Redigerer Vilhelm Bjerknes

{{Infoboks forsker}}
[[Fil:Portrett_av_Vilhelm_Bjerknes.jpg|thumb|Portrett av Vilhelm Bjerknes.{{Foto|[[Christoffer Gade Rude]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}]]
'''Vilhelm Friman Koren Bjerknes''' (1862–1951) var en norsk [[fysiker]] og en opphavsmann til [[Værmelding|moderne værvarsling]]. I Norge grunnla han [[Bergensskolen innen meteorologi]] som var verdensledende i utviklingene av moderne værvarsling som kombinerer empiriske observasjoner med teoretiske beregninger for værprognoser.

== Tidlig karriere ==
Bjerknes fikk tidlig interesse for [[fluiddynamikk]], han var assistent for sin far [[Carl Anton Bjerknes]] i hans matematiske forskning. I [[1890]] ble han assistent for [[Heinrich Rudolf Hertz|Heinrich Hertz]] i Bonn og gav viktige bidrag til Hertz' arbeid om [[elektromagnetisme|elektromagnetisk resonans]].

I [[1893]] kom han til [[Stockholms universitet|Stockholms högskola]] som [[lektor]] i [[matematikk]]. To år senere ble han professor i anvendt mekanikk og matematisk fysikk samme sted. Her kom han fram til fundamentale sammenhenger mellom [[fluiddynamikk]] og [[termodynamikk]].<ref>Kungl. Sven. Vetensk. Akad. Handlingar nr. 31, side 1-35: "Über einen hydrodynamischen Fundamentalsatz und seine Anwendung besonders auf die Mechanik der Atmosphäre und des Weltmeers". Stockholm 1898.</ref> Hans sirkulasjonsteorem generaliserer teoremer framsatt av [[Hermann von Helmholtz|Helmholtz]] (1858) og [[William Thomson Kelvin|Kelvin]] (1867), om virvlingens bevarelse i ideelle væsker, til et teorem om dannelse av virvling i ikke-homogene væsker. Med dette teoremet innså Vilhelm Bjerknes at han hadde et fullstendig hydrodynamisk og termodynamisk likningssett for å beskrive bevegelse i ikke-homogene væsker. Oppmuntret av svenske kolleger som kjemikeren [[Svante Arrhenius]] og oseanografen [[Otto Pettersson]], begynte han arbeidet med å anvende teorien på atmosfæren og havets bevegelse. 

I [[1904]] fikk han publisert artikkelen ''Das Problem der Wettervorhersage, betrachtet vom Standpunkte der Mechanik und der Physik'' («Værvarslingsproblemet sett fra mekanikkens og fysikkens ståsted») i et tyskspråklig meteorologisk tidsskrift.<ref>Meteorologische Zeitschrift nr. 21, side 1-7: «Das Problem der Wettervorhersage, betrachtet vom Standpunkte der Mechanik und der Physik». 1904.</ref> Dette var den første analyse av værvarsling som vitenskapelig problem. Han hevdet at varslingen av været kunne betraktes som et initialverdiproblem i matematisk fysikk, og beregnes ved numerisk eller grafisk integrasjon over et sett av ligninger.

{{sitat|Dersom det er slik, som alle naturvitenskapelig tenkende mennesker tror, at påfølgende tilstander i atmosfæren utvikles fra den foregående ifølge fysikkens lover, da er det innlysende at den nødvendige og tilstrekkelige betingelse for en rasjonell løsning av problemet værvarsling er som følger:
* 1. Man må med tilstrekkelig nøyaktighet kjenne atmosfærens tilstand ved et bestemt tidspunkt.
* 2. Man må med tilstrekkelig nøyaktighet kjenne lovene som styrer utviklingen av atmosfæren fra en tilstand til den neste.|''Das Problem der Wettervorhersage, betrachtet vom Standpunkte der Mechanik und der Physik''}}

Bjerknes formulerte med denne innledningen hva som kan kalles Bjerknes’ lov om værvarsling som uttrykker grunnlaget for alle metoder for varsling av været. 

I [[1905]] holdt han en forelesning ved [[Andrew Carnegie|The Carnegie Institution of Washington]] om problemet med å forutsi været. Han delte problemet i to:
* [[Diagnose]]problemet: Sammenfatning av observasjoner til et mest mulig fullstendig bilde av atmosfærens tilstand ved ett tidspunkt.
* Prognoseproblemet: Ved hjelp av fysikkens lover å beregne luftmassenes nye posisjon og fysiske tilstand en kort tid framover. De neste 35 årene fikk Bjerknes bidrag fra Carnegie Institution for å anvende teoriene sine på meteorologi og [[oseanografi]], nok til å lønne to eller tre assistenter.

I [[1907]] kom Bjerknes tilbake til universitetet i [[Kristiania]] før han i [[1912]] ble kalt til professor ved universitetet i [[Leipzig]] og direktør for det nyopprettede Leipzig Geophysikalisches Institut. I Leipzig hadde han blant annet [[Harald Ulrik Sverdrup]] som student.<ref>Dag og Tid, 21. november 2014.</ref>

== Geofysisk institutt i Bergen ==
I [[1917]] kom han tilbake til Norge, for å lede det spesielt opprettede [[Geofysisk institutt]] ved [[Bergens Museum]] (nå del av [[Universitetet i Bergen]]), der han ble [[kallelse|kalt]] til professorstillingen.<ref>{{ Kilde avis | dato = 1917-08-25 | tittel = Professor Bjerknes og Bergens museum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19170825_99_423_1 | side = 1 |avis=Morgenbladet }}</ref> Samme år var han med å etablere [[Norsk Geofysisk Forening]], hvor han så var foreningens leder de neste fire årene.<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel="Professor Birkelands fond for geofysisk forskning". "Norsk geofysisk forskning" stiftet.|avis=[[Aftenposten]]|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19170923_58_482_3|dato=23. september 1917|side=3}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://www.ngfweb.no/docs/NGF_75aars_jubileumsskrift.pdf|tittel=Norsk Geofysisk Forening 1917 - 1991|etternavn=Dannevig|fornavn=Petter|utgiver=[[Norsk Geofysisk Forening]]|år=1991|side=5|besøksdato=2023-10-19|arkiv-dato=2023-11-18|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20231118095136/https://www.ngfweb.no/docs/NGF_75aars_jubileumsskrift.pdf|url-status=yes}}</ref>

Med assistentene [[Halvor Solberg]] og sønnen [[Jakob Bjerknes|Jakob]] etablerte han derfra et nettverk av værobservasjonsstasjoner i skjærgården, og sammen utviklet de en teori om polarfronter. Frontbegrepet var inspirert av de samtidige krigshandlingene. Lavtrykkene som ble observert, forklarte Bjerknes som bølger langs soner med skarpe temperaturskiller.

Jakob Bjerknes fremla i [[1919]] sin syklonmodell der han ga navnet [[polarfronten]] til skillet mellom de kalde, polare luftmassene og de varme luftmassene fra [[subtropisk]]e områder. 

I [[1921]] fikk Bjerknes publisert boka ''On the Dynamics of the Circular Vortex with Applications to the Atmosphere and to Atmospheric Vortex and Wave Motion'', et standardverk om værets struktur og utvikling på stor skala i form av [[høytrykk]] og [[lavtrykk]].

Bergensskolen som han innstiftet har vært grunnleggende for moderne [[numerisk værvarsling]].

Fra [[1926]] til sin avgang i [[1932]] var han professor ved universitetet i [[Oslo]]. Han ble utnevnt til [[statsstipendiat]] i 1949.

== Familie ==
Vilhelm Bjerknes var sønn av matematikeren og fysikeren [[Carl Anton Bjerknes]] (1825–1903) og Aletta Vilhelmine Dorothea Koren (1837–1923). Han ble gift 4. juli 1893 med Sofie Honoria Bonnevie (f. 28. august 1864, død 15. april 1928) som var datter av [[Jacob Aall Bonnevie]] og søster av [[Kristine Bonnevie]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Vilhelm Bjerknes|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|url=http://nbl.snl.no/Vilhelm_Bjerknes|besøksdato=2018-04-08|etternavn=Iversen|fornavn=Trond|dato=2016-11-23|språk=no}}</ref><ref name="Thrap">{{Kilde bok | forfatter = Thrap, Daniel | utgivelsesår = 1886 | tittel = Familjen Bonnevie 1715-1885: stamtavle | utgivelsessted = Kristiania | forlag = i kommisjon hos Th. Steens forlagsexpedition | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012053012001 | side = }} </ref> De ble foreldre til meteorologen [[Jacob Bjerknes|Jacob Aall Bonnevie Bjerknes]] (1897–1975) og tvillingene legen [[Wilhelm Bjerknes|Wilhelm Frimann Koren Bjerknes]] (1901–1940) og arkitekten [[Kristian Bjerknes|Kristian Bonnevie Bjerknes]] (1901–1981).<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Høeg, Hans | utgivelsesår = 1953 | tittel = Sandsvær-slekten Bjerknes Evju gjennom 600 år | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kjøpmann Ingvar Bjerknes, Høvik | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015072829001 | side = }} </ref>

== Æresbevisninger ==
Bjerknes ble utnevnt til [[æresdoktor]] ved [[Københavns Universitet]] i 1929.<ref name="KU">{{Kilde www
 |url=http://aeresdoktorer.ku.dk/aeresdoktorer_siden_1929/ 
 |tittel=Æresdoktorer siden 1929 
 |besøksdato=2015-02-22 
 |utgiver=[[Københavns Universitet]] 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20150222125004/http://aeresdoktorer.ku.dk/aeresdoktorer_siden_1929/ 
 |arkivdato=2015-02-22 
}}</ref> Han ble 12. desember 1938 tildelt storkors av [[St. Olavs Orden]] for «vitenskapelige fortjenester».<ref name="sk1948">''Norges Statskalender 1948'' s. 1091.</ref>

Han mottok også [[Gunnerusmedaljen]] fra [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]].<ref>[http://www.dknvs.no/priserutmerkelser/innehavere-av-gunnerusmedaljen/ «Innehavere av Gunnerusmedaljen»] {{Wayback|url=http://www.dknvs.no/priserutmerkelser/innehavere-av-gunnerusmedaljen/ |date=20120521225854 }}, ''dknvs.no'', besøkt 15. februar 2013.</ref>

Bjerknes mottok i tillegg den nederlandske [[Buys Ballotmedaljen]] i [[Vitenskapsåret 1933|1933]].

Bjerknes har fått oppkalt et krater etter seg på [[Månen]], og et krater på planeten [[Mars (planet)|Mars]].

I forbindelse med 100-årsdagen for Bjerknes' fødsel ble han hedret ved at [[Postverket]] gav ut to jubileums[[frimerke]]r i valørene 45 og 150 øre den 14. mars 1962. I [[2003]] opprettet [[Norges forskningsråd]] [[Bjerknessenteret|Bjerknes senter for klimaforskning]] i Bergen.

Realfagsbiblioteket ved [[Universitetet i Oslo]] holder til i Vilhelm Bjerknes' hus på [[Blindern]].

Vilhelm Bjerknes er hedret med gatenavn i [[Bergen]] og i [[Stavanger]].   

== Film ==
*''[[Vitenskap i motvind]]'' – NRK Fjernsynet, 1983.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{HistVV|bjerknes_v|V|1912|S|1914}}
* [http://www.arkivverket.no/arkivverket/Bruk-av-arkiver/Nettutstillinger/Bergensskolen-et-meteorologisk-fenomen Bergensskolen i meteorologi. Nettutstilling fra Arkivverket]
* {{Bibsys|Bjerknes, Vilhelm 1862-1951}}
* {{Nbsøk|Bjerknes, Vilhelm|bøker av|bøker om|arkiv}}
* [http://www.schweizerbart.de/resources/downloads/paper_free/74383.pdf Engelsk oversettelse av Bjerknes' banebrytende artikkel fra 1904] fra Meteorologische Zeitschrift, Vol. 18, No. 6, 2009
* [http://folk.uib.no/ngbnk/Bjerknes_150/bjerknes-1904-aftenposten-dansk.htm Artikler i Aftenposten 1904] {{Wayback|url=http://folk.uib.no/ngbnk/Bjerknes_150/bjerknes-1904-aftenposten-dansk.htm |date=20210302233943 }} i nyere avskrift av Sigbjørn Grønås
* [https://web.archive.org/web/20100313160156/http://www.groven.no/rolf/previewpages/previewpage90.php Portrettmaleri av Bjerknes], eies av Geofysisk institutt, malt av [[Rolf Groven]]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Bjerknes, Vilhelm}}
[[Kategori:Norske fysikkprofessorer]]
[[Kategori:Professorer ved Universitetet i Bergen]]
[[Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Statsstipendiater]]
[[Kategori:Medlemmer av Royal Society]]
[[Kategori:Medlemmer av Kungliga Vetenskapsakademien]]
[[Kategori:Medlemmer av Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab]]
[[Kategori:Storkors av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Æresdoktorer ved Københavns Universitet]]
[[Kategori:Gunnerusmedaljen]]
[[Kategori:Norske meteorologer]]
[[Kategori:Vitenskapelig ansatte ved Stockholms universitet]]
[[Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]