Redigerer Villads Nielsen

{{Infoboks biografi}}
'''Villads Nielsen Adamsen''' / '''Vilhadius Adamius''' (født i [[Randers]] omkring 1564, død i [[Bergen]], trolig i mai [[1616]]) var en [[lege]] (ordinario medicus) med kongelig [[kanoni]] i Norge, nærmere bestemt Bergen fra 1603. Bergen var på den tiden Nordens største by.

==Utdannelse==
Villads Nielsen var sønn av sognepresten i Randers, Niels Adamsen. I studietiden reiste han i Europa som ledsager for en adelsmann. Dette var en ikke uvanlig måte for ikke-adelige å finansiere sine studier på. 

I [[1592]] ble Nielsen immatrikulert i [[Padova]]. Han var også innom universitetene i [[Siena]] og [[Rostock]].<ref>Se [http://purl.uni-rostock.de/matrikel/100038584 immatrikulering av Villads Nielsen Adamsen/Vilhadius Adamius] i Rostocker Matrikelportal</ref> Etter at han kom tilbake til Danmark, ble han i [[1597]] rektor i Randers. 

Han kom til Bergen 1599 og etablerte seg med legepraksis. Han giftet seg med Dorothea Andersdatter Fos, datter av [[biskop]] [[Anders Foss (biskop)|Anders Foss]].

I 1603 ble Nielsen den andre som ble [[promovere|promovert]] som [[doktor]] ved det medisinske fakultet ved [[Universitetet i København]]. Det skjedde etter at han forsvarte teser forfattet av [[Thomas Fincke]]. Først 50 år senere ble det vanlig at doktorander forfattet sine avhandlinger selv. 

Villads Nielsen latiniserte navnet sitt til Vilhadius Adamius. Det er farens patronymikon – Adamsen – som er brukt som etternavn.

==Bevilling fra kongen, lønn fra kronen==
[[Christian IV]] gav i 1603 Villads Nielsen [[bevilling]] til å virke som lege og gav løfte om at han skulle få det første kanoni som ble ledig ved domkirken. Det betød at han skulle få disponere inntektene fra kirkens gods, altså en slags offentlig ansettelse med avlønning fra kronen.

Nielsen hadde praktisert som lege i Bergen fra 1599. Da kongen intervenerte i 1603, var det på bakgrunn av Adamsens innsats under pesten i 1599 og 1600. En av byens tre leger rømte landet. En annen stengte seg inne i huset sitt. Men tredjemann, Villads Nielsen, hjalp syke og døende i de to årene pesten varte. Han beskyttet seg med en kappe og et ansiktsbind innsatt med urter. Bevillingen var en belønning og skulle sikre at Adamsen forble i Nordens største by.

==Første ansatte i det offentlige helsevesen?==
Flere leger med universitetsutdannelse hadde tidligere hatt kongebrev for å drive legepraksis i Norge før Nielsen. Dr.med. [[Jens Pedersen Skjelderup (død 1582)|Jens Pedersen Skjelderup]] slo seg ned i Bergen omkring 1557, men ble etter kort tid utnevnt til biskop. I 1599 hadde en annen lege i Bergen, [[Henrik Høyer]], fått et kanoni. Ingen av disse legene var embetsmenn. Likefullt er det bevillingen til Villads Nielsen som av daværende helseminister [[Gudmund Hernes]] i 1997 ble valgt som utgangspunkt for feiringen av 400-årsjubileum for det offentlige helsevesenet i Norge og Nielsen er derfor i ettertid blitt ekstra interessant. Men de første [[hospital]]er fikk vi for mer enn 600 år siden, og det er 700 år siden kong [[Håkon Magnusson]] hadde sin personlige lege, en [[livlege]].

== Referanser ==
<references/>


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Nielsen, Villads}}
[[Kategori:Norske leger]]
[[Kategori:Nordmenn født i Danmark]]
[[Kategori:Personer fra Randers]]