Redigerer Viggo Kristiansen

{{Infoboks biografi}}
'''Viggo Kristiansen''' (født 1979) er en norsk mann som ble utsatt for [[justismord]]. Han ble 13. februar 2002 i [[Agder lagmannsrett]] dømt for [[voldtekt]] og [[drap]] på to jenter i [[Baneheia-saken|Baneheia]] i 2000. Etter å ha sonet 21 år i fengsel ble han løslatt i juni 2021 i påvente av gjenopptakelse av den delen av dommen som gjaldt Baneheiadrapene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/0K5db2/kristiansen-slapp-ut-i-kveld-etter-21-aar-i-fengsel-er-det-meste-skummelt|tittel=Kristiansen slapp ut i kveld: – Etter 21 år i fengsel er det meste skummelt|besøksdato=2023-01-07|dato=2021-06-01|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> [[Norges riksadvokat|Riksadvokat]] [[Jørn Sigurd Maurud]] ba 21. oktober 2022 om at han skulle frifinnes i Baneheia-saken.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/riksadvokaten-ber-om-at-viggo-kristiansen-frifinnes-1.16108034|tittel=Riksadvokaten ber om at Viggo Kristiansen frifinnes|besøksdato=2022-10-21|dato=2022-10-21|fornavn=Ola|etternavn=Mjaaland|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Han ble frifunnet i Baneheiasaken av [[Borgarting lagmannsrett]] 15. desember 2022. Både Kristiansen og aktoratet vedtok dommen, og frifinnelsen er derved rettskraftig.<ref name=":6" /> Kristiansen ble i april 2024 tilkjent 55 millioner kroner i oppreisning.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/viggo-kristiansen-far-55-millioner-i-erstatning-etter-baneheia-saken-1.16846080|tittel=Viggo Kristiansen får 55 millioner i erstatning etter Baneheia-saken|besøksdato=2024-04-19|dato=2024-04-16|fornavn=Vilde|etternavn=Haugen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>  

Maurud fremholdt i oktober 2022, før straffesaken mot Kristiansen skulle behandles på nytt, at Kristiansen er uskyldig og at omgivelsene bør betrakte ham slik.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/wAPEGd|tittel=Riksadvokaten vil frifinne Viggo Kristiansen|besøksdato=2022-10-22|dato=21. oktober 2022|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref>

[[Justis- og beredskapsdepartementet|Justiminister]] [[Emilie Enger Mehl]], [[politidirektør]] [[Benedicte Bjørnland]], politimester Kjersti Askholt i [[Agder politidistrikt]] og riksadvokaten fremsatte i oktober 2022 sine beklagelser overfor Kristiansen. De beskrev dommen i Baneheia-saken som en av Norges største rettsskandaler. Justisministeren bestemte i oktober 2022 at det skulle settes i gang gransking av saken.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/wAPEGd|tittel=Riksadvokaten vil frifinne Viggo Kristiansen|besøksdato=2022-10-22|dato=2022-10-21|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/nQQJwJ|tittel=Justisministeren: Setter ned utvalg for å granske Baneheia-saken|besøksdato=2022-10-22|dato=21. oktober 2022|fornavn=|etternavn=|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/12-95-3424325637|tittel=Politidirektøren gir en uforbeholden unnskyldning til Viggo Kristiansen, pårørende og etterlatte|besøksdato=2022-10-22|dato=2022-10-21|etternavn=NTB|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sorlandet/se-agder-politiets-pressekonferanse-om-viggo-kristiansen-i-baneheia-saken-1.16148171|tittel=Se Agder-politiets pressekonferanse om Viggo Kristiansen i Baneheia-saken|besøksdato=2022-10-23|dato=2022-10-21|fornavn=Espen|etternavn=Bierud|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

Kristiansen ble i rettssaken i 2002 også dømt for andre forhold enn Baneheia-drapene. De delene av dommen ble ikke gjenopptatt i 2022. Utover den strafferettslige delen av rettssaken, ble Kristiansen i 2002 også [[#Sivilrettslig dom i Baneheia-saken|dømt sivilrettslig]] til å betale oppreisning til de etterlatte etter Baneheia-drapene. Den sivilrettslige dommen begjæres opphevet for at erstatningskravet mot Kristiansen skal bortfalle.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/5-95-810174|tittel=Viggo Kristiansen frikjent i Baneheia-saken – har fortsatt stort erstatningskrav mot seg|besøksdato=2022-12-17|dato=2022-12-15|fornavn=Farid|etternavn=Ighoubah|språk=no|verk=Nettavisen|sitat=Selv om Kristiansen er frikjent for straff i Baneheia-saken står fortsatt erstatningsdelen av dommen mot ham. (---) Foreldelsesfristen på sivile krav er ti år. Etter dette er hovedregelen at kravet blir stående. {{!}} – Det som må skje er at han (Kristiansen, red.anm.) etter sivilprosessuelle regler må begjær gjenåpning av dommen Da møter han på samme problemet som fetteren til Birgitte Tengs som stanget i mange år. Fristen på ti år er for lengst gått ut, sier tidligere høyesterettsdommer Magnus Matningsdal til Nettavisen.}}</ref><ref name=sivil /> Denne dommen er per april 2024 ikke opphevet, og de etterlatte har fortsatt et krav på 1,7 millioner kroner mot Kristiansen. Den sivilrettslige saken ble foreldet i 2012 og kan ikke gjenopptas.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/frikjent-for-baneheia-drapene-_-ma-fortsatt-betale-foreldrene-1.16850051|tittel=Frikjent for Baneheia-drapene – må fortsatt betale foreldrene|besøksdato=2024-04-19|dato=2024-04-18|fornavn=Mathias|etternavn=Hagfors|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

Kristiansen ble i 2002 dømt til 21 års [[forvaring]] og var innsatt fra 2000 til 2021, fra 2002 som soningsfange på [[Ila fengsel og forvaringsanstalt]].<ref name="Baneheia-dommen">Banehei-dommen (RG-2002-751) - [http://www.grimstveit.no/jakob/files/text/baneheia.html full tekst]</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/viggo-kristiansen-far-ny-sjanse/73425851|tittel=Viggo Kristiansen får ny sjanse|besøksdato=2021-02-18|dato=2021-02-18|fornavn=Audun Hageskal, Johannes|etternavn=Fjeld|språk=no|verk=dagbladet.no|sitat=Viggo Kristiansens begjæring om gjenopptakelse av Baneheia-saken har fått medhold fra Gjenopptakelseskommisjonen. Det melder bekrefter Kristiansens advokat, Arvid Sjødin, i en pressemelding.}}</ref><ref name=kommisjonsavgjørelse /> Dommen som falt i Baneheia-saken i 2002 bygget i hovedsak på [[Jan Helge Andersen]]s forklaring, understøttet blant annet av Kristiansens psykologiske profil og overgrepshistorikk, adferd som lagmannsretten karakteriserte som mistenkelig, DNA-spor som ifølge de sakkyndige åpnet for to gjerningsmenn uten å knytte Kristiansen sikkert til gjerningen, og uoverenstemmelser i hans forklaring.<ref name=":3" /><ref name=kommisjonsavgjørelse />

{{sitat|Det er veldig enkelt for meg å si at når en person har sittet over 20 år i fengsel og så blir frifunnet, for det kommer han til å bli, så er det en betydelig rettsskandale. ... Saken har fått dypt tragiske konsekvenser, især for Kristiansen, som altså har sonet over 20 år i fengsel og dermed har blitt frarøvet store deler av sitt liv. Hans nærmeste har lidd et ufattelig tap. Jeg vil derfor på vegne av påtalemyndigheten på det sterkeste beklage den urett som er begått.|Riksadvokat [[Jørn Sigurd Maurud]], 21. oktober 2022<ref>https://www.dagbladet.no/nyheter/beklager-betydelig-rettsskandale/77525621</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/viggo-kristiansen-vil-mote-i-retten-pa-nytt-1.16148440|tittel=Viggo Kristiansen vil møte i retten på nytt|besøksdato=2022-10-22|dato=2022-10-21|fornavn=Ingrid Emilie|etternavn=Waaler|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/wAPEGd|tittel=Riksadvokaten vil frifinne Viggo Kristiansen|besøksdato=2022-10-22|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref>}}

Kristiansen hevdet hele tiden at han var uskyldig i Baneheia-saken, men tilstod høsten 2000<ref name=Dagbladet-2000-10-25 /> de andre overgrepene han senere ble dømt for. Fra 2008 frem til 2021 fikk Kristiansen seks ganger avslag på sine begjæringer om gjenopptakelse av Baneheia-saken, før [[Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker|Gjenopptakelseskommisjonen]] i februar 2021 med tre mot to stemmer besluttet å ta opp saken til ny behandling. Kommisjonen uttalte da at «den samlede kommisjon har [...] en felles oppfatning av at det foreligger en rekke bevis og omstendigheter som kan tale for at dommen mot Viggo Kristiansen er riktig», mens flertallet mente det ikke var bevist «utover enhver rimelig tvil» at Kristiansen er skyldig. Kommisjonens leder [[Siv Hallgren]] tilhørte mindretallet som innstilte på at saken ikke burde gjenopptas til ny behandling. <ref name=":3">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sorlandet/viggo-kristiansen-blir-ikke-loslatt-na-1.15385658|tittel=Viggo Kristiansen blir ikke løslatt nå|besøksdato=2021-02-22|dato=2021-02-22|fornavn=Sander|etternavn=Heggheim|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Riksadvokaten kunngjorde 21. oktober 2022 at det etter Riksadvokatens oppfatning ikke kunne bevises «utover enhver rimelig tvil» at Kristiansen var skyldig i den delen av dommen fra 2002 som gjaldt Baneheia-drapene, og at Riksadvokaten derfor ville be om en frifinnende dom for disse forholdene og om at det skulle bli fastsatt en ny straff for de andre overgrepene Kristiansen var rettskraftig dømt for, som etter dommen hadde en strafferamme på 21 år. Saken kom deretter opp i [[Borgarting lagmannsrett]], slik at det kunne fattes en formell avgjørelse på grunnlag av Riksadvokatens nye påstand i saken.<ref>[https://www.aftenposten.no/norge/i/JQQGjb/riksadvokaten-har-bestemt-seg-naa-faar-vi-vite-hva-som-skjer-med-drapsdoemte-viggo-kristiansen Riksadvokaten har bestemt seg. Nå får vi vite hva som skjer med drapsdømte Viggo Kristiansen]</ref>

== Bakgrunn==

Kristiansen ble født og vokste opp på [[Eg (Kristiansand)|Eg]] i [[Kristiansand]].

Som barn og ungdom var han mye sammen med kameraten [[Jan Helge Andersen]], som bodde i en boligblokk rett ved siden av rekkehuset der Kristiansen bodde. Barndomshjemmet ligger rett ved naturområdet [[Baneheia]], der kameratene ofte var sammen. Begge ble beskrevet som einstøinger som heller ville omgås barn enn jevnaldrende. Med dem lekte de ofte fengsel, der Kristiansen sperret barna inne under en veranda, og kunne opptre truende. Under denne fengselsleken skal han ha forgrepet seg på en mindreårig jente ved flere anledninger, noe han senere erkjente.<ref name="Dagbladet-Dahl" />

Kristiansen jobbet fra 1997 til 2000 som renovasjonsarbeider i Kristiansand kommune.<ref name="Dagbladet-Dahl" /> Samtidig gikk han på mekanikerlinjen ved yrkesskolen [[Kvadraturen skolesenter]].<ref name="Dagbladet-Dahl" /> Kort tid før han ble pågrepet og siktet for Baneheia-drapene, sluttet han som renovasjonsarbeider og begynte å jobbe for en malermester.<ref name="Dagbladet-Dahl" />

En kort tid var han aktiv i [[Heimevernsungdommen]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nyheter/innenriks/baneheiasaken/983070.html|tittel=NRK.no - Baneheiasaken|besøksdato=2021-02-18|verk=www.nrk.no}}</ref> 

I Ila fengsel og forvaringsanstalt der han sonet dommen fra 2002, utdannet Kristiansen seg til [[sveiser]], tømrer og anleggsgartner, og ble dessuten [[kirketjener]].

== Baneheia-saken ==
{{utdypende|Baneheia-saken}}

=== Drap og pågripelser ===
[[Fil:3. stampe.JPG|thumb|Badeplassen 3. stampe i [[Baneheia]], der Lena Sløgedal Paulsen og Stine Sofie Sørstrønen ble bortført sommeren 2000. Badeplassen ligger rundt 400 meter fra boligområdet på [[Eg (Kristiansand)|Eg]] der kameratene Viggo Kristiansen og [[Jan Helge Andersen]] bodde.]]
Lena Sløgedal Paulsen og Stine Sofie Sørstrønen forsvant etter en badetur i [[Baneheia]] 19. mai 2000. En stor etterforskning ble igangsatt, og to dager etter at de ble meldt savnet ble de to jentene funnet voldtatt og drept ved tjernet som ble kalt «3.&nbsp;stampe». Politiet startet umiddelbart en omfattende jakt på gjerningsmennene, som varte hele sommeren 2000. Onsdag 13. september ble Viggo Kristiansen og kameraten Jan Helge Andersen arrestert og siktet for drapene.{{tr}} Kristiansen ble pågrepet mens han var på jobb. Politiet gjorde et større beslag av porno i «bua» til Kristiansen i forbindelse med etterforskningen av «kikkersaken» som han da var mistenkt for.<ref>[https://www.aftenbladet.no/innenriks/i/1RvKM/mye-porno-funnet-hos-viggo-kristiansen Mye porno funnet hos Viggo Kristiansen]</ref>

===Rettssak===
I 2001 begynte saken mot Kristiansen i Kristiansand byrett, der han var tiltalt for voldtekt og drap på Paulsen og Sørstrønen, samt for overgrep mot to andre mindreårige barn. 1. juni 2001 ble Kristiansen dømt for voldtekt og overlagt drap på de to jentene i Baneheia.<ref name=kommisjonsavgjørelse />

Den 13. februar 2002 ble han igjen dømt til samme straff for samme forhold i [[Agder lagmannsrett]].<ref name=aftenposten-skyldig>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/xRRVdX|tittel=Viggo Kristiansen skyldig|besøksdato=2021-02-18|dato=2003-02-25|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref>

Kristiansen anket til [[Norges Høyesterett|Høyesterett]], men anken ble forkastet av [[Høyesteretts kjæremålsutvalg]], og dommen ble dermed rettskraftig.

Dommen la til grunn at Kristiansen tok initiativ til og var hovedmannen bak gjennomføringen av drapene på Paulsen og Sørstrønen. Han nektet straffskyld, men ble ikke trodd. Ifølge dommen var Kristiansen «initiativtakar, pådrivar og hovudmann ved utføringa av dei forferdelege handlingane som domfellinga gjeld».<ref name="Baneheia-dommen" />

Retten la hovedvekten på en detaljert forklaring fra Andersen. Retten la også vekt på Kristiansens psykologiske profil og historikk med overgrep mot barn,<ref name=kommisjonsavgjørelse /> og den rettspsykiatrisk sakkyndige [[Kjell Noreik]] uttalte at Kristiansen «er å oppfatte som farlig», har «pedofile trekk», «små eller ingen mulighet til forbedring» og at det «er en nærliggende fare for gjentagelse av voldelige handlinger og overgrep».<ref name=dagbladet-farlig /> Noreik kom frem til at Kristiansen hadde mangelfullt utviklede sjelsevner.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/barnedraps-tiltalte-har-lav-iq/65712483|tittel=Barnedraps-tiltalte har lav IQ|besøksdato=2021-02-18|dato=2001-05-08|fornavn=Kristin|etternavn=Grøntoft|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/m66XE0|tittel=Viggo: IQ:83,Jan Helge: IQ 84|besøksdato=2022-12-15|dato=2001-05-08|språk=nb|verk=www.vg.no|forlag=VG}}</ref>  Han erkjente å ha kikket på en nabokvinne gjennom vinduene til huset hennes, og ble dømt for dette i samme rettssak.<ref name="Dagbladet-Dahl" /><ref name=":4" />

===Overgrep mot barn===

Kristiansen ble dømt for gjentatte overgrep, herunder voldtekt, mot en jente i alderen 7–9 år da han selv var 15–17 år.<ref name=kommisjonsavgjørelse /><ref name=Dagbladet-2000-10-25>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/kristiansen-21-tilstar-sexmisbruk-av-sjuaring/65654963|tittel=Kristiansen (21) tilstår sexmisbruk av sjuåring| besøksdato=2021-06-05| dato=2000-10-25| fornavn=Eivind| etternavn=Pedersen|språk=nb-NO|verk=Dagbladet|sitat= Barnedrapssiktede Viggo Kristiansen (21) erkjenner omfattende sexovergrep i en treårsperiode mot ei jente fra Kristiansand-området som bare var sju år gammel da hun første gang ble krenket}}</ref> Disse forholdene samt plagsom atferd overfor en kvinne erkjente Kristiansen. I Baneheia-saken inngikk dette som en del av karakterbeviset.<ref name=":4">{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/10.18261/lor.61.2.3|tittel=Gjenopptakelseskommisjonens paradoksale dissens|besøksdato=2022-10-22|forfattere=Markus Jerkø|dato=9. mars 2022|språk=no|verk=Lov og Rett|doi=10.18261/lor.61.2.3}}</ref>

I byretten ble han dømt for gjentatte overgrep mot en gutt som da var 5–6 år. Tiltalepostene omfattet handlinger likestilt med [[samleie]].<ref name=db-gutt>{{Kilde www  |url =https://www.dagbladet.no/nyheter/sex-misbrukt-av-viggo/65781082 |tittel = - Sex-misbrukt av Viggo|besøksdato = 2022-10-23 |utgiver = |dato =|sitat=I går vitnet moren til den nå 12 år gamle gutten i Agder lagmannsrett. Flere av jurymedlemmene satt med tårer i øynene da hun forklarte om hvordan sønnen skal ha blitt misbrukt på det groveste av Viggo Kristiansen da gutten var fem–seks år gammel. }}</ref> Kristiansen ble også anklaget for drapstrusler mot guttens mor.<ref name=db-gutt /> I lagmannsretten ble han strafferettslig frifunnet for tiltalen om overgrep mot gutten. Han ble samtidig dømt sivilrettslig som erstatningsansvarlig for de samme overgrepene som inngikk i tiltalen, idet retten i den sivile saken fastslo at de hadde funnet sted. Kravet for å dømmes som erstatningsansvarlig er «klar sannsynlighetsovervekt», som er et noe mindre strengt kriterium enn kravet om bevis «utover enhver rimelig tvil» som gjelder strafferettslig. Lagmannsretten la guttens og morens forklaring til grunn som troverdig og detaljert, og konkluderte med at det var «klar sannsynlighetsovervekt» for at Kristiansen hadde forgrepet seg på gutten. Kristiansen nektet selv å forklare seg om saken.<ref name=db-gutt /><ref name="kommisjonsavgjørelse" /><ref name="nrk2021domt">[https://www.nrk.no/sorlandet/ny-vurdering-i-baneheia-saken_-mener-viggo-kristiansen-ma-sitte-lenger-i-fengsel-1.15354575 Vil forlenge forvaringen for Viggo Kristiansen], NRK</ref>

=== TV 2s opptak av Kristiansens reaksjon på dommen ===
TV 2 foretok et opptak av Kristiansen rett etter domsavsigelsen, og viste det i sine nyhetssendinger samme kveld klokken 18.30 og 21, til tross for domstollovens forbud mot å fotografere i rettssalen samt å offentliggjøre opptaket. Opptaket viser Kristiansen på vei ut av rettslokalet.<ref>https://www.tv2.no/a/3553835</ref> Nyhetssendingene inneholdt også et intervju med hans forsvarer [[Tore H. Pettersen]], som blant annet uttalte at Kristiansen «var skuffet, det var rimelig tydelig på hans kroppsspråk».<ref>{{Kilde www| url=https://www.dagbladet.no/nyheter/viggo-er-skuffet/65786490| tittel=Viggo er skuffet| besøksdato=2021-02-18| forfattere=O.C Tronstad, G, Rognmo og K. Grøntoft|dato=2002-02-13|verk=dagbladet.no}}</ref>

Sjefredaktør [[Kåre Valebrokk]], som hadde godkjent at opptaket skulle sendes,<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/bor-frikjennes_-sier-lyng-1.522314|tittel=Bør frikjennes, sier Lyng|besøksdato=2022-10-22|dato=2002-11-25|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> ble ilagt et forelegg på {{formatnum:25000}} kroner av politiet i Agder. TV 2 ble ikke ilagt foretaksstraff, og heller ikke fotografen bak filmopptaket ble straffeforfulgt. Valebrokk vedtok ikke forelegget, og saken ble deretter sendt til Bergen tingrett hvor han ble frifunnet. Saken ble deretter anket direkte til Høyesterett, som under dissens 3–2 forkastet anken under henvisning til [[Den europeiske menneskerettskonvensjon|EMKs]] artikkel 10 om ytringsfrihet (Rt. 2003 s. 593).<ref>{{kilde www
| url=https://journalisten.no/tv-2-frikjent-for-viggo-bildene/232937
| tittel=TV 2 frikjent for Viggo-bildene
| utgiver=Journalisten
| dato=2003-05-13
| språk=nb-NO
| besøksdato=2021-07-21
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210721193946/https://journalisten.no/tv-2-frikjent-for-viggo-bildene/232937
| arkivdato=2021-07-21
| url-status=live
}}</ref>

===Straffutmåling===
Ved straffutmålingen la retten vekt både på tiltalepostene som gjaldt Baneheia-drapene og tiltalepostene spesielt knyttet til overgrep mot en annen jente. Han ble for overgrepene mot jenta domfelt bl.a. etter straffeloven § 195, første ledd, annet straffalternativ, som setter en minstestraff på tre års fengsel ved samleie eller overgrep som er likestilt med samleie, og etter annet ledd i samme paragraf, som setter en strafferamme på 21 år for overgrep som er foretatt overfor barn under 10 år og fordi det har skjedd gjentatte overgrep.<ref name=dommen /> Tiltalepostene dannet grunnlaget for en helhetlig vurdering av straffutmålingen, uten at retten presiserte hvor stor del av straffen som gjaldt hvilke tiltaleposter. Lagmannsretten uttalte at
{{sitat|Ved fastsetjinga av straff for Viggo Kristiansen legg lagmannsretten til grunn at han har vore initiativtakar, pådrivar og hovudmann ved utføringa av dei forferdelege handlingane som domfellinga gjeld. [...] Viggo Kristiansen har ved handlingane i Baneheia vist ein fullstendig mangel på innleving i situasjonen for andre menneske. Han har gjort seg skuldig i valdtekter og drap under slike omstende at det ut frå allmennpreventive omsyn tvillaust må reagerast med den strengaste straffa i lova. Straffutmålinga skal som før nemnt og gjelde dei tilhøva som er rettskraftig avgjorde av byretten, nemleg tiltalepostane V, VI og VII. Alvorlegast her er domfellinga for fleire tilfelle av utuktig omgang med og valdtekt av ei jente som var i alderen 7–9 år då overgrepa skjedde.|Dom mot Viggo Kristiansen<ref name=dommen>[https://www.grimstveit.no/jakob/files/text/baneheia.html Rettsbok for Agder lagmannsrett, sak nr.: 01-00980 M / 01-00981 M]</ref>}}

== Soning ==
[[File:Ila fengsel og forvaringsanstalt - 2012-06-09 at 12-24-43.jpg|thumb|Kristiansen sonet i [[Ila fengsel og forvaringsanstalt]].]]
Viggo Kristiansen sonet i [[Ila fengsel og forvaringsanstalt]]. Han har utdannet seg til sveiser i fengselet og var «ganggutt» på avdelingen, det vil si tillitsmann for de innsatte med ansvar for orden på avdelingen. Han var også kirketjener.

Han satt i fengsel siden han ble pågrepet 13. september 2000 og sonet fra 2002 som forvaringsfange på Ila fengsel og forvaringsanstalt. I 2009 ble han i [[Asker og Bærum tingrett]] dømt for drapstrusler mot en fengselsbetjent.<ref name=dagbladet2009dømt />

Forvaringsdom innebærer at Kristiansen kunne holdes i fengsel på livstid, dersom dommerne ved vurdering hvert femte år etter soning kom frem til at han fortsatt var farlig.<ref name=dagbladet-farlig>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/kristiansen-er-a-oppfatte-som-farlig/65784572|tittel=Kristiansen er å oppfatte som farlig|besøksdato=2021-02-18|dato=2002-02-06|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref>

=== Dom for drapstrusler i 2009 ===
I 2008 ble Kristiansen anmeldt for drapstrusler mot en fengselsbetjent som var utplassert på Ila som aspirant. Kristiansen skal ha kalt betjenten for en «sadistisk psykopatjævel» og truet ham med: «Vent til jeg kommer ut, hadde dette vært utenfor hadde de ikke funnet deg. Jeg skal gjøre dette året til et helvete for deg». I rettssaken som kom opp i Asker og Bærum tingrett i januar 2009 erkjente Kristiansen å ha sagt det han var tiltalt for, men mente det var sagt i en «humoristisk og sarkastisk tone» og bare var «frisk språkbruk». Han erkjente ikke straffskyld.

Kristiansen ble dømt for truslene i tingretten, men siden han allerede sonet en forvaringsstraff på 21 år, fikk han ikke ekstra straff, men straffeutmålingsutsettelse med en prøvetid på to år. Dommen ville likevel kunne føre til at han kunne nektes permisjon fra fengselet, og ha betydning ved vurderingen av mulig fremtidig løslatelse.<ref name="dagbladet2009dømt">{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/viggo-kristiansen-domt-for-drapstrusler/65309602|tittel=Viggo Kristiansen dømt for drapstrusler|besøksdato=2022-12-15|dato=2009-01-30|fornavn=Jørgen Bohnhorst|etternavn=Hoff|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref>

=== Begjæring om løslatelse avslått ===
I 2010 uttalte Kristiansens advokat Sigurd Klomsæt at Kristiansen krevde å bli løslatt på prøve etter utløpet av minstetiden på ti år.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/a/0/|tittel=Vil løslate drapsdømte Viggo Kristiansen|besøksdato=2021-02-22|url-status=død|fornavn=|etternavn=|språk=|verk=TV 2|arkiv-dato=2016-03-11|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160311043807/http://www.tv2.no/a/0/}}</ref> I 2014 hadde han endret mening og uttalte at han ikke ville søke om prøveløslatelse, og at han foretrakk å sitte i fengsel i 20 eller 30 år til fremfor å sende en slik søknad.<ref>{{Kilde www|url=https://www.fvn.no/article/i/Rneva|tittel=Viggo Kristiansen vil ikke prøveløslates|besøksdato=2021-02-22|dato=2014-11-14|etternavn=NTB|verk=fvn.no}}</ref> I 2021, etter vedtak i gjenopptakelseskommisjonen, begjærte han seg løslatt siden gjenopptakelseskommisjonen hadde vurdert skyldspørsmålet som så tvilsomt at en ny rettssak måtte finne sted.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/a/11971530/|tittel=Viggo Kristiansen (41) krever å bli løslatt|besøksdato=2021-02-22|forfattere=K. Fossheim, M. Braaten, S. Joner,  A. M. Hodne|dato=2021-02-21|fornavn=|etternavn=|språk=|verk=TV 2}}</ref> Få dager senere fikk han avslag på sin begjæring om løslatelse.<ref>[https://www.dagbladet.no/nyheter/loslates-ikke---ikke-overrasket/73451318 Løslates ikke], Dagbladet</ref> Kristiansen klaget på avslaget. I et brev til Borgarting lagmannsrett i mars 2021 fastholdt Oslo statsadvokatembeter at Kristiansen ikke burde løslates og at han fortsatt var farlig.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nyheter/vil-ikke-ha-kristiansen-loslatt-1.15424469|tittel=Vil ikke ha Kristiansen løslatt|besøksdato=2022-12-15|dato=2021-03-19|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> I april 2021 besluttet Borgarting lagmannsrett at Kristiansen ikke skulle løslates. Kristiansens advokat varslet at lagmannsrettens avgjørelse ville bli anket til Høyesterett.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/yR2wdR|tittel=Uenighet i lagmannsretten: Derfor vil ikke flertallet løslate Kristiansen|besøksdato=2021-04-30|dato=29. april 2021|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref>

===  Innstilling om forlengelse av forvaring fra 2021 ===
I februar 2021 ble det kjent at [[Kriminalomsorgen]] innstilte på å forlenge Kristiansens straff med fire år utover tidsrammen på 21 år. Innstillingen bygget på en sakkyndig rapport fra desember 2020, der de sakkyndige konkluderte med at Kristiansen fortsatt var farlig. De sakkyndige mente Kristiansen hadde vist liten samarbeidsvilje under soningen, ikke deltatt i et egnet behandlingsopplegg i regi av fengselet og oppført seg truende, og de mente at gjentagelsesfaren for alvorlige kriminelle handlinger var reell og kvalifisert.<ref name=nrk-forlengelse>[https://www.nrk.no/sorlandet/ny-vurdering-i-baneheia-saken_-mener-viggo-kristiansen-ma-sitte-lenger-i-fengsel-1.15354575 Vil forlenge forvaringen for Viggo Kristiansen], NRK, 5. februar 2021</ref>

En sakkyndig psykolograpport godkjent av Det rettsmedisinske kommisjon i 2021 konkluderte med at det var «en nærliggende fare for at Kristiansen på nytt vil begå forvaringskvalifiserende lovbrudd» og at han hadde blitt mer farlig siden han startet soningen. Rapporten pekte på at Kristiansen var dømt for alvorlige seksuelle overgrep mot flere barn over en periode på flere år, og konkluderte med at Kristiansen hadde vist en seksuell preferanse for små jenter.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/ny-rapport-stempler-kristiansen-som-farlig-_-avfeies-av-forsvareren-1.15411417|tittel=Ny rapport stempler Kristiansen som farlig – avfeies av forsvareren|besøksdato=2022-10-22|dato=2021-03-17|fornavn=Odd|etternavn=Isungset|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

===Prøveløslatelse og besøksforbud===
Kristiansen ble etter anke til Høyesterett [[prøveløslatelse|løslatt på prøve]] 1. juni 2021, nesten 11 år etter utløpet av minstetiden på 10 år og kort før han hadde sonet hele tidsrammen på 21 år. Som domfelt som var prøveløslatt var han underlagt restriksjoner, og han ble 2. juni 2021 ilagt [[besøksforbud]] og kontaktforbud i forhold til de etterlatte etter jentene han var dømt for å ha voldtatt og drept.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/zgaBgw|tittel=Viggo Kristiansen har fått besøksforbud|besøksdato=2022-12-15|dato=2021-06-02|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> De pårørende bad også om politibeskyttelse mot Kristiansen når han skulle oppholde seg i nærmiljøet i Kristiansand mens han var prøveløslatt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nyheter/parorende-ber-om-politibeskyttelse-1.15516464|tittel=Pårørende ber om politibeskyttelse|besøksdato=2022-12-15|dato=2021-05-31|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

Statsadvokaten trakk anmodning om å forlenge dommen med fire år, og uttalte at Viggo Kristiansen ikke lenger var en fare for samfunnet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/viggo-kristiansen-skal-avgi-ny-dna-prove-_-vil-samarbeide-med-politiet-1.15519126|tittel=Viggo Kristiansen skal avgi ny DNA-prøve – vil samarbeide med politiet|besøksdato=2021-06-03|dato=2021-06-02|fornavn=Espen|etternavn=Kjendlie|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

== Gjenopptakelse ==
Kristiansen begjærte den delen av straffesaken sin som gjaldt Baneheia-drapene gjenopptatt i alt fem ganger og påklaget i tillegg to av kommisjonens vedtak.<ref name="fvn.no">[https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/zwObw/avvist-for-sjette-gang Avvist for sjette gang]</ref><ref>Gjenopptakelseskommisjonens avgjørelse 18. februar 2021, side 9.</ref> Alle avslagene i kommisjonen ble forfattet av samme saksbehandler.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/69627W|tittel=Samme mann skrev alle forslagene til Baneheia-avgjørelsene|besøksdato=2022-10-23|dato=23. oktober 2022|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> Da Kristiansen fikk medhold i kommisjonen i 2021 hadde det vært delvis utskifting av medlemmene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/frode-sulland-og-arvid-sjodin-vil-avvikle-gjenopptakingskommisjonen-1.16148479|tittel=Frode Sulland og Arvid Sjødin vil avvikle Gjenopptakingskommisjonen|besøksdato=2022-10-23|dato=2022-10-23|fornavn=Knut Are|etternavn=Tornås|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref>  I arbeidet med gjenopptakelse ble Kristiansen foruten familie og advokat støttet av frivillige inkludert journalisten Eivind Pedersen som skrev boken ''I skyggen av Viggo – Den umulige kampen for frifinnelse''.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/GMMml6/de-som-trodde-paa-viggo-kristiansen|tittel=De som trodde på Viggo Kristiansen|besøksdato=2022-10-23|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>

Kristiansen har hele tiden hevdet at han er uskyldig i drapene og voldtektene i Baneheia, men har innrømmet voldtektene og overgrepene som han også ble dømt for.<ref name="kommisjonsavgjørelse" />

I et åpent brev fra 27. februar 2002, trykket i flere norske aviser, hevdet Viggo Kristiansens familie at han «ble forhåndsdømt i Baneheia-saken» og videre at «han er uskyldig og vi skal støtte ham». Brevet var undertegnet av hans foreldre og to brødre.<ref>{{kilde www |url=http://web3.aftenbladet.no/innenriks/article84342.ece |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2006-04-21 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070930023859/http://web3.aftenbladet.no/innenriks/article84342.ece |arkivdato=2007-09-30 }}</ref>

I 2008 gjorde Kristiansen og hans familie fremstøt for å få gjenopptatt saken, og Kristiansens advokat [[Sigurd Klomsæt]] leverte 5. september det året en begjæring om gjenopptagelse til [[Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker|Kommisjonen for gjenopptagelse av straffesaker]]. Samtidig ønsket Viggo Kristiansen å delta på en journalistkonferanse i Kristiansand, for å konfrontere journalistene og argumentere for sin uskyld, men fikk ikke [[permisjon]] fra fengselet. Han stilte i stedet til intervjuer i flere aviser, bl.a. i Dagbladet og VG. I intervjuene sammenlignet han seg med [[Fritz Moen]], og beskrev sin egen rettssak som absurd.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/qG78z|tittel=Viggo Kristiansen- Jeg er Norges mest forhatte|besøksdato=2020-03-24|forfattere=|dato=6. september 2008|språk=nb|verk=www.vg.no|forlag=|sitat=- Det har jeg tenkt over. Jeg har ikke gjort det jeg er dømt for. Hadde jeg begått drapene, ville jeg tilstått. Uskyldig soner jeg heller resten av livet enn å innrømme noe for bare å slippe ut før, mener Kristiansen.}}</ref> Videre sa Kristiansen at han heller vil sitte resten av livet i fengsel enn å tilstå for å oppnå kortere straff.

Hans far, Svein Kristiansen, og flere andre familiemedlemmer, blant andre onkel, tante og fetter, stilte opp til intervjuer i pressen,<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/a/66517518|tittel=- Jeg tror at gutten er uskyldig|besøksdato=2020-03-24|forfattere=|dato=2008-09-07|fornavn=Eivind|etternavn=Pedersen|språk=no|verk=Dagbladet.no|forlag=|sitat=Etter min mening har både politiet og pressens arbeid med saken vært en farse, hevder Bergstøl.}}</ref> der de gav Viggo Kristiansen «familiens fulle støtte» og beskrev saken som «en farse».<ref name=":0" /> De gjentok at de er fullt overbevist om at Viggo Kristiansen er uskyldig dømt. Kristiansens fetter deltok i et panel på journalistkonferansen som Kristiansen hadde ønsket å delta på. Kristiansens advokat Sigurd Klomsæt og Kristiansens far, onkel og tante deltok på konferansen.<ref>http://www.fvn.no/nyheter/kristiansand/article610049.ece {{dl}}</ref> Ettersom Kristiansens familie mener at Kristiansens mor gir Viggo Kristiansen [[alibi]], reagerte faren sterkt på at Andersen, den eneste drapsmannen som hadde etterlatt tekniske beviser, kunne bli gitt større troverdighet enn Kristiansens mor i norsk rettsvesen.

Den 15. juni 2010 avgjorde [[Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker|gjenopptakelseskommisjonen]] å ikke gjenoppta saken med begrunnelsen at det ikke hadde framkommet bevis som var egnet til frifinnelse.<ref>[http://www.gjenopptakelse.no/index.php?id=338 Ny begjæring om gjenåpning fra Viggo Kristiansen tas ikke til følge], [[Kommisjonen for gjenopptagelse av straffesaker]]</ref> Rettsmedinisk institutt fikk i april 2010 forespørsel fra kommisjonen og de fant da 200 reagensrør med prøver fra Baneheia-saken – disse prøvene hadde man til da antatt at hadde blitt destruert. Analyser av prøvene viste flere spor fra Jan Helge Andersen blant annet i underlivet fra begge ofrene, mens det ikke var funn knyttet til Kristiansen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/en-titt-i-fryseren-endret-hele-baneheia-saken/15210448/|tittel=En titt i fryseren endret hele Baneheia-saken|besøksdato=2022-10-23|dato=2022-10-23|fornavn=TV 2|etternavn=AS|språk=no|verk=TV 2}}</ref>

Den 16. desember 2014 avviste gjenopptakelseskommisjonen for fjerde gang Kristiansens begjæring om å få saken gjenopptatt, som var sjette gang en gjenopptakelsesbegjæring ble behandlet medregnet to klager over avslagene.<ref name="fvn.no"/>

I juli 2016 sendte Kristiansen gjennom sin advokat [[Arvid Sjødin]] sin femte begjæring om gjenopptagelse. Begjæringen vedla en rapport laget av sivilingeniør Harald Sivertsen som hevder å utelukke at Kristiansens mobiltelefon var på åstedet. Begjæringen hevdet også at retten ikke forstod hva de sakkyndige uttalte. Begjæringen tok også opp spørsmålet om DNA-beviset på nytt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/baneheia-domt-krever-gjenopptagelse-sar-tvil-om-mobilbevis/60301184|tittel=Baneheia-dømt krever gjenopptagelse. Sår tvil om mobilbevis|besøksdato=2021-02-18|dato=2016-07-05|fornavn=Per Asle|etternavn=Rustad|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref>

De fire foreldrene til Lena og Stine Sofie fremsatte i 2020 kritikk mot Kristiansens støttespillere og mediedekningen av kampanjen for gjenopptagelse; de mente saken ble ensidig fremstilt, og at fremstillingen var basert på utelatelser av de bevisene som talte for at Kristiansen er skyldig.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sorlandet/foreldrene-om-baneheia-saken-1.14929329|tittel=Baneheia-saken: – Nok er nok|besøksdato=2021-02-22|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=NRK}}</ref> Også tidligere kriminalsjef i Agder politidistrikt Arne Pedersen uttalte i 2020 at ensidige medieoppslag skapte forvirring om domstolenes bevisvurderinger, og at Kristiansen ikke hadde presentert noe nytt som ga grunnlag for å så tvil om dommen.<ref>«[https://www.nrk.no/ytring/baneheiadrapene_-ensidige-medieoppslag-skaper-forvirring-om-domstolenes-bevisvurderinger-1.14890585 Baneheiadrapene: Ensidige medieoppslag skaper forvirring om domstolenes bevisvurderinger], NRK</ref>

===Bjørn Olav Jahrs bok i 2017===
I 2017 ga journalist [[Bjørn Olav Jahr]] ut boken ''Drapene i Baneheia. To historier. En sannhet'' der han argumenterte for at det ikke fantes bevis mot Kristiansen og at Andersen var skyldig alene. Jahr mente at mobildata var det avgjørende for å bevise Kristiansens uskyld; kontakten med basestasjonen viste at mobiltelefonen hans ikke var i Baneheia på den avgjørende tiden. Jahr mente at det da bare var Andersens forklaring som gjensto. Ifølge Jahr viste etterforskningen at det trolig bare var én gjerningsmann blant annet fordi de to jentene var drept på identisk måte. Jahr skrev i boken at Andersens forklaring var usannsynlig og ikke troverdig.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sorlandet/forfatter-hevder-viggo-kristiansen-er-uskyldig_-_-det-finnes-ingen-bevis-mot-ham-1.13725862|tittel=Forfatter hevder Viggo Kristiansen er uskyldig: – Det finnes ingen bevis mot ham|besøksdato=2022-10-23|dato=2017-10-09|fornavn=Kristine|etternavn=Hirsti|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Jahr mente politiet tok for lett på mobildata basert på en udokumentert hypotese om at basestasjonen nær Kristiansens bolig kunne slå inn på telefoner i Baneheia. Ifølge Jahr var DNA-prøvene for usikre som bevis: Et laboratorium i Spania konkluderte med at de biologiske sporene kunne skrive seg fra én eller to gjerningsmenn og sporet som eventuelt kunne være fra Kristiansen også kunne være fra halvparten av norske menn. Ifølge Jahr ble et vitne som beskrev tre person ikke kalt inn. Jahr mente at politiet stilte ledende spørsmål slik at Andersen justerte sin forklaring.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sorlandet/_viggo-kristiansen-er-et-offer-for-manglende-rettssikkerhet_-1.13726068|tittel=«Viggo Kristiansen er et offer for manglende rettssikkerhet»|besøksdato=2022-10-23|dato=2017-10-09|fornavn=Runa Victoria|etternavn=Engen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> [[Vinduet|Vinduets]] anmelder mente det var problematisk at de som avviste Jahrs innvendinger baserte det på rettssystemets egne vurderinger.<ref>{{Kilde www|url=https://www.morgenbladet.no/portal/2017/12/18/den-vanskelige-sannheten/|tittel=Den vanskelige sannheten|besøksdato=2022-10-23|fornavn=Av Frode Helmich|etternavn=Pedersen|etternavn2=Anmelder|språk=no|verk=Morgenbladet}}</ref> 

VGs anmelder mente Jahrs bok hadde klare svakheter, blant annet hvordan det var mulig at Andersen med en IQ på 84 kunne være smart nok til å opptre som beskrevet av Jahr.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/v44yp|tittel=Bokanmeldelse: Bjørn Olav Jahr: «Drapene i Baneheia. To historier. En sannhet»: Varsel om justismord|besøksdato=2022-10-23|forfattere=Sindre Hovdenakk|dato=10. oktober 2017|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> [[Hege Ulstein]] i ''Dagsavisen'' mente at opplysningene i Jahrs bok ga grunnlag for å gjenoppta saken.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/debatt/2017/10/13/rett-og-vrang/|tittel=Rett og vrang|besøksdato=2022-10-23|dato=2017-10-13|fornavn=Hege|etternavn=Ulstein|språk=no|verk=Dagsavisen}}</ref> Journalist [[Svein Tore Bergestuen]] uttalte etter Jahrs bok at pressen var for snille i dekningen av Baneheia-saken.<ref>{{Kilde www|url=https://journalisten.no/vg-svein-tore-bergestuen-kriminaljournalistikk/journalister-var-for-snille-i-dekninga-av-baneheia/274403|tittel=«Journalister var for snille i dekninga av Baneheia»|besøksdato=2022-10-23|dato=2017-12-18|fornavn=Kristine|etternavn=Lindebø|verk=journalisten.no}}</ref> [[Minerva (norsk tidsskrift)|Minervas]] anmelder mente at saken burde gjenopptas på bakgrunn av opplysningene i boken.<ref>{{Kilde www|url=https://www.minervanett.no/baneheia-bjorn-olav-jahr-jan-helge-andersen/baneheia-saken-bor-gjenopptas/174018|tittel=(+) Baneheia-saken bør gjenopptas|besøksdato=2022-10-23|dato=2017-11-28|fornavn=Vilde Aurora|etternavn=Eriksen|språk=nb-no|verk=www.minervanett.no}}</ref>

Andersens familie anmeldte saken fordi Jahr hadde brukt hemmelige dokumenter som grunnlag for boken, noen av dokumentene kom fra advokat Sjødin.<ref>https://www.nrk.no/sorlandet/anmelder-lekkasje-av-politidokumenter-til-baneheia-bok-1.13731440</ref> Sjødin sto i fare for å miste advokatbevilling fordi han hadde gitt fra seg dokumenter. Jahrs bok inneholder opplysninger om Kristiansens og Andersens oppvekst.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sorlandet/kan-miste-retten-til-a-vaere-advokat-1.13732040|tittel=Kan miste retten til å være advokat|besøksdato=2022-10-23|dato=2017-10-13|fornavn=Hans Erik|etternavn=Weiby|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

Jahr ga i 2021 ut oppfølgeren ''Prosessen mot Viggo Kristiansen'' (Pitch forlag), en bok som fikk gode omtaler, blant annet av [[Sven Egil Omdal]] i ''Stavanger Aftenblad/Fædrelandsvennen''.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenbladet.no/kultur/i/L597vx/to-barnedrap-og-ett-justismord|tittel=To barnedrap og ett justismord?|besøksdato=2022-10-23|språk=nb|verk=www.aftenbladet.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://journalisten.no/bjorn-olav-jahr-om-baneheia-dekningen-uff-a-meg-det-er-trist/492438|tittel=– Jeg vet at andre folk i bransjen har ristet på hodet over mitt engasjement i Baneheia-saken|besøksdato=2022-10-23|dato=2021-12-20|fornavn=Roger|etternavn=Aarli-Grøndalen|fornavn2=Marte Vike|etternavn2=Arnesen|verk=journalisten.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.morgenbladet.no/boker/kommentar/2021/11/26/baneheia-saken-er-den-storste-rettsskandalen-i-nyere-tid-skriver-frode-helmich-pedersen/|tittel=Baneheia-saken er den største rettsskandalen i nyere tid, skriver Frode Helmich Pedersen.|besøksdato=2022-10-23|fornavn=Av Frode Helmich|etternavn=Pedersen|etternavn2=Anmelder|språk=no|verk=Morgenbladet}}</ref>

===Ny behandling i 2021===
Gjenopptagelseskommisjonen besluttet 18. februar 2021 med tre mot to stemmer at saken skulle gjenopptas. Det var Kristiansens femte gjenopptakelsesbegjæring og syvende gang en gjenopptakelsesbegjæring ble behandlet, medregnet to klager over tidligere avslag.

Avgjørelsen fra kommisjonen uttalte at «den samlede kommisjon har [...] en felles oppfatning av at det foreligger en rekke bevis og omstendigheter som kan tale for at dommen mot Viggo Kristiansen er riktig». Flertallet i kommisjonen uttalte som sitt synspunkt at «selv om det samlet sett foreligger en rekke forhold som taler for at Viggo Kristiansen er skyldig, foreligger det etter flertallets vurdering samlet sett en rimelig mulighet for at han ville ha blitt frifunnet». Mindretallet, herunder kommisjonsleder [[Siv Hallgren]], uttalte at det «ikke [er] fremkommet noe avgjørende nytt knyttet til Andersens forklaring som svekker bevisbildet mot Kristiansen. De mente det var tilstrekkelig sannsynliggjort  at retten har vært klar over svakhetene i Andersens forklaringer». Mindretallet la blant annet stor vekt på Kristiansens «psykologisk[e] profil og forhistorie med seksuelle overgrep mot barn» og at han løy om å ikke ha vært i Baneheia i avhør, forhold som hele kommisjonen sluttet seg til som momenter som talte i retning av at Kristiansen er skyldig. De la også vekt på at Andersen hadde forklart seg riktig om Kristiansens overgrep i de andre overgrepssakene.<ref name=kommisjonsavgjørelse>{{Kilde www  |url =https://www.gjenopptakelse.no/fileadmin/user_upload/Avgjoerelse_18.02.2021_Baneheiasaken.pdf |tittel = Avgjørelse i sak 2020/82 (Baneheia-saken) |besøksdato = 2021-02-21 |utgiver =[[Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker]] |dato =18. februar 2021 }}</ref><ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/WOk5xg|tittel=Uenighet om gjenopptagelse i Baneheia-saken: Her står spliden|besøksdato=2021-02-21|dato=21. februar 2021|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref><ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/eK86o4|tittel=Viggo Kristiansens sak gjenopptas: Uenighet i kommisjonen|besøksdato=2021-02-22|forfattere=C. Quist,  H. H. Røset,  Å. H. Sandnes  &  M. S. Hopperstad|dato=2021-02-19|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref>

Statsadvokatene i Agder skrev i en pressemelding at «avgjørelsen fra kommisjonen innebærer ikke at Agder lagmannsretts dom av 25. februar 2002 er opphevet, men at Kristiansen nå har krav på fornyet ankebehandling. Kristiansen er fremdeles under soning etter Agder lagmannsretts dom, og avgjørelsen til kommisjonen innebærer ikke at statsadvokaten per nå vil begjære ham løslatt».<ref name=ntb-påtalemyndighet>{{Kilde www|url=https://www.itromso.no/ntb/iriks/2021/02/18/Agder-statsadvokatembeter-vil-ikke-begj%C3%A6re-Viggo-Kristiansen-l%C3%B8slatt-23518141.ece|tittel=Agder statsadvokatembeter vil ikke begjære Viggo Kristiansen løslatt|besøksdato=2021-02-22|dato=2021-02-18|fornavn=(NTB)|etternavn=NTB|språk=nb|verk=itromso.no|url-status=yes}}</ref> Ved beslutning om gjenåpning vil saken gjennomføres ved en annen lagmannsrett og Høyesteretts ankeutvalg vil avgjøre hvilken lagmannsrett som skal behandle saken på nytt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/aP4JyA|tittel=Baneheia-saken gjenopptas: Dette skjer nå|besøksdato=2021-02-22|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref>

Bistandsadvokat for ofrenes familier, Håkon Brækhus, uttalte at «flertallet mener det er noe nytt omkring dette DNA-beviset. Jeg har derimot ikke kunnet se at det er mye nytt. Det gjør heller ikke mindretallet». Han kritiserte Kristiansens mange gjenopptakelsesbegjæringer og sa at Kristiansen ikke har gitt de pårørende fred siden domfellelsen.<ref name="tv2-bistandsadvokat">{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/a/11964651/|tittel=- Det har vært lite fred å få|besøksdato=2021-02-22|forfattere=M. L. Five & A. S. M. Åsgard|dato=2021-02-20|fornavn=|etternavn=|språk=|verk=TV 2}}</ref> De pårørende kritiserte at «Viggo og hans støttespillere er gitt en mikrofon som har skapt et [...] ubalansert bilde i media».<ref>[https://www.nrk.no/sorlandet/onsker-ny-rettssak-for-dotrene-som-ble-drept-i-baneheia-1.15389505 Ønsker ny rettssak for døtrene som ble drept i Baneheia], NRK</ref>

Markus Jerkø fremholder at dommen mot Kristiansen hvilte på DNA-spor og data fra mobilnett (tid og sted for SMS-meldinger til/fra Kristiansens telefon) samt de implisertes forklaringer.<ref name=":4" /> Svein Magnussen og [[Karl Halvor Teigen]] skrev i 2020 at hviler en ubehagelig tvil over saken fordi retten så bort fra eller tonet ned DNA-beviset og mobil-beviset og la vekt på forklaringen fra Andersen (hvor medvirkning allerede var sikkert dokumentert).<ref>{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/10.18261/issn.1504-3061-2020-01-03|tittel=Kognitive slagsider og snarveier i vurdering av bevis|besøksdato=2022-10-22|forfattere=Svein Magnussen and Karl Halvor Teigen|dato=20. januar 2020|språk=no|verk=Lov og Rett|doi=10.18261/issn.1504-3061-2020-01-03}}</ref>

=== Riksadvokatens avgjørelse i 2022 ===
Etter ny etterforskningen hos politiet i Oslo kunngjorde Riksadvokaten  21. oktober 2022 sin konklusjon om at det etter Riksadvokatens oppfatning ikke kan bevises «utover enhver rimelig tvil» at Kristiansen er skyldig i den delen av dommen som gjelder Baneheia-drapene, og at Riksadvokaten vil be om en frifinnende dom for disse forholdene og om at det fastsettes en ny straff for de andre overgrepene Kristiansen er rettskraftig dømt for, som etter dommen hadde en strafferamme på 21 år. Det er opp til [[Borgarting lagmannsrett]] å fatte en formell avgjørelse om dette.<ref>[https://www.aftenposten.no/norge/i/JQQGjb/riksadvokaten-har-bestemt-seg-naa-faar-vi-vite-hva-som-skjer-med-drapsdoemte-viggo-kristiansen Riksadvokaten har bestemt seg. Nå får vi vite hva som skjer med drapsdømte Viggo Kristiansen]</ref> Riksadvokatene konkluderte med at det ikke finnes bevis for mer enn en gjerningsmann og at data fra mobilnettet viser at Kristiansen trolig var hjemme da drapene ble begått. Riksadvokaten uttalte at påtalemakten hadde begått en uopprettelig feil.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/JQQGjb/riksadvokaten-filleristet-dommen-fra-2002-mener-viggo-kristiansen-maa-frikjennes-for-baneheia-drapene-etter-21-aar-i-fengsel|tittel=Riksadvokaten filleristet dommen fra 2002. Mener Viggo Kristiansen må frikjennes for Baneheia-drapene etter 21 år i fengsel|besøksdato=2022-10-23|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>

Riksadvokaten baserte sin konklusjonen særlig på DNA-spor, data fra mobilnettet og Jan Helge Andersens forklaring. Riksadvokat Maurud uttalte at det kun var Andersens forklaringer som knyttet Kristiansen til forbrytelsen, og at denne forklaringen ikke var troverdig og ikke kunne tillegges vekt. Riksadvokaten fremholdt i sin redegjørelse:<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/8JJomr|tittel=Disse bevisene er grunnen til at Riksadvokaten vil frifinne Kristiansen|besøksdato=2022-10-22|dato=21. oktober 2022|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref>

* at ingen tekniske bevis knyttet Kristiansen til drapene
* at data fra mobilnettverket talte for at Kristiansen ikke var på stedet (og derfor var uskyldig)
* at Jan Helge Andersens forklaringer var inkonsistente med andre forhold i saken
* at DNA-bevis talte for at Andersen hadde en større rolle på åstedet enn tidligere erkjent
* at det ikke forelå andre beviser for at Kristiansen medvirket til de straffbare handlingene

Det ble på åstedet funnet DNA-spor som helt sikkert skrev seg fra Andersen. I den opprinnelige etterforskningen ble det antatt å være DNA-spor etter en annen mann, og ifølge DNA-analysene kunne dette skrive seg fra 54 % av norske menn (inkludert Kristiansen). Ifølge den nye etterforskningen i 2021–2022 forelå det ikke DNA-bevis fra andre gjerningsmenn enn Andersen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sorlandet/han-sa-noe-annet-enn-_monsteret_-viggo-kristiansen-1.16148499|tittel=Han så noe annet enn «monsteret» Viggo Kristiansen|besøksdato=2022-10-22|dato=2022-10-22|fornavn=Ina Marie|etternavn=Sigurdsen|språk=nb-NO|verk=NRK|sitat=I avgjørelsen står det: «Oppsummert er riksadvokatens vurdering at det ikke foreligger DNA-bevis som med noen rimelig grad av sikkerhet underbygger hypotesen om at handlingene er begått av mer enn en gjerningsperson og således heller ikke at Kristiansen var involvert i handlingene.»}}</ref> Riksadvokatens begrunnelse for frifinnelse gjaldt de samme bevisene som forsvarsadvokat Tore Pettersen pekte på i den opprinnelige rettssaken i 2002.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/han-forsvarte-viggo-kristiansen-i-2000-andre-far-bedomme-min-innsats/15208652/|tittel=Han forsvarte Viggo Kristiansen i 2000: - Andre får bedømme min innsats|besøksdato=2022-10-23|dato=2022-10-23|fornavn=TV 2|etternavn=AS|språk=no|verk=TV 2}}</ref> Dekningsdirektør Bjørn Amundsen i Telenor var sakkyndig vitne i Kristiansand byrett i 2001, og forklarte i retten at det var svært lite sannsynlig at Kristiansens mobiltelefon var ved åstedet på gjerningstidspunktet. Amundsen uttalte at de aldri klarte å gjenskape en situasjon med dekning fra relevante basestasjoner på åstedet (basestasjonen som var i kontakt med Kristiansens mobiltelefon da forbrytelsen ble begått).<ref name=":5" />

=== Frifinnelse i Baneheia-saken i desember 2022 ===
I oktober 2022 innstilte Riksadvokaten på at Kristiansen måtte frifinnes for drapene i Baneheia. Formelt måtte saken opp for retten på nytt for at Kristiansen kunne bli frifunnet, enten skriftlig i en såkalt «kontorforretning», eller i et rettsmøte.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/viggo-kristiansen-vil-mote-i-retten-pa-nytt-1.16148440|tittel=Viggo Kristiansen vil møte i retten på nytt|besøksdato=2022-10-22|dato=2022-10-21|fornavn=Ingrid Emilie|etternavn=Waaler|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Saken kom opp for saken i [[Borgarting lagmannsrett]] den 13. desember 2022.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/5-95-726937|tittel=Viggo Kristiansen må møte i retten to ganger før han blir frikjent|besøksdato=2022-11-02|dato=2022-10-27|fornavn=Farid|etternavn=Ighoubah|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref> Kristiansen ble frifunnet i Baneheia-saken den 15.&nbsp;desember 2022. Lagmannsretten avsa samtidig dom for de overgrepene som Kristiansen hadde tilstått; han ble idømt en straff på ti måneders fengsel for de tiltalepunktene, og denne straffen ble ansett som ferdig sonet.<ref name=":6">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/viggo-kristiansen-frikjent_-_-i-dag-starter-resten-av-livet-mitt-1.16222032|tittel=Viggo Kristiansen frikjent: – I dag starter resten av livet mitt|besøksdato=2022-12-15|dato=2022-12-15|fornavn=Mathilde Moe|etternavn=Kaupang|språk=nb-NO|verk=NRK|sitat=Da Kristiansen ble dømt i Baneheia-saken, ble han også dømt for to andre forhold som han har erkjent. For disse sakene ble Kristiansen dømt til fengsel i ti måneder. Kristiansen skal ikke sone for dette, siden han allerede har sonet i 21 år}}</ref>

I juli 2024 ble Jan Helge Andersen dømt for begge drapene og [[Sør-Rogaland tingrett]] konkluderte da med at Andersen var alene i Baneheia.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/jan-helge-andersen-dommes-for-drapet-pa-lena-slogedal-paulsen-1.16943562|tittel=Jan Helge Andersen dømmes for drapet på Lena Sløgedal Paulsen|besøksdato=2024-07-03|dato=2024-07-02|fornavn=Mathias|etternavn=Revheim-Rafaelsen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

=== Reaksjoner ===
[[File:Frithjof Jacobsen-Giæver Joffen Kulturhuset (191558).jpg|thumb|left|upright=0.6|Frithjof Jacobsen tok selvkritikk for pressens håndtering av saken.{{byline|Tore Sætre}}]]
NRKs kommentator Olav Rønneberg kaller riksadvokatens konklusjon «kraftig kost for rettsstaten» og saken mot Kristiansen et av historiens største [[justismord]]. Domstolene trodde så mye på Andersens forklaring at man så bort fra uklarheter om DNA-bevis og mobilbevis. Rønneberg mener det har vært svikt i politi, påtalemakt og i flere rettsinstanser, og han er særlig kritisk til om Gjenopptakelseskommisjonen har fylt sin rolle som sikkerhetsventil.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/ytring/et-av-historiens-storste-justismord-1.16147501|tittel=Et av historiens største justismord|besøksdato=2022-10-22|dato=2022-10-21|fornavn=Olav|etternavn=Rønneberg|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> [[Hege Ulstein]] i ''Dagsavisen'' og Eirin Eikefjord i ''[[Bergens Tidende]]'' kaller det norges styggeste justismord. Eikefjord skriver at prosessen mot Kristiansen har vært preget av prestisje og elendig politiarbeid.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/debatt/kommentar/2022/10/21/det-styggeste-justismordet-i-norsk-historie/|tittel=Det styggeste justismordet i norsk historie|besøksdato=2022-10-22|forfattere=Ulstein, Hege|dato=21. oktober 2022|språk=no|verk=Dagsavisen}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.bt.no/btmeninger/kommentar/i/5BBMKm/innroemmelser-er-ikke-nok-rettshistoriens-groveste-justismord-maa-faa-konsekvenser|tittel=Rettshistoriens groveste justismord må få konsekvenser.|besøksdato=2022-10-22|forfattere=Eikefjord, Eirin|dato=21. oktober 2022|språk=nb|verk=www.bt.no}}</ref> [[Frithjof Jacobsen]] i ''[[Dagens Næringsliv]]'' skriver at det er den største rettsskandalen i moderne tid at det tok så lang tid å frifinne Kristiansen. Jacobsen tar selvkritikk for at han selv og pressen generelt ikke fulgte opp saken underveis.<ref name="Frithjof">{{Kilde www|url=https://www.dn.no/uten-filter/rettssikkerhet/jus/politikk/en-dag-for-skam-og-dyp-anger/2-1-1339261|tittel=En dag for skam og dyp anger|besøksdato=2022-10-22|dato=2022-10-21|fornavn=Frithjof|etternavn=Jacobsen|verk=www.dn.no}}</ref> [[Gard Steiro]], redaktør i VG, sier at pressen ikke gjorde jobben sin særlig i forbindelse med Kristiansens krav om gjenopptakelse.<ref>{{Kilde www|url=https://journalisten.no/vg-sjefen-var-fordomte-plikt-a-laere-av-baneheia-saken/540945|tittel=VG-sjefen: – Vår fordømte plikt å lære av Baneheia-saken|besøksdato=2022-10-23|dato=2022-10-21|fornavn=Roger|etternavn=Aarli-Grøndalen|verk=journalisten.no}}</ref><ref>https://www.tv2.no/mening_og_analyse/na-ma-vi-alle-ga-i-oss-selv/15204807/</ref> Privatetterforsker [[Tore Sandberg]] mener det er problematisk at gjenopptakelse skal være avhengig av ildsjeler.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/nyheter/2022/10/21/tore-sandberg-viggo-kristiansen-aldri-hadde-blitt-frifunnet-om-det-ikke-hadde-vaert-for-noen-ildsjeler/|tittel=Tore Sandberg: – Viggo Kristiansen hadde aldri blitt frifunnet om det ikke hadde vært for noen ildsjeler|besøksdato=2022-10-23|fornavn=Av Sissel|etternavn=Hoffengh|språk=no|verk=Dagsavisen}}</ref> Bjørn Olav Jahr uttalte at frifinnelsen er en seier for rettsstaten og at saken kan være begynnelsen på noe bra; Jahr mener det er nødvendig med mer åpenhet i norske straffesaker og at vi ligger etter USA på flere punkter.<ref>https://www.aftenposten.no/norge/i/GMMml6/de-som-trodde-paa-viggo-kristiansen</ref> [[Harald Stanghelle]] kaller saken en katastrofe for kommisjonens troverdighet.<ref>https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/VPPw0l/feiringen-av-rettsstaten-er-avlyst</ref>
{{sitat|Uretten som er begått mot Kristiansen er så svimlende at det er vanskelig å ta inn over seg.|Frithjof Jacobsen<ref name="Frithjof" />}}
Det ventes at Kristiansens advokat kan kreve over 30 millioner kroner i erstatning fra staten.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/rogaland/ber-om-at-viggo-kristiansen-frifinnes_-kan-kreve-mer-enn-30-millioner-i-erstatning-1.16147523|tittel=Ber om at Viggo Kristiansen frifinnes: Kan kreve mer enn 30 millioner i erstatning|besøksdato=2022-10-22|dato=2022-10-21|fornavn=Emma Fondenes|etternavn=Øvrebø|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Det ble videre vist til at erstatningssaken trolig ville bli norgeshistoriens største erstatningssak.<ref>{{Kilde www|url= https://www.nrk.no/norge/soker-om-5-millioner-til-a-jobbe-med-erstatningen-til-viggo-kristiansen-1.16221682 |tittel= Trenger et helt team til å regne ut Baneheia-erstatning|besøksdato=2023-02-12|dato=2022-12-15|fornavn=Magnus|etternavn=Midtun|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>
Kristiansen vil anmelde Jan Helge Andersen for falsk anklage og vil kreve erstatning.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/anmelder-og-saksoker-jan-helge-andersen/77533662|tittel=Anmelder og saksøker Jan Helge Andersen|besøksdato=2022-10-23|dato=2022-10-22|fornavn=Ralf|etternavn=Lofstad|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> 

Advokat Sigurd Klomsæt anmeldte Agder politidistrikt til [[Spesialenheten for politisaker|Spesialenheten]]. Ifølge Klomsæt holdt politiet i Agder tilbake vesentlig i forbindelse med førsøket på gjennopptakelse i 2010.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/5-95-718151|tittel=Viggo Kristiansens tidligere forsvarer har anmeldt Agder politidistrikt|besøksdato=2022-10-22|dato=2022-10-21|fornavn=Mario Andrès Neira Torres, Henrik|etternavn=Heldahl|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref> Klomsæt hevdet tildligere at politiet ikke var interessert i andre mulige gjerningsmenn enn Kristiansen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/klomsaet_-_-politiet-viste-ingen-interesse-for-a-ta-andre-enn-viggo-1.15858987|tittel=Klomsæt: – Politiet viste ingen interesse for å ta andre enn Viggo|besøksdato=2022-10-22|dato=2022-02-17|fornavn=Ola|etternavn=Mjaaland|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Advokat [[Frode Sulland]] uttalte at Gjenopptakelseskommisjonen bør avvikles i sin eksisterende.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/frode-sulland-og-arvid-sjodin-vil-avvikle-gjenopptakingskommisjonen-1.16148479|tittel=Frode Sulland og Arvid Sjødin vil avvikle Gjenopptakingskommisjonen|besøksdato=2022-10-23|dato=2022-10-23|fornavn=Knut Are|etternavn=Tornås|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref> Jussprofessor Morten Holmboe mener gjenopptakelsessaker generelt bør flyttes til et annet politidistrikt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.fvn.no/norgeogverden/i/0QQAdB/jussprofessor-frykter-at-bindinger-avgjoer-gjenopptakelsessaker|tittel=Jussprofessor frykter at bindinger avgjør gjenopptakelsessaker|besøksdato=2022-10-23|dato=2022-10-23|fornavn=NTB-Øyvind|etternavn=Aukrust|språk=no|verk=fvn.no}}</ref>

De pårørendes bistandsadvokater er uenige i riksadvokatens vurderinger og konklusjon, og stilte seg undrende til hvordan påtalemyndigheten har vurdert bevisene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/5-95-720079|tittel=Baneheia-advokater vil ha nye etterforskere på etterforskning av Jan Helge Andersen|besøksdato=2022-10-23|dato=2022-10-23|fornavn=Farid|etternavn=Ighoubah|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref> I intervju med TV2 holdt Jan Helge Andersen fast ved at han ikke var alene om forbrytelsen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/5-95-736270|tittel=Jan Helge Andersen om ofrene i Baneheia: – Kan ikke se ansiktene deres lenger. Det er bare skygger|besøksdato=2022-11-02|dato=2022-11-02|fornavn=Farid|etternavn=Ighoubah|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref>

Knut Holen ved Kripos medvirket til den opprinnelige etterforskningen i 2001 og laget da en en gjerningsmannsprofil som konkluderte med at det bare var en gjerningsmann og ikke to. Det er uklart hvorfor vurderingen fra Holens etterforskningsteam ikke ble tatt hensyn til (profilen ble ikke regnet som bevis, bare som hjelpemiddel for etterforskerne). I forbindelse med Kristiansens krav om gjennopptakelse i 2011 konkluderte Holen med at bevisene ikke holdt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/rLAyWK|tittel=Hemmelig psykolog lager morderprofil|besøksdato=2022-10-27|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref><ref name=":5">{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/zEEq4r|tittel=Slo alarm om Baneheia-bevisene mot Viggo Kristiansen – ble ikke hørt|besøksdato=2022-10-27|dato=26. oktober 2022|fornavn=|etternavn=|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> Ragne Farmen, ekspert på DNA-prøver, analyserte sporene i 2009 og trakk da samme konklusjon som riksadvokaten trakk i 2022. Farmen mener at kommisjonen ikke tok hensyn til hennes konklusjon da saken ble avvist i 2010.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/dna-ekspert_-burde-vaert-gjenopptatt-for-13-ar-siden-1.16149449|tittel=DNA-ekspert: Burde vært gjenopptatt for 13 år siden|besøksdato=2022-10-23|dato=2022-10-23|fornavn=Paal|etternavn=Wergeland|språk=nb-NO|verk=NRK|sitat=Konklusjonen riksadvokaten viser til kommer fra en dansk rapport som ble utarbeidet for to år siden. Farmen mener funnene i den danske rapporten nærmest er identisk med det hun sa elleve år tidligere.}}</ref> Farmen mener DNA-bevisene ble overtolket i den opprinnelig rettssaken der rettsmedinisk institutt ikke gjorde det tydelig hvor svakt og lite spesifikt funnet var. Farmen mener at eksperter fra det spanske universitetet som analyserte prøvene burde vært innkalt som vitner. Dommen la til grunn at DNA-sporene viste to gjerningsmenn, noe det spanske laboratoriet ikke hadde konkludert med.<ref name=":5" />

Psykologen Atle Austad hadde Kristiansen til terapi mens han sonet på Ila. Austad uttalte at han trodde Kristiansen ikke var skyldig etter å ha lest dommen, han ble da satt  under tilsyn av [[Fylkeslege|fylkeslegen]] i Oslo og Akershus. Tilsynet konkluderte med at Austad ikke hadde gjort noe galt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/far-unnskyldning-fra-ropstad-er-fortsatt-rasende/15230490/|tittel=Får unnskyldning fra Ropstad - er fortsatt rasende|besøksdato=2022-11-02|dato=2022-11-01|fornavn=TV 2|etternavn=AS|språk=no|verk=TV 2}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sorlandet/_-tilsynssak-er-avgjorende-1.11902922|tittel=– Tilsynssak er avgjørende|besøksdato=2022-11-02|dato=2014-08-28|fornavn=Lars|etternavn=Eie|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

Hege Ulstein er kritisk til at etterforskerne og gjenopptakelseskommisjonen som avslo slipper lett unna i offentligheten og i rettsoppgjør. Arne Pedersen som ledet den opprinnelige etterforskningen ble anmeldt til Spesialenheten for tjenestefeil; saken ble henlagt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/debatt/kommentar/2022/11/02/den-talende-stillheten-etter-baneheia/|tittel=Den talende stillheten etter Baneheia|besøksdato=2022-11-02|språk=no|verk=Dagsavisen}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/klager-pa-henleggelse-slik-reagerte-viggo-kristiansen/15220735/|tittel=Klager på henleggelse - slik reagerte Viggo Kristiansen|besøksdato=2022-11-02|dato=2022-10-27|fornavn=TV 2|etternavn=AS|språk=no|verk=TV 2}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/skeptisk-til-baneheia-henleggelsen-overraskende/77585915|tittel=Skeptisk til Baneheia-henleggelsen: - Overraskende|besøksdato=2022-11-02|dato=2022-10-30|fornavn=Caisa Linea Hagfors, Oda|etternavn=Ording|språk=no|verk=dagbladet.no|sitat=Denne uka ble det klart at Spesialenheten for politisaker har henlagt saken mot Agder-politiet og tidligere kriminalsjef Arne Pedersen. De konkluderte med at verken politidistriktet eller Pedersen har gjort noe straffbart i forbindelse med gjenopptakelsen av Baneheia-saken.}}</ref>

=== Erstatningskrav ===
I november 2023 ble det kjent at Kristiansens advokater overlevert et erstatningskrav på nærmere 90 millioner kroner til Justis- og beredskapsdepartementet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/viggo-kristiansen-krever-90-millioner/80524874|tittel=Viggo Kristiansen krever 90 millioner|besøksdato=2023-11-17|dato=2023-11-16|fornavn=Gunnar|etternavn=Hultgreen|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref>

==Sivilrettslig dom i Baneheia-saken==
I tillegg til dommen i straffesaken er Kristiansen dømt sivilrettslig som erstatningsansvarlig for drapene og overgrepene i Baneheia. Den sivilrettslige dommen er ikke gjenopptatt. Høyesterettsdommer [[Magnus Matningsdal]] uttalte at «selv om han er frifunnet for straff, er det ikke dermed sagt at han uten videre er fritatt for erstatningsansvaret», fordi det er ulik terskel for beviskrav i straffesaker og sivile saker. I sivile saker er kravet sannsynlighetsovervekt, som er lavere enn kravet om bevis utover enhver rimelig tvil i straffesaker. Matningsdal uttaler at «det er ikke dermed sagt at beviskravet om sannsynlighetsovervekt uten videre ikke er oppfylt» og at «Kristiansen vil i utgangspunktet møte på samme problemstilling som i Tengs-saken».<ref name="sivil">{{Kilde www|url=https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/pQQxX6/viggo-kristiansen-vil-ikke-betale-til-de-etterlatte-det-kan-ikke-staten-paalegge-ham|tittel=Viggo Kristiansen vil ikke betale til de etterlatte: − Det kan ikke staten pålegge ham|besøksdato=2022-10-22|dato=2022-10-22|utgiver=VG}}</ref> Arvid Sjødin, Kristiansens forsvarer, sier Kristiansen ikke vil betale de 1,7 millioner kroner han ble dømt til å betale pårørende etter Baneheia-saken. Sjødin vil gjenåpne erstatningssaken.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/pQQxX6|tittel=Viggo Kristiansen skal ikke måtte betale erstatning, mener forsvarer: – Det kan ikke staten pålegge ham|besøksdato=2022-10-23|dato=22. oktober 2022|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> Juristene Carl Bore og Monica Bore argumenterer for at ulike beviskrav i straffesak og sivilsak skaper det urimelige resultat at Kristiansen fortsatt har et erstatningskrav mot seg; de mener loven må endres og viser til danske og svensk lov der et slikt resultat ikke er mulig.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/ytring/straff-og-erstatning-1.16153215|tittel=Straff og erstatning|besøksdato=2022-11-02|dato=2022-10-26|fornavn=Carl|etternavn=Bore|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

== Referanser ==
<references>
<ref name="Dagbladet-Dahl">{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/viggo-kristiansens-rystende-livshistorie/65709118|tittel=Viggo Kristiansens rystende livshistorie|besøksdato=2021-02-18|forfattere=E. Pedersen, K. Grøntoft|dato=2001-04-26|fornavn=|etternavn=|språk=|verk=Dagbladet}}</ref>
</references>
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Kristiansen, Viggo}}
[[Kategori:Nordmenn dømt for drap]]
[[Kategori:Nordmenn dømt for seksuallovbrudd]]
[[Kategori:Baneheia-saken]]
[[Kategori:Personer utsatt for justismord]]