Redigerer Villsvin

{{Taksoboks
| navn=Villsvin 
| bilde=Ausgewachsenes Wildschwein beim Suhlen.JPG
| bildetekst=Villsvin (''S. scrofa'')
| norsknavn=villsvin<ref name="adb_taxon" />
| vitenskapsnavn=''Sus scrofa''
| autor= [[Carl von Linné|Linnaeus]]
| autorår= [[Vitenskapsåret 1758|1758]]
| rødlistestatus={{Rødliste|LC|3.1}}
| rødlistereferanse=<ref name="Oliver & Leus (2008)"/>
| regnum = [[Dyr]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Pattedyr]]
| ordo = [[Klovdyr]]
| familia = [[Svinefamilien]]
| genus = ''[[Svin og griser|Sus]]''
| fremmedartstatusno = {{Fremmedart|HI|2023}}
| fremmedartreferanseno = <ref name="fremmedart" />
}}
{{Taksoboks-art-med-inndeling
| kart=Sus scrofa range map.jpg
| karttekst=[[Eurasia]], [[Nord-Afrika]] 
| habitat=[[terrestrisk]], fuktig [[løvskog]]
}}
* ''[[Sus scrofa scrofa|S. s. scrofa]]''
* ''[[Sus scrofa castillianus|S. s. castillianus]]''
* ''[[Sus scrofa majori|S. s. majori]]''
* ''[[Sus scrofa barbarus|S. s. barbarus]]''
* ''[[Sus scrofa attila|S. s. attila]]''
* ''[[Sus scrofa nigripes|S. s. nigripes]]''
* ''[[Sus scrofa sibiricus|S. s. sibiricus]]''
* ''[[Sus scrofa ussuricus|S. s. ussuricus]]''
* ''[[Sus scrofa leucomystax|S. s. leucomystax]]''
* ''[[Sus scrofa cristatus|S. s. cristatus]]''
* [[tamgris]]
{{Taksoboks-slutt}}
<!-- La stå av hensyn til taksoboksen ovenfor -->
'''Villsvin''' (''Sus scrofa'') er et [[alteter|altetende]] [[klovdyr]] som tilhører [[svinefamilien]] (Suidae) og kan være både [[primærkonsument]] og [[sekundærkonsument]] i [[næringskjede]]n. [[Art]]en, som regnes som [[tamgris]]ens (''S. s. domesticus'') [[progenitor]], er naturlig utbredt i [[Eurasia]] og [[Nord-Afrika]], herunder også i deler av [[Fennoskandia]]. I [[Norge]] er arten nå observert å ha fått levedyktige unger i [[Halden]] kommune, og den vil trolig spre seg videre siden den [[Sverige|svenske]] bestanden har hatt en eksplosiv utvikling. Villsvin er også innført til mange andre steder, som til [[Nord-Amerika]] og [[Australia]].

== Beskrivelse ==
[[Fil:Wild boar in the winter.jpg|thumb|left|Villsvin tåler også snø og kulde]]
Villsvin er store dyr, men størrelsen kan variere betraktelig. Kroppslengden blir normalt omkring 90 til 180&nbsp;cm og vekten omkring 50 til 200&nbsp;kg hos ekte villsvin, men det finnes eksempler på at forvillede tamsvin (som blir til villsvin igjen) kan bli betydelig større enn dette. Kroppen er slank og mangler tamgrisens fettlag. Lemmene blir dessuten lengre. Nordlige bestander ser ut til å bli noe mer langbente enn sørlige. Villsvinet har smalere skalle og et betydelig lengre tryne enn tamgrisen. Villsvin har dessuten alltid stående ører.

Arten utvikler gråbrun pels over hele kroppen, som gjerne blir gråere med alderen. I tempererte områder blir den tykk og varmeisolerende.

Villsvin mangler svettekjertler og må regulere kroppstemperaturen gjennom endret atferd og aktivitetsnivå. Sølebad er i så måte effektivt til å beskytte seg mot både ultrafiolett bestråling fra solen og overoppheting.

=== Tannsettet ===
[[Fil:Skull of a wild hoag.png|thumb|left|Villsvinkranium{{Byline|Illustrasjon:|Rothe, Frank, og Steigl}}]]
Svin har et tannsett som minner mye om menneskets, også villsvinet. Tyggeknutene på [[jeksel|jekslene]] er imidlertid både flere, høyre og kraftigere enn våre. I hver kjevehalvdel har det 3 [[fortann|fortenner]], 1 [[hjørnetann]], 4 [[premolar]]er og 3 [[molar (biologi)|molarer]] (44 tenner i alt).

Hos villsvinhannen vokser |hjørnetennene i over- og underkjeven ut til sylskarpe [[dolk]]elignende krumme [[støttenner]]. Dette er imidlertid ikke egentlig støttenner, men [[hoggtann|hoggtenner]]. Hoggtennene i overkjeven krummer seg ut og oppover og sliper mot hoggtennene i underkjeven når munnen åpnes og lukkes. Dette gir hoggtennene en knivlignende, sylkvass flate der de møtes. Hos hannen vokser disse tennene livet ut.

=== Sanseapparatet ===
Villsvinet har en spesielt godt utviklet [[luktesans]] og god [[hørsel]] og [[smakssans]]. Luktesansen brukes aktivt til å finne mat og å oppdage farer. [[Syn]]et er derimot mindre utviklet. Øynene sitter på siden av hodet og indikerer at synet primært benyttes til å oppdage bevegelser med, en typisk forsvarsmekanisme for [[fluktdyr]]. Retningssynet er da gjerne sterkt redusert.

=== Underarter ===
En rekke (mer en tjue) [[underart]]er har blitt beskrevet i tillegg til tamgris, men bare fire har generell aksept blant forskere og taksonomer på internasjonalt nivå. I tillegg til de nevnte fire underatene (opplistet nedenfor) regner mange ''Sus scrofa'' [[ssp]]. ''riukyanus'' som en egen underartart. Dette er et villsvin som lever eksklusivt på [[Ryukyu-øyene]] ([[Japan]]), der den regnes som sårbar med hensyn til utryddelse på grunn av utstrakt jakt. Flere regner også ''Sus scrofa'' ssp. ''leucomystax'' ([[japansk villsvin]]) som en egen underart, selv om dette er mer kontroversielt. Revideringer med hensyn til underartene vil derfor kunne redusere eller endre antallet.

* ''S. s. scrofa'' ([[Nord-Afrika]] og [[Europa]])
* ''S. s. ussuricus'' ([[Nord-Asia]] og [[Japan]])
* ''S. s. cristatus'' ([[Lilleasia]]-[[India]])
* ''[[Sus scrofa vittatus|S. s. vittatus]]'' ([[Sørøstasia]])

== Atferd ==
[[Fil:Schweinerei-einer-schwarzkittelrotte-001.jpg|miniatyr|høyre|Ødeleggelser forårsaket av villsvin]]
[[Fil:Sus scrofa 1 - Otter, Owl, and Wildlife Park.jpg|thumb|Villsvinpurke med unger{{Byline|Dave Pape}}]]
[[Fil:Sus scrofa p.jpg|thumb|right|Villsvinet roter i jorda med trynet for å finne mat{{Byline|Przykuta}}]]
Villsvin er [[sosiale dyr]] som danner [[flokk]]er som består av purker, unger og ungdyr. Voksne hanner forlater flokken og lever som solitære dyr. De har bare samkvem i paringstiden. Dyra tilbringer storparten av dagen på leting etter mat.

Fra Europa er det kjent at villsvinflokken kan bestå av opptil 100 dyr, selv om flokkstørrelsen mer typisk teller omkring 20 individer. Disse flokkene kan ferdes over store områder, men villsvinet har ikke et bestemt migreringsmønster. Hannene ferdes gjerne over et område som kan være opp mot dobbelt så stort som hunnenes.

Villsvin er normalt ikke aggressive, men kan angripe mennesker om de føler seg truet. Dette gjelder spesielt råner i brunst og purker med unger.

=== Reproduksjon ===
Villsvin har et enormt formeringspotensiale. Paringstiden varierer med [[habitat]]et. I [[temperert klima]] føder purka gjerne på vårparten, mens de føder året rundt i [[tropisk klima]]. I paringstiden slåss hannene om retten til å pare seg, og da brukes de sylkvasse hjørnetennene som våpen. Som et forsvar mot sår i slike kamper har derfor villsvinet utviklet spesielt tykk hud på framre del av buken. Purka er [[brunst]]ig i ca. 21 dager, hvorav hun er mottagelig i tre dager.

Ungene fødes etter 100-140 dager (115 dager i snitt). Kullet består vanligvis av 4-8 unger, selv om kull på opp mot 12 unger kan regnes som normalt. Ungene, som har stripet pels i den første tiden, når kjønnsmodenhet når de blir omkring 8-10 måneder gamle, men purka vil vanligvis ikke pare seg på nytt før ungene er omkring 18 måneder gamle. I spesielt næringsrike strøk kan imidlertid purka produsere mer enn ett kull i året. Hannene parer seg normalt ikke før de er omkring 5 år gamle, fordi de ikke er fysisk i stand til å konkurrere om purkenes gunst på et tidligere tidspunkt.

Purka føder ungene i et reir hun har bygd av gress og strå. De blir i reiret den første tiden. Ungene dier purka til de blir omkring 3-4 måneder. Hun er svært beskyttende, men allikevel når normalt bare omkring halvpartene av ungene opp til kjønnsmodenhet. Selvstendige blir de først i tiden like før mora parer seg på nytt.<ref name="Nowak (1999)"/>

=== Matvaner ===
Villsvin er [[alteter]]e med en opportunistisk diett. Svinedyrene har en fantastisk luktesans, som setter dem i stand til å finne mat på steder der andre dyr normalt ikke ville funnet noe. Det kraftfulle trynet gjør dem i stand til å rote opp jorda, slik at de kommer til føde som ligger gjemt i bakken. Dyrene spiser blant annet sopp, korn, frukt, rotfrukter, grønnsaker og andre plantevekster, nøtter, egg, fugl, smådyr m.m. Villsvinets enorme appetitt og varierte kosthold er en hovedårsak for artens store suksess.

== Habitat ==
[[Fil:Wildschwein 12.4.2008 117.jpg|miniatyr|venstre|Europeisk villsvin]]
[[Fil:Wild Pig KSC02pd0873.jpg|thumb|left|Amerikansk villsvin]]
[[Fil:Sus scrofa leucomystax1.jpg|miniatyr|venstre|Japansk villsvin]]
[[Fil:El Pardo jabali.jpg|thumb|left|Villsvin foretrekker [[løvskog]]{{Byline|Esetena}}]]
Villsvin er helst skumrings- og demringsaktiv, til dels også dagaktiv, og forekommer i alle typer habitat, så lenge det finnes en stabil tilgang på vann. Arten foretrekker fuktig [[løvskog]] og [[steppe]]r, primært [[eik]]- og [[hassel]]skog der dette finnes. Villsvinet er imidlertid svært tilpasningsdyktig, selv om det trives best når temperaturen holder seg over 10&nbsp;[[Grad celsius|℃]]. I tempererte områder vil det også få problemer om snødybden blir for stor eller ved tele.

== Utbredelse ==
Villsvinet er en livskraftig art som er utbredt (enten naturlig eller som gjeninnført) i den tempererte og tropiske sonen i store deler av [[Eurasia]], herunder også på øyene [[Sumatra]], [[Java (øy)|Java]] og [[Taiwan]], og i deler av [[Nord-Afrika]]. Det har også blitt innført til [[Nord-Amerika]] (først kjent fra [[1539]], da et [[Spania|spansk]] fartøy ført av kaptein [[Hernando de Soto (oppdager)|Hernando de Soto]] bragte med seg tamme griser til gulfregionen<ref name="Lowery  (1974)"/>), [[Australia]] og [[New Zealand]], men på disse stedene har rømte dyr, som opprinnelig ble innført som matgris eller oppdrettsdyr, blandet seg med rømt tamgris. Omkring 2010 regnet australske myndigheter med at det var omkring 23 millioner villsvin der, som hvert år forårsaker skade på avlinger og lignende for omkring 9 milliarder australske dollar. Bestanden er økende og ute av kontroll ifølge myndighetene.

Villsvin ble utsatt i [[USA]] på begynnelsen av [[1900-tallet]] og de parer seg ofte med rømte tamsvin, slik at grensen mellom ekte villsvin og ville tamsvin i [[Nord-Amerika]] er nærmest ikke-eksisterende. Fra Europa er det kjent at villsvin/tamsvin-blandinger blir langt større enn ekte villsvin. Villsvin er også importert til andre deler av verden. Også fra disse stedene er det kjent at rømt villsvin parer seg med rømt tamgris.

Villsvin finnes naturlig over store deler av Europa. Mange steder i [[Tyskland]] regner man nå bestanden som ute av kontroll. Hvert år forårsakes mer en 30&nbsp;000 kollisjoner mellom villsvin og bil. I Berlin raider villsvin private hager og parker i stor skala, gjennom hele døgnet. Angrep på folk og andre dyr er også velkjent.

=== Nordisk utbredelse ===
Villsvin finnes nå naturlig i Skandinavia og Finland, men ikke på [[Island]]. I [[Danmark]] ble villsvinet utryddet omkring 1800, men det har siden re-etablert seg i [[Sør-Jylland]] og sprer seg nå videre derfra. Disse dyra har opprinnelig innvandret fra Tyskland, der arten også har blitt re-introdusert. I Finland innvandrer villsvinet via [[Karelen]] og [[Russland]], der det finnes i store horder. Det er også en viss sannsynlighet for at finske villsvin vil innvandre til [[Nord-Norge]] med tiden, der det kan klare å etablere seg i kyststrøkene, hvor klimaet er mildere og mer egnet.

Svenskene utryddet villsvinet på [[1600-tallet]], men gjeninnførte det på [[1700-tallet]] og senere til avl på [[1940-tallet]]. Utover på [[1970-tallet]] rømte flere svin fra svenske oppdrettere, blant annet i [[Skåne]], og klarte å re-etablere seg. I 1980 bestemte Riksdagen at dyr som hadde etablert seg [[Stockholms län]] skulle få leve for forskningsformål. I [[1987]] fantes det således en stamme på cirka 100 villsvin i [[Södermanland]]. Året etter (1988) besluttet [[Sveriges riksdag]] at villsvinet var en naturlig del av svensk fauna.

=== Bestandsutvikling i Norden ===
I Finland er bestanden av villsvin fortsatt ubetydelig. Den er anslått til omkring 1&nbsp;000–1&nbsp;300 dyr<ref name="YLE2014"/>, som det jaktes på for sportens skyld. Den lille populasjonen er tettest i sør, mot grensen til Russland. Finske myndigheter har planer om å utradere arten, av hensyn til smittefaren for [[svinepest]].<ref name="YLE2014" /> Jegerorganisasjonene har imidlertid motsatt seg full utryddelse.<ref name="NationalHogFarmer (2014)"/>

Også i Danmark er bestanden av villsvin fortsatt ubetydelig. Den største populasjonen befinner seg i [[Sønderjylland]], der antallet trolig teller omkring 200 dyr på et inngjerdet område i [[Tofte Skov]] ved [[Lille Vildmos]]e, men det er også registrert villsvin andre steder i Danmark, blant annet på [[Nordvestjylland]]. Hvor mange villsvin som lever fritt der er imidlertid uklart.<ref name="Gamborg & Madsen (2014)"/>

Den svenske villsvinstammen talte trolig omkring 80&nbsp;000 dyr i [[2006]], da det ble felt over 25&nbsp;000 dyr der.<ref name="Fjellengen (2007)"/> I 2012 ble bestanden regnet å være på minst 150&nbsp;000 dyr, hvorav cirka 60&nbsp;000 blir skutt årlig.<ref name="Artsdatabanken (2012)"/> Bestandsestimatene for den svenske bestanden er imidlertid svært varierende. Noen hevder den er på cirka 200&nbsp;000 dyr, andre at populasjonen er på omkring 500&nbsp;000 dyr.<ref name="Svenska Jägareförbundet (2011)"/>

=== Bestandsutvikling i Norge ===
Villsvin fantes langs kysten i [[Sør-Norge]] for 7&nbsp;000 år siden. Det bekrefter tallrike funn etter boplasser og jegerfolk fra [[Steinalderen i Norge|eldre steinalder]]. Ved overgangen mellom yngre steinalder og [[bronsealder]] forsvant (trolig) villsvinet fra [[Vestlandet|vestlandskysten]], men det antas at temmede villsvin fortsatt ble holdt der. Det er uklart akkurat når det ble utryddet i resten av [[Norge]], men det kan ha skjedd omkring år 500 f.Kr.<ref name="Hardeng (2004)"/>

Det er uklart hvor mange villsvin som finnes i Norge, men mange dyr er observert siden 2008 i [[Halden]], [[Aremark]] og [[Rømskog]] kommuner<ref name="Artsdatabanken (2015)"/>, og flere er også skutt. I november 2012 kunne Nationen melde om den første registrerte kollisjon mellom tog og villsvin i Norge, som skjedde i Halden kommune<ref name="Nationen (2012-11-27)"/>. Det hadde i løpet av høsten vært flere kollisjoner mellom bil og villsvin i Halden og Aremark.<ref name="Eian (2012)"/>. Lenger fra svenskegrensen ble i 2015 ett villsvin skutt i [[Lørenskog]].<ref name="Romerikes Blad (2015-06-27"/> I 2016 ble et streifdyr skutt i [[Nannestad]]<ref name="Eidsvoll Ullensaker Blad (2016-11-08)"/>. På grunn av stor bestandsvekst i Sverige er det forventet økt innvandring sørfra, gjennom [[Østfold]], og arten vil trolig ikke begrenses i utbredelse av norske klima- og snøforhold.<ref name="Rosvold & Andersen (2008)"/> Høsten 2019 ble to villsvin skutt i henholdsvis [[Klæbu]] og [[Stugudalen]] i [[Trøndelag]].<ref>[https://www.nrk.no/trondelag/villsvin-i-trondelag_-ekspertene-klor-seg-i-hodet-_-ingen-vet-hvor-de-kommer-fra-1.14765550 NRK.no 2. november 2019: ''Ekspertene klør seg i hodet: Ingen vet hvor villsvina kommer fra'']</ref><ref>[https://www.nrk.no/trondelag/villsvin-skutt-i-klaebu-1.14776720 NRK.no 10. november 2019: ''Villsvin skutt i Klæbu'']</ref>  I november 2020 ble to voksne villsvin fotografert langs [[E6]] mellom [[Lillehammer]] og [[Øyer]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/innlandet/villsvin-fotografert-ved-e6-i-oyer-1.15235564|tittel=Villsvinpar på ville veier i Gudbrandsdalen|besøksdato=|forfattere=|dato=8. november 2020|forlag=NRK|sitat=}}</ref>

I 2018 vurderte Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) hvilke konsekvenser det kan ha for miljø og helse dersom villsvin etablerer seg i Norge. Beregningene viser at det er plass til og egnet habitat for opptil 220 000 dyr i et 50-årsperspektiv. Hvis man tar hensyn til topografi og naturlige hindringer for spredning, er det realistisk at det er ca. 40 000 villsvin i Norge i 2030.<ref name="VKM ''et al.'' (2018)"/>

=== Norsk handlingsplan ===
[[Miljødirektoratet]] sammen med [[mattilsynet]] utarbeidet i 2019 en ''handlingsplan mot villsvin'' for perioden 2020–2024. I handlingsplanen tilrettelegges det for å lette arbeidet med å få oversikt over villsvinbestanden og utbredelsen, forbud mot fôring av ville villsvin, redusere bestanden ved jakt, bedre grunneiersamarbeidet, iverksette tiltak for tidlig oppdagelse av smitte, samt hindre eventuell smitte til tamsvinpopulasjonen.<ref name="Mattilsynet (2020)"/> [[Norges Bondelag]] hadde helst sett at målet var ytterligere bekjempelse av villsvin som art i Norge.<ref name="Bondelaget (2019)"/> Mattilsynet utbetaler godtgjørelse til jegere som sender inn prøver av villsvin som er felt i Norge. For ''hanndyr'' blir det utbetalt 500 kroner, mens man får {{nowrap|2 000}} kroner for prøver tatt fra ''hunndyr''. Sjekk av slaktet for parasitten [[trikiner]], som kan smitte over og føre til sykdommen trikinose hos mennesker ved inntak av for dårlig stekt eller kokt kjøtt, gjøres også gratis.<ref name="NTB (2020)"/>

[[Norsk institutt for naturforskning]] er i ferd med å etablere et system for å overvåke bestanden av villsvin. Planen var planlagt ferdig sommeren 2021, men [[Covid-19-pandemien i Norge i 2020|Covid-19-pandemien]] har ført til forsinkelser. Per oktober 2021 er utplassert cirka 500 viltkameraer i [[Trøndelag]], [[Møre og Romsdal]], [[Innlandet]] og [[Viken (fylke)|Viken]]. I tillegg får [[NINA]] bildedata fra flere hundre viltkameraer i Sverige, som driftes av den svenske miljøforvaltningen. Viltkameraene viser at hovedutbredelsen av villsvin finnes langs riksgrensen mot Sverige, fra [[Halden]] i sør til [[Elverum]] i nord, med den tetteste bestanden lengst i sør. Flest villsvin er observert i kommunene Halden og [[Aremark]]. Det er også registrert økende antall i [[Våler (Innlandet)|Våler]], [[Åsnes]] og Elverum kommune i Innlandet, og det er gjort observasjonen av villsvin på viltkameraene i kommunene [[Rømskog]], [[Marker]], [[Fet]], [[Åmot]], [[Trysil]] og [[Rendalen]]. Det er dessuten observert ynglinger av villsvin i kommunene Aremark, Halden, Elverum og Våler.<ref name="Sandberg (2021)"/>

== Villsvin som ressurs ==
Temmede villsvin holdes også som husdyr i grisehus og i innhegninger. Det er strenge krav til villsvinoppdrett, for å sørge for at de ikke rømmer.  I Norge skjer villsvin[[oppdrett]] i begrenset omfang.<ref name="Dagsavisen (2012)"/>

=== Jakt i Norge ===
I Norge er det tillatt å jakte villsvin året rundt. Purke med unger er fredet, men ungene kan jaktes hele året.<ref name="Miljodir"/> Arten står oppført i kategorien ''høy risiko'' i [[Fremmedartslista]] 2018.<ref name="fremmedart" />

=== Villsvin som matressurs ===
[[Fil:Wild Pork at Chico's.jpg|miniatyr|En matrett med villsvin, tilberedt i [[Finland]]]]
Villsvinkjøtt regnes som en delikatesse. Mennesket [[jakt]]er villsvin over hele artens utbredelsesområde, både som matauk og som [[troféjakt|jakttrofé]]. For sistnevnte årsak er det spesielt hanner det jaktes på, siden disse ofte har praktfulle hoggtenner av [[elfenbein]].  Villsvinkjøtt tilberedes som [[vilt]] eller som øvrig [[svinekjøtt]].  Kjøttet har en noe sterkere smak enn vanlig svinekjøtt.<ref name="Matoppskrift.no (2002)"/>

== Annet ==
[[Fil:Gewaff.jpg|thumb|[[Hoggtann|Hoggtenner]] av villsvin ([[jakttrofé]]){{Byline|Gerhard Elsner}}]]
Villsvinet bidrar til et bredt mangfold gjennom å rote opp jorda og spre frø i de områder dyra ferdes, selv om den lokale [[bonde]]n sjelden setter pris på dette dyrets aktivitet/herjinger på dyrket mark. I områder der villsvinet er tallrikt kan rotingen i jordsmonnet også være svært ødeleggende for en rekke overflatearter. I mange land blir derfor villsvinet regnet som en pest og plage.

I Europa har ikke villsvinet andre naturlige fiender enn [[ulv]] og menneske, selv om villsvinungene naturlig nok må finne seg i å bli byttedyr for et noe større utvalg av [[rovpattedyr]]. I [[Asia|Østen]] er villsvinet også byttedyr for de store [[kattedyr]]ene, som [[tiger]], [[løve]], [[leopard]] og [[snøleopard]].

Villsvin er kjent som en betydelig aktør i spredning av sykdommer. Dette gjelder blant annet sykdommer som [[brucellose]] ([[smittsom kalvekasting]]), [[trikinose]], [[leptospirose]], [[munn- og klovsyke]], [[japansk hjernebetennelse]] (encefalitt) med mer.<ref name="VKM ''et al.'' (2018)"/>

== Referanser ==
<references>
<ref name="fremmedart">{{Kilde www
 | url = https://artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/628
 | tittel = Pattedyr. Vurdering av økologisk risiko for villsvin ''Sus scrofa'' som HI for Fastlands-Norge med havområder
 | besøksdato = 2023-09-15
 | forfattere = Eldegard K, Holand Ø, Rolandsen CM og van der Kooij J
 | dato = 2023-08-11
 | verk = Fremmedartslista 2023
 | utgiver = Artsdatabanken
 | url-tilgang = åpen
}}</ref>
<ref name="adb_taxon">{{Kilde www
 | url =https://www.artsdatabanken.no/Taxon/n/48099
 | tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
 | besøksdato = 2023-04-11
 | utgiver = Artsdatabanken
 | dato = 2023-04-11
 | url-tilgang = åpen
}}</ref>
<ref name="Artsdatabanken (2012)">Artsdatabanken (2012) [http://www2.artsdatabanken.no/faktaark/Faktaark239.pdf Villsvin ''Sus scrofa''] {{Wayback|url=http://www2.artsdatabanken.no/faktaark/Faktaark239.pdf |date=20141209215539 }}. 2012. Artsdatabankens faktaark ISSN1504-9140 nr. 239 utgitt 2012. Besøkt 2014-12-06</ref>

<ref name="Artsdatabanken (2015)">[http://artskart.artsdatabanken.no/FaneKart.aspx?Date=0,0&LnID=48099&GPND=True&DT=11111&BBOX=-5248,6555192,570651,6816063&Height=684&Width=1510 Oppslag i Artskart] {{Wayback|url=http://artskart.artsdatabanken.no/FaneKart.aspx?Date=0,0&LnID=48099&GPND=True&DT=11111&BBOX=-5248,6555192,570651,6816063&Height=684&Width=1510 |date=20151222130302 }} Besøkt 2015-12-17</ref>

<ref name="Bondelaget (2019)">{{Kilde www|url=https://www.bondelaget.no/nyhetsarkiv/etablering-av-villsvin-i-norge-er-en-stor-risiko|tittel=- Etablering av villsvin i Norge er en stor risiko|besøksdato=|forfattere=|dato=20. november 2019|forlag=Norges Bondelag|sitat=Ny handlingsplan har mål om minst mulig villsvin i Norge. Bondelaget hadde helst sett at målet var bekjempelse av villsvin.}}</ref>

<ref name="Dagsavisen (2012)">{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/vilt-og-grisete-1.471072|tittel=Vilt og grisete|besøksdato=|forfattere=|dato=15. november 2012|forlag=Dagsavisen|sitat=}}</ref>
<ref name="Eian (2012)">Eian (2012) [http://www.nationen.no/2012/11/13/nyheter/villsvin/ostfold/halden/aremark/7793951/ Politiet i Østfold ber bilister være obs på villsvin]{{Død lenke}}. Nationen, 13. november 2012. Besøkt 2018-08-11</ref>

<ref name="Eidsvoll Ullensaker Blad (2016-11-08)">{{kilde www |url=http://eub.no/nyheter/even-fikk-sjelden-fangst-skjot-villsvin-i-holter |tittel=Even fikk sjelden fangst: Skjøt villsvin i Holter |utgiver=[[Eidsvoll Ullensaker Blad]] |dato=8. november 2016 |besøksdato=2016-11-10 |arkiv-dato=2016-11-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161110235153/http://eub.no/nyheter/even-fikk-sjelden-fangst-skjot-villsvin-i-holter |url-status=død }}</ref>

<ref name="Fjellengen (2007)">{{Kilde www|url = http://www.smaalenene.no/nyheter/article3001517.ece|tittel = Villsvin-invasjon i Indre Østfold|besøksdato = 18. september 2007|forfatter = Gunnar Fjellengen|utgivelsesdato = 17. september 2007|utgiver = Smaalenene Medier AS}}</ref>

<ref name="Gamborg & Madsen (2014)">Christian Gamborg og Palle Madsen. 2014-09-03. ''[http://iucnkonference.dk/wp-content/uploads/2014/09/8_GAMBORG_VILDSVIN-I-DANMARK_STYR-P%C3%85-NATUREN_ERFARINGER-FRA-SVERIGE-OG-TYSKLAND.pdf VILDSVIN I DANMARK – STYR PÅ NATUREN? ERFARINGER FRA SVERIGE OG TYSKLAND.]'' ''Det Natur- og Biovidenskabelige Fakultet Københavns Universitet''. {{Wayback|url=http://iucnkonference.dk/wp-content/uploads/2014/09/8_GAMBORG_VILDSVIN-I-DANMARK_STYR-P%C3%85-NATUREN_ERFARINGER-FRA-SVERIGE-OG-TYSKLAND.pdf |date=20141209111322 }} Besøkt 2014-12-06</ref>

<ref name="Hardeng (2004)">Hardeng, G. 2004. [http://www.nhm.uio.no/botanisk/nbf/ofa/nio2004/4_Villsvin.pdf  Beinfunn og observasjoner av villsvin i Østfold]. ''Natur i Østfold'' '''23''' (1-2):14-17. Besøkt 11. januar 2009</ref>

<ref name="Lowery  (1974)">Lowery G.H., Jr. 1974. The Mammals of Louisiana and its Adjacent Waters. Louisiana State University Press. 565 p.</ref>

<ref name="Matoppskrift.no (2002)">{{Kilde www|url=https://www.matoppskrift.no/sider/viltvillsvin.asp|tittel=Oppskrifter med villsvin|besøksdato=14. juli 2020|forfattere=|dato=|forlag=matoppskrift.no|sitat=}}</ref>

<ref name="Mattilsynet (2020)">{{Kilde www|url=https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/m1506/m1506.pdf|tittel=Handlingsplan mot villsvin 2020–2024|besøksdato=27. mai 2020|forfattere=Rapport M-1506{{!}}2019|dato=|forlag=Miljødirektoratet, Mattilsynet|sitat=}}</ref>

<ref name="Miljodir">{{Kilde www| url=https://www.miljodirektoratet.no/for-private/jakt-felling-og-fangst/jakttidsveileder/villsvin-jakttider/| tittel=Villsvin – Jakttider| besøksdato=2020-03-09| utgiver=Miljødirektoratet| arkiv-dato=2019-08-31| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190831162547/https://www.miljodirektoratet.no/for-private/jakt-felling-og-fangst/jakttidsveileder/villsvin-jakttider/| url-status=yes}}</ref>

<ref name="NationalHogFarmer (2014)">''NationalHogFarmer (2014) [http://nationalhogfarmer.com/health/finland-considers-wild-boar-eradication-stop-entry-african-swine-fever Finland Considers Wild Boar Eradication to Stop Entry of African Swine Fever]''. 2014-11-27. NationalHogFarmer.com. Besøkt 2014-12-06</ref>

<ref name="Nationen (2012-11-27)">{{kilde www |url=http://www.nationen.no/2012/11/27/nyheter/distrikt/villsvin/halden/ostfold/7825345/?image=4 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-12-04 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20121204112231/http://www.nationen.no/2012/11/27/nyheter/distrikt/villsvin/halden/ostfold/7825345/?image=4 |arkivdato=2012-12-04 }} Villsvin kjørt i hjel av toget i Østfold</ref>

<ref name="Nowak (1999)">Ronald M. Nowak. 1999. Walker's Mammals of the World, Sixth Edition. Baltimore, Maryland: The Johns Hopkins University Press. ISBN 978-0-8018-5789-8</ref>

<ref name="NTB (2020)">{{Kilde www|url=https://www.tronderbladet.no/nyheter/2020/07/13/Skuddpremie-p%C3%A5-villsvin-22286008.ece|tittel=Skuddpremie på villsvin|besøksdato=|forfattere=NTB|dato=13. juli 2020|forlag=[[Trønderbladet]]|sitat=}}</ref>

<ref name="Oliver & Leus (2008)">Oliver, W. & Leus, K. 2008. ''Sus scrofa''. The IUCN Red List of Threatened Species 2008: e.T41775A10559847. http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2008.RLTS.T41775A10559847.en. Downloaded on 11 August 2018.</ref>

<ref name="Romerikes Blad (2015-06-27">{{kilde www|url=http://www.rb.no/jakt/dyr/lorenskog/dette-har-jeg-aldri-opplevd/s/5-43-93768 |utgiver=[[Romerikes Blad]] |tittel=Dette har jeg aldri opplevd |dato=27. juni 2015}}</ref>

<ref name="Rosvold & Andersen (2008)">{{språkikon|en}}{{kilde www |url=http://www.miljodirektoratet.no/old/dirnat/attachment/2269/zool_rapp_1_2008%20Villsvin.pdf |tittel=Wild boar in Norway – is climate a limiting factor? |utgiver=[[Vitenskapsmuseet]] |forfatter=Jørgen Rosvold og Reidar Andersen |år=2008 |besøksdato=2016-04-15 |arkiv-dato=2016-04-28 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160428051009/http://www.miljodirektoratet.no/old/dirnat/attachment/2269/zool_rapp_1_2008%20Villsvin.pdf |url-status=yes }}</ref>

<ref name="Sandberg (2021)">Tor Sandberg (2021) [https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/2021/10/17/kamerafeller-avslorer-stadig-flere-villsvin-i-norsk-natur/ Kamerafeller avslører stadig flere villsvin i norsk natur]. Dagsavisen, 17/10/2021. Besøkt 2021-10-19</ref>

<ref name="Svenska Jägareförbundet (2011)">''Svenska Jägareförbundet (2011) [http://www.lansstyrelsen.se/jonkoping/SiteCollectionDocuments/Sv/djur-och-natur/jakt-och-vilt/Viltforvaltningsdelegationen/protokoll/Protokoll%202012-11-01/Bilaga%204_ekologi%20och%20f%C3%B6rvaltning.pdf Idag finns sannolikt fler än 200000 vildsvin i Sverige!]'' Svenska Jägareförbundet. {{Wayback|url=http://www.lansstyrelsen.se/jonkoping/SiteCollectionDocuments/Sv/djur-och-natur/jakt-och-vilt/Viltforvaltningsdelegationen/protokoll/Protokoll%202012-11-01/Bilaga%204_ekologi%20och%20f%C3%B6rvaltning.pdf |date=20141231165749 |df=iso }}. Besøkt 2014-12-06</ref>

<ref name="VKM ''et al.'' (2018)">VKM, Eystein Skjerve, Henrik Thurfjell, Daniel Flø, Danica Grahek-Ogden, Martin Malmstrøm, Truls Nesbakken, Carlos Das Neves, Anders Nielsen, Hans Christian Pedersen, Lucy Robertson, Eli K. Rueness, Hugo de Boer, Roar Gudding, Kristian Hoel, Lawrence Kirkendall, Vigdis Vandvik, Yngvild Wasteson (2018) [https://www.vkm.no/download/18.79baaa1816416e22d031b9c8/1533550131897/Wild%20boar%20population%20growth%20and%20expansion%20%E2%80%93%20implications%20for%20biodiversity,%20food%20safety,%20and%20animal%20health%20in%20Norway.pdf Wild boar population growth and expansion - implications for biodiversity, food safety, and animal health in Norway]. Opinion of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment. VKM report 2018:14, ISBN 978-82-8259-311-3, ISSN 2535-4019. ''Norwegian Scientific Committee for Food and Environment'' (VKM), Oslo, Norway</ref>

<ref name="YLE2014">[http://yle.fi/uutiset/wild_boar_population_to_be_culled/7668484 ''Wild boar population to be culled''. 2014-12-04. YLE UUTISET]. Besøkt 2014-12-06</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=166410 Nå kommer villsvina til Norge]
* [http://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=e2c9a9d6-cd49-4b50-95c7-cbe0ad520156&groupId=10476 Wild boar in Norway]
* [https://web.archive.org/web/20140407011710/http://www.dagsavisen.no/tema/idag/vilt-og-grisete/ Vilt og grisete]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Svinedyr]]
[[Kategori:Pattedyr i Norge]]
[[Kategori:Høyrisikoarter på fremmedartslista]]
[[Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1758]]
[[Kategori:Takson navngitt av Carl von Linné]]
[[Kategori:Nålevende med første opptreden i pleistocen]]