Redigerer Vilhelm av Sabina

{{Infoboks biografi}}
'''Vilhelm av Sabina''' (født ca. [[1184]] i [[Piemonte]] i [[Italia]], død [[31. mars]] [[1251]] i [[Lyon]]), også kjent som '''Vilhelm av Modena''', '''Guglielmo de Savoy''' og '''Guglielmo de Chartreaux''') var en av [[Den katolske kirke]]s [[kardinal]]er ([[kardinalbiskop]]). Han er kjent i Norge for at han holdt et [[kirkemøte]] i [[Bergen]].

==Liv og virke==
Vilhelm ble [[biskop]] i  [[Modena]] i [[1222]].

===Pavelig legat===
I [[1224]] ble han [[pave]]lig legat i Baltikum og det sørlige [[Østersjøen|Østersjø]]-området og bygde der opp den kirkelige organisasjonen.

Vilhelm av Sabina ankom som legat til [[Livland]] i andre halvdel av år 1225 og forsøkte å regulere forholdene mellom biskopene og [[sverdridderordenen]] og skape fred mellom tyskere og dansker. I 1226 for han til [[Gotland]] og preket korstog mot det fortsatt hedenske [[Ösel]]. i 1228 kunne han så grunnlegge [[Ösel-Wiek bispedømme]].

Navnet hans opptrer i svenske journaler for første gang  i [[1226]], i forbindelse med bekreftelsen av reglene for [[bispevisitas]]er på [[Gotland]] i [[Linköpings stift]].

Han vendte i 1234 tilbake til Livland for å løse de problemer som var blitt skapt av den tidligere legaten i landet. Han omfordelte da meget av jordeiendommene i landet og grunnla bispedømmet Kurland. Vilhelm av Sabina var også aktiv i landet etter [[slaget ved Saule]] og sverdridderordenens inkorporasjon i [[Den tyske orden]] da han meglet fred mellom tyskere og dansker. Dette førte til slutt til at fred kunne inngås et møte i danske Stensby.<ref>Dick Harrison, a.a (2005),ss. 354-371</ref>

'''Kardinal:''' Vilhelm ble i [[1242]] valgt til kardinalbiskop av [[Sabina (region)|Sabina]], en region som ligger ca. 50 kilometer nord for [[Roma]] i Italia. Tidligere hadde han hatt en lavere rang som kardinal.

Han er kjent i Norge for at han holdt et kirkemøte i Bergen i forbindelse med [[Håkon IV Håkonsson]]s kroning i [[1247]].

I november 1247 kom Vilhelm av Sabina til [[Linköping]] fra Norge, og i desember var han i [[Skänninge]], og med største sannsynlighet hos de dominikanere der som den katolske kirke så sterkt satset på. Han virker å noen gang i slutten av desember 1247 eller i januar måned 1248 ha reist nodover, for ifølge bevarte  dokumente besøkte han straks deretter [[Riseberga kloster]] i [[Närke]].

I februar 1248 var han tilbake i [[Östergötland]] og Skänninge, og ble i byen ytterligere en måned helt frem til begynnelsen av mars. Kardinalen var med på [[Skänninge møte]], forlot så Skänninge og søkte seg til konung [[Erik Eriksson (konge)|Erik den lespe og halte]] som befant seg på [[Visingsö]]. Der skrev kardinalen et [[avlatsbrev]] den 6. mars 1248 for [[Nydala kloster]] i [[Småland]]. I mai og juni månad var han fortsatt i [[Linköpings stift]], for i [[Visby]] som tilhørte stiftet stadfestet han offergaver til nonnene i [[Solberga kloster]] i Visby og gav tillatelse for det finske presteskapet å testamentere bort hva de personlig eide.

Den 27. juli 1249 var han enda lenger sørpå. I [[Lund (by)|Lund]], som da var dansk, skrev han et åpent brev på 40 dagers avlat for dem som med gaver understøttet brødrene i [[Spetelövs kloster]] i samme by.

==I skjønnlitteraturen==
Vilhelm av Sabina opptrer også i [[Jan Guillou]]s skjønnlitterære bok ''[[Arven etter Arn]]''.

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Italienske kardinaler]]
[[Kategori:Italienske katolske biskoper]]