Redigerer Vikingtiden på Færøyene

{{nøyaktighet}}
[[Fil:For-229k.jpg|thumb|200px|Et typisk dragesymbol på en [[Færøyene|færøysk]] tiåret robåt, den tradisjonelle [[Havnarbáturin]].]]

[[Fil:Faroe stamps 515-517 everyday life in the viking age.jpg|thumb|350px|Dette færøyske frimerket presenterer dagliglivet i vikingtiden på Færøyene]]

'''Vikingtiden på Færøyene''' varte fra 825, da [[Grímur Kamban]] bosatte seg på der, og frem til 1035, da [[Tróndur í Gøtu]], den siste vikinghøvdingen av [[Færøyene]], døde og [[Leivur Øssursson]] fikk Færøyene i len av [[Norge]].

Begynnelsen på slutten for den færøyske vikingtiden skjedde allerede i 999, da [[kristendommen]] ble innført der av [[Sigmundur Brestisson]]. Den satte ikke bare en stopper for vikingtiden, men markerte også slutten på Færøyenes tid som [[republikk]].

Mange av kildene som vitner om denne tiden gikk tapt under ødeleggelsene av arkiver og biblioteker på Færøyene, derfor er [[Færøyingesaga]] trolig den beste kilden til informasjon fra den tiden. Man finner også beretninger fra Færøyene i vikingkilder fra både Norge og [[Danmark]].

Det er gjort mange større utgravinger på Færøyene, og på [[Færøyenes nasjonalmuseum]] finnes det i dag en stor samling av funn fra vikingtiden.

==Bosetninger== 
[[Fil:Faroe stamp 064 europe (viking route).jpg|thumb|På dette færøyske frimerke fra [[1982]] kan man se hvor vikingenes utvandringsbølger gikk til [[Island]], [[Storbritannia]] og [[Færøyene]] fra [[Norge]]]]
Det antas at de første vikingene kom til Færøyene omkring 795, men det ble ikke etablert faste bosetninger der før flere tiår senere. Ved ankomst til Færøyene møtte vikingene de siste munkebosetningene som fortsatt eksisterte på noen av øyene. Munkene ankom omkring trolig i 625, men var i ferd med å forlate øyene ettersom de ikke hadde funnet spor av noen urbefolkning som kunne kristnes.{{tr|Kom munkene til Færøyene for å kristne urbefolkning?}} Da vikingene ankom drev munkene for det meste med [[sau]]ehold og [[korn]]dyrking.

===De første bosetningene===
[[Fil:Faroe stamp sheet 406-408 viking voyages.jpg|thumb|300px|[[Viking]]ene var utmerkede sjøfolk, noe som er gjengitt på dette [[Færøyene|færøyske]] frimerket fra 2002.]]
Det er uklart om det var vikingene som fordrev de siste irske munkene fra [[Færøyene]] eller om de forflyttet seg til [[Island]] på egen hånd, noe som gjorde vikingene til øyenes eneste innbyggere. Selv om de første vikingene besøkte øya omkring [[795]] ble det ikke etablert faste bosetninger her før flere tiår senere. På det tidspunktet som Færøyene ble bosatt av vikingene tidlig på 800-tallet kan det derfor hende at øyene hadde vært ubebodd i 30 år, ettersom munkene forlot øyene omkring 800, hvis vi skal tro ''Liber de Mensura orbis Terra'', en tekst skrevet av den irske munken [[Dicuil]].

I Liber de Mensura orbis Terra står det at i en samtale med [[Grímur Kamban]] i 825 skal Dicuil ha sagt<ref>Dicuili: Liber den mensura orbis terrae. Dublin 1967 (s. 75–6)</ref>{{Bedre kilde|LMT sier ingenting om at Grim Kamban og Dicuil samtalte om dette}}: 
{{Sitat|Et land hvor det kun finnes får – etterlatt av munkene|Dicuil|Parameter 3}}

Dicuil har omtalt [[Færøyene]] og bosetningene her flere ganger i sine skrifter fra omkring 820. Dicuil omtaler Færøyene som ''De små øyene hvor de nordiske piratene bosatte seg''. Dicuil spekulerer også i sine tekster om hvor færingene kom fra, i tekstene hans drøfter han muligheten om at vikingene først kom fra [[Shetland]], men samtidig viser han til vikingenes store og sjødyktige skip, så han utelukker ikke at de seilte direkte fra [[Norge]]<ref>http://www.nb.no/utlevering/nb/6b2443ed765c5560ae17a4fd8de93bff</ref>.{{Bedre kilde|Hvor spekulerer Dicuil om dette??}} Det er likevel viktig å huske at disse påstandene kun er [[Dicuil]] sine drøftinger i hans skrifter, og kan ikke bekreftes av noen andre pålitelige historiske kilder.

I Færøyboka fra [[Island]]s vikingtid finner man en annen teori om hvordan de første færingene kom til [[Færøyene]] <ref>http://viking.no/e/info-sheets/faroe/n-torsha.htm Artikkel fra universitetet i Torshavn</ref>.
{{Sitat|Vikingene var på vei fra Norge til Island. Halvveis besluttet de seg for å sette igjen de som var sjøsyke på noen ubebodde øyer - slik ble de de første færøyingene.|Færøyabok |Parameter 3}}

Navnet ''Kamban'' kan være av keltisk opprinnelse. Det er derfor stor grunn til å tro at Grímur Kamban trolig kom fra vikingenes bosetninger i [[Storbritannia]] hvor vikingslekter på denne tiden rådet med enerett over store landområder. Det kan også hende at [[Grímur Kamban]] var en [[Norge|norsk]] oppdagelsesreisende og har fått tilnavnet etter flere vennlige besøk hos irske munker.{{tr}} De første vikingene som slo seg ned på [[Færøyene]] er derfor etterkommere av andre vikinger som allerede hadde slått seg ned i de sydlige og østlige vikingområdene på De britiske øyer, slik som Hebridene og Irland<ref>{{kilde www |url=http://www.faroeislands.com/Default.aspx?pageid=9708 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-07-01 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20121017053454/http://www.faroeislands.com/Default.aspx?pageid=9708 |arkivdato=2012-10-17 }}</ref>.{{tr|oppgitt ref til faroeislands.com sier ikke dette, Hebridene og Irland er heller ikke syd og øst på De britiske øyer}} Selv om majoriteten av beboerne var vikinger bragte de også med seg et større antall [[slaveri|treller]], da som oftest keltere.

===Bosetningsbølgen=== 
Fra 880 til 900 var det en stor bosetningsbølge til [[Færøyene]]. Bølgen var spesielt sterk mellom 885 og 890 som var i [[Harald Hårfagre]] sin regjeringstid i Norge. I [[Færøyingesaga]] står det at nettopp Harald Hårfagre var hovedgrunnen til den store innvandringen i denne perioden til Færøyene som nesten i sin helhet besto av norske vikinger. Under Harald Hårfagre sine mange kriger for å samle [[Norge]] ble bønder pålagt høyere skatter, dessuten var mange av innvandrerne tidligere bosatt i områder hvor plyndringer var utbredt<ref>J. Schreiner: «Harald og Hafrsfjord», Scandia 1936, side 66-77.</ref>. I denne perioden kom også en liten del av innflytterne fra de norsk-kontrollerte områdene av de [[Storbritannia|britiske øyene]] som også var pålagt høye skatter og preget av intern uro<ref>Fagrskinna en norsk kongesaga, oversatt og med innledning av Johan Schreiner, Oslo, 1972, side 23.</ref><ref>Ólafía Einarsdóttir: Dateringen av Harald Hårfagres død – Om påliteligheten i sagaenes tidsangivelse, Historisk Tidsskrift nr 1, 1968.</ref>.

At den store tilflyttingen hovedsakelig bestod av nordmenn kan også fastslås ved at man i dag kan finne tydelige spor i det [[færøysk|færøyske språket]] av vestnorske dialekter. Det sies{{av hvem|forøvrig var vestnorrønt språk i bruk både på Færøyene og i Norge rundt 900}} at færinger og innbyggere i [[bergen]]sområdet på tiden omkring 900 ikke hadde noe problem med å forstå hverandre, dette var også grunnlaget for opprettelsen av gode handelsavtaler mellom [[Færøyene]] og [[Bergen]], som senere ble en hansaby. De språklige likhetene som oppsto på grunn av bosetningsbølgen gjorde at handelen mellom Færøyene og Vest-[[Norge]] forble upåvirket helt til langt utpå [[1800-tallet]].

===Det første tinget===
[[Fil:Tinganes, Tórshavn 2004.1.jpg|thumb|[[Tinganes]], fra vikingtiden frem til moderne tid har denne halvøya vært Færøyenes politiske sentrum.]]
Allerede i [[900]] hadde færingene opprettet sitt første ting på den [[halvøy]]a som i dag er oppkalt etter hendelsene her, [[Tinganes]]. På dette tidspunktet var likevel [[Tórshavn]] den aller viktigste handelshavnen og det møtestedet av størst betydning. Det færøyske tinget hadde samme navn som det islandske, nemlig Alltinget. Fra omkring 1400 har navnet Alltinget gått over til [[Lagtinget (Færøyene)|Lagtinget]]. Det færøyske Alltinget er i dag et av verdens eldste parlamenter som fortsatt er i bruk{{tr}}. I tillegg til Alltinget var det i vikingtiden også mange små ting, kalt várting, som rådet over regionale områder.

Hvordan den færøyske politikken var er noe uklart, men likevel har historikere og arkeologer{{tr|hvordan kan arkeologien stadfeste noe om statsskikk?}} stadfestet at øygruppen kan omtales som en [[republikk]]<ref>logting.fo [http://logting.elektron.fo/Ymiskt/Soga/YvirlitSogaLogtings.html Yvirlit yvir søgu løgtingsins] {{Wayback|url=http://logting.elektron.fo/Ymiskt/Soga/YvirlitSogaLogtings.html |date=20170829170147 }}</ref>. Det er i hvert fall helt sikkert{{tr|Svært kategorisk utsagn}} at den [[Liste over Norges monarker|norske kongen]], 500 kilometer unna, ikke hadde noen makt på øyene. Tinget som rådet over øyene var en forsamling av frie færøyinger samt storbønder{{tr|artikkelen inngår i et mønster av retorisk baserte historieframstillinger fra Vest-Norden som forsøker å framstille Island og Færøyene som en slags republikanske idealstater.}}. Skildringer fra denne tiden{{tr|Det står lenger opp i artikkelen at det ikke finnes skriftlige kilder fra denne tiden.}} tilsier at det rådet full rettferdighet mellom innbyggeren på øyene.

Det første tinget som ble opprettet på [[Færøyene]] var ifølge [[Færøyingesaga]] basert på den norske modellen, som også var i bruk på Island, samt de norske koloniene på De britiske øyer. Alltinget, som i dag bærer navnet Lagtinget, ble samlet sammen en gang i året, som regel på sommeren. Tingets beliggenhet ble ikke valgt tilfeldig. Ettersom tinget lå på halvøya [[Tinganes]], beskytter den mot de verste stormene og gir god beskyttelse også for de verste vindene fra Norskehavet.

Det antas at det fantes lokale ting i hver av de seks regionene: [[Suðuroy]], [[Sandoy]], [[Vágar]], [[Streymoy]], [[Eysturoy]] og [[Norðoyar]].

===Bosettelse og befolkningsutvikling=== 
Omkring 900 var alle [[Færøyene]] bebodd (med unntak av [[Lítla Dímun]]), noe som fortsatt gjelder i moderne tid. Befolkningstallet har holdt seg stabilt rundt 3000 innbyggere, og var nesten uforandret helt frem til det 18. århundre hvor det bikket over til 4000 innbyggere. Det var kun etterkommere av bosetningsbølgen som bodde på øyene i flere hundre år uten større innflytting ettersom det var begrenset med dyrkbar jord til nye innflyttere. Derfor antar man at de neste 450 årene var [[Færøyene]] meget isolert fra resten av [[Europa]].

Det største befolkningstapet skjedde mellom 1349 og 1350 da [[svartedauden]] herjet på øyene. Det er estimert at [[svartedauden]] tok livet av en tredjedel av Færøyenes befolkning, noe som gjorde plass til flere innvandrere ettersom tilgangen til jord ble større. Med dette kom det et mindre antall innvandrere fra de nordlige delene av [[Skottland]], Vest-[[Norge]] og [[Island]].

===Bosetningen på Kvivik=== 
[[Fil:Faroe stamp 516 everyday life in the viking age.jpg|thumb|Færøysk landbruk i vikingtiden]]
I den lille bygden [[Kvívík]] på øya [[Streymoy]] har man i moderne tid funnet en mindre vikingbosetning. I utkanten av det lille samfunnet finner vi en høyde som heter Toft, som betyr gammel hustuft. Det er uklart når stedet fikk dette navnet, men ifølge færingene selv har navnet eksistert i meget lang tid, muligens helt tilbake til de første vikingbosetningene. I 1942 skulle man på denne høyden bygge en rekke nye boliger, og det var ved utgravingen av fundamentet for disse bygningene man fant ruiner av [[Langhus (bygning)|langhus]] fra vikingtiden. Funnet var to langhus samt en rekke mindre gjenstander. Det er derfor stor grunn til å tro at dette var et ynglende sted for vikingene. Den gode plasseringen på en liten kolle nær både elv og sjø ga et godt grunnlag for liv her. Elven som renner et lite stykke unna de to tidligere langhusene ga både ferskvann og fiske. Samtidig var det lett å forflytte seg med båt fra området.

Etter nøyere utgravinger omkring 1942 og 1943 fant man ut at det ene huset var bebodd av mennesker, mens det andre ble brukt til både oppbevaring og husdyr. Veggene i begge byggene var konstruert med stein og torv som isolasjon og bindingsmateriale,  og var omtrent 1,5 meter tykke, noe som var meget tykt selv for denne perioden. I dag er begge byggene fullstendig utgravd og restaurert og fungerer som museum.

Utgravingen gav ikke bare et godt inntrykk av hvordan vikingene bodde. Det ble også funnet en rekke gjenstander, blant annet mye fiskeutstyr i form av teiner, lamper og garn. Det er også funnet rester av fiskebåter, samt hesteskjeletter som stammer fra omkring 1000. I bygget som mennesker bodde i har man også funnet perler og diverse kvinnesmykker. Dessuten har man også funnet store mengder med importerte nøtter, som trolig var en stor del av kosten til vikingene som bodde her. Den gjenstanden som har vekket mest oppsikt er en kvinnesko som var nesten helt intakt, denne skoen er i dag utstilt sammen med resten av gjenstandene på Færøyenes nasjonalmuseum.

==Hverdagsliv==
===Næringsliv===
[[Fil:Faroe stamp 176 viking toys - carved boat.jpg|thumb|200px|En vanlig færøysk robåt fra vikingtiden ble funnet ved utgravingen av [[Kirkjubøur]]. Her er den avbildet på et frimerke fra 1989.]]

I [[vikingtiden]] var [[Færøysk landbruk|næringslivet]] på [[Færøyene]] dominert av produksjon kun til eget bruk. [[Bygg (korn)|Bygg]] var den dominerende planteveksten som færingene dyrket. I tillegg til bygg-produksjon var dyrehold i form av [[får]]/[[sau]], fiske, [[Grindhval|hvalfangst]] og fuglefangst de fire viktigste måtene å skaffe seg mat og byttevarer på. 
 
Vikingene på [[Færøyene]] var som sagt et bondefolk. Det meste av tiden ble brukt til å så bygg som ble malt av kverner av skiferstein som ble importert fra [[Norge]]. Får var det aller viktigste husdyret og en viktig handelsvare. På denne tiden (omkring 900) var [[Ull (tekstil)|ull]] den viktigste eksportvaren. Dessuten ble det også holdt en god del kyr og, i motsetning til i dag, en stor mengde med griser. Navnet på øya Svínoy stammer fra griseoppdrett i [[vikingtiden]].

Som dyrefor var de mange små [[gress]]-slettene på Færøyene utmerket til produksjon av høy. Angående hestene som tidlig i vikingtiden ble tatt med til Færøyene fra Norge utviklet særegne trekk, nesten til en egen færøysk rase, det finnes meget få eksemplarer av denne hesterasen igjen i dag.

Fiskefangst samt hvalfangst av [[grindhval]]en la grunnlaget for en blomstrende og rik næring med tilknytning til kysten for Færøyene. Både fisket og grinde-jakten foregikk i såkalte Færøybåter som er lange robåter som opereres av 4 til 8 mann. Jakt på grindhval som var og er en stolt færøysk tradisjon foregikk slik at hvalen ble spiddet i hjel med [[spyd]] som færingene kastet fra båtene, men i senere [[vikingtiden|vikingtid]] ble det utviklet en mer effektiv jaktmetode som er i bruk den dag i dag <ref>{{kilde www |url=http://www.whaling.fo/Default.aspx?ID=6767 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-07-01 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120204232919/http://www.whaling.fo/Default.aspx?ID=6767 |arkivdato=2012-02-04 }}</ref>. Da blir grindhvalene jaget av store mengder båter inn mot viker hvor de svømmer på land, før de blir spiddet i hjel av jegere som står inne på land og venter på hvalflokkene<ref>{{kilde www |url=http://www.seashepherd.org/whales/danish-faeroe-islands.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-07-01 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120612081711/http://www.seashepherd.org/whales/danish-faeroe-islands.html |arkivdato=2012-06-12 }}</ref>.

[[Fil:Faroe stamp 059 runen stone.jpg|thumb|Runer fra [[Sandavágur]]. I bakgrunnen kan man se flere runer fra kirken i [[Kirkjubøur]]. Frimerket er fra 1981]]

Den færøyske fuglebestanden er en av [[Europa]]s best bevarte og i vikingtiden var det tolv arter som var fastboende på [[Færøyene]]. Dette ga mulighet for store fangsten av både fuglekjøtt og egg som forsørget færingene godt.

===Hushold===
Ved forskjellige utgravinger av tidligere vikingbosetninger har man funnet et stort mangfold av hjemmelaget [[keramikk]] til husholdningsbruk. Den færøyske [[leire]]n hadde ikke mange gode egenskaper og ettersom det ikke finnes noen naturlige, men kun innførte trær på øya var det i [[vikingtiden]] meget vanskelig å anskaffe brennbart materiale. Det mest brukte husholdningsmøbel som man kan finne over mange deler av [[Færøyene]] var fat lagd av [[klebersten]] som trolig er importert fra [[Norge]] ettersom kleberstensforekomstene er store i Norge. Likevel er det også mulig at fatene kom fra [[Shetland]]søyene siden det også finnes klebersten der. Færingen brukte også mye av den porøse bergarten tuf, blant annet til å lage oljelamper. Kurver og lignende flettet færingene av einebær som dekket mange av øyene. I dag er [[einer]] et sjeldent syn på [[Færøyene]], mye takket være klimaendringer.

===Verdigjenstander===
[[Metall]] finnes i liten grad på Færøyene, derfor måtte dette importeres. [[Jern]] og [[bronse]], som ble mye brukt i redskaper av forskjellig slag ble importert som råmateriale for så å bli bearbeidet på [[Færøyene]]. Sølv var et mye brukt betalingsmiddel og det var ikke uvanlig at betalingen på Færøyene bestod av utenlandske sølvmynter, noe som utgravningen av [[Sandur]] bekrefter. Færingene er ikke kjent for å ha metallsmykker, men smykker av [[rav]], dyrebein og perler. Når det gjelder klær er moten så å si helt lik den norske og nord-britiske på denne tiden ([[850]]-[[1200]]).

===Husbygging=== 
[[Fil:Faroe_stamp_065_europe_(viking_house).jpg|thumb|Langhuset fra Kvívík]]

På [[Færøyene]] var det mest typiske huset [[Langhus (bygning)|langhus]] bygget i [[Bergart|stein]]. Langhuset bestod som regel av bare et rom med ildsted i midten av huset og benker og senger plassert langs veggen på innsiden av huset. I [[1941]] startet en rekke nye utgravinger på Færøyene, noe som resulterte i at man fant en rekke langhus fra vikingtiden. Det første langhuset fra vikingtiden ble gravd ut i [[Kvívík]] og senere fant man også vikingbosetninger i [[Fuglafjørður]], [[Gøta]] og [[Sandavágur]].

===Språk og litteratur ===
Færingene er vikinger med aner fra Norge og de norske kolonier i [[Storbritannia]], og man antar at talespråket var gammelnordisk.

På Færøyene har man funnet totalt 3 runesteiner, av disse er den yngste fra det 16. århundre. Runer kan ha blitt brukt sammen med det latinske alfabetet på Færøyene langt inn i kristen tid. De tre runesteinene som er funnet er i [[Kirkjubøur]], [[Sandavágur]] og [[Fámjin]].

De meste av den omfattende muntlige tradisjonslitteraturen på Færøyene er trolig fra middelalderen, men den færøyske versjonen av mytene om [[Sigurd Fåvnesbane]] kan ha røtter i førkristen tid.

==Religion==
[[Fil:Hof of hov, faroe islands.jpg|thumb|Vikinggrav på [[Suðuroy]]]]
Ettersom [[vikingtiden]] også på [[Færøyene]] var dominert av den [[Norrøn religion|nordiske mytologien]] var også færingene [[hedning]]er. Den mektigste guden ifølge færingene var [[Tor]], dette kan vi se blant annet gjennom at øygruppens hovedstad er oppkalt etter nettopp guden Tor, [[Tórshavn]] (''Tor sin havn''). Det finnes også flere andre eksempler på Færøyene hvor nordiske gudesymboler reflekteres gjennom navnet. [[Hósvík]] (''ordet hos kommer fra Tors, og vik betyr bukt''), derfor er [[Hósvík]] Tor sin bukt. Også i dialekten som er utbredt på [[Suðuroy]] heter torsdag på dialekten tósdagur(''Tor sin dag''), mens på færøysk hósdagur. Hammeren som også er et velkjent symbol på guden Tor finner man blant annet i byvåpenet til Torshavn.

===Offersteder===
Arkeologer og historikere vet ikke om det har vært offersteder eller lignende i [[Tórshavn]] eller [[Hósvík]]. Færøysaga er heller ingen god kilde på dette punktet, ettersom det ikke blir gitt noen spesifikk informasjon om gudedyrkelse på [[Færøyene]]. Den største tvilen er om ofringene ([[blot]]) ble foretatt under åpen himmel eller om man hadde egne bygninger. Det man med sikkerhet vet er at man hadde et slags tempel nær byen Hov på Suðuroy, ettersom navnet stammer fra ordet [[Hov (kultplass)|Hov]] som den norrøne definisjonen på et hellig sted. 
[[Fil:Havgrims steinur, faroe islands.jpg|thumb|Disse to stenene representerer Havgrímur og Leivur Øssurson, Havgrímur sin sten står oppreist ettersom han falt i strid.]]

De færøyske vikingene ofret som regel mat og drikke, det var lite ofring av mennesker eller dyr, men det forekom i særegne tilfeller <ref>Alf Ragnar Nielssen. [http://dk.nanoq.gl/emner/landsstyre/departementer/departement_for_uddannelse/forskning/inussuk%20-%20arktisk%20forskningsjournal/~/media/93C10C5C0FAE46BD888FB8755E7AB797.ashx «Norrøne forbindelser og innflytelse i Vestnorden gjennom tidene»] I: [http://dk.nanoq.gl/Emner/Landsstyre/Departementer/Departement_for_uddannelse/Forskning/Inussuk%20-%20Arktisk%20Forskningsjournal.aspx Inussuk - Arktisk Forskningsjournal]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}; nr 2, 2003</ref>.  Det fantes tre offisielle tidspunkter i løpet av året som færingene ofret. De tre periodene var vår, høst og ved [[vintersolverv]]. Færingene omtalte vintersolverv med et ord som også norske, svenske og danske vikinger brukte: Jól.

===Gravsteder ===
Det er i den siste tiden funnet en rekke vikinggraver på [[Færøyene]]. Disse gravene har gitt oss et innblikk i at dødsseremonien var særlig viktig for de færøyske vikingene. De færøyske vikingene holdt et langt og tidskrevende rituale før kroppen til avdøde ble lagt ned i bakken. I alle vikinggraver som er gravd ut på Færøyene  kan man se at alle kroppene er lagt med benene pekende mot sydvest og hodet pekende mot nordøst. Alle kroppene er også lagt med hodet i sidevendt stilling. I [[Hov (Færøyene)|Hov]] på [[Suðuroy]] har man et godt eksempel på godt bevarte vikinggraver. Ut ifra gravenes omfang og størrelse kan man se at det var viktige personer som lå gravlagt her, muligens storbønder eller høvdinger. Man kan også se at de vikinger som døde i strid fikk en oppreist stein over sin grav, mens de som døde på en fredelig måte hadde en liggende stein over sin grav.

I [[1835]] ble det beordret av danske myndigheter på [[Færøyene]] at vikinghøvdingen og yppersteprestens [[Havgrímur]] sin grav skulle åpnes og utgraves. Etter notater gjort av de som overvåket utgravingen var graven 24 fot lang og 4 fot bred. I utgravingen fant man diverse jernutstyr samt en rekke menneskeknokler, det skal også ha ligget en intakt slipestein i graven. Dessverre var utgravingen av denne viktige graven var både uoffisiell og uprofesjonell. Etter en kort utgraving ble graven gravd igjen og var i en lang periode glemt.

[[Fil:Grave of havgrimur, faroe islands.jpg|thumb|Havgrímur sin grav i [[Hov (Færøyene)|Hov]], i front er graven til hans hest.]]

Den aller første profesjonelle utgravingen av et gravsted skjedde i 1956 i [[Tjørnuvík]] på [[Streymoy]] sin nordlige side. At utgravingen startet var en ren tilfeldghet, men ettersom flere barn hadde funnet diverse knokler i området besluttet man å grave ut området. Disse knoklene viste seg å stamme fra mennesker og etter en omfattende utgraving viste det seg at man hadde funnet en kvinnegrav fra tidlig vikingtid, mer spesifisert det 10. århundre (''Ifølge historiker Sverri Dahl''). Det er estimert at kvinnen som var gravlagt var omkring 1,55 m høy og som alle andre vikinger var hun begravet med hodet pekende i nordøstlig retning. Det ble i graven også funnet en klesnål som var av [[keltisk kunst|keltisk]] opprinnelse.

==Vikingfeiden på Færøyene== 
[[Færøyingesaga]], som er den beste litterære kilden vi kan vise til når vi snakker om [[vikingtiden]] på [[Færøyene]], beretter om en 65 år lang feid mellom [[Sigmundur Brestisson]] og [[Tróndur í Gøtu]]. Denne vikingfeiden legger grunnlaget for Færøyingesagas hoveddel og går som en rød tråd gjennom både vikingenes herredømme over øyene og selve [[Færøyingesaga]].

Det er viktig at å ha i bakhodet at nøytraliteten og objektiviteten i [[Færøyingesaga]] kan diskuteres, men kilden gir oss det beste innblikket i denne tiden.

===Mordet på Brestir og Beinir===
I [[969]] var [[Færøyene]] delt inn i to norske len, det ene lenet var underlagt [[Havgrímur]] fra [[Hov (Færøyene)|Hov]] og det andre lenet brødrene [[Brestir Sigmundsson|Brestir]] og [[Beinir Sigmundsson|Beinir]] fra [[Skúvoy]]. Mellom disse lenene og lenenes høvdinger bevitner [[Færøyingesaga]] om et mangfold av konflikter. Den konflikten som preget Færøyene omkring 969 var en konflikt mellom Brestir og Havgrímur. Færøyingesaga går ikke noe spesifikt inn på hva konflikten dreide seg om, men det blir skrevet at de to storbøndene Einar og Eldjarn blandet seg inn i konflikten. Skal vi tro Færøyingesaga eskalerte konflikten og ble tatt opp på Alltinget hvor Brestir vant og Havgrímur sitt parti tapte uoverensstemmelsen. Etter denne avgjørelsen svor Havgrímur hevn. Han skal ha gått til sin svigefar Snæúlvur fra [[Sandoy]]. Han skal ikke ha godtatt å hjelpe Havgrímur i sin hevn mot brødrene Brestir og Beinir, men [[Tróndur í Gøtu]] og hans onkel Svínoyar-Bjarni ble med på sammensvergelsen og de planla å myrde brødrene.

Feiden som var konsentrert mellom brødrene [[Brestir Sigmundsson|Brestir]] og [[Beinir Sigmundsson|Beinir]] og Havgrímur i 970 endte ikke med de to brødrenes død på øya [[Stóra Dímun]]. Havgrímur endte med å drepe fem andre personer i tillegg til de to brødrene. Brestir sin sønn [[Sigmundur Brestisson]] (9 år) og han sin fetter Tóri Beinirsson (11 år), sønn av Beinir, overlevde drapene på sine fedre. Sagaen sier at [[Tróndur í Gøtu]] foreslo at de også skulle ta livet av de to guttene, men dette motsatte Svínoyar-Bjarni seg. Dette resulterte i at begge guttene kom under formynderskap av Tróndur. På dette tidspunktet hadde ikke Tróndur egne barn og var ikke gift.

Da Tróndur overtok de to sønnene av mennene han hadde drept ble hans hovedprioritet å kvitte seg med de to guttene på best mulig måte. Samme sommer tilbød han de to guttene til den [[Norge|norske]] [[Slaveri|slavehandleren]] og handelsmannen Ravnur Hólmgarðsfari. Ravnur Hólmgarðsfari. Som hadde overvintret på [[Færøyene]] hadde hørt om hendelsen og ville ikke tilby Tróndur penger for guttene, men han var villig å frakte dem over til [[Norge]] mot betaling. Dette ble gjort, likevel vitner Færøyingesaga om at Tróndur var meget engstelig for at guttene skulle komme seg tilbake til [[Færøyene]] for å ta hevn. Ettersom handelsrutene til de norske vikingene på denne tiden strakk seg så langt øst som til Novgorod i Russland håpet Tróndur at det var her de kunne ende opp.

===Sigmundur Brestisson vender tilbake===
[[Fil:Sigmundur Brestisson Memorial in Sandvík by Hans Pauli Olsen.jpg|thumb|Minnestøtte over [[Sigmundur Brestisson]] i [[Sandvík]] på Færøyene]]
Tróndur sin frykt ble en realitet i 983 da både [[Sigmundur Brestisson]] og hans fetter Tóri Beinirsson vendte tilbake til [[Norge]] på oppdrag av den norske kongen [[Håkon Sigurdsson]]. Kong Håkon av Norge ønsket å få [[Færøyene]] tilbake under norsk kontroll, og samtidig som Sigmundur Brestisson og Tóri Beinirsson ønsket hevn over Tróndur ville de ved Tróndur sin død også bli landshøvdinger over [[Færøyene]] som igjen skulle bli et norsk len. [[Færøyingesaga]] vitner om at værgudene skal ha gitt fetterne fritt leie over Norskehavet og at de begge kom i godt behold til Færøyene tter et kort seilas. På Færøyene møtte de raskt på Svínoyar-Bjarni, som skal ha blitt tydelig overrasket. De to fetterne skal ha gitt Svínoyar-Bjarni en mulighet til å forklare seg. Når da Svínoyar-Bjarni fortalte at det var han som fikk Tróndur til å la være å drepe guttene skal de ha skånet han. Samtidig skal han ha avslørt at Øssur Havgrímssons, som var med på drapene, holdt til på [[Skúvoy]]. Da allierte de to fetterne seg med Svínoyar-Bjarni for å ta hevn over de som hadde drept fedrene deres. Ifølge sagaen skal Sigmundur Brestisson og Tóri Beinirsson samme dag som de fikk vite hvor Øssur var ha oppsøkt han sammen med over 50 av Svínoyar-Bjarni sine menn. Etter et kort møte skal Sigmundur ha drept Øssur i tvekamp.

Etter denne tvekampen mellom Sigmundur og Øssur eskalerte konflikten og det ble væpnede kamper mellom mennene til Sigmundur og Tróndur, samt deres tilhengere. Etter små sammenstøt krevde Tróndur at konflikten skulle avgjøres i [[Lagtinget (Færøyene)|Alltinget]], mens Sigmundur mente at det var rettmessig Kong Håkon av Norge som skulle avgjøre saken. Derfor dro Tróndur og Sigmundur til [[Norge]] i [[984]]. Der bestemte kong Håkon at Tróndur var skyldig på alle fire punkter:

* ''Mordet på Brestir og Beinir''
* ''Forslag til drap på Sigmundur''
* ''Forslag til drap på Tóri''
* ''Salg av de to guttene til en slavehandler''

Straffen ble at Tróndur skulle utbetale mannsbot til både Sigmundur og Tóri. Den norske kongen tilbød Tóri at han kunne fortsette å bo på [[Færøyene]] hvis han underkastet seg det norske herredømmet, samt overgi sine deler av Færøyene til Sigmundur. Tróndur gikk med på disse betingelsene som ble vedtatt på Alltinget på [[Færøyene]] i 985, selv om Tróndur var tydelig misfornøyd klarte han å få betingelsene omgjort slik at han fikk tre år på seg til å betale mannsboten. Da Tróndur og Sigmundur kom tilbake til Færøyene for å bli enig om vilkårene krevde [[Leivur Øssursson]], sønn av Øssur Havgrímssons som Sigmundur hadde drept i kamp hevn. Det ble derimot inngått en avtale om at Sigmundur skulle betale mannsbot til Øssur sin sønn, noe de begge godtok.

Sigmundur hadde etablert seg et liv i Norge før han reiste for å ta hevn på [[Færøyene]]. Derfor hentet han over sin kone og datter fra Norge til Færøyene i 986, hvor de ble resten av livet. Disse to er omtalt som de to første høytstående fruene i færøysk vikinghistorie.

==Kristendommen og vikingtidens slutt ==
[[Fil:Faroe stamp 360 arrival of christianity.jpg|thumb|[[Tróndur í Gøtu]] beskytter færøyene mot [[kristendommen]] på dette færøyske frimerket fra 2000]]

{{utdypende artikkel|Færøysk kirkehistorie}}

Etter at den norske vikingkongen [[Olav Tryggvason]] konverterte til [[kristendommen]] i 994 og ble norsk konge i 995 ba han Sigmundur Brestisson til seg som gjest i 997. De to fant raskt tonen og ble gode venner. Etter besøket i [[Norge]] lot Sigmundur seg døpe og seilte tilbake til [[Færøyene]] i 998. Ved ankomst tilbake på Færøyene kalte han sammen Alltinget i Torshavn og berettet at Olav Tryggvason hadde gjort han til kristen enehersker over Færøyene. Han offentliggjorde også at alle innbyggere på Færøyene skulle konvertere til kristendommen. Denne beslutningen møtte sterk motstand, og han som stod opp som leder for motstanderne var Sigmundur sin erkefiende [[Tróndur í Gøtu]]. Motstanden mot kristendommen eskalerte raskt til et opprør som endte med at Sigmundur måtte trekke seg tilbake på øya Skúvoy. Han levde her rolig i et års tid før han i 999 overfalt Tróndur i hans eget hjem og tvang han til å godta kristendommen. Tróndur lot seg døpe, men det mistenkes at han tok sin hevn i [[1005]] da Sigmundur ble drept, og det er ikke nedskrevet hvem morderen var. Tróndur ble etter drapet på Sigmundur ny høvding og enehersker av Færøyene. Som enehersker bremset han utbredelsen av kristendommen på Færøyene, men den vokste seg sakte, men sikkert også sterk i denne regionen.

Tróndur er regnet som den siste høvdingen av Færøyene. Hans død i 1035 regnes som slutten av æraen som kalles [[vikingtiden]] på Færøyene. Etter Tróndur sin død blir Færøyene igjen en del av Norge og den norske kongen gir [[Leivur Øssursson]] kommando over øyene som blir en del av Norgesveldet. Denne maktovertagelsen marker ikke bare slutten på vikingtiden, men også slutten på Færøyenes tid som [[republikk]].

==Referanser==
<references/>

== Kilder ==
* G.V.C. Young: ''Færøerne. Fra vikingetiden til reformationen''. Rosenkilde og Bagger, København, 1982
* [http://viking.no/e/info-sheets/faroe/n-torsha.htm Artikkel skrevet av norske studenter ved Torshavn Lærerseminarium]
* Norrøne forbindelser og innflytelse i Vestnorden gjennom tidene, en artikkel skrevet av Alf Ragnar Nielssen.

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20070310225424/http://www.tjatsi.fo/show.php?sprog=ee93d9e8a24f8b4e206bed5ec1309b42&side=start Færøyske sagn, myter og legender] 
* [https://web.archive.org/web/20070330004828/http://www.faroestamps.fo/index.php?side=cf87afadb19baf7a9d9b4635f17862c0#DANSK Færøyske frimerker - bosettelse] Dansk beskrivelse av frimerkeutgave 
* [http://www.stamps.fo/default.asp?catalog%5Fname=Frim%E6rker&category%5Fname=Europaudgivelser&product%5Fid=176 Færøyske Frimerker - Vikingenes hverdagsliv]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} Dansk beskrivelse av frimerker 
* [http://www.stamps.fo/default.asp?catalog%5Fname=Frim%E6rker&category%5Fname=Historie&product%5Fid=406 Færøyske frimerker - Vikingene som Atlanterhavsfarere]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} Dansk beskrivelse av frimerker
* [http://www.stamps.fo/default.asp?catalog%5Fname=Frim%E6rker&category%5Fname=&product%5Fid=515 Færøyske frimerker - Vikingtidens dagliliv]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} Dansk beskrivelse av frimerker
* [http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke.aspx?ObjectType=Category&Variant=Article&Category.ID=1130 Generelt om vikingtiden, også på Færøyene ] {{Wayback|url=http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke.aspx?ObjectType=Category&Variant=Article&Category.ID=1130 |date=20120703054705 }}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Færøyenes historie]]
[[Kategori:Vikingtiden]]
[[Kategori:Portal:Færøyene/artikler]]