Redigerer Viker kirke

{{Infoboks kirke
| navn = <big>Viker kirke</big>
| bilde = Viker kirke, Ringerike.JPG
| bildetekst = {{foto|Tove Frøvoll Thoresen}}
| plassering=[[Viker]] i [[Vestre Ådal]]
| prosti    = [[Ringerike prosti]]
| fellesråd = [[Ringerike kirkelige fellesråd]]
| sogn      = [[Hval, Viker og Nes menighet]]
| byggeår = [[1697]]
| endringer = [[1725]], [[1820-årene]] og [[1901]]
| innviet = [[1702]]
| viettil = 
| kirkegård = ja, med [[leggplass]]
| teknikk = [[laft]]
| materiale = [[furu]]
| mål =
| tårn = [[vesttårn]], laftet i 3 egt.
| støpul =
| takrytter =
| portal = [[portal|vestportal]] i [[kirkeskip|skip]] og [[tårn]]fot, sørportal i koret
| kor = 6 x 6,5 m
| skip = 10 x 8,5 m, [[langkirke]]
| prekestol = enkel med 5 fag med to fyllinger hver, trolig siste del av [[1600-tallet]]
| døpefont =[[1728]]
| alter = altertavle [[1720-årene]]
| sitteplasser = 150–200
| diverse =
| kategori=Viker kirke
}}
'''Viker kirke''', i [[Viker]] i [[Vestre Ådal]] på [[Ringerike (landskap)|Ringerike]], er en [[laft]]et [[langkirke]] reist i [[1690-årene]].<ref name="Christie & Christie (2012)"/> Viker kirke har 150–200 sitteplasser. Den ligger på vestbredden av innsjøen [[Sperillen]] og øst for [[Ådalsfjellene]], i [[Ringerike|Ringerike kommune]] i [[Buskerud]]. 

Viker kirke er den eldst bevarte trekirken på Ringerike. Det ble ifølge en samtidig kilde i [[1697]] ''«Opbygt een nye tømmer lafftevercks Kircke j steden for den gamle som var alt for liden oc trang til Almuen»'',<ref name="Christie & Christie (2012)"/> men den ble kanskje ikke innviet før i [[1702]], for dette årstallet har heftet ved kirken i mange tiår.<ref name="Skrataas (2002)"/> Det har imidlertid stått ei kirke der før, for i [[1675]] sier en samtidig kilde følgende: ''«... Noch Findes udj Nordre Hougs Prestegield En Kircke kaldis Wiger, Haffuer Ingen Indkomst, videre end som gaatt folck giffuer dertil, Huoraf den holdts Ved Lige . ..»''.<ref name="Christie & Christie (2012)"/> 

Den forrige kirken var altså ei lovekirke, for den hadde ingen fast inntekt. På den tiden må kirkebygget ha vært ei mindre [[stavkirke]], men stort mer vet man ikke i dag om den tidligere kirken. Noe av inventaret kan imidlertid ha blitt flyttet over til den nye kirken. Hos [[Riksantikvaren]] blir den tidligere kirken referert til som ''Ådal stavkirke 1 – Viker'', og merket som revet i 1697.<ref name="Riksantikvaren (85842-3)"/>

== Kirkebygget ==
=== Eksteriøret ===
Viker kirke er en trekirke i lafteverk fra 1697, trolig innviet først i 1702. Den er kledd utvendig med tjærebredd tømmermannspanel. Den nye kirken overtok etter en tidligere liten og nedslitt stavkirke, som sto i umiddelbar nærhet av dagens kirke. Den gamle skal imidlertid ha blitt revet samme år som den nye ble reist.<ref name="Brendalsmo & Eriksson (2015)"/> I et dokument fra 1697 står det nemlig følgende å lese; «...Opbygt een nye tømmer lafftevercks Kircke j steden for den gamle som var alt for liden oc trang til Almuen...».

Viker kirke er en langkirke, som opprinnelig har hatt et rektangulært [[kirkeskip|skip]] og et smalere og kortere [[kor]]. Skipet måler {{nowrap|10 x 8,5 [[meter]]}}, mens koret måler {{nowrap|6 x 6,5 meter}}.<ref name="Christie & Christie (2012)"/> Koret, skipet og vesttårnet (som trolig ikke er opprinnelig) er cirka {{nowrap|25 cm}} bredere i raften enn ved svillen.

Et [[sakristi]] i bindingsverk ble oppført inntil korets østgavl i [[1901]]. Det er delt i to like store rom, et for presten i sør og et for dåpsbarn i nord. Det er inngang fra nord og gjennomgang med dør til sør. Begge rommene har dør til koret og vindu.<ref name="Christie & Christie (2012)"/> Både sakristi, kor og skip har [[saltak]].<ref name="Christie & Christie (2012)"/>

=== Vesttårnet og klokkene ===
[[Vesttårn]]et er ikke opprinnelig og kan ha blitt satt opp i to omganger, for i [[1725]] ble det reist et nytt [[våpenhus]] inntil vestgavlen på skipet. Våpenhuset kan derfor ha dannet fundament for det senere tårnet eller ha blitt revet da nytt tårn ble reist. Det finnes nemlig en referanse til at kirken, under en besiktigelse i [[1739]], bare hadde en [[støpul]] med ei stor og vakker [[kirkeklokke|klokke]] i.<ref name="Christie & Christie (2012)"/> I besiktigelsen heter det ''«... Paa Kircken findes intet Taarn, men i dend Sted er af almuen self udj Aadahlen bekostet et Stupul, som Stor ved dend Store Kircke Dør, og hvorudi henger En Stor og Skiøn Klocke, som Ligeledes af samme almue er Bekostet, og findes paa Klocken aarstallet 1721 — samme Klocke berettede almuen at have Kostet den tilligemed Jern beslaget og dends ophængelsze omtrent 90 Rd ...»''.<ref name="Christie & Christie (2012)"/> Tårnet må derfor ha blitt fullført senere, kanskje så sent som i [[1820-årene]]. Årstallet 1823 og initialene ''A.M.'' står nemlig på fløystangen.<ref name="Christie & Christie (2012)"/> Kirkeregnskapene fra [[1825]] har også referanser til reparasjoner i 1820-årene.<ref name="Christie & Christie (2012)"/>

Vesttårnet er reist av lafteverk over tre etasjer og er, som resten av kirkebygget, kledd utvendig med [[tjære]]bredd tømmermannspanel.<ref name="Christie & Christie (2012)"/> Det har pyramidetak og kun et kort spir.<ref name="Christie & Christie (2012)"/> Tømmerveggene hviler på en grunnmur av naturstein som er pusset utvendig. Dette er 6 meter langt og 5,5 meter bredt.

[[Klokkestua]] har to ganske store [[lydglugg]]er i hver himmelretning og er utrustet med to [[Klokke (for å lage lyd)|klokker]], hvorav den ene (dia. 55 cm, h. 50 cm med krone/43 cm uten) ble støpt av [[Jan Albert de Grave]] i [[Amsterdam]] i [[1721]]<ref name="Christie (1993/302)"/> og nok er synonym med den «store og vakre» klokka som nevnes i 1739. Den andre er større (dia. 70,5 cm, h. 70 cm med krone) og ble støpt hos [[Nils Knudsen Dahl]] i [[Ramnes]] ved [[Tønsberg]] den [[14. oktober]] [[1842]].<ref name="Christie & Christie (2012)"/> I 1739 nevnes det imidlertid også tre klokker, hvorav to «ganske små». Disse kan ha hatt sitt opphav fra den gamle stavkirken, men de brukes ikke lenger.<ref name="Christie & Christie (2012)"/>
{{tre}}
* '''Klokken fra 1721 har følgende inskripsjoner:'''
** «Me fecit Jan Albert de Grave Amstelodami Anno Domini 1721»
** «Denne klocke tilhører Wigger kircke Dawárende sognepræst Herr Daniel Ramus Anno 1721»
{{tre}}
* '''Klokken fra 1842 har følgende inskripsjoner:'''
** «Støbt av Nils Knudsen Dahl i Ramnes sogn ved Tønsberg»
** «Enken Marit Simens datter Nesmoen har givet 100 spd. til klokken og resten er betalt af almuen»
** «Lensmand H. Skaugstad og Gulbrand G. Fiøsvigen har for almuen i Aadalen kiøbt denne klokke som er støbt den 14 octr. 1842 til Viger kirke»

=== Interiøret ===
I 1698 skal kirkerommet ha fått tilført to [[pulpitur]]er for ungdom, men under besiktigelsen i 1739 omtales kun ett pulpitur langs vestveggen og fram på nordveggen. De to må derfor ha blitt slått sammen. Senere ble det også oppført et [[galleri]] langs sørveggen i skipet. Sørgalleriet strakk seg opprinnelig helt fram til østveggen i skipet, men lengden har blitt redusert, slik at kirken i dag kun har et kort sørgalleri med benk langs veggen. Adkomst går via vesttårnet. Vestgalleriet er i dag utrustet med orgelet fra 1985 og har kun benk langs veggen, men det bærer spor i sørveggen etter to tidligere benkerader der. Nordgalleriet var opprinnelig smalere enn i dag, men det ble utvidet og har i dag to benkerader.<ref name="Christie & Christie (2012)"/>

Skipet er utstyrt med 13 benker langs nordsiden og 15 på sørsiden. Disse har skrånende ryggstø med fyllinger i uprofilert rammeverk. Merker i veggene viser imidlertid at ryggene har vært rette tidligere. Under besiktigelsen i 1739 nevnes det 9 benker langs nordsiden og 11 på sørsiden.<ref name="Christie & Christie (2012)"/>

Kirken har innvendige åpen himling og tømmervegger som er oljet. Langs nord og vestveggen i skipet har kirken galleri. [[Alter]]et er fra 1600-årene og ble overført fra den gamle kirken. [[Altertavle]]n er fra [[1720-årene]] og viser «Jesus på korset». [[Prekestol]]en har 5 fag med to fyllinger hver og er et grovt sammensatt snekkerarbeid, trolig fra 1600-tallet. Prekestolen henger sør i åpningen mellom skipet og koret. Over prekestolen er det opphengt en renessansepreget baldakin, av lignende type som over døpefonten. [[Døpefont]]en er fra 1728 og har oktogon topp og bunn. [[Dåpsfat]]et er fra samme året og ble gitt i gave av ''Anders Christensen'' og ''Anna Clausdatter''.<ref name="Christie (1993/282)"/> Fatet er tolvkantet med buler i hjørnene, men det mangler mesterstempel.<ref name="Christie (1993/282)"/> 

Det første orglet i Viker kirke var et skapformet orgel bygget av [[Walcker Orgelbau|E. F. Walcker & Cie.]] i [[Ludwigsburg]] i [[Baden-Württemberg]], [[Tyskland]], i 1876. Det hadde fasade med spissbuet felt, flankert av fyllingsfelter med arkade- og masverkmotiv.<ref name="Christie (1993/157)"/> Etter at Viker kirke fikk nytt orgel ble det gamle etter hvert overført til [[Fiskum gamle kirke]],<ref name="Christie (1993/157)"/> men hva foranledningen var for å flytte det dit vites ikke. Det nye orgelet i Viker kirke er et [[sløyfeladeorgel]] med 11 stemmer fordelt på 2 manualer. Det ble bygget ved [[Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk]] i [[Snertingdal]] i [[1985]] og står montert på vestgalleriet.<ref name="Christie & Christie (2012)"/>

== Kirkegården ==
Viker kirke har [[kirkegård]] med egen [[leggplass]]. Kirkegården er omgitt av en steinmur, trolig satt opp omkring 1790<ref name="Skrataas (april 2002)"/> og utvidet i både 1903, 1924/1925 og 1955.<ref name="Brendalsmo & Eriksson (2015)"/> I 1925 ble den gamle allmuestua på Viker revet og gjenoppsatt som [[gravkapell]] ved kirken.<ref name="Skrataas (april 2002)"/> Det ble innviet vinteren 1926.<ref name="Skrataas (april 2002)"/><ref name="Brendalsmo & Eriksson (2015)"/>

== Kirkestedet ==
Det har trolig vært kirke i Viker siden [[1200-tallet]], og kanskje til og med før den tid også. Den gamle ferdaveien mellom maktsenteret på Ringerike og bygdene i Ådal og [[Valdres]] passerte trolig denne plassen. I [[middelalderen]] var Viker i Ådal et eget kirkesogn. Viker nevnes først som eget sogn i et gammelt [[diplom]] datert [[10. mars]] [[1462]] ([[Diplomatarium Norvegicum|DN]]. V 610, 1462), da det refereres som et anneks under [[Hole kirke]]. Viker var anneks under Hole fram til ca. år [[1600]], trolig tillagt denne etter [[svartedauden]] i [[1349]]–[[1350]]. Hole kirke ble på sin side regnet som anneks til [[Norderhov kirke]] i siste halvdel av [[1500-tallet]]. Norderhov kirke var hovedkirke i [[Norderhov prestegjeld]], som på den tiden omfattet hele det gamle Ringerike. Helt mot slutten av [[1590-årene]] ble imidlertid [[Hole prestegjeld]] gjenopprettet (det eksisterte trolig også tidligere), med Hole kirke som hovedkirke. Viker og [[Lunder kirke]] i [[Soknedalen]], som begge ble regnet som annekser til Hole, ble da tillagt Norderhov prestegjeld.

Etter [[den store nordiske krig]]ens slutt trengte [[Frederik IV av Danmark og Norge|Frederik IV]] friske penger i statskassen, og solgte derfor unna kirker og kirkegods i stor stil. Kirkene i Hole, Norderhov, [[Haug kirke (Ringerike)|Haug]], Lunder og Viker kirker ble i så måte solgt til [[sogneprest]]en i [[Norderhov]], [[Jonas Ramus (historiker)|Jonas Ramus]], hvorpå skjøte ble utstedt ved [[Rosenborg slott]] i [[København]] den 26. mai 1723. Kona, [[Anna Colbjørnsdatter]], arvet kirkene i Norderhov i 1727 og hadde dem til sin død i 1736, da datterdatteren, Anne Larsdatter Ramus (1717–1791), arvet henne. Hun og ektemannen, Christian Petersen (1701–1775), solgte imidlertid kirkene til Norderhovs [[allmue]] for {{formatnum:1400 [[riksdaler|rd]]}}, ved skjøte av 14. april 1739.<ref name="Gjerdi (1973)"/>

Kirken har tidligere vært anneks under både Norderhov kirke og Hole kirke. Da [[Ådal prestegjeld]] ble etablert ble Viker kirke hovedkirke der i årene 1857–1864. Kirkene på [[Nes (Ringerike)|Nes i Ådal]] og [[Hallingby]] ble også inkludert i Ådal prestegjeld. Begge disse stedene fikk nye kirkebygg, henholdsvis i 1860 på Nes og 1862 på Hallingby, hvoretter nye [[Hval kirke]] på Hallingby overtok som hovedkirke i prestegjeldet fra 1864. Denne inndelingen sto seg til like etter årtusenskiftet, men da ble prestegjeldene nedlagt i Norge, til fordel for nyopprettede [[kirkelig fellesråd|kirkelige fellesråd]] inndelt i likeverdige [[menighet]]er. Etter at prestegjeldene forsvant har prestene hele prostiet som arbeidsplass. De tidligere menighetene i Hval, Viker og Nes ble samlet i enheten [[Hval, Viker og Nes menighet]] i [[Ringerike kirkelige fellesråd]], som videre inngår i [[Ringerike prosti]].<ref name="RKF"/>

Denne kompliserte måten å organisere kirkene på [[geografi]]sk kan ha hatt med antallet prester å gjøre. Etter reformasjonen forsvant de katolske prestene fra de mindre bygdekirkene. På Ringerike var det trolig kun tilsatt prest i Norderhov og Hole, der befolkningstettheten var størst. Siden det alt fantes en rekke kirker under Norderhov, ble trolig Lunder og Viker tillagt Hole ei tid, fordi presten der var den eneste som hadde kapasitet til å holde [[gudstjeneste]]r i disse noe fjerntliggende bygdekirkene. Inndelingen skjedde altså av rent praktiske årsaker og må sees i lys av de hendelser om fant sted på den tiden. 

Prestegjeldene ble faset ut under omstruktureringene i Den norske kirke på [[2000-tallet]]. [[Kirkesogn]]ene er nå grunnenhetene i kirken, og disse er videre organisert i [[kirkelig fellesråd]]. Menighetsprestene har nå ett eller flere kirkesokn som tjenestested og hele [[prosti]]et som tjenestedistrikt. I Ringerike kommune ledes menighetene og kirkene av [[Ringerike kirkelige fellesråd]].

== Fornminner ==
Grunnen der Viker kirke står ble i sin tid avstått fra den gamle [[matrikkelgård]]en Viker i [[Ådal]] ([[gnr]]. 295 i Ringerike, gnr. 25 i tidligere Ådal, og [[matrikkel]]nummer 166 før den tid). Rett sørvest for kirken ligger også en liten høyde kalt ''Kirkehaugen'', men det er uklart hvilken tilknytning den har til kirkestedet.

Arkeologiske funn i umiddelbar nærhet av Viker kirke viser at plassen må ha vært bosatt helt siden [[steinalderen]]. Ved Sandvikstranda, en cirka 250 lang sandstrand ved Sperillen og rett sørøst for kirken, finnes det spor etter en steinalderboplass.<ref name="Riksantikvaren (3777)"/> Det er også gjort noen andre funn fra denne tiden i området. Likeledes ligger det flere [[gravfelt]] i området, de fleste [[rundhaug]]er fra [[jernalderen]]. «Kråkeberget» er ett av disse gravfeltene, og består av 9 rundhauger.<ref name="Riksantikvaren (33268)"/> Bare et fåtall meter unna ligger også gravfeltet «Viker», som består av minst 8 rundhauger.<ref name="Riksantikvaren (33269)"/> Det er dessuten funnet et bruddstykke av en helle som kan ha vært en minne- eller gravstein fra middelalderen,<ref name="Riksantikvaren (43294)"/> men vernestatus for dette funnet er uklart.

== Referanser ==
<references>
<ref name="Brendalsmo & Eriksson (2015)">Brendalsmo, Jan; Eriksson, Jan-Erik G. (2015) Kildegjennomgang. Middelalderske kirkesteder i Buskerud fylke. NIKU, på oppdrag for Riksantikvaren, juni 2015. DOI: http://hdl.handle.net/11250/296664</ref>

<ref name="Christie (1993/157)">{{ Kilde bok | forfatter = Christie, Sigrid | utgivelsesår = 1993 | tittel = Norges kirker | isbn = 8205131244 | isbn = 8205206678 | forlag = Land og kirke | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014062006094 | side = 157 }}</ref>

<ref name="Christie (1993/282)">{{ Kilde bok | forfatter = Christie, Sigrid | utgivelsesår = 1993 | tittel = Norges kirker | isbn = 8205131244 | isbn = 8205206678 | forlag = Land og kirke | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014062006094 | side = 282 }}</ref>

<ref name="Christie (1993/302)">{{ Kilde bok | forfatter = Christie, Sigrid | utgivelsesår = 1993 | tittel = Norges kirker | isbn = 8205131244 | isbn = 8205206678 | forlag = Land og kirke | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014062006094 | side = 302}}</ref>

<ref name="Christie & Christie (2012)">{{Kilde www|forfatter=Sigrid Marie Christie, Håkon Christie|tittel=Viker kirke|url=https://norgeskirker.no/wiki/Viker_kirke|verk=Norges kirker|utgiver=Norsk institutt for kulturminneforskning|dato=22. februar 2012|besøksdato=2022-08-05|arkiv-dato=2022-08-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220805112503/https://norgeskirker.no/wiki/Viker_kirke|url-status=yes}}</ref>

<ref name="Gjerdi (1973)">{{ Kilde bok | forfatter = Gjerdi, Andreas | utgivelsesår = 1973 | tittel = Ringerikes kirker | utgivelsessted = Oslo | forlag = For Kristus og kirken | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015111008063 | side = 18 }}</ref>

<ref name="Riksantikvaren (3777)">{{Kulturminne|3777|Steinalderboplassen «Sperillen», bosetning}}</ref>

<ref name="Riksantikvaren (33268)">{{Kulturminne|33268|«Kråkeberget», gravfelt}}</ref>

<ref name="Riksantikvaren (33269)">{{Kulturminne|33269|«Viker», gravfelt}}</ref>

<ref name="Riksantikvaren (43294)">{{Kulturminne|43294|«bruddstykke av helle»}}</ref>

<ref name="Riksantikvaren (85842-3)">{{kulturminne|85842-3|Ådal stavkirke 1 – Viker}}</ref>

<ref name="RKF">Ringerike kirkelige fellesråd. ''[https://www.ringerike.kirken.no/menighetene Våre menigheter]''. Den norske kirke. Besøkt 2022-08-05</ref>

<ref name="Skrataas (2002)">Anders Skrataas (2002) ''[https://www.heftet-ringerike.com/images/heftene/2002_heftet.pdf Viker kirke 1702-2002]''. Heftet Ringerike 2002 (74)56–57.</ref>

<ref name="Skrataas (april 2002)">{{ Kilde bok |forfatter=Skrataas, Anders | utgivelsesår = 2002 | tittel = Viker kirke gjennom 300 år | utgivelsessted = Ringerike | forlag = Ådal menighetsblad | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015022308046 | side = }}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Kirkesøk}}
* {{Kulturminne|85842|85842 Viker kirkested}}

{{Kirker i Ringerike prosti}}
{{kirkearkitektur}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Ådal]]
[[Kategori:Kirker i Ringerike]]
[[Kategori:Kirker i Ringerike prosti]]
[[Kategori:Kulturminner i Ringerike]]
[[Kategori:Religiøse byggverk fra 1702]]
[[Kategori:1702 i Norge]]