. 29. desember 1523 inntok han Bergenhus. Samme høst hadde han inngått Norges rikeste gifte og blitt [[stattholder]] over det [[nordafjells]]ke Norge.<ref>Reidar Marmøy: «Gjennom bølgedalen», ''Vårt folks historie'' bind 4, (s. 190-91)</ref> Vincens Lunges kone var [[Margrethe Nielsdatter Gyldenløve]] (ca. 1495-1565), datter av Nils Henriksson og [[Inger Ottesdotter Rømer|fru Inger til Austrått]]. Trolig var de blitt kjent i Danmark, der Margrethe hadde vært [[hoffdame]] hos [[Isabella av Burgund|dronning Elisabeth]].<ref>Friis, Astrid: «Vincens Lunge» i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 23. november 2023 fra [https://biografiskleksikon.lex.dk/Vincens_Lunge]</ref>

Som formann for det norske riksrådet satte den nyutnevnte erkebiskopen [[Olav Engelbrektsson]] opp kravene til den nye kongen, Christian 2.s farbror Frederik 1. Kravene var omtrent de samme som nordmennene kjempet for ved valget av Christian 2. i 1513. Riksrådet stod samlet bak erkebiskopen, og vilkårene ble oversendt Frederik 1., som også aksepterte dem. Imidlertid var ikke kong Christian formelt avsatt. I august 1524 ble det derfor avholdt [[herredag]] i Bergen. Olav Engelbrektsson og alle bispene stilte, Vincens Lunge, hans svoger [[Erik Ugerup]] og [[væpner]]ne Oluf Bagge, Erik Eriksson Gyldenhorn og [[Johan Kruckow]]. I et åpent brev datert 5. august 1524 ble Christian 2. avsatt som Norges konge, mens kong Frederik ble valgt 23. august. Kongen ble forutsatt å holde i akt og ære bestemmelsene i håndfestningen, der han forpliktet seg til å respektere at ingen kongelig [[fogd]] skulle blande seg i «kirkens [[tiende]] eller rente», og ingen [[lutheraner]] få lov til å preke katolsk lære. Uten rådets samtykke fikk han ikke stadfeste eller gi nye privilegier til utlendinger eller skattlegge [[almue]]n. Kongen kunne heller ikke kalle seg «rett arving til Norge», for Norge var et fritt valgrike. Slott og kongsgårder kunne ikke deles ut til andre enn norske menn eller menn inngiftet i norsk slekt. Slott og len kunne ikke gå til andre enn dem som lovet å overgi sin makt til erkebiskop og riksråd ved kongens bortgang. Kongen skulle krones i [[Trondheim]] eller annetsteds, om erkebiskop og riksråd samtykket. Hvis noen reiste klage mot kongen, skulle han bøye seg for riksrådets dom. Riksrådet anbefalte videre at [[Olav Galle]] ble høvedsmann på Akershus. Et annet brev orienterte om at [[Henrik Krummedike]] var avsatt fra alle sine len fordi han handlet «''uredeligen, urettferdeligen og utilbørligen mot rikets herrer og fattig almue''». Rådet ba videre om at kongen sørget for at Norge ikke så mer til Krummedike; ellers ville rådet bli nødt å gå til «''ydermere handling med hannom''».<ref>Reidar Marmøy: «Gjennom bølgedalen», ''Vårt folks historie'' bind 4, (s. 192-94)</ref> 

Brevene skulle overbringes kongen av Vincens Lunge, [[Hans Mule]] og [[kannik]]en [[Hans Rev]], og de tre satte kurs for København, men underveis druknet Hans Mule. Vincens Lunge klarte likevel å sette Krummedike til veggs da han førte vitner på sin gode oppførsel i Norge. Likevel insisterte kong Frederik på at Krummedike skulle ha tilbake alt han var fratatt. Kongen gikk heller ikke med på at Olav Galle fikk Akershus, som kong Frederik i stedet tilbød Lunge selv. Han takket nei, og da han kom tilbake til Bergen i januar 1525 ba han riksrådet stå ved sine vedtak overfor kong Frederik. Da ga han seg, så Olav Galle fikk Akershus, mens Krummedike måtte sette sine krav på vent. [[Skåne]] var i fullt opprør, og det var uråd for en dansk konge å risikere det samme i Norge.<ref>Reidar Marmøy: «Gjennom bølgedalen», ''Vårt folks historie'' bind 4, (s. 195-96)</ref>

== Vincens Lunges fall ==
I 1527 sendte kong Frederik likevel en hærstyrke til Norge under påskudd av å beskytte [[Østlandet]] mot Christian 2.s [[kaper]]e. En av lederne, [[Mogens Gyldenstierne]], hadde likevel fått instruks om å ta makten på Akershus festning og sende Olav Galle til København - død eller levende. Galle overga festningen mot løfte om flere mindre len, og Gyldenstierne installerte seg på Akershus. I Bergen følte Vincens Lunge voksende uro for å få samme skjebne som Olav Galle, han skrev til Olav Engelbrektsson at nå måtte de stå sammen, så ikke danskene fikk omgjort Norge til en dansk provins igjen. Samme år sendte kong Frederik Vincens' bror Ove Lunge til Norge for å forhandle med riksrådet. Ove ankom Austrått i november 1517, og Vincens ga broren [[fullmakt]] til å forsikre kongen at han ville rette seg etter det forhandlingene resulterte i. På Austrått hadde det vært en gjest som utga seg for å være sønn av [[Sten Sture den yngre|Sten Sture]], og hevdet at han selv etter [[Gustav Vasa]]s død hadde vunnet stor tilslutning i [[Dalarne]]. Den unge svensken ble kjent som «[[dalejunkeren|daljunkeren]]» og mottatt av Olav Engelbrektsson i Trondheim. Så ble han trolovet med fru Ingers datter [[Eline Nielsdatter Gyldenløve|Eline]], og dermed Vincens Lunges svoger. Men så ble det avdekket at Gustav Vasa slett ikke var død, og daljunkeren ikke sønn av Sten Sture. Tvert om ville Gustav Vasa ha bedrageren utlevert, og da Vincens Lunge motsatte seg dette, klaget Gustav Vasa til kong Frederik som forlangte junkeren sendt til København. Underveis rømte han, men ble pågrepet og henrettet. Vincens Lunge ble kalt til Danmark for å gjøre rede for skandalen, og i september 1528 møtte han kongen i [[Flensburg]]. Han måtte gå med på at [[Lista]] len gikk til Henrik Krummedike, og at han selv mistet [[Bergenhus len]] til [[Eske Bille]], som tok med seg danske og tyske [[knekt]]er til Bergen. Til gjengjeld fikk han beholde [[Sogn og Fjordane|Sogn]], [[Jemtland]] og [[Vardøhus]] len, i tillegg til at kongen overdro [[Nonneseter kloster (Bergen)|Nonneseter kloster i Bergen]] med tilhørende eiendommer «til evig eie».<ref>Reidar Marmøy: «Gjennom bølgedalen», ''Vårt folks historie'' bind 4, (s. 198-201)</ref>  

Nonneseters klostergods omfattet 272 [[gårdsbruk]] og gårdparter fra [[Sunnhordland]] til [[Nordfjord]], og er trolig den største overdragelsen som noen norsk konge har gitt til en privatperson.
Klosteret i Bergen bygget Lunge om til sin befestede [[residens]] [[Nonneseter kloster (Bergen)|Lungegården]].<ref>[http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1425045 «Lungegården», ''Bergen byleksikon]</ref> Han fikk mektige uvenner. [[Tord Roed]] nevnes første gang i Norge i 1525, da han var i Olav Engelbrektssons tjeneste, og Vincens Lunge omtalte ham som «''en rettelig god, ærlig Hofmand''» som han selv tok i tjeneste som [[kjøgemester]] og skatteinnkrever. Da Eske Bille i 1529 avløste Lunge som høvedsmann på Bergenhus, gikk Roed i Billes tjeneste, og i 1531 fratok Roed Lunge lenet [[Voss]], noe Lunge var harm over.<ref>[https://runeberg.org/dbl/14/0153.html «Tord Roed», ''Dansk biografisk leksikon]</ref> Lunge skrev i brev til Billes kone at  han og Tord aldri kunne forlikes «nord for [[Lindesnes]]», og ba om at Eske Bille straffet Roed for dette; men Roed klaget inn saken for kongen og fikk beholde Voss. I 1535 oppholdt Lunge seg i Bergen samtidig med representanter for handelsbyen [[Lübeck]] som han var i åpent fiendskap med, og situasjonen utviklet seg så dramatisk at Lunge ba om beskyttelse på Bergenhus. Det nektet blant andre Tord Roed som holdt festningen for Bille.<ref>[https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/2412976/Wesche%2C%20Lars%20Peder.pdf?sequence=1&isAllowed=y Lars Peder Wesche: ''En adelsmanns æresord'', masteroppgave i Trondheim, mai 2016 (s. 32)]</ref>

== Drapet og hans ettermæle ==
Olav Engelbrektssons søstersønn og [[kansler]] Gaute Taraldsson antas å ha beordret drapet på Vincens Lunge<ref>[https://trondhjemshistoriske.no/2012/05/15/familiedag-steinvikholm-slott/ Gaute Taraldsson]</ref> under «julemøtet i [[Trondheim]]» i januar [[1536]]. Kildene beskriver ham som den mest aggressive under rådslagningen forut for drapet. Samme året stod Gaute og [[Kristoffer Trondsen]] i spissen for det feilslåtte forsøket på å ta kontroll over Bergenhus festning.<ref>[https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/2412976/Wesche%2C%20Lars%20Peder.pdf?sequence=1&isAllowed=y Lars Peder Wesche: ''En adelsmanns æresord'', masteroppgave i Trondheim, mai 2016 (s. 28)]</ref>  

Det ble sagt at en del borgere hadde overbevist erkebiskopen om at kongevalget var foretatt på uriktig vis, og det ble krevd at herrene sørfra skulle fengsles for landssvik. Vincens Lunge, [[Erik Gyldenstierne]] og [[Erik Ugerup]] skulle henrettes. Biskop [[Hans Rev]] fortalte i et brev til [[Eske Bille]] at han satt i lag med Lunge og [[Claus Bille]] da flere menn stormet inn i rommet og slo i hjel Lunge. De to andre unnslapp såvidt, men ble senere ført som fanger til [[Tautra kloster]] sammen med [[Mogens Lauritssøn|Hamar-biskopen Mogens]].<ref>Reidar Marmøy: «Gjennom bølgedalen», ''Vårt folks historie'' bind 4, (s. 217)</ref> Bakgrunnen for drapet på Lunge var at den katolske [[Fredrik II av Pfalz|grev Fredrik 2. av Pfalz]] giftet seg med [[Dorothea av Danmark (1520-1580)|Christian 2.s datter Dorothea]] i 1535, og deretter med [[Karl V av Det tysk-romerske rike|den tyske keiseren Karl 5.]] som støtte lanserte seg som tronpretendent. Da valgte erkebiskopen å satse på ham heller enn [[Christian 3.]], som ble støttet av den [[sønnafjells]]ke riksrådsfraksjonen. En trondheimskannik skrev at Gaute med tilhengere kalte ham «forræder» fordi han ikke ville bryte med Christian.<ref>Opsahl, Erik: «Gaute Taraldsson» i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 23. november 2023 fra [https://nbl.snl.no/Gaute_Taraldsson]</ref>

Vincens Lunges skiftende lojalitet og drapet på ham ble brukt som belegg for at det norske riksrådet var så upålitelig at Norges status som eget rike måtte avskaffes, slik Christian 3. og det danske riksrådet fikk vedtatt høsten 1536 i «[[norgesparagrafen]]» i kongens danske håndfesting.<ref>Rian, Øystein; ''Norsk biografisk leksikon''; Mardal, Magnus A.: Vincens Lunge i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 23. november 2023 fra [https://snl.no/Vincens_Lunge]</ref>

Vincens Lunge har gitt navn til [[Nonneseter kloster (Bergen)|Lungegården]] i Bergen, som siden gav navn til [[Store Lungegårdsvann|Store]] og [[Lille Lungegårdsvann]] i Bergen sentrum.

== Forleninger ==
I 1524 var Vincens Lunge forlenet til følgende [[len]]<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Rogne, M. | utgivelsesår = 1928 | tittel = Sunnmørsfylket i framfarne tider | utgivelsessted = Aalesund | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017061507294 | side = 205}}</ref>:
* [[Bergen]]s by og len
* [[Hardanger len]]
* [[Ryfylke|Ryfylke len]] 
* [[Jæren|Jæderen len]]
* [[Utvær|Utvær len]]
* [[Voss|Voss len]]
* [[Nordhordlen|Nordhordland len]]
* [[Sundhordlen|Sunnhordland len]]
* [[Sogn og Fjordane|Sogn len]]
* [[Sunnfjord|Sunnfjord len]]
* [[Grip|Grip len]]
* [[Namdalen|Namdal len]]
* [[Helgeland|Helgeland len]]
* [[Sandøy|Sandøy len]]
* [[Rødøy|Rødøy len]]
* [[Steigen|Steig len]]
* [[Salten|Salten len]]
* [[Lofoten|Lofoten len]]
* [[Vesterålen|Vesterålen len]]
* [[Troms|Tromsø len]]
* [[Vardøhus len|Finmarkens len]]

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120601052 Vincens Lunge av Edvard Bull (1917)]

{{Startboks}}

{{Verv|Forgjenger=[[Hans Knutssøn]]|
Hva=[[Bergenhus len|Lensherre i Bergenhus len]]|
Startår=1523|Sluttår=1529
|Etterfølger=[[Eske Bille]]|}}

{{Sluttboks}}



{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Lunge, Vincens}}
[[Kategori:Adelige dansker]]
[[Kategori:Fødsler i 1486]]
[[Kategori:Dødsfall i 1536]]
[[Kategori:Kanslere i Norge]]
[[Kategori:Norske riksråder]]
[[Kategori:Danske riksråder]]
[[Kategori:Norske lensinnehavere]]