Redigerer Vilnius

{{Infoboks geografi
| navn = Vilnius
| bilde = Vilnius Old Town Skyline at dusk, Lithuania - Diliff.jpg
| bildetekst = Panorama over Vilnius sentrum
| karttekst = Vilnius' plassering i Litauen
| land = Litauen
| fylke = [[Vilnius fylke]]
| landskap = [[Auksjtaitia|Aukstaitia]]
| areal = 401
| befolkning = 602430
| befolkningsår = 2024<ref name="Statistics"/>
| tidssone = [[Østeuropeisk tid|EET]]
| posisjonskart = Litauen
| breddegrad = 54.683333
| lengdegrad = 25.283333
| første gang omtalt = 1323
}}
'''Vilnius''' er [[Litauen]]s [[hovedstad]]. Vilnius ligger på begge sider av elven [[Neris]] i den sørøstligste delen av landet. Per januar 2024 hadde Vilnius et befolkningstall beregnet til 602 430 innbyggere, mens byområdet Vilnius strekker seg utenfor bygrensene og hadde en estimert befolkning på 708 627.<ref name="Statistics"> [https://osp.stat.gov.lt/statistiniu-rodikliu-analize?hash=684e50e2-6cf6-426f-8d20-8b3e3856bdd2#/ Vilnius: Resident population by county and municipality at the beginning of the year], ''Statistics Department of Lithuania''. 1. januar 2024.</ref>

Vilnius var hovedstaden i Litauen i [[middelalderen]], men først i 1991 ble byen hovedstad i et selvstendig Litauen. Den er i dag både et administrasjonssenter og en handelsby.

Byen har hatt norsk [[ambassade]] fra og med desember 1991, og en norsk diplomat stasjonert som fast ambassadør til landet fra samme tidspunkt. I 2009 var byen [[europeisk kulturhovedstad]].

== Navnet ==
Vilnius er kjent under mange forskjellige navn på mange forskjellige språk igjennom historien. Mange av navnene som ikke er litauisk er: [[polsk]]: Wilno, [[belarusisk]]: Вiльня (''Vilnia''), [[tysk]]: Wilna, [[latin]]: Vilna, [[latvisk]]: Viļņa, [[jiddisch|jiddisk]]: ווילנע (''Vilne''), [[belarusisk]] ''Вільня''. Det gamle [[russisk]]e navnet er Вильна / Вильно (''Vilna/Vilno''), mens Вильнюс (''Vil'njus'') brukes nå. Navnene Wilno og Vilna har også blitt brukt i gammel[[engelsk]]e og [[fransk]]e publikasjoner.

=== Opprinnelsen ===
Det antas at Vilnius, på samme måte som så mange andre byer, har fått sitt navn etter elva hvis bredder byen er lagt ved, dvs. [[Vilnia]] ([[polsk]] ''Wilejka'').

== Geografi ==
[[Fil:Upper Castle in Vilnius (2013).jpg|thumb|Neris er den største elven, som renner i gjennom Vilnius]]
Byen ligger i det sørøstre Litauen der [[Vilnia]]-elva ''(lit. Vilnelė)'' løper inn i [[Vilija|Neris]]-elva. Den usentrale beliggenheten skyldes at landets grenser har endret seg gjennom århundrene. Vilnius var tidligere ikke bare det kulturelle, men også det geografiske senteret i [[Storfyrstedømmet Litauen]], og var også en viktig by i [[Polen-Litauen|Det polsk-litauiske samveldet]].

Avstanden mellom Vilnius og [[Østersjøen]] og [[Klaipėda]], den viktigste litauiske havnebyen, er ca. 312 [[kilometer|km]]. Avstanden er ganske stor, men andre byer som [[Kaunas]], [[Šiauliai]] og [[Panevėžys]] kan rekkes raskere og enklere. De ligger henholdsvis 102, 214 og 135 km fra hovedstaden.

Vilnius by strekker seg for tiden over 402 km². Bebygget areal dekker 20,2% mens grøntområder utgjør 43,9% og elver og vann strekker seg over 2,1% av kommunen.

=== Klima ===
[[Klima]]et i Vilnius betraktes som [[innlandsklima]] i [[Köppens klimaklassifisering]].<ref>{{Cite journal| author=Kottek, M., J. Grieser, C. Beck, B. Rudolf, and F. Rubel | year=2006 | title= World Map of the Köppen-Geiger climate classification updated | journal=Meteorol. Z. | volume=15 | pages=259-263 | url=http://dx.doi.org/10.1127/0941-2948/2006/0130 | id=DOI 10.1127/0941-2948/2006/0130}}</ref>Den årlige gjennomsnittstemperaturen er +6,1 °C, i januar er det 4,9 og +17,0 grader celsius i juli. Gjennomsnittlig [[nedbør]] er ca. 661 [[millimeter|mm]] i året.

Varme somre med dagstemperaturer over 30 °C forekommer, men stort sett er klimaet ganske likt det man finner i nordre del av Tyskland, Danmark og Sør-Sverige.

Ifølge offisiell statistikk [[2001]] var det omkring {{formatnum:574000}} innbyggere i Vilnius ({{formatnum:546733}} i 2009); 52,8 % litauere, 19,8 % polakker, 19,2 % russere, 4,8 % belarusere og 3,3 % av andre nasjonaliteter.

Vilnius er det største administrative senteret i Litauen med alle viktige politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle institusjoner beliggende i byen. [[Vilnius fylke]] dekker kommunene [[Elektrėnai kommune|Elektrėnai]], [[šalčininkai kommune|Šalčininkai]], [[širvintos kommune|Širvintos]], [[švenčionys kommune|Švenčionys]], [[Trakai]] og [[Ukmergė kommune|Ukmergė]]; tilsammen 9650 km².

== Demografi ==
Vilnius by er det største bysamfunnet i [[Litauen]] og samtidig det med mest størst etnisk mangfold, hvor innbyggere av [[litauisk]] nasjonalitet utgjør mindre enn 60 %. De nasjonale minoritetene i Vilnius er [[polakker]], [[russere]], [[belarusere]], [[Ukraina|ukrainere]], [[jøder]], [[tatarer]], [[Sigøynere|romaer]], [[karaitter]] og andre. De fleste av dem har bodd i byen i århundrer. Det er mange litauiske, polske og russiske skoler sammen med andre minoritetsskoler. Byen har mange forskjellige religiøse samfunn: forskjellige kristne trosretninger, det største antallet jøder i Litauen, et relativt stort antall muslimer og karaitter, som har en synagoge i Vilnius, i tillegg regner en betraktelig del av befolkningen seg som ateister.

=== Historisk utvikling ===
{{Befolkningsutvikling2 
| fra = 1760
| navn = Vilnius
| til = 2023
| ref = 
| max = 620000
|1766|60,000
| y1n  = 1766   | y1p  = 60000
| y2n  = 1796   | y2p  = 17500
| y3n  = 1811   | y3p  = 56300
| y4n  = 1818   | y4p  = 33600 
| y5n  = 1859   | y5p  = 58200
| y6n  = 1875   | y6p  = 82700
| y7n  = 1897   | y7p  = 154500
| y8n  = 1909   | y8p  = 205200
| y9n  = 1916   | y9p  = 140800
| y10n = 1919   | y10p = 128500
| y11n = 1923   | y11p = 167400
| y12n = 1931   | y12p = 195100
| y13n = 1939   | y13p = 209400
| y14n = 1941   | y14p = 270000
| y15n = 1944   | y15p = 110000
| y16n = 1959   | y16p = 236100
| y17n = 1970   | y17p = 372100
| y18n = 1979   | y18p = 481000
| y19n = 1985   | y19p = 544400
| y20n = 1989   | y20p = 576700
| y21n = 2001   | y21p = 542300
| y22n = 2003   | y22p = 552800
| y23n = 2004   | y23p = 541180
| y24n = 2006   | y24p = 541824
| y25n = 2007   | y25p = 542782
| y26n = 2009   | y26p = 546733
| y27n = 2011   | y27p = 542932
| y28n = 2017   | y28p = 574221
| y29n = 2022   | y29p = 576195
| y30n = 2023   | y30p = 593436
|fotnote=<ref>{{cite web |url=https://www.registrucentras.lt/bylos/dokumentai/gr/20230101_Gyventoju_skaicius_savivaldybese.pdf|date=2023-01-05|title=Gyventoju skaicius pagal savivaldybes  2023|website=Registrucentras.lt}}</ref><!--<ref name=JJVMAT/> Finnes ikke-->{{rp|214, 303}}<ref>
{{cite book |title=Lexykon geograficzny, dla gruntownego poięcia gazet i historyi z różnych autorów zebrany, przetłumaczony i napisany przez x. Hilaryona Karpińskiego, Z. S. Bazylego w prowincyi litewskiey kapłana i teologa. Po śmierci iego, z przydatkiem odmian, które zaszły, z wykładem na początku terminów geograficznych, i słownikiem nazwisk łacińskich na końcu położonym, do druku podany |language=pl |trans-title=A geographic Lexicon, for the thorough help of newspapers and histories from various authors collected, translated and written by x. Hilaryon Karpiński, Z. S. Bazyli in the provinces and a Lithuanian priest and theologian. After the death of iego, with the advent of variations that have occurred, with a lecture at the beginning of geographical terms, and a dictionary of Latin names at the end, printed for publication |location=Vilnius |year=1766 |page=602}}</ref><ref>
{{cite book |title=Słownik geograficzny Królestwa Polskiego i innych krajów słowiańskich, Tom XIII |language=pl |trans-title=Geographical dictionary of the Kingdom of Poland and other Slavic countries, Volume XIII |page=493 |year=1893 |location=Warsaw |url=http://dir.icm.edu.pl/Slownik_geograficzny/Tom_XIII/ |access-date=2018-03-10}}</ref>
¹(1796) Markert nedgang etter oppstanden i Vilnius i 1794; ²(1818) Nedgang av befolkningen på grunn av Napoleonskrigene og etterspillet; ³(1919) Kraftig nedgang i befolkningen i Vilnius på grunn av første verdenskrig og ettervirkningene under sammenstøtene rundt Vilnius. Disse resulterte i evakuering av russisk militære, byråkrati og flertallet av dets russiske innbyggere fra Vilnius i 1915, samt flukt eller evakuering av andre Vilnius-innbyggere i forskjellige samfunn (for det meste jødiske og litauiske) til Russland og landlige deler av Litauen;<ref>{{Cite web|url=http://www.draugas.org/news/the-great-war-in-lithuania-1914-1918/|title=The Great War in Lithuania 1914–1918}}</ref><ref>{{Cite journal|url=http://archyvas.istorijoszurnalas.lt/index.php?option=com_content&view=article&id=122&Itemid=57|first=Vida |last=Pukienė |title=Voronežas – lietuvių švietimo židinys Rusijoje Pirmojo pasaulinio karo metais |language=lt |journal=Istorija}}</ref> ⁴(1941) Befolkningsøkning på grunn av tilstrømning av polske og jødiske krigsflyktninger<ref>{{cite book |url=http://www.vcb.lt/nezinios-nezinia-antrojo-pasaulinio-karo-atbegeliai-lietuvoje/ |title=Iš nežinios į nežinią: Antrojo pasaulinio karo atbėgėliai Lietuvoje |language=lt |trans-title=From one uncertainty to another uncertainty: World War II refugees in Lithuania |location=Kaunas |publisher=National M.K. Čiurlionis Art Museum |year=2015 |isbn=978-9955-471-55-4}}</ref> og migrasjon av litauisk byråkrati, studenter fra den midlertidig hovedstaden [[Kaunas]] og andre steder i Litauen; ⁵(1944) Kraftig nedgang i befolkningen etter grusomhetene under andre verdenskrig og [[Holocaust i Litauen|Holocaust]]<ref name="pop.lt">{{cite web|url=https://osp.stat.gov.lt/lt/statistiniu-rodikliu-analize?hash=12281496-bf90-48e1-a846-9ee85f863265|title=Resident population by city / town at the middle of the year|language=en |website=Vilnius |publisher=Statistics Department of Lithuania|date= 2023-07-01 |access-date=2023-07-23}}</ref>
}}

=== Fordelt på nasjonalitet ===
{| class="wikitable"  cellspacing="2" cellpadding="2"
!År!!I alt!![[Litauen|Litauere]]!![[Polakk]]er!![[Jøder]]!![[Russere]]!![[Belarusere]]!![[Tyskere]]!![[Ukrainere]]!!Andre
|-
|'''1916'''<ref group="note">Folketelling fra 14. desember 1916 foretatt av de tyske okkupasjonsstyrkene</ref> || 138&nbsp;794 || 2,09% (2&nbsp;909) || 53,67% (74&nbsp;466) || 41,45% (57&nbsp;516) || 1,59% (2&nbsp;219) || 0,44% (644) || 0,63% (880)|| <ref group="note">Ikke opplyst, inngår i ''andre''</ref> || 0,13% (193) 
|-
|'''1931'''<ref group="note">Folketelling fra 9. desember 1931</ref> || 195.150 || 0,8% (1&nbsp;579) || 65,9% (128&nbsp;600) || 28% (54&nbsp;600) || 3,8% (7&nbsp;400) || 0,9% (1&nbsp;700) || 0,3% (600) || 0,1% (200) || 0,2% (ca. 400)
|-
|'''2001'''<ref group="note">[http://www.stat.gov.lt/en/pages/view/?id=1732 Folketelling foretatt i 2001]  {{Wayback|url=http://www.stat.gov.lt/en/pages/view/?id=1732 |date=20070929124411 }}</ref> || 553&nbsp;904 || 57,5% (318&nbsp;510) || 18,9% (104&nbsp;446) || 0,5% (2&nbsp;785) || 14% (77&nbsp;698) || 4% (22&nbsp;555) || <ref group="note">Ikke opplyst, inngår i ''andre''</ref>  || 1,3% (7&nbsp;159) || 3,8% (20&nbsp;751)<ref group="note">I ''andre'' inngår andre nasjonaliteter, samt personer som ikke ønsker å opplyse sin nasjonalitet</ref> 
|- 
|'''2011'''<ref group="note">[http://statistics.bookdesign.lt/table_046.htm?lang=en Gyventojai pagal tautybę savivaldybėse | Population by ethnicity in municipalities]</ref> || 535&nbsp;631 || 63,2% (338&nbsp;758) || 16,5% (88&nbsp;408) || 0,4% (2&nbsp;026) || 12% (63&nbsp;991) || 4% (18&nbsp;924) || 0,1% (341)  || 1,0% (5&nbsp;338) || 3,3% (17&nbsp;845)<ref group="note">I ''andre'' inngår andre nasjonaliteter, samt personer som ikke ønsker å opplyse sin nasjonalitet</ref> 
|- 
|colspan="10"| '''Noter:'''<br />
<div class="references-small">
<references group="note" />
</div>
|-
|}

I 2007 var der ca. 554&nbsp;400 innbyggere i Vilnius. Av dem var 57,8 % [[Litauen|litauere]], 18,7 % [[polakker]], 14 % [[russere]], 4 % [[belarus]]ere og 0,5 % [[jøder]], resten ca. 5 % var andre [[nasjon]]aliteter.<ref>[http://www.vilnius.lt/newvilniusweb/index.php/252/?env Vilnius' kommunes hjemmeside] {{Wayback|url=http://www.vilnius.lt/newvilniusweb/index.php/252/?env |date=20110604203510 |df=iso }} om innbyggertall fordelt på nasjonalitet (Engelsk) 2007</ref>

== Historie ==
=== Opprinnelse ===
Vilnius har vært bebodd i mange århundrer, noe som er påvist gjennom en rekke [[arkeologi]]ske funn i forskjellige bydeler. Byen er muligens identisk med den bortglemte hovedstaden [[Voruta]] under kong [[Mindaugas I av Litauen|Mindaugas]]. Litauerne har en velkjent legende om grunnleggelsen til byen: ifølge historien ble Vilnius bygget etter at den daværende [[storfyrste]] [[Gediminas av Litauen|Gediminas]] på en reise sammen med sin [[druide]] hadde en merkelig drøm der en jernulv stående på en ås hylte opp mot himmelen. Da han ba druidej, ''krivis'' Lizdeika, om en tyding av drømmen fikk han til svar at han måtte bygge et [[slott]] på denne åsen, som hadde en [[strategi]]sk beliggenhet ved de tre elvene (''[[Vilnia|Vilnelė]]'', ''[[Vilija|Neris]]'' (også kjent som ''[[Vilija]]'') og '' [[Vingria]]'' (nå underjordisk)), og en stor by omkring åsen slik at denne store byen vil bli viden kjent. I så fall har Gediminas på mange måter ført det [[hedenskap|hedenske]] Litauen tilbake til Mindaugas' vestlige og kristne [[Europa]] ved å grunnlegge en [[hovedstad]] på samme sted der den tidligere hovedstaden lå samtidig som byen fikk sitt nåværende navn.

=== I skriftlige kilder ===
[[Fil:Vilnius_1576.jpg|thumbnail|300px|Vilnius i 1576]]
Byen er første gang omtalt i skriftlige kilder med det nye navnet Vilnius i [[1323]]. Vilnius ble kjent etter at Gediminas sendte et invitasjonsbrev til [[Tyskland|tyske]] handelsmenn. Byen fikk sitt [[Vilnius bykommunevåpen|byvåpen]] i [[1330]]. 

Den opprinnelige delen av byen var slottet som ble bygd av Gediminas på ''Slottsåsen''. Vilnius ble grunnlagt som by i [[1387]] da den fikk [[magdeburg-rettighetene|byrettigheter]] av [[Vladislav II Jagello av Polen|Vladislav II Jagello]] ([[1386]] – [[1434]]). Byen var opprinnelig befolket av stedlige [[Rutenia|rutenere]], men snart begynte befolkningen å vokse og [[handverker|håndverkere]] og handelsmenn av andre nasjonaliteter slo seg ned i byen. 

=== Utvikling ===

Mellom [[1503]] og [[1522]] ble byen omsluttet av en [[bymur]] med ni [[byport]]er og tre tårn. Vilnius nådde høyden av sin utvikling under styret til [[Sigismund II August av Polen|Sigismund II Augustus]] som flyttet sitt [[hoff]] dit i [[1544]]. I de neste århundrene utviklet Vilnius seg til stadig å bli en større og mer moderne by. Denne veksten skyldtes delvis grunnleggelsen av [[Vilnius universitet]] av kong og storfyrst [[Stefan Báthory|Stefan Bathory]] i [[1579]]. Universitetet utviklet seg til å bli et av de viktigste vitenskapelige og kulturelle sentra i regionen og det viktigste vitenskapelige senter i Storfyrstedømmet Litauen. Selvsagt var det politiske, økonomiske og sosiale liv i full sving. Dette underbygges av byens [[statutt]]er fra [[16. århundre|1500-tallet]], der de siste fremdeles var i kraft på [[19. århundre|1800-tallet]]. I [[1769]] ble [[Rasos-kirkegården]] etablert; i dag er den en av de eldste gravlundene i verden.

[[Fil:Wilno katedra.jpg|thumb|left|[[Vilnius katedral]], slik den ble sett i [[1912]]{{Byline|Sergej Prokudin-Gorskij}}]]
Vilnius var under [[Polen-Litauen|Rzeczpospolita]] i en hurtig utvikling og åpen for migranter fra både øst og vest. Befolkningsgrupper som [[polakker]], [[litauere]], [[belarusere]], [[jøder]], [[russere]], [[tyskere]], [[karaitter]] og andre slo seg ned i byen. Hver gruppe bidro på sin måte og på denne tiden var det gode tider for håndverk, handel og vitenskap. I [[1655]] ble Vilnius tatt av russiske styrker og ble plyndret, nedbrent og befolkningen ble massakrert. Det tok mange år før byen kom seg igjen, selv om befolkningsmengden raskt var tilbake og på begynnelsen av [[19. århundre|1800-tallet]] var byen den tredje største i Øst-Europa. Dette framtvang en ødeleggelse av bymuren og etter perioden [[1799]]&ndash;[[1805]] gjenstod kun [[Ausros Vartai|Aušros Vartai]] ''(Morgengryets port)'' (også kjent som ''Miedniki-porten'' og ''Ostra Brama'').

[[Fil:Wilno kaplica.jpg|thumb|Kapell til minne om russere som falt under [[Januaroppstanden]], nå forsvunnet{{Byline|Sergej Prokudin-Gorskij}}]]
Etter [[polens tre delinger|den tredje deling av Rzeczpospolita]] i [[1795]] ble daværende Wilno; det daværende navnet; annektert av [[Russland]] og ble [[gubernija|guvernementshovedstad]]. I [[1812]] ble byen beleiret av [[Napoléon Bonaparte|Napoleons]]  invasjonshær på vei mot [[Moskva]]. Etter at denne kampanjen hadde slått feil trakk hæren seg tilbake til et område der tusener av franske soldater døde og ble gravlagt i skyttergravene de selv hadde bygget noen måneder tidligere. Etter [[novemberoppstanden]] ble [[Vilnius universitet|universitetet]] stengt og undertrykkelsen stoppet byens videre utvikling. Under [[januaroppstanden]] i [[1863]] var det tunge kamper i byen, men fred og orden ble gjenopprettet av [[Mikhail Muravjev]]. Muravjev gikk under klengenavnet ''Korikas'' eller ''Wieszaciel'' (''Bøddelen'') av byens innbyggere på grunn av alle henrettelsene han beordret. Etter oppstanden ble det slutt på all frihet og [[litauisk]], [[polsk]] og [[belarusisk]] ble forbudt.

Litauen hadde i likhet med Polen, deler av Latvia og Belarus vært en del av [[Det jødiske bosetningsområdet i Tsar-Russland|de jødiske bosetningsområdet i tsarens Russland]] og hadde relativt stor jødisk befolkning. ''Litvak'' var jøder med historisk tilknytning til Litauen, Latvia, [[Białystok]] og [[Suwałki]] samt deler av Belarus innenfor Polen-Litauen og senere tsarens rike. Jødiske litauere bodde ofte i byer og virket særlig som faglærte håndverkere og kjøpmenn.<ref>Gaunt, D. (2010). Reichskommissariat Ostland. In ''The Routledge History of the Holocaust'' (pp. 230-240). Routledge.</ref> Da Litauen ble innlemmet i tsarens Russland i 1795, ble litauisk språk og kultur undertrykt; for eksempel var det forbudt å skrive [[litauisk]] med latinske bokstaver. Litauen og Litauens historiske territorium var multietnisk, der litauisk, polsk, jiddisk og [[belarusisk]] språk ble brukt. I 1897 snakket flertallet av innbyggerne i Vilnius-provinsen polsk og belarusisk, mens litauerne var en liten minoritet. I det jødiske bosetningsområdet utgjorde jødene i alt 11 prosent av befolkningen på 1800-tallet, men utgjorde flertallet i flere litauiske og belarusiske byer, blant annet i Vilnius (sammen med polakker var jøder den største gruppen i Vilnius). De fleste av disse jødene var fattige, noen av dem levde under svært dårlige kår. Vilnius (polsk: Wilno, [[jiddisk]]: Vilne/Vilna) ble blant jøder regnet som sentrum for jødisk kulturelt, intellektuelt og religiøst liv i Øst-Europa - omtalt som «Jerusalem i nord»<ref name="Voren" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Baltic Ghosts|publikasjon=Foreign Policy|url=https://www.jstor.org/stable/20684880|dato=2009|fornavn=Nick|etternavn=Bravin|serie=172|sider=163–165|issn=0015-7228|besøksdato=2021-05-15}}</ref>  eller «Litauens Jerusalem».<ref name="Begin" />

Napoleon og hans store hær krysset Nemunas-elven 2. juni 1812. Naoleon ble værende 18 dager i Vilnius i påvente av tsarens svar på fredstilbudet. Vilnius hadde på den tiden omtrent 30 % jøder blant sine innbyggere. Napoleon ble overrasket over livsstilen som minnet ham om Middelhavsområdet og skal ha vært den første som kalte byen «Det nordlige Jerusalem.»<ref>Freund, R. A. (2019). ''The Archaeology of the Holocaust: Vilna, Rhodes, and Escape Tunnels''. Rowman & Littlefield.</ref>

=== Første verdenskrig og mellomkrigstiden ===

Under [[første verdenskrig]] ble Vilna okkupert av [[Tyskland]] fra [[1915]] til [[1918]]. I [[1919]] ble Vilnius proklamert hovedstad i den kortlevete [[Litauiske og belarusiske sosialistiske sovjetrepublikk]]. Den ble beseiret den [[1. januar]] [[1919]] av polske forsvarsstyrker som var rekruttert blant lokalbefolkningen. Byen ble deretter erobret av [[bolsjevik]]ene som kom inn fra øst. Den [[19. april]] [[1919]] var byen igjen erobret av den [[Polen|polske]] hær under kommando av [[Edward Rydz-Śmigły]] som en følge av [[Den polsk-sovjetiske krig]], men den [[14. juli]] var den igjen tapt til [[Russland|russiske]] styrker. Like etter det russiske tapet i [[slaget ved Warszawa]] i [[1920]] overleverte [[Den røde armé|Den røde hær]] byen over til den nye staten [[Litauen]] på sin vei østover. Men den [[9. oktober]] 1920 erobret den litauisk-belarusiske divisjonen i den polske hæren (general [[Lucjan Żeligowski]]) byen etter et arrangert mytteri. Byen og dens omland ble proklamert som [[Republikken Midt-Litauen]] og den [[20. februar]] [[1922]] vedtok dens parlament en gjenforeningserklæring og byen ble innlemmet i Polen som hovedstad i Wilno fylke.

[[Fil:Wilno Gora zamkowa.jpg|300px|thumb|Utsikt over Vilnius i 1912{{Byline|Sergej Prokudin-Gorskij}}]]

[[Folkeforbundet]]s [[Ambassadørkonferansen|ambassadørkonferanse]] godkjente [[status quo]] i [[1923]], selv om byen forble et omstridt område mellom Polen og Litauen (der det sistnevnte landet betraktet Vilnius som dets [[konstitusjon|grunnlovsmessige]] hovedstad). Litauen avslo å akseptere polsk overherredømme over Midt-Litauen, og ikke før [[1938]]-ultimatumet gjenopptok litauiske myndigheter diplomatiske forbindelser med Polen og godkjente nabolandets grenser ''de facto''.

For andre gang i historien begynte Wilno en periode med hurtig utvikling. [[Vilnius universitet|Stefan Batory-universitetet]] ble gjenåpnet og byens infrastruktur ble betydelig forbedret. I [[1931]] hadde Wilno 195 000 innbyggere, som gjorde den til Polens femte største by.

På grunn byens store jødiske befolkning og Vilnius som jødiske intellektuelt senter, ble byen før andre verdenskrig kalt «Jersualem i nord».<ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/commentisfree/2008/jun/20/secondworldwar|tittel=Jonathan Steele: In the Jerusalem of the North, the Jewish story is forgotten|besøksdato=2022-06-25|dato=2008-06-19|språk=en|verk=the Guardian}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.timesofisrael.com/breathtaking-jewish-vilnius-trove-reveals-pre-war-jerusalem-of-the-north/|tittel=‘Breathtaking’ Jewish Vilnius trove reveals pre-war ‘Jerusalem of the North’|besøksdato=2022-06-25|fornavn=Vaidotas|etternavn=Beniusis|fornavn2=Mary|etternavn2=SIBIERSKI|språk=en-US|verk=www.timesofisrael.com}}</ref> På tampen av første verdenskrig var det kortvarige kriger mellom Litauen og Sovjetunionen og mellom Litauen og Polen. I 1918 var det en kortvarig sovjetrepublikk i Vilnius med omland. Vilnius' befolkning var for en stor del jødisk og etnisk polsk. Polen tok militær kontroll over [[Vilnius]] med omland (omkring 6000 km<sup>2</sup>), noe som ikke ble akseptert av Litauen som brøt de diplomatiske forbindelsene.<ref name="Voren" /><ref name="Seim1994">{{ Kilde bok | forfatter = Seim, Jardar | utgivelsesår = 1994 | tittel = Øst-Europas historie | isbn = 8203171699 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008020804045 | side = }}</ref> Striden om Vilnius var det vesentlige temaet i Litauens utenrikspolitikk i mellomkrigstiden og [[Kaunas]] ble betraktet som midlertidig hovedstad.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Kristiansen, Tom  | utgivelsesår = 1992 | tittel = Det fjerne og farlige Baltikum: Norge og det baltiske spørsmål 1918-1940 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Institutt for forsvarsstudier | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012071806009 | side = }}</ref><ref name="Begin" /> Belarus var et kjerneområde i [[Polen-Litauen]] og det var etnisk like naturlig at Vilnius ble en del av Belarus.{{Sfn|Voren|2011|s=162}}

=== Andre verdenskrig ===

Som et resultat av [[Molotov–Ribbentrop-pakten|Molotov-Ribbentrop-pakten]] og [[Felttoget i Polen i 1939|angrepet på Polen]] ble byen okkupert av [[Den røde armé|Den røde hær]] den [[19. september]] [[1939]]. Kun sporadisk motstand med lokale hjemmevernsstyrker fant sted siden den polske hæren allerede var i krig mot Tyskland i andre deler av Polen. Byen var påtenkt som hovedstad i [[Belarus]], men etter samtaler i [[Moskva]] den [[10. oktober]] [[1939]] ble byen og omland overført til Litauen mot etableringen av sovjetiske militærbaser flere steder i landet. De litauiske myndighetene inntok Vilnius kort tid etter og den litauiske hovedstaden ble gradvis overført dit. Likevel var denne prosessen ennå ikke avsluttet da Vilnius igjen ble erobret av [[Sovjetunionen]] i juni [[1940]] og ble hovedstad i [[Den litauiske sosialistiske sovjetrepublikk]]. Omkring 35 000–40 000 av byens innbyggere ble arrestert av [[NKVD]] og sendt til [[Gulag]].

I juni [[1941]] ble byen igjen erobret av [[Tyskland]]. Omkring 100 000 innbyggere ble drept i en massehenrettelse i [[Panariai]], av dem var 95% lokale [[jøder]]. En mislykket [[ghetto-oppstand]] som fant sted den [[1. september]] [[1943]] (''Vilna-opprøret'') førte til den endelige ødeleggelsen av [[getto|ghettoen]]. Vilnius ble tatt av [[Armia Krajowa|den polske motstandsbevegelsen]] under [[Operasjon Ostra Brama]], også kjent som ''Wilno-opprøret''.

=== Etterkrigstiden ===

Etter [[andre verdenskrig]] besluttet sovjetiske myndigheter å forvise den polske befolkningen fra [[Litauen]] og [[Belarus]]. Denne beslutningen ble implementert under den såkalte [[repatriering]]en og organisert i fellesskap av sovjetiske og polske myndigheter. Når man ser bort fra at repatrieringen var frivillig og at visse deler av den polske befolkningen ikke deltok i den, var den svært omstridt både menneskelig og juridisk sett. På denne måten ble byens befolkningsammensetning fullstendig endret og de fleste bånd mellom byens fortid og tradisjoner ble brutt.

[[Fil:Gate of Dawn Exterior, Vilnius, Lithuania - Diliff.jpg|thumb|left|Kapellet over [[Morgengryets port]] i [[gamlebyen i Vilnius]]]]

Disse hendelsene påvirket den demografiske situasjonen i byen i en viss grad. Likevel var byens vekst i etterkrigsårene den viktigste faktoren for den demografiske utviklingen. Veksten i de litauiske byene i denne perioden og den synkende befolkningen på landet førte til en hurtig befolkningsvekst etter rundt 1960. På denne måten ble den demografiske fordelingen av de ulike etniske befolkningsgruppene i Vilnius mer sammenfallende med resten av Litauen. Vilnius ble mer litauisk enn den hadde vært selv flere århundrer tidligere. På den andre siden er det fremdeles en stor polsk befolkningsgruppe som fremdeles ivaretar sine tradisjoner.

=== Frigjøring ===

I begynnelsen av [[1987]] fant det sted massedemonstrasjoner mot sovjetstyret i byen. Den [[11. mars]] [[1990]] gjenerklærte det øverste sovjet i den litauiske sosialistiske sovjetrepublikken seg uavhengig av Sovjetunionen og gjenopprettet den selvstendige Republikken Litauen, som hadde blitt annektert av sovjeterne i [[1940]]. Sovjet reagerte den [[9. januar]] [[1991]] med å sende troppestyrker og den [[13. januar]] angrep sovjetiske styrker den statlige kringkastingsbygningen og [[Vilnius TV-tårn]] der 14 personer mistet livet og over 700 ble alvorlig skadet. Likevel måtte Sovjetunionen anerkjenne Litauen som et selvstendig land etter [[Kuppforsøket i Sovjetunionen i 1991|augustkuppet]] samme år. Den offisielle anerkjennelsen kom den [[6. september]], fire dager etter at [[USA|Washington]] gjorde det samme. Vilnius hadde da ikke vært [[hovedstad]] i Litauen siden de to korte periodene i [[1918]] og [[1920]].

== Kultur ==
{{Utdypende|Gamlebyen i Vilnius}}
=== Arkitektur ===
[[Fil:Vilnius St Anns church.jpg|thumb|Sankt Annas kirke i Vilnius, rett ved slottet]]
I likhet med de fleste [[Middelalderen|middelalderbyer]] har Vilnius middelalder-by utviklet seg rundt om [[Vilnius rådhus|rådhuset]] ([[litauisk]] ''Vilniaus rotušė''). Hovedstrøket, [[Pilies gatve]], strekker seg fra [[Vilnius' rådhusplass|rådhusplassen]] (litauisk ''Rotuses aikste'') til [[Katedralplassen (Vilnius)|Katedralplassen]] (litauisk ''Katedros aikste'') ved [[Vilnius slottskompleks]]. Andre gater slynger seg rundt om slottet. Husene tilhørte feudale storfolk og godseiere, i tillegg til kirker, butikker og verksteder. I gamlebyen er det mange trange og krokede gater og hyggelige gårdsplasser. [[Gedimino prospektas]] går fra Katedralplassen og forbinder Gamlebyen med bydelen [[Žvėrynas]] med broen over [[Neris]]. Langs Gedimino prospektas ligger mange av de viktigste rikspolitiske institusjonene, som parlamentet, regjeringskontorer, forfatningsdomstolen, samt kulturinstitusjoner som nasjonalteateret, musikk- og teaterakademiet, og [[Litauens nasjonalbibliotek Martynas Mažvydas]].

Det historiske midtpunktet i Vilnius, gamlebyen, er en av de største i Øst-Europa (3,6&nbsp;km²). De mest verdifulle historiske og kulturelle bygningene er konsentrert her. Bygningene i gamlebyen, som teller rundt 1500 – ble bygget gjennom flere århundrer og er derfor en samling av mange forskjellige arkitektoniske stilarter. Selv om Vilnius ofte kalles en [[barokken|barokkby]], vil man også finne mange bygninger i [[gotisk arkitektur]], [[renessansen|renessanse]] og andre stilarter. De viktigste severdighetene i byen er [[Vilnius slottskompleks]] med [[Storfyrstens slott (Vilnius)|Storfyrstens slott]] og Katedralplassen, som symboliserer hovedstaden. Sammen utgjør de også inngangen til det historiske sentrum. 

[[Gamlebyen i Vilnius]] ble skrevet inn i UNESCOs verdensarvsliste i 1994 på grunn av byens imponerende sammensetning av gotiske, renessanse, barokk- og klassisistiske bygninger. Like utenfor byen strekker en liten del av [[Struves meridianbue]] som også er på UNESCOs verdensarvsliste.<ref>[http://whc.unesco.org/en/list/541 Unesco] om Vilnius sentrum (Engelsk)</ref><ref>[http://whc.unesco.org/en/list/1187 Unesco] om Struves meridianbue (Engelsk)</ref> 

I [[1995]] ble den eneste kjente [[skulptur]] av [[Frank Zappa]] avduket i sentrum av Vilnius, med regjeringens tillatelse. Det var den litauiske [[skulptur|skulptøren]] [[Konstantinas Bogdanas]], som tidligere hadde laget byster av [[Lenin|Vladimir Lenin]], som foreviget Zappa.

=== Parker, plasser og kirkegårder ===
[[Fil:TrijuKryziuKalnas.jpg|mini|[[Trys kryžiai]] om våren]] 
[[Vingisparken]], som er byens største, var skueplass for adskillige store demonstrasjoner under Litauens kamp for selvstendighet i på 1980-tallet. [[Sereikiškės-parken]], ved [[Gediminastårnet]] brukes til konserter, festivaler og utstillinger. 
 
[[Katedralplassen (Vilnius)|Katedralplassen]] i gamlebyen er omgitt av en rekke av byens historisk viktigste steder. [[Lukiškėsplassen]] er den største i sentrum og omkranses av adskillige kommunale bygninger. En stor statue av [[Lenin]] i midten ble fjernet i 1991. [[Rådhusplassen (Vilnius)|Rådhusplassen]] har i lang tid vært stedet, hvor messer, feiringer og viktige begivenheter har funnet sted, inklusive [[Kaziukasmessen]]. Byens juletre står også her. Statsseremonier blir ofte avholdt på [[Daukantasplassen]], overfor [[Presidentpalasset i Vilnius|presidentpalasset]]. 

[[Rasos-kirkegården]], innviet i 1801, er stedet, hvor blant annet [[Jonas Basanavičius]] og andre underskrivere av uavhengighetserklæringen i 1918 ligger begravet. I tillegg er den polske lederen [[Józef Piłsudski]]s hjerte begravet her. To av de tre jødiske kirkegårdene i Vilnius ble ødelagt i sovjettiden. Omkring {{Formatnum:18000}} begravelser har funnet sted på [[Fransiskanerordenens kirkegård (Vilnius)|Fransiskanerordenens kirkegård]], etablert i 1810. Den ble stengt på 1970-tallet, men holder på å bli restaurert. [[Antakalnis-kirkegården]], etablert i 1809, inneholder forskjellige minnesteder for polske, litauiske, tyske og russiske soldater sammen med gravene for dem, som ble drept under [[januaroppstanden]] 1863-1865.

=== Teater og opera ===
Det finnes en rekke teatre i Vilnius, blant annet [[den litauiske opera og ballet]], [[Det akademiske teater]], [[Det statlige ungdomsteater]], [[Det russiske teater]], [[Det litauiske folketeateret]], [[Vilnius' universitetsteater]], [[Vilnius gamle byteater]] og [[Keistuoliu teater]].

For de musikk og kunstinteresserte er det også mulighet til å utdanne seg på [[Litauens akademi for musikk og teater]] og Kunstakademiet. 

Opera i Vilnius kan føres tilbake til 1636 hvor en italiensk tropp oppførte den første operaforestilling i Vilnius på slottet.<ref>[http://www.opera.lt/DesktopDefault.aspx?tabID=340 www.opera.lt] {{Wayback|url=http://www.opera.lt/DesktopDefault.aspx?tabID=340 |date=20071113140826 |df=iso }} (engelsk) Opera og teaterhistorie for Vilnius</ref>

=== Museer ===
Det ligger en rekke museer i byen. Blant disse er [[Litauens nasjonalmuseum]] som ble grunnlagt i 1952, blant annet på grunnlag av ''Antikvitetsmuseet'' fra 1855. Museet fikk sin nåværende navn i 1992.<ref>[http://www.lnm.lt/en/index.php?option=com_content&task=view&id=185&Itemid=269 www.lnm.lt] {{Språkikon|en|engelsk}} Litauens nasjonalmuseums historie</ref>

I tillegg ligger også en rekke andre museer, slik som [[Litauens kunstmuseum]] og [[Kunstindustrimuseet (Litauen)|Kunstindustrimuseet]]. I verdensarvstedet [[Kernavé]], 35 [[kilometer|km]] utenfor Vilnius ligger også det [[Det arkeologiske og historiske museum]]. 

Et Guggenheim-Eremitasje museum var planlagt med åpning i 2011, og skulle inneholde utstillinger av verker fra [[St. Petersburg]]s [[Eremitasjen]] og [[Guggenheim|Guggenheim-museet]] sammen med andre samlinger. Prosjektet ble skrinlagt i 2012 etter korrupsjonsbeskyldninger.

=== Idrett ===
[[Fil:SiemensArenaFacade.jpg|mini|Siemens Arena]] 
Byen huser mange av de største idrettsklubbene i landet. Det største er [[basketball]]klubben [[BC Lietuvos Rytas]], som spiller i [[ULEB Eurocup]], [[Lietuvos Krepšinio Lyga|Litauisk eliteserie]], og i [[Baltic Basketball League]] og har vunnet ULEB Cup i 2005 og 2009. Klubben spiller sine hjemmekamper på [[Lietuvos Rytas Arena]] med 1 700 seter; viktige kamper spilles i [[Siemens Arena]] med 11 000 seter. Et annet lag som spiller i [[Lietuvos Krepšinio Lyga|LKL]] er [[BC Sakalai]]. De størate fotballklubbene i byen er [[FK Žalgiris Vilnius]] og [[FK Vėtra]], som begge spiller i [[A Lyga]]. Žalgiris Vilnius har vunnet A Lyga tre ganger – i 1991, 1992 og 1999.

=== Kulturhovedstad 2009 ===
Vilnius var i 2009 sammen med den østerrikske byen [[Linz]] [[Europeisk kulturhovedstad]]. Målet for arrangementet var å vise Vilnius som en moderne europeisk by med en rik fortid. I forbindelse med dette var det planlagt en lang rekke kulturelle arrangementer og det ble gjennomført omfattende moderniseringer av infrastrukturen.<ref>[http://www.vilnius-tourism.lt/topic.php?tid=63&sid=105 Vilnius tourisme] {{Wayback|url=http://www.vilnius-tourism.lt/topic.php?tid=63&sid=105 |date=20110524124846 }} Kulturhovedstad 2009 (Engelsk)</ref><ref>[http://www.vilnius2009.lp/en/vilnius2009/vilnius2009-mission/ Vilnius, kulturhovedstad 2009]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} om Vilnius som kulturhovedstad 2009 (Engelsk)</ref>

== Økonomi ==

Vilnius er det største økonomiske senteret i Litauen og et av de største finansielle sentrene i [[Baltikum]]. Selv om kun 15 % av Litauens befolkning bor i byen, genererer den omkring 35&nbsp;% av Litauens [[Bruttonasjonalprodukt|BNP]].<ref>[http://www.vilnius.lt/new/en/investicijos.php investicijos.php]  {{Wayback|url=http://www.vilnius.lt/new/en/investicijos.php |date=20080703204949 }}</ref> Basert på disse indikatorene var BNP per innbygger i 2005, basert på [[kjøpekraftsparitet]], på ca. 33&nbsp;100 dollar, noe som var over [[Den europeiske union|EU]]-gjennomsnittet.

Vilnius bidro med over 4,6 milliarder [[litauisk litas|litas]] til statsbudsjettet i 2004. Dette beløpet utgjorde omkring 37 % av det samlede statsbudsjettet. [[Kaunas]], den nest største byen i landet, bidro til sammenligning kun med 1,5 milliarder. Vilnius mottok til gjengjeld 360 millioner litas i budsjettet, noen som kun tilsvarer 7,7 % av byens bidrag. Denne forskjellen forårsaket en del konflikter med regjeringen siden Vilnius krevde en større andel av de midler byen genererte.

En viktig inntektskilde for Vilnius er turismen. I 2007 var det mellom 1 og 1,5 millioner utenlandske turister som besøkte byen. Dette var en fordobling i forhold til 2005. De største gruppene kom fra [[Polen]] (18 %) og [[Tyskland]] (11 %).<ref>[http://www.vilnius-tourism.lt/topic.php?tid=89&sid=&aid=506&more=y www.vilnius-tourism.lt] {{Wayback|url=http://www.vilnius-tourism.lt/topic.php?tid=89&sid=&aid=506&more=y |date=20110524125435 }} (engelsk) Utenlandske turister i Vilnius</ref><ref>[http://www.vilnius.lt/newvilniusweb/index.php/254/?env=112 www.vilnius.lt] {{Wayback|url=http://www.vilnius.lt/newvilniusweb/index.php/254/?env=112 |date=20090716154502 |df=iso }} (engelsk) Byhjemmeside om turisme</ref>

[[Vilnius' fondsbørs]] er blir eiet av [[OMX]], som også driver børsene i blant andre København, Stockholm, Tallinn og Riga. Børsene i Vilnius, Tallinn og Riga har et samarbeid, som gjør det lettere å handle på hverandres børser.<ref>[http://www.nasdaqomxbaltic.com/?lang=en www.nasdaqomxbaltic.com] {{Wayback|url=http://www.nasdaqomxbaltic.com/?lang=en |date=20090531155217 }} (engelsk) OMX Baltic markets</ref>

I 2007 lanserte et dansk foretak planer om å bygge et «World Trade Center» i Vilnius. Senteret skulle finansieres av danske og litauiske investorer, og stå ferdig i 2010.<ref>{{Kilde www|url=https://www.baltictimes.com/news/articles/19445/|tittel=Vilnius to get its world trade center by 2010|besøksdato=2022-08-17|dato=2007-12-05|verk=www.baltictimes.com}}</ref>

=== Handel ===
Der er en rekke store markeder i Vilnius, blant annet Gariūnaimarkedet ved Lazdynaidistriktet, som er det største i Litauen. I tillegg ligger det nyrestaurerede Halėsmarked ved sentralstasjonen og et annet marked på Kalvarijųgaten.<ref>[http://www.vilnius-tourism.lt/topic.php?tid=67&sid=116 www.vilnius-tourism.lt] {{Wayback|url=http://www.vilnius-tourism.lt/topic.php?tid=67&sid=116 |date=20110524125226 }} (engelsk) Om markeder i Vilnius</ref>

Et av de største kjøpesentrene i Nord-Europa ligger i bydelen Šeškinė, og dekker 143&nbsp;000 m². Det består av tre deler under samme tak, Akropolis samt de to mindre delene Ermitazas og Maxima. Akropolis utgør 110&nbsp;000 m² av hele senteret, og består{{Når}} av 102 butikker og 8 kinosaler. En hel [[ishockey]]bane har fått plass inne i sentrets café. De to andre senterdelene er Ermitažas som blant annet selger [[IKEA]]-varer, og supermarkedet Maxima med ca. 48 kasser. Butikssentret står for omkring 20 % av all [[detaljvare]]omsetning i den litauiske hovedstad og er en betydelig severdighet også for litauere fra andre deler av landet.

=== Transport ===
[[Fil:Vilnius Modern Skyline At Dusk, Lithuania - Diliff.jpg|thumb|Kong Mindaugas-broen over Neris-elven like sør for katedralplassen.]]
Vilnius er startsted for [[motorvei]]ene Vilnius-Kaunas-[[Klaipėda]] og Vilnius-Panevėžys. Selv om [[Vilija|Neris]]-elven er seilbar, så finnes det ingen rutebåter, og årsaken er delvis at Neris kun er seilbar til [[Jonava]]-området. Over [[Vilnius internasjonale lufthavn]] går de fleste internasjonale flygninger til de viktigste europeiske destinasjoner. Vilnius [[jernbane]]stasjon er et annet viktig kommunikasjonspunkt med jernbaneforbindelse til [[Klaipėda|Klaipeda]] i vest, [[Tallinn]] i nord, [[Warszawa]] i sør og [[Moskva]] i øst. Byen har også et eget jernbanemuseum.

[[Fil:Vilnius solaris.jpg|thumb|left|Solaris Trollino 15AC trolleybuss i Vilnius]]
Vilnius har et velutviklet [[kollektivtrafikk]]-system. Det finnes over 60 buss- og 19 [[trolleybuss]]-ruter, og trolleybuss-systemet er et av de største i Europa. Over 250 busser og 260 trolleybusser transporterer ca. 500&nbsp;000 passasjerer hver dag. Studenter, pensjonister og handikappede får opp til 80% moderasjon på billetter. En enkelttur koster opp til 1.40 [[Litauisk litas|litas]] (ca. 3,50 kr), mens et månedskort koster 50-60 litas (120-150 kr). De første bussrutene i byen ble åpnet i 1926 og de første trolleybussrutene ble introdudusert i 1956.

== Utdanning ==
Alle Litauens større institusjoner for høyere utdanning ligger i Vilnius. Den største og eldste er [[Vilnius universitet]] med nesten 23&nbsp;000 studenter, som ble grunnlagt i 1579.<ref>[http://www.vu.lt/en/ www.vu.lt/en/] Hjemmesiden til Vilnius universitet</ref> Andre store utdanningsinstitusjoner er [[Det tekniske universitet]], [[Mykolas Romeris universitet]] (et juridisk universitet)<ref>[http://www.mruni.lt/en/index.php Litauens juridiske universitet i Vilnius] {{Wayback|url=http://www.mruni.lt/en/index.php |date=20070612062931 }}</ref> og det Pedagogiske universitet. Ut over dette er det en rekke spesialiserede utdanningsinstitusjoner med universitetsstatus som [[General Jonas Žemaitis militærakademi i Litauen]], [[Litauens akademi for musikk og teater]], [[Vilnius kunstakademi]], den [[Nationale M. K. Čiurlionis skole for kunst]] og [[European Humanities University]], samt over 40 forskningsinstitutter.

== Bydeler ==
[[Fil:Vilniaus seniunijos numeracija.png|thumb|300px|Kart over Vilnius' bydeler. Numrene på kartet samsvarer med numrene i listen]]

Byen Vilnius er delt opp i 21 bydeler:
# [[Verkiai]] — inkluderer Baltupiai, Jeruzalė, Santariškės, Balsiai og Visoriai
# [[Antakalnis]] — inkluderer Valakampiai, Turniškės og Dvarčionys
# [[Pašilaičiai]] — inkluderer Tarandė
# [[Fabijoniškės]] — inkluderer Bajorai
# [[Pilaitė]]
# [[Justiniškės]]
# [[Viršuliškės]]
# [[Šeškinė]]
# [[Šnipiškės]]
# [[Žirmūnai]] — inkluderer Šiaurės miestelis
# [[Karoliniškės]]
# [[Žvėrynas]]
# [[Grigiškės]] — en egen by, men inngår i [[Vilnius bykommune]]
# [[Lazdynai]]
# [[Vilkpėdė]] — inkluderer Vingis park
# [[Naujamiestis]] — inkluderer buss og togstasjoner
# [[Gamlebyen i Vilnius|Senamiestis]] — Gamlebyen, inkluderer [[Užupis]]
# [[Naujoji Vilnia]] — inkluderer Pavilnys og Pūčkoriai
# [[Paneriai]] — inkluderer Trakų Vokė og Gariūnai
# [[Naujininkai]] — inkluderer Kirtimai, Salininkai og [[Vilnius internasjonale lufthavn]]
# [[Rasos (Vilnius)|Rasos]] — inkluderer Belmontas og Markučiai

== Turistinformasjon ==
[[Fil:Lituania_Vilnius.jpg|thumb|Vilnius sentrum om vinteren{{Byline|Chmouel Boudjnah}}]]
Siden Litauens selvstendighet ble anerkjent av [[Sovjetunionen]] i august [[1991]] har Vilnius både blitt langt mer moderne og blitt en bedre by å bo i. På mindre enn ti år omvandlet byen seg fra å være en grå, sovjetisk by til å bli en moderne, vestlig by.

I dag er Vilnius en moderne [[kosmopolitt|kosmopolitisk]] hovedstad og minner på mange måter om [[København]] eller [[Paris]]. I byen finnes over 40 [[kirke]]r. [[Restaurant]]er, [[hotell]]er og [[museum|muséer]] har dukket opp som paddehatter siden selvstendigheten, og byens yngre befolkning bidrar til Vilnius' omdømme som en av verdens mest gjestfrie byer, ifølge det store antallet medlemmer i den internasjonale [[Hospitality Club]].

== Berømte vilniusere ==
 
* [[Ana Ambraziené]] (1955–), tidligere hekkeløper
* [[Michal Andriolli|Michał Andriolli]] (1836–1893), maler
* [[Živilė Balčiūnaitė]] (1979–), langdistanseløper som løper maraton
* [[Aleksander Berkman]] (1870–1936), anarkist og forfatter
* [[Teodor Bujnicki]] (1907–1944), poet
* [[Léon Chertok]] (1911–1991), psykiater
* [[Jan Karol Chodkiewicz]] (1560–1621), politiker og [[hetman]]
* [[César Cui]] (1835–1918), komponist og musikk-kritiker
* [[Elijah ben Solomon|Gaon mi Vilno]] (1720–1797), lærd jøde og [[Kabbala|kabbalist]]
* [[Romain Gary]] (1914–1980), forfatter
* [[Marija Gimbutas]] (1921–1994), arkeolog
* [[Antoni Gorecki]] (1787–1861), forfatter
* [[Dalia Grybauskaitė]] (1956–), Litauens president
* [[Daina Gudzinevičiūtė]] (1965–), sportsskytter
* [[Henryk Roman Gulbinowicz]] (1923–), Den katolske kirkes kardinaler
* [[Vladislav II Jagello av Polen]] (1351–1434), storfyrste av Litauen og konge av Polen
* [[Stanisław Jasiukiewicz]] (1921–1973), skuespiller
* [[Leo Jogiches]] (1867–1919), politiker
* [[Lina Kačiušytė]] (1963–), tidligere svømmer
* [[Kazimierz Kontrym]] (1776–1836), forfatter og politiker
* [[Abba Kovner]] (1918–1987), dikter og skribent
* [[Czesław Miłosz]] (1911–2004), poet, [[Nobelprisen i litteratur|nobelprisvinner i litteratur]]
* [[Alex Naumik Sandøy]] (1949–2013), sangerinne
* [[Maurycy Orgelbrand]] (1826–1904) og [[Samuel Orgelbrand]] (1810–1868)
* [[Jerzy Passendorfer]] (1923–2003), filmregissør
* [[Artūras Paulauskas]] (1953–), leder av Litauens [[Seimas]]
* [[Emilia Plater]] (1806–1831), soldat og revolusjonær
* [[Kazimierz Plater]] (1915–2004), sjakkmester
* [[Jurgis Radvila]] (1556–1600), Den katolske kirkes kardinaler
* [[Anton Radziwiłł]] (1775–1833), polsk og prøyssisk politiker
* [[Ada Rusowicz]] (1944–1991), sanger
* [[Lasar Segall]] (1891–1957), kunstner av jødisk herkomst
* [[Andrzej W. Schally]] (1926–), polsk-født endokrinolog og nobelprisvinner
* [[Elwira Seroczyńska]] (1931–2004), kvinnelig polsk skøyteløper
* [[Bolesław Bohusz–Siestrzeńcewicz]] (1869–1940), general
* [[Piotr Skarga]] (1536–1612), teolog, forfatter og første rektor ved Vilnius Akademi
* [[Irena Sławińska]] (1913–2004), historiker og teaterforsker
* [[Jędrzej Śniadecki]] (1768–1838), kjemiker, biolog og filosof
* [[Józef Świętorzecki]] (1876–1936), general
* [[Władysław Syrokomla]] (1823–1862), poet, forfatter og oversetter
* [[Andrzej Towiański]] (1799–1878), polsk religionsfilosof og mystiker
* [[Zygmunt Vogel]] (1764–1826), maler
* [[Antoni Wiwulski]] (1877–1919), skulptør og arkitekt
* [[Tomasz Zan]] (1796–1855), poet

== Referanser ==
<references>
<ref name="Begin">{{ Kilde bok | forfatter = Begin, Menachem  | utgivelsesår = 1980 | tittel = Hvite netter: en sovjetfange forteller | isbn = 8210018965 | isbn = 8210018957 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Tiden | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013041906185 | side = }}</ref> 

<ref name="Voren">Voren, Robert van (2011). ''Undigested past: the Holocaust in Lithuania'' (Vol. 31). Rodopi.</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|en}} {{Wikivoyage|Vilnius}}
* [https://web.archive.org/web/20070717085448/http://www.vilnius.lt/new/en/gidas.php Vilnius' vevsted] – den beste byveiviseren
* [https://web.archive.org/web/20050208074402/http://www.freewebtown.com/uherope/ Uherope – Reisetips for Vilnius og mer]
* [https://web.archive.org/web/20050113093644/http://www.vu.lt/mb/Vilnius/index_en.htm Vilnius i gamle fotografier] – fotoarkiv ved Vilnius universitet
* [http://www.ltu.lt/ Litauens juridiske universitet i Vilnius]
* [https://web.archive.org/web/20050109011413/http://www.wilno.pl/miasto/ Polsk nettsted om Vilnius]
* [http://secure.hospitalityclub.org/hc/membersrcexternal.php?country=115&xregion=Vilnius&city=Vilnius Hospitality Club Vilnius] {{Wayback|url=http://secure.hospitalityclub.org/hc/membersrcexternal.php?country=115&xregion=Vilnius&city=Vilnius |date=20050309111407 }} - bo gratis hos hyggelige vilniusere
* [http://fcit.coedu.usf.edu/holocaust/gallery/p517.htm Jewish Partisan Group Near Vilna] {{Wayback|url=http://fcit.coedu.usf.edu/holocaust/gallery/p517.htm |date=20150602063136 }}
* [http://www.juden-in-europa.de/baltikum/vilna/biographien.htm Kurzbiographien]
* [https://web.archive.org/web/20070305154755/http://www.holocaustsurvivors.org/cgi-bin/data.show.pl?di=record&da=photos&ke=98 Partisan Rachel Rudnitzky After Liberation]
* [http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/Holocaust/Vilna3.html Partisans in Vilna]
* [http://www.paperclipdesign.com/docs/cd/cd_parts.htm Partisans of Vilna] {{Wayback|url=http://www.paperclipdesign.com/docs/cd/cd_parts.htm |date=20081112070248 }}
* [http://www.eilatgordinlevitan.com/vilna/vilna_pages/vilna_partisans.html Vilna Partisans]

{{Vilnius}}
{{Hovedsteder i Europa}}
{{Europeisk kulturhovedstad}}
{{Anbefalt}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Vilnius| ]]
[[Kategori:Byer i det historiske Øst-Polen]]
[[Kategori:Kommuner i Litauen]]
[[Kategori:Hovedsteder i Europa]]
[[Kategori:Bosetninger første gang omtalt i 1323]]
[[Kategori:Byer grunnlagt i 1387]]