Redigerer Vigelandsanlegget

{{Koord|59|55|38.676|N|10|41|59.680|E|type:landmark|vis=tittel}}
[[Fil:Frogner Park with Vigeland Sculpture Arrangement.jpg|thumb|300px|Vigelandsanlegget, [[Gustav Vigeland]]s utendørs skulptursamling i [[Frognerparken]] i Oslo, består av «[[Hovedportalen i Vigelandsanlegget|Hovedportalen]]» (utenfor bildet i venstre side), «[[Broen i Vigelandsanlegget|Broen]]» over [[Frognerdammen]], «[[Fontenen i Vigelandsanlegget|Fontenen]]», «[[Monolitten|Monolittplatået]]» og «[[Livshjulet (Gustav Vigeland)|Livshjulet]]» som hovedenheter langs en akse på 850 meter. {{Byline|1965}}]]
'''Vigelandsanlegget''' er [[skulptur]]anlegget i [[Frognerparken]] i [[Oslo]]. Skulptursamlingen har fått navn etter kunstneren som har modellert den, [[Gustav Vigeland]], og ble skapt mellom 1920-årene og 1943 i etterkant av bruken av Frognerparken som folkepark under [[Jubileumsutstillingen på Frogner 1914]]. Skulpturanlegget utgjør den største delen av, men ikke hele Frognerparken, som også omfatter herregårdsbebyggelsen [[Frogner Hovedgård]], øvrige parkarealer, [[Frognerbadet]], [[Frogner stadion]], tennisbaner og serveringssteder. Frognerparken med Vigelandsanlegget er en av Oslos &ndash; og Norges &ndash; mest besøkte attraksjoner, med over en million besøkende hvert år.<ref>{{Kilde www|url = http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/article48492-961.html|tittel = Fra fontene på Eidsvolls plass til skulpturpark på Frogner|besøksdato = 2013-12-27|utgiver = [[Oslo kommune]] &ndash; [[Oslo byarkiv]]|dato = 2005-08-15}}</ref><ref>{{Kilde www|url = http://www.nrk.no/ostlandssendingen/1.11411451|tittel = Redd for misbruk av Gustav Vigelands kunst |besøksdato = 2013-12-27|utgiver = [[NRK Østlandssendingen]]|dato = 2013-12-16|sitat = Mest kjent for Vigelandsanlegget på Frogner, som er en av Oslos største turistattraksjoner.}}</ref>

Vigelandsanlegget ble, som en del av Frognerparken, vedtatt fredet av [[Riksantikvaren]] etter [[kulturminneloven]] 13. februar 2009, som første parkanlegg i Norge, under navnet «Frognerparken og Vigelandsanlegget».<ref name="kulturminnesok">[http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Oslo/Oslo/Frognerparken-og-Vigelandsanlegget Frognerparken og Vigelandsanlegget]  {{Wayback|url=http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Oslo/Oslo/Frognerparken-og-Vigelandsanlegget |date=20141220172216 }}, Kulturminnesøk</ref><ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/aktuelt/nyheter/2009/frognerparken-fredet.html?id=546243 Miljøverndepartementet: «Frognerparken fredet»] besøkt 13. februar 2009</ref> Opprinnelig ble skulpturanlegget kalt «Tørteberg-anlegget» etter høyden der de første skulpturene, blant annet «Monolitten», ble satt opp. Tørteberg var opprinnelig [[husmannsplass]] under Frogner Hovedgård.

== Oversikt ==
[[Fil:2V8A0227.jpg|miniatyr|Utsyn over anlegget østover fra «Monolittplatået» mot «Fontenen», «Broen» med «Barneplassen» og «Hovedportalen» inn i Frognerparken. <small>Foto: Roman Cieslak</small>]]
Vigelandsanlegget omfatter 320 mål i Frognerparken og inneholder tilsammen 214 [[skulptur]]er, tretten smijernsporter, to bronsedører på portstuene og to vindfløyer. Alle skulpturene er modellert av Vigeland, og parken er opparbeidet etter hans tegninger. Sentralaksen i anlegget er 850 meter lang, og skulpturene er gruppert i fem større enheter langs denne:
#«[[Hovedportalen i Vigelandsanlegget|Hovedportalen]]» (inngangen i øst)
#«[[Broen i Vigelandsanlegget|Broen]]» (over Frognerdammen) med «Barneplassen»
#«[[Fontenen i Vigelandsanlegget|Fontenen]]»
#«[[Monolitten|Monolittplatået]]» 
#«[[Livshjulet (Gustav Vigeland)|Livshjulet]]» (i vest)

Skulpturanlegget inneholder det meste av kunstnerens produksjon. Skulpturene er i [[bronse]], [[granitt]] og [[smijern]]. Parken inneholder nærmere 600 figurer. Kunstneren modellerte selv alle skulpturene i full størrelse, mens hogging i granitt og støping i bronse ble utført av dyktige håndverkere. Arbeidet med parken strakte seg over mange tiår og den sto først ferdig rundt 1950. Oslo kommune bar de største kostnadene, men det var også flere privatpersoner som bidro med tilskudd.

Noen få skulpturer utenfor hovedaksen i det opprinnelge Vigelandsanlegget er satt opp etter kunstnerens død.
<gallery widths="180" style="font-size:90%">
Fil:Vigelandspark Oslo front gate.jpg|1. «[[Hovedportalen i Vigelandsanlegget|Hovedportalen]]», den monumentale inngangen fra [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]]» inn til parken og skulpturanlegget.
Fil:Pont de Vigelandsparken.JPG|2. «[[Broen i Vigelandsanlegget|Broen]]» er i [[granitt]] og utsmykket med lykter og 58 skulpturer i bronse.
Fil:Vigeland Fountain.JPG|3. «[[Fontenen i Vigelandsanlegget|Fontenen]]» fra 1909 fikk sin endelige form i 1924. Monumentet består en skulpturgruppe på en sokkel i et basseng med skulpturer og relieffer. {{Byline|2006}}
Fil:Vigelansparken.JPG|4. Den drøyt 17 meter høye «[[Monolitten]]» er et av de sentrale verkene i Vigelandsanlegget og står på anleggets høyeste punkt. Den består av 121 figurer.
Fil:Vigelandsparken - no-nb digifoto 20150626 00186 NB MIT FNR 11454.jpg|5. «[[Livshjulet (Gustav Vigeland)|Livshjulet]]» i anleggets vestre ende er i støpt bronse. Det ble modellert i 1933-34 og oppført i 1949. {{Byline|1952 (fra [[Nasjonalbiblioteket]]s bildesamling)}}
</gallery>

== Historikk ==
[[Fil:Billedhugger Wigelands Fontæne - no-nb digifoto 20140819 00119 NB NS NM 12670.jpg|thumb|Modell til «billedhugger Wigelands Fontæne». {{Byline|[[Narve Skarpmoen]] (1868–1930) / [[Nasjonalbiblioteket]]s bildesamling}}]]
[[Fil:The Vigeland Museum in Oslo.jpg|thumb|Noen av Vigelands skulpturer, deriblant miniatyrmodell av «Monolitten», utstilt i [[Vigeland-museet]].{{Byline|Hans Olav Lien, 2015}}]]
[[Fil:Sinnataggen.JPG|thumb|upright|«[[Sinnataggen]]» regnes som Vigelands mest kjente skulptur. Den ble modellert 1928, støpt i bronse og satt opp 1940. Skulpturen er flere ganger utsatt for hærverk og er også blitt stjålet.]]
{|
|[[Fil:Gustav Vigeland 1929.jpg|thumb|upright|left|[[Gustav Vigeland]] (1869–1943) i 1929.{{Byline|[[Anders Beer Wilse]]}}]]
Fra 1890-årene hadde Brændevinssamlaget i Oslo satt av penger til et fontenefond. Hensikten med dette fondet var å reise penger til en fontene som var tenkt plassert på [[Eidsvolls plass (Oslo)|Eidsvolls plass]] foran [[Stortinget]]. Et monumentalt verk av denne typen hadde Vigeland lenge drømt om, og allerede i 1901 begynte han på eget initiativ å lage skisser til dette prosjektet.

For å komme andre interesserte kunstnere i forkjøpet, fikk han stilt ut en modell av sine planer på [[Kunstindustrimuseet]] i [[1906]]. Responsen var hovedsakelig positiv, med noen unntak, for eksempel [[Christian Krohg]], som han hadde hatt en del disputter med tidligere og som forble Vigelands fiende livet ut. Taktikken var likevel vellykket, for i oktober [[1907]] bestemte formannskapet i Oslo å anbefale bystyret å bevilge Brændevinssamlagets fond til Vigelands prosjekt. Uten at det ble lyst ut noen konkurranse, og til tross for at prisoverslaget var på nesten fire ganger fondets beholdning på 85000 kroner. En innsamling blant privatpersoner ville derfor bli nødvendig for å få realisert prosjektet. 

Vigeland arbeidet videre med fontenen parallelt med andre oppdrag. I [[1914]] foreslo han imidlertid å flytte fontenen til Abelhaugen i [[Slottsparken]], da han var redd et fremtidig Eidsvollsmonument foran Stortinget ikke ville passe sammen med hans fontene. Abelmonumentet så Vigeland for seg flyttet over til Nisseberget. Fontenekomiteen ga sin tilslutning til denne flyttingen, men mange andre alternative forslag dukket opp fra andre i kjølvannet, blant annet Jernbanetorget. Vigeland likte svært dårlig at andre kunne blande seg inn i ''hans'' prosjekt på denne måten.

I utkastet til denne planen hadde Vigeland tegnet inn en steinlagt plass, der hellene skulle danne en labyrint, og på slutten av året hadde han også fått en idé om å plassere flere granittgrupper i trappen opp mot fontenen. I [[1916]] åpnet han atelieret sitt for allmuen for å vise modellen av planen og de ferdige skulpturene. Responsen var blandet, og mange mente at mengden og størrelsen på statuene ikke passet i byens sentrum.

Tidlig i [[1919]] fikk Vigeland en idé om en høy søyle av oppadstigende figurer, en idé som etterhvert ble en besettelse for ham. Skulle denne bli en del av skulpturparken, måtte den imidlertid få en annen plassering, fordi Abelhaugen neppe ville tåle vekten av alle disse skulpturene. I [[1921]] kom han derfor opp med en alternativ idé om å plassere hele anlegget rett ved hans nye atelier på Frogner. Uten å vite om plasseringen ville bli godkjent av de kommunale myndigheter, bestilte Vigeland steinblokken til «[[Monolitten]]» fra bruddet ved [[Iddefjorden]] for egen regning og risiko.

Diskusjonene rundt plasseringen roet seg da planene ble flyttet ut av sentrum, men i [[1922]] kom det opp et forslag om å plassere skulpturen i området vest for Frognerdammen, et område som hadde ligget ubrukt siden [[Jubileumsutstillingen på Frogner 1914|jubileumsutstillingen på Frogner i 1914]]. I [[1924]] ble det endelig bestemt at dette skulle være plasseringen for anlegget. Med denne plasseringen kom også utvidelsen av anlegget med en bro, og Vigeland satte da straks i gang å planlegge utsmykning av denne, i tillegg til inngangspartiet mot [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]].

Steinen til «Monolitten» var på plass på bestemmelsesstedet i februar 1927 etter en svært krevende transport fra steinbruddet ved Halden, og den [[15. august]] [[1928]] ble den hevet i vertikal stilling. Uthoggingen foregikk fra 1929 til 1943, og mesteparten av tiden var tre steinhoggere engasjert i dette arbeidet.

I [[1932]] kom Vigeland opp med ideen om «[[Livshjulet (Gustav Vigeland)|Livshjulet]]», som skulle avslutte hovedaksen mot vest.

Til tross for [[angrepet på Norge 1940|krigsutbruddet]] begynte monteringen av de 58 bronseskulpturene på broens rekkverk i mai [[1940]]. Det ble ansett som mindre sannsynlig at de skulle bli ødelagt om de sto der fremfor om alle var lagret innendørs i atelieret. Sommeren 1943, etter Vigelands død, var «Monolitten» ferdig hugd. I to omganger, høsten [[1943]] og sommeren [[1944]], hadde publikum anledning til å gå opp i stillasbygget og ta «Monolitten» i øyesyn helt til topps. I [[1946]] var granittgruppene rundt Monolitt-platået på plass.

I [[1947]] ble vannet skrudd på i fontenen, 40 år etter at Vigeland fikk bestillingen. Først rundt 1950 var de fleste skulpturene i parken på plass. 
|}
=== Seinere utvidelser og tillegg ===
[[Fil:Gustav Vigeland.JPG|thumb|upright|«Selvportrett» ble stilt opp rett innenfor parkens hovedinngang i 1993.{{Byline|2006}}]]
Vigeland hadde flere idéer til utsmykking av parken i sine senere leveår, blant annet flere smijernsportaler, men på sykeleiet like før sin død skrev han at han ønsket at arbeidet som var påbegynt, skulle avsluttes med den daværende arbeidsledelsen. Allerede i [[1934]] hadde han gitt klart uttrykk for at han ikke ønsket at noen annen kunstner skulle jobbe videre med parken, om han selv gikk bort.

I [[1988]] ble bronsegruppen «[[Slekten (Gustav Vigeland)|Slekten]]» stilt opp i enden av tverraksen mot nord. Denne gruppen består av 21 figurer og er Vigelands største arbeid nest etter «Monolitten». I [[1993]] ble «Selvportrett», en helfigurstatue av ham selv, stilt opp rett innenfor parkens hovedinngang; symbolsk sett en signatur som står i stil med resten av parken hva størrelse angår.

Utenfor parkens hovedakser står det flere statuer som er kommet til etter at parkens hovedanlegg sto ferdig, for eksempel «Pike og øgle» (oppstilt [[1958]]) og «Triangel» (oppstilt [[1993]]).

I 2002 ble «Overrasket» satt opp, etter at den hadde stått bare i gips på Vigelandmuseets lager inntil siden 1942.<ref name="Ukjent Vigeland-skulptur">{{Kilde www
 |url = http://www.nrk.no/kultur/ukjent-vigeland-skulptur-avdukes-1.529847
 |tittel = Ukjent Vigeland-skulptur avdukes
 |besøksdato = 2012-09-03
 |utgiver = Kulturnytt, NRK P2
 |dato = 2002-08-07
}}</ref> Ansiktet på skulpturen forestiller Inga Syvertsen som sto modell da Vigeland påbegynte skulpturen i 1904.<ref name="Ny Vigeland-skulptur">{{Kilde www
 |url = http://www.aftenbladet.no/kultur/Ny-Vigeland-skulptur-med-broket-historie-2738088.html
 |tittel = Ny Vigeland-skulptur med broket historie
 |besøksdato = 2012-09-03
 |utgiver = Stavanger Aftenblad
 |dato = 2002-08-02
 |arkiv-dato = 2013-12-30
 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20131230233742/http://www.aftenbladet.no/kultur/Ny-Vigeland-skulptur-med-broket-historie-2738088.html
 |url-status=død
 }}</ref> Vigeland gjorde ferdig skulpturen i 1942 med [[Ruth Maier]] som modell, bare måneder før Maier ble sendt til [[Auschwitz]] og drept.<ref name="Norges Anne Frank">{{Kilde www
 |url = http://www.aftenposten.no/amagasinet/article2042118.ece
 |tittel = Norges Anne Frank
 |besøksdato = 2012-09-12
 |utgiver = Aftenposten
 |dato = 2007-10-13
}}</ref><ref name="Andre skulpturer i parken">
{{Kilde www
 |url = http://www.vigeland.museum.no/no/vigelandsparken/andre-skulpturer
 |tittel = Andre skulpturer i parken
 |besøksdato = 2012-09-12
 |utgiver = Vigeland-museet
 |dato = 
 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20121002000024/http://www.vigeland.museum.no/no/vigelandsparken/andre-skulpturer
 |arkivdato = 2012-10-02
 |url-status=død
 }}
</ref><gallery widths="180" style="font-size:90%">
Fil:Vigeland Park statue 15.JPG|«[[Slekten (Gustav Vigeland)|Slekten]]», en bronsegruppe med 21 figurer, ble stilt opp i enden av tverraksen mot nord i 1988. {{Byline|2912}}
Fil:VigelandStatue7.jpg|«Pike og øgle» ble oppstilt i [[1958]] som en av flere statuer som er kommet til etter at parkens hovedanlegg sto ferdig.
Fil:Vigeland Park (2327164951).jpg|«Triangel» ble oppstilt i 1993 
</gallery>

== Navn ==
Hele parkens offisielle navn både etter [[stadnamnlova]] og [[kulturminneloven]] er Frognerparken,<ref name="stedsnavnregister">«Frognerparken», i ''[[Sentralt stedsnavnregister]]''</ref> men skulpturanlegget i midten – kalt Vigelandsanlegget – blir noen ganger, og særlig i kommunikasjon overfor [[turisme|turister]], uformelt omtalt som «Vigelandsparken»,<ref name="aftenposten">{{Cite news|title= Aften spør for deg |author= Einar Solvoll |url= |newspaper=[[Aftenposten]] |date= 14.11.2008 | quote= Vigelandsparken finnes egentlig ikke! Vigelandsanlegget er en del av Frognerparken, som er det store restarealet av Frogner hovedgård}}</ref> et navn som ikke har noen offisiell status.<ref name="stedsnavnregister" /> Navnet Vigelandsanlegget refererer bare til skulptursamlingen og det tilhørende anlegget, men ikke selve parkarealet. Hele Frognerparken med Vigelandsanlegget ble vedtatt [[fredet]] av [[Riksantikvaren]] etter kulturminneloven 13. februar 2009 under navnet «Frognerparken og Vigelandsanlegget», og anleggets navn ble dermed fastsatt gjennom fredningsvedtaket og omfattet av kulturminnelovens fredningsbestemmelser.<ref name="kulturminnesok" />

Direktør for [[Bymuseet (Oslo Museum)|Bymuseet]] på Frogner Hovedgård, Lars Roede, uttalte i 2008 at «Vigelandsparken finnes egentlig ikke», og at navnet er [[turisme|turistenes]] navn, i motsetning til «Oslo-folkets mer jordnære navn, Frognerparken».<ref name="aftenposten" /> Selv om navnet ikke har offisiell status, bruker Vigelandmuseet utenfor parken navnet Vigelandsparken i turistrettet kommunikasjon,<ref>{{Kilde www |url=http://www.vigeland.museum.no/no/vigelandsparken |tittel=Vigelandsparken |besøksdato=2014-11-24 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141129070303/http://www.vigeland.museum.no/no/vigelandsparken |arkivdato=2014-11-29 |url-status=død }}</ref> og trikkeholdeplassen på [[Frognerlinjen]] ved parkporten er skiltet med dette navnet. Dette hevdes å være i strid med stadnamnlova og er omstridt.<ref>''Frognerparkens Venner'', 2009, nr. 1</ref>

Skulpturanlegget ble opprinnelig kalt Tørteberg-anlegget, ettersom Tørteberg er navnet på høyden i Frognerparken der blant annet skulpturen «Monolitten» står i dag, og på en tidligere husmannsplass under [[Frogner Hovedgård]] som lå på dette stedet.<ref>Ingrid Reed Thomsen: «Fra Eidsvolds plass til Tørtberg», i ''Byen bak slottet: Uranienborg-Majorstuen'', 1988</ref>

== Kulturminne ==
Frognerparken og Vigelandsanlegget er et kulturminne og har nummer 127174 i [[Riksantikvaren]]s kulturminnebase.<ref>{{Kilde www|url=https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https://data.kulturminne.no/askeladden/lokalitet/127174|tittel=Frognerparken og Vigelandsanlegget / Idretts-rekreasjonsanlegg|besøksdato=2020-12-23|forfattere=|dato=|etternavn=Kulturminnesøk|språk=nb|verk=kulturminnesok.no|forlag=|sitat=}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://vigeland.museum.no/vigelandsparken Parken]; Vigelandsmuseets nettsted
* {{kulturminne|127174|Frognerparken og Vigelandsanlegget}}
{{Vigeland}}
{{Portal|kunst|Oslo}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Vigelandsanlegget| ]]