Redigerer VimpelCom

{{Infoboks firma}}
[[Fil:Beeline-shop.jpg|thumb|Servicebutikk for VimpelCom i Moskva]]

'''VimpelCom Ltd.''' er et [[Russland|russisk]] [[joint venture]] [[telekommunikasjon|teleselskap]] som tilbyr [[mobiltelefoni]] i Russland under merkenavnet [[Beeline]] ([[russisk]]: ''«Билайн»''). Selskapet har 62 millioner kunder per 1. januar [[2009]]. Vimpelcom er 8,9&nbsp;% eid av norske [[Telenor]], og 47,9 % eid av Letterone Investment Holdings<ref>{{Kilde www|url=https://www.vympelcom.com/investor-relations/Share-information/Share-ownership/|tittel=Vimpelcom - Share ownership|besøksdato=09.08.2019|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2019-08-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190809083359/https://www.vympelcom.com/investor-relations/Share-information/Share-ownership/|url-status=død}}</ref>. Det er Russlands nest største mobilselskap etter [[MTS]], men foran [[MegaFon]]. VimpelCom har hovedkvarter i [[Moskva]], administrerende direktør er tidligere [[Telekom Austria]]-sjef [[Boris Nemšić]],<ref>[https://web.archive.org/web/20090309153249/http://www.forbes.com/feeds/afx/2009/03/02/afx6111927.html Reuters-Forbes] – «Five facts about new Vimpelcom CEO Nemsic».</ref> som 1. april 2009 overtok etter den mangeårige VimpelCom-lederen [[Alexander Izosimov]]. 

I januar 2005 hadde Beeline mer enn 25 millioner kunder i 74 av 89 russiske regioner. I september 2008 hadde kundetallet under merkenavnet ''Beeline'' vokst til 45,1 millioner i Russland, 5,6 millioner i Kasakhstan, 3,1 millioner i [[Usbekistan]] og 2,4 millioner i [[Ukraina]], i alt 57,8 millioner abonnenter. Tallet økte til 61 millioner 31. desember 2008.<ref>[http://vimpelcom.com/news/qrep.wbp VimpelCom] {{Wayback|url=http://vimpelcom.com/news/qrep.wbp |date=20090228231233 }} - «Fourth Quarter 2008 Financial and Operating Highlights».</ref> I tillegg er det 0.7 millioner kunder i Armenia, 0,5 millioner i Tadsjikistan og 0,2 millioner i Georgia.<ref>[http://www.vimpelcom.com/media/23f9cc43-d09e-493c-bd8c-5d4deb27779f.pdf VimpelCom] {{Wayback|url=http://www.vimpelcom.com/media/23f9cc43-d09e-493c-bd8c-5d4deb27779f.pdf |date=20101201040139 }} - «Resultatrapport 3.kvartal 2008».</ref> Det er betydelig mangel på tilgjengelig spektrum i Russland, men i september 2008 annonserte VimpelCom at de starter egne [[3G]]-tjenester flere steder i landet, i tillegg til eksisterende [[GSM]]-tjenester.<ref>[http://www.vimpelcom.com/news/press.wbp?y=2008&id=fe8dc73a-7b88-409d-a5ba-8be1868788aa VimpelCom] {{Wayback|url=http://www.vimpelcom.com/news/press.wbp?y=2008&id=fe8dc73a-7b88-409d-a5ba-8be1868788aa |date=20081004172405 }} - pressemelding 3. september 2008.</ref>

De største konkurrentene er [[MegaFon]] og [[Mobile TeleSystems]] ''(MTS)''. VimpelCom driver også mobiloperasjoner i [[Kasakhstan]] (2004), [[Ukraina]] (nov 2005), [[Usbekistan]], [[Tadsjikistan]], [[Armenia]], [[Georgia]], [[Vietnam]] og [[Kambodsja]]. Selskapet har lisenser for landsdekkende mobiloperasjon i alle landene.<ref>{{Kilde www|url =http://www.vimpelcom.com/about/company.wbp|tittel =VimpelCom - Geography|besøksdato =2008-07-03|besøkt_dag_måned =|besøkt_måned_dag =|besøksår =|forfatter =|etternavn =|fornavn =|forfatter_url =|medforfattere =|utgivelsesdato =|år =|måned =|format =|verk =|utgiver =|sider =|språk =|doi =|arkiv_url =https://web.archive.org/web/20080702220449/http://www.vimpelcom.com/about/company.wbp|arkivdato =2008-07-02|sitat =|url-status=død}}</ref> 

== Historie ==
:''For oversikt over Alfagruppens strid med Telenor om VimpelCom og Kyivstar, se [[Alfagruppen]].''
VimpelCom ble grunnlagt i [[1992]] med mobiltilbud i Moskvaområdet. I 1997 ble VimpelCom børsnotert av den russisk-amerikanske finansmannen [[Leonid Rozhetskin]], og ble det første russiske selskapet på New York-børsen.<ref>[http://topics.nytimes.com/top/reference/timestopics/organizations/v/vimpelcom/index.html VimpelCom News] – «The New York Times».</ref> Selskapet startet [[GSM]]-drift i 1997, med landsdekkende dekning fra omkring 2001. Norske [[Telenor]] kjøpte seg inn i selskapet under den russiske finanskrisen i 1998, og russiske [[Alfagruppen]] startet sitt oppkjøp i VimpelCom i 2001. Telenor og Alfagruppen inngikk en aksjonæravtale som etablerte krav om 8/9 flertall i styret for større strategiske veivalg.<ref>[http://www.telenor.com/en/news-and-media/in-focus/ownership-interests-in-russia/background/ Telenor] {{Wayback|url=http://www.telenor.com/en/news-and-media/in-focus/ownership-interests-in-russia/background/ |date=20090527034907 }} – bakgrunnsside om striden med Alfagruppen i VimpelCom.</ref> tre år senere kjøpte Alfagruppen seg også inn i ukrainske [[Kyivstar GSM]], og inngikk aksjonæravtale med Telenor også der.

I juli 2008 inngikk VimpelCom et joint venture om [[GSM]]-operasjon i [[Vietnam]], etter at myndighetene der i lengre tid har utlyst en sjette mobillisens i landet. Samtidig overtok VimpelCom 90&nbsp;% av aksjene i [[Sotelco]], som har GSM-lisens i [[Kambodsja]]. 

I februar 2009 fullførte VimpelCom en fusjon med det russiske mobilselskapet [[Golden Telecom]], som var særlig stor i mobilmarkedet i [[Sibir]].<ref>[http://www.vimpelcom.com/about/company.wbp VimpelCom] {{Wayback|url=http://www.vimpelcom.com/about/company.wbp |date=20080702220449 }} – «Company overview».</ref> Ifølge den svenske avisen ''[[Dagens Industri]]'' er kampen om kunder på det russiske markedet hard og det er vanskelig, for ikke å si umulig å få tildelt mobillisenser uten å betale bestikkelser.<ref>«Kampen är hård om kunderna på den ryska mobil-marknaden, som är långt ifrån färdigutbyggd. Att få sig licenser tilldelade uppges vara svårt, för att inte säga omöjligt, uten mutor, vilket också anses bidra till Tele 2:s svårigheter i Ryssland.», fra artikkelen «Ryskt hot mot Tele2», side 8, ''Dagens Industri'' 2. april 2013</ref>

=== VimpelCom-saken ===
I 2012 avslørte mediene «at Vimpelcom hadde betalt rundt 200 millioner kroner til det usbekiske selskapet [[Takilant]], (…). Vimpelcom og svenske [[TeliaSonera]] har siden 2012 vært under etterforskning i en rekke land for sine forretninger med Takilant. (…) [I 2015] ble det kjent at Vimpelcom har satt av et milliardbeløp til korrupsjonsbot, og på (…) [5. november 2015] ble sjefen i Vimpelcom frem til i høst (…) pågrepet av [[Økokrim]]. (…) [[Telenor-konsernet]] har siden midten av 2000-tallet hatt tre representanter i Vimpelcom-styret. (…) Det er ikke grunn til å tro at det er Telenors representanter som har vært drivende krefter bak de suspekte transaksjonene», ifølge [[lederartikkel]]en i ''[[Dagens Næringsliv]]'', 7. november 2015.

«Høsten 2014 ble det kjent at VimpelCom er under internasjonal etterforskning for overføringer på 700 millioner kroner til et gibraltisk postkasseselskap som eies av venninnen til den usbekiske presidentdatteren [[Gulnara Karimova]]», skrev NRK.<ref>[http://www.nrk.no/norge/oslo-tingrett-vil-ikke-varetektsfengsle-lunder-1.12640150]</ref> «[I] november 2014 sa (…) [[Eva Joly]] at Økokrim burde opprette ei eiga sak mot Telenor-toppane som har hatt sentrale posisjonar i Vimpelcom», ifølge lederartikkelen i Klassekampen, 9. november 2015.<ref>[http://www.klassekampen.no/article/20151109/ARTICLE/151109867 Økokrim]</ref> I mai 2015 konkluderte [[Kontroll- og konstitusjonskomiteen]] på Stortinget «med at det fortsatt var et åpent spørsmål om det hadde foregått korrupsjon».<ref>[http://www.nrk.no/norge/oslo-tingrett-vil-ikke-varetektsfengsle-lunder-1.12640150]</ref> I oktober 2015 ble en tidligere toppsjef i Vimpelcom arrestert, og en norsk tingrett vedtok at arrestasjonen skulle avsluttes.<ref>[http://www.nrk.no/norge/oslo-tingrett-vil-ikke-varetektsfengsle-lunder-1.12640150]</ref> «Baksaas og Aaser (…) ved sine utelatelser å ha ført [[Stortingets kontrollkomité]] bak lyset. Noe de begge har erkjent», skreiv [[Harald Stanghelle]].<ref>http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/Tingrettens-sensasjonelle-nei-8235306.html</ref> Den anonyme [[varsler]]en «VIP Whistleblower» en tok kontakt med [[næringsministeren]] i januar 2015, etter allerede å ha varslet Telenor.<ref>[http://www.klassekampen.no/article/20151110/ARTICLE/151119998 Mens to av tre Telenor-topper fra stortingshøringen er ute, blir sistemann forfremmet til Asia-sjef: Forfremmet etter høring]</ref>

Den 18. februar 2016 inngikk VimpelCom forlik med amerikanske og nederlandske myndighter og aksepterte å betale 795 millioner dollar, tilsvarende 6,8 milliarder norske kroner, etter at selskapet innrømmet korrupsjon i perioden 2006–2012.<ref>{{Kilde avis|tittel=Vimpelcom-forlik i USA|avis=E24|url=http://e24.no/naeringsliv/vimpelcom-forlik-i-usa/23620462|besøksdato=2016-12-30|etternavn=Visjø|fornavn=Sara Svanemyr, Cecilie Storbråten Gjendem, Sophie Lorch-Falch, Jostein Matre, Camilla Tryggestad|dato=2016-02-18|side=|sitat=|arkiv-dato=2016-12-30|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161230231154/http://e24.no/naeringsliv/vimpelcom-forlik-i-usa/23620462|url-status=yes}}</ref>

== Beeline Ukraina ==
''Beeline Ukraina'', før februar 2007 kjent som Ukrainian RadioSystems (URS), er VimpelComs mobiloperatør i [[Ukraina]], 100&nbsp;% eid av VimpelCom siden november 2005. Selskapet ble grunnlagt i 1995, og har vært eid av bl.a [[Motorola]] og [[Daewoo]]. Selskapet hadde i februar 2007 om lag 2,2 millioner kunder. VimpelComs oppkjøp av selskapet for 230 millioner dollar skapte en kontrovers med Telenor.<ref>[http://www.forbes.com/technology/feeds/afx/2005/05/24/afx2050040.html Foebrs Magazine]{{Død lenke|dato=februar 2022 |bot=InternetArchiveBot }}, Bente Bjørndal,«Telenor to fight new Alfa Group lawsuit over Ukraine's WellCom», 24. mai 2005.</ref>

== Beeline Armenia ==
VimpelCom kjøpte 16. november 2006 90&nbsp;% av CJSC ArmenTel 341,9 millioner [[euro]], og overtok gjeld på 40 millioner euro. Resten av selskapet (10&nbsp;%) eies av staten [[Armenia]]. I [[2008]] tok det nye selskapet navnet Beeline Armenia.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.vimpelcom.com/ VimpelCom]{{Wayback|url=http://www.vimpelcom.com/ |date=20130722130448 }} – Investor relations hjemmeside.
* [http://www.beeline.ru/ VimpelCom] {{Wayback|url=http://www.beeline.ru/ |date=20210909210532 }} – Corporate hjemmeside.
* [http://www.cellular-news.com/story/19209.php Cellular News] – «MegaFon in talks on buying Uzbekistan's Coscom».
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Russiske selskaper]]
[[Kategori:Telenors utenlandske datterselskaper]]