Redigerer Vietnamesisk

{{Språkpeker|Vietnam|vietnamesere}}
{{Infoboks språk
|egetnavn=tiếng Việt
|land={{Flagg|Vietnam|lenke}}<br />{{Flagg|Kambodsja|lenke}}<br />{{Flagg|Laos|lenke}}<br />
|antall=67&nbsp;500&nbsp;000<ref>[http://www.ethnologue.com/show_language.asp?code=vie Ethnologues tall fra 1999]</ref>
|slektskap=[[Austroasiatiske språk|Austroasiatisk]]
|slekt2=[[Mon-khmer-språk]]
|slekt3=[[Viet-muong-språk]]
|slekt4='''Vietnamesisk'''
|skriftsystem=[[Det latinske alfabetet]]
|offisielt={{Flagg|Vietnam|lenke}}
|iso1=vi
|iso2=vie
|iso3=vie
|wiki=vi
|wiktionary=Vietnamesisk}}
'''Vietnamesisk''' ({{Språk|vi|''tiếng Việt''}} eller mer sjeldent {{Språk|vi|''Việt ngữ''}}) er et [[austroasiatiske språk|austroasiatisk språk]] som er offisielt språk i [[Vietnam]], og snakkes av over 67&nbsp;millioner mennesker.

Mens Vietnam var en del av de franske koloniveldet var språket kjent som ''annamitisk'' (se [[Annam]]). Det er [[morsmål]] for viet-folket (eller kinh-folket) som utgjør 86&nbsp;% av Vietnams befolkning, og for rundt 3&nbsp;millioner vietnamesere i utlandet, hvorav rundt halvparten bor i [[Amerikas forente stater|USA]]. Det tales også som andrespråk av [[minoritet]]er i Vietnam.

Vietnamesisk er del av den austroasiatiske språkfamilien, og er det mest brukte språk i familien &ndash; det har mange ganger flere brukere enn alle de andre austroasiatiske språkene tilsammen. Store deler av ordforrådet har blitt [[lånord|lånt inn]] fra [[kinesisk]]. Vietnamesisk ble opprinnelig skrevet med [[kinesiske tegn]]. [[Quốc ngữ|Det vietnamesiske alfabetet]] som brukes i dag er en utvida versjon av [[det latinske alfabetet]], med [[diakritisk tegn|diakritiske tegn]] for [[tonespråk|tone]] og visse bokstaver.

== Klassifisering ==
Vietnamesisk regnes vanligvis til [[viet-muong-språk]]ene i [[mon-khmer-språk|mon-khmer]]-grenen av de austroasiatiske språkene, en språkfamilie som også omfatter [[khmer (språk)|khmer]] i [[Kambodsja]], samt ulike stammespråk og lokale språk, for eksempel [[munda-språk|mundaspråkene]] som snakkes i det nordøstlige [[India]] og andre språk som snakkes i sørlige [[Kina]]. Det finnes imidlertid de som hevder at viet-muong-språkene er en selvstendig språkfamilie og ikke en gren av mon-khmer-språkene.

Vietnamesisk deler mange [[språktypologi|typologiske]] trekk med de [[sinotibetanske språk]]ene, og vietnamesisk ble tidligere ofte klassifisert som sinotibetansk der man la mer vekt på typologi enn i [[sammenlignende lingvistikk|komparativ lingvistikk]]. Dette synet fortsatte lenge i det språkvitenskapelige forskersamfunnet i [[Kina]], men har lenge vært avvist av de fleste vestlige språkforskere.

== Historie ==
Det virker sannsynlig at vietnamesisk i fjern fortid delte flere særtrekk med øvrige språk i den austroasiatiske familien, som [[bøyningsmorfologi]] og et rikere system av [[konsonant]]kombinasjoner, som senere har falt ut av språket. Vietnamesisk har som et resultat blitt strukturelt mer likt andre språk i denne [[språkbunt]]en, og utviklet [[tonespråk|tone]] og [[isolerende språk|isolerende]] morfologi. Disse særtrekkene, som det ikke er visst om eksisterte i uraustroasiatisk, har blitt inkorporert i en stor mengde ubeslektede språk i [[Sørøst-Asia]], for eksempel [[thai]] (et [[tai-kadai-språk]]), [[tsat]] (et [[malayopolynesiske språk|malayopolynesisk språk]], i den [[austronesiske språk|austronesiske]] familien) og vietnamesisk, som alle har utviklet tone som et [[fonem]]isk særtrekk, selv om deres respektive urspråk ikke hadde tone.

Vietnamesisk har mange likheter med [[kantonesisk]] når det gjelder [[intonasjon]]smønster og mangel på eksplosjonsfase for [[plosiver|klusile]] sluttkonsonanter, en arv fra [[gammelkinesisk]] som også finnes igjen i [[koreansk]].

Det urspråket vietnamesisk stammer fra ble talt i området rundt [[Den røde elv]] i det som i dag er nordlige Vietnam. Under den etterfølgende utvidelsen av det vietnamesiske folket og språket inn i det som i dag er sentrale og sørlige Vietnam (gjennom erobringen av den historiske nasjonen [[Champa]] og [[khmerfolket]]s daværende område ved [[Mekongdeltaet]] i nærheten av dagens [[Ho Chi Minh-byen]]), ble vietnamesisk språklig sett påvirka hovedsakelig av [[Språk i India|indiske]] og [[malayopolynesiske språk]]. Språket er først og fremst påvirka av kinesisk. Landet var en del av Kina i rundt 1000&nbsp;år, fra [[3. århundre f.Kr.|200-tallet f.Kr.]] til [[8. århundre|900-tallet e.Kr]].<ref>Hägerdal 2005</ref>

Med kinesernes politiske dominans fulgte en massiv innlåning av kinesiske ord og en stor grammatisk påvirkning. Fordi kinesisk i så lang tid var det skrevne mediet for litteratur og offisielle dokumenter, samt den herskende klassens morsmål, består store deler av vietnamesisk ordforråd av såkalte {{Språk|vi|''Hán Việt''}}-ord (sinovietnamesiske ord). Da vietnamesisk som følge av økt prestisje rundt begynnelsen av det andre årtusenet e.Kr. begynte å bli skrevet ned, ble det lagd en skrift ({{Språk|vi|''Chữ nôm''}} eller nôm-skrift) basert på kinesiske tegn. Nôm-skriften nådde sin storhetstid på 1700-tallet da mange vietnamesiske forfattere og poeter brukte Chữ nôm for å skrive sine verk. Deriblant nevnes [[Nguyễn Du]] (forfatter av [[Historien om Kieu|''Kim Vân Kiều'']]) og [[Hồ Xuân Hương]] (kalt «nôm-poesiens dronning»).

Da vietnameserne kom i større kontakt med vestlige handelsmenn og misjonærer, oppsto [[Quốc Ngữ]], en videreutvikling av det latinske alfabetet slik det ble brukt av [[Portugal|portugiserne]]. Da Frankrike invaderte Vietnam på slutten av 1800-tallet erstatta [[fransk]] gradvis kinesisk som utdannings- og myndighetsspråk. Vietnamesisk tok da inn mange franske uttrykk, som {{Språk|vi|''đầm''}} (dam, fra {{Språk|fr|''madame''}}), {{Språk|vi|''ga''}} (jernbanestasjon, fra {{Språk|fr|''gare''}}) og {{Språk|vi|''va-li''}} (reiseveske, fra {{Språk|fr|''valise''}}). Dessuten ble mange nydannede kinesiske ord lånt inn som nye sinovietnamesiske uttrykk for vestlige begreper og ideer som kom med franskmennene; noen eksempler er {{Språk|vi|''xã hội''}} (samfunn, av {{Språk|zh|社會}} {{Språk|zh-Latn|''shèhui''}}) og {{Språk|vi|''siêu âm''}} (ultralyd, av {{Språk|zh|超音}} {{Språk|zh-Latn|''chāoyīn''}}). Den latinskbaserte skrifta ble imidlertid ikke dominerende før i begynnelsen av 1900-tallet, da utdanning ble mer allment tilgjengelig og dette enklere skriftsystemet ble funnet å være mer effektivt for undervisningsformål og for kommunikasjon med allmennheten.

== Språkgeografi ==
Som nasjonalt språk for den største etniske gruppa snakkes vietnamesisk over hele Vietnam, ikke bare av viet-folket, men også som andrespråk av minoritetsfolk. Det snakkes også av utvandrede vietnamesiske grupper, spesielt i [[Amerikas forente stater|USA]], der det har nærmere en og en halv million brukere og er det sjuende mest talte språk (det er det tredje mest talte språket i [[Texas]], fjerde i [[Arkansas]] og [[Louisiana]], og femte i [[California]]<ref>[http://www.census.gov/population/cen2000/phc-t20/tab05.pdf Detailed List of Language Spoken at Home for the Population 5 Years and Over by State: 2000]</ref>). Av de resterende er størsteparten bosatt i [[Kambodsja]], [[Laos]], [[Frankrike]], [[Australia]] (der vietnamesisk er det sjette mest talte språket) og [[Canada]].

[[Fil:TiengViet.PNG|thumb|Land med størst antall brukere av vietnamesisk:<br />
<span style="color:#008">██</span>&nbsp;Majoritetsspråk<br />
<span style="color:#00f">██</span>&nbsp;Over 1&nbsp;000&nbsp;000&nbsp;brukere<br />
<span style="color:#88f">██</span>&nbsp;Over 100&nbsp;000&nbsp;brukere]]

=== Offisiell status ===
Selv om vietnamesisk ble talt av vietnamesere i årtusener, ble språket ikke offisielt administrasjonsspråk i Vietnam før på 1900-tallet. I større deler av sin historie brukte det landet som i dag kalles Vietnam, kinesisk i offisiell sammenheng. Vietnamesisk i form av {{Språk|vi|chữ nôm}} ble brukt for administrative formål under det korte [[Tây Sơn-perioden|Tây Sơn-dynastiet]]. Under det franske kolonistyret ble kinesisk avløst av fransk i administrasjonen. Det var ikke før Vietnam ble selvstendig fra Frankrike at vietnamesisk kom i offisiell bruk. Språket er nå undervisningsspråk i skoler og universiteter, og det språket som brukes i offisielle sammenhenger.

=== Dialekter ===
Det finnes ulike lokale dialekter som kan grupperes inn i tre hoveddialekter.

{| class="wikitable"
|-
!Hoveddialekt
!Lokal dialekt
!Navn under fransk kolonistyre
|-
|Nordvietnamesisk
|[[Hanoi]]-dialekt, [[Haiphong]]-dialekten og ulike lokale former
|[[Tonkin]]esisk
|-
|Sentralvietnamesisk
|[[Huế]]-dialekt, [[Nghệ An]]-dialekt og [[Quảng Nam]]-dialekten
|[[Annam|Høyannamitisk]]
|-
|Sørvietnamesisk
|[[Ho Chi Minh-byen|Saigon]]-dialekt, [[Mekong]]-dialekten (vestlig)
|[[Cochinkina|Cochinkinesisk]]
|}

Disse dialektene skiller seg noe i tone, uttale og i visse tilfeller ordforråd, selv om Huế-dialekten skiller seg tydeligere fra de andre på grunn av sitt avvikende ordforråd. {{Språk|vi|''Hỏi-''}} og {{Språk|vi|''ngã''}}-tonene er distinkte i nord, men har smelta sammen i sør. [[Digraf]]ene ''ch'' og ''tr'' uttales på ulike måter i sør- og sentraldialektene, men er sammensmelta i norddialekten.

På grunn av krigsårene har det vært store folkeforflytninger i 1950-årene fra nord og sørover, og i mange tilfeller dannet de tilflyttede egne landsbyfellesskap. Dialektene lar deg dermed ikke like ryddig som før tilordne til sine respektive regioner.

== Lydlære ==
En [[stavelse]] i vietnamesisk kan maksimalt bestå av en begynnelseskonsonantlyd, en eller flere vokallyder, og en sluttkonsonantlyd. En del av konsonantlydene skrives med flere bokstaver. En vietnamesisk stavelse inneholder også en [[tone]].

=== Vokaler ===
De enkle vokallydene ([[monoftong]]ene) i vietnamesisk framgår av tabellen nedenunder. Først står vokalens uttale i [[Det internasjonale fonetiske alfabetet|IPA]] (i hakeparentes), deretter dets staving på vietnamesisk.

{| class="wikitable"
|-
!&nbsp;
!Fremre
!Sentral
!Bakre
|-
!Høy
|{{IPA|[i]}} i, y
|{{IPA|[ɯ]}} ư
|{{IPA|[u]}} u
|-
!Halvlukket
|{{IPA|[e]}} ê
|{{IPA|[əː]}} ơ
|{{IPA|[o]}} ô
|-
!Halvåpen
|{{IPA|[ɛ]}} e
|{{IPA|[ə]}} â
|{{IPA|[ɔ]}} o
|-
!Lav
|&nbsp;
|{{IPA|[ɐː]}} a / {{IPA|[ɐ]}} ă
|}

Alle vokaler er [[urundet vokal|urundede]], utenom {{IPA|[u]}}, {{IPA|[o]}} og {{IPA|[ɔ]}}. Vietnamesisk skiller ikke mellom lang og kort vokal, utenom i parene {{IPA|[ɐː]}}/{{IPA|[ɐ]}} og {{IPA|[əː]}}/{{IPA|[ə]}}, der den korte vokalen i paret uttales veldig kort og aldri forekommer som sluttlyd i en stavelse.

Vietnamesisk har et stort antall [[diftong]]er og [[triftong]]er:
* Diftonger med {{IPA|[ə]}} til slutt:
*: {{IPA|[iə]}} stavet ''-ia'' (til slutt) eller ''-iê-'' (''yê-'') når flere bokstaver følger
*: {{IPA|[uə]}} stavet ''-ua'' (til slutt) eller ''-uô-''
*: {{IPA|[ɯə]}} stavet ''-ưa'' (til slutt) eller ''-ươ-''
* Diftonger med {{IPA|[w]}} i begynnelsen. {{IPA|[w]}}-lyden staves
*: ''o'' foran ''e'', ''a'', ''ă''
*: ''u'' foran ''i'', ''ê'', ''ơ'', ''â'', samt i kombinasjonen ''qu'' {{IPA|[kw]}}.
* Diftonger med {{IPA|[w]}} til slutt. {{IPA|[w]}}-lyden staves
*: ''o'' etter ''e'', ''a''
*: ''u'' etter ''i'', ''ư'', ''ê'', ''â'', ''a''
*: Observer at ''ao'' uttales {{IPA|[ɐːw]}}; ''au'' uttales {{IPA|[ɐw]}}.
* Diftonger med {{IPA|[j]}} til slutt. {{IPA|[j]}}-lyden staves vanligvis ''-i'', men ''-y'' i
*: ''ây'' som uttales {{IPA|[əj]}} og
*: ''ay'' som uttales {{IPA|[ɐj]}}, til forskjell fra
*: ''ai'' som uttales {{IPA|[ɐːj]}}.

Observer at ''ui'' uttales {{IPA|[uj]}}, ''uy'' uttales {{IPA|[wi]}}. Imidlertid uttales ''qui'' {{IPA|[kwi]}}, ettersom ''qu'' alltid uttales {{IPA|[kw]}}.

* Triftongene består maksimalt av:
*: {{IPA|[w]}}
*: + vokal (monoftong eller noen av de tre {{IPA|[-ə]}}-diftongene)
*: + {{IPA|[w]}} eller {{IPA|[j]}}. Eksempel:
** oai {{IPA|[wɐːj]}}, queo {{IPA|[kwɛw]}}, nhiêu {{IPA|[ɲiəw]}}

Noen av vokallydene kan forandres under påvirkning av stavelsens sluttkonsonant, uten at dette fremkommer av hvordan ordet skrives. Se nedenfor.

=== Begynnelseskonsonanter ===
Vietnamesisk har 20&nbsp;konsonantlyder som kan innlede en stavelse:

{| class="wikitable"
|-
!colspan="2"|&nbsp;
![[Bilabialer|Bilabial]]
![[Labiodentaler|Labiodental]]
![[Dentaler|Dental/alveolar]]
![[Palataler|Palatal]]
![[Velarer|Velar]]
![[Glottaler|Glottal]]
|-
!rowspan="3"|[[Plosiver|Klusil]]
!<small>toneløs</small>
|{{IPA|p}}
|&nbsp;
|{{IPA|t}}
|{{IPA|c}}
|{{IPA|k}}
|{{IPA|(ʔ)}}
|-
!<small>aspirert</small>
|&nbsp;
|&nbsp;
|{{IPA|tʰ}}
|&nbsp;
|&nbsp;
|&nbsp;
|-
!<small>betonte</small>
|{{IPA|ɓ}}
|&nbsp;
|{{IPA|ɗ}}
|&nbsp;
|&nbsp;
|&nbsp;
|-
!rowspan="2"|[[Frikativer|Frikativ]]
!<small>toneløs</small>
|&nbsp;
|{{IPA|f}}
|{{IPA|s}}
|&nbsp;
|{{IPA|x}}
|{{IPA|h}}
|-
!<small>betonte</small>
|&nbsp;
|{{IPA|v}}
|{{IPA|z}}
|&nbsp;
|{{IPA|ɣ}}
|&nbsp;
|-
!colspan="2"|[[Nasaler|Nasal]]
|{{IPA|m}}
|&nbsp;
|{{IPA|n}}
|{{IPA|ɲ}}
|{{IPA|ŋ}}
|&nbsp;
|-
![[Approksimanter|Approksimant]]
!<small>lateral</small>
|&nbsp;
|&nbsp;
|{{IPA|l}}
|&nbsp;
|&nbsp;
|&nbsp;
|}

I vietnamesisk skrift skrives begynnelseskonsonantene slik:

{| class="wikitable"
|-
!Konsonant
!IPA
!Beskrivelse
!Kommentar
|-
|b
|{{IPA|ɓ}}
|Som norsk ''b''. Beskrives imidlertid iblant som [[implosiver|implosiv]] og [[preglottalisasjon|preglottalisert]].
|&nbsp;
|-
|c
|{{IPA|k}}
|[[Aspirasjon|Uaspirert]] ''k''-lyd.
|{{IPA|[k]}} staves med ''c'' foran a,ă,â,o,ô,ơ,u,ư.
|-
|ch
|{{IPA|c}}
|Som ''t'' med en svak ''tsje''-lyd etter.
|&nbsp;
|-
|d
|{{IPA|z}}
|Betonende ''s''-lyd
|&nbsp;
|-
|đ
|{{IPA|ɗ}}
|Som norsk ''d''. Beskrives imidlertid iblant som [[implosiver|implosiv]] og [[preglottalisasjon|preglottalisert]].
|&nbsp;
|-
|g
|{{IPA|ɣ}}
|Som en «slurvete» g-lyd der tungeryggen ikke når helt opp i gommen.
|{{IPA|[ɣ]}} staves ''g'' foran a,ă,â,o,ô,ơ,u,ư.
|-
|gh
|{{IPA|ɣ}}
|Uttales som forrige.
|{{IPA|[ɣ]}} staves ''gh'' foran e,ê,i,y.
|-
|gi
|{{IPA|z}}
|Betonende s-lyd.
|Om ''gi'' følges av vokalen ''i'' skrives kun den ene ''i''-en ut.
|-
|h
|{{IPA|h}}
|Som på norsk.
|&nbsp;
|-
|k
|{{IPA|k}}
|[[Aspirasjon|Uaspirert]] ''k''-lyd.
|{{IPA|[k]}} staves med ''k'' foran e,ê,i,y.
|-
|kh
|{{IPA|x}}
|Som ''ch'' i [[tysk]] ''Buch''.
|&nbsp;
|-
|l
|{{IPA|l}}
|Som på norsk.
|&nbsp;
|-
|m
|{{IPA|m}}
|Som på norsk.
|&nbsp;
|-
|n
|{{IPA|n}}
|Som på norsk.
|&nbsp;
|-
|ng
|{{IPA|ŋ}}
|Som i norsk ''konge''.
|{{IPA|[ŋ]}} staves ''ng'' foran a,ă,â,o,ô,ơ,u,ư.
|-
|ngh
|{{IPA|ŋ}}
|Som forrige.
|{{IPA|[ŋ]}} staves ''ngh'' foran e,ê,i,y.
|-
|nh
|{{IPA|ɲ}}
|Som ''ñ'' i [[spansk]] ''señor''.
|&nbsp;
|-
|p
|{{IPA|p}}
|[[Aspirasjon|Uaspirert]] ''p''-lyd.
|Forekommer i begynnelsen av stavelser kun i nye lånord.
|-
|ph
|{{IPA|f}}
|Som norsk ''f''-lyd.
|&nbsp;
|-
|q
|{{IPA|k}}
|[[Aspirasjon|Uaspirert]] ''k''-lyd.
|{{IPA|[k]}}-lyden staves med ''q'' foran {{IPA|[w]}}-lyd (''qu'').
|-
|r
|{{IPA|z}}
|Betonende ''s''-lyd.
|&nbsp;
|-
|s
|{{IPA|s}}
|Som på norsk.
|&nbsp;
|-
|t
|{{IPA|t}}
|[[Aspirasjon|Uaspirert]] ''t''-lyd.
|&nbsp;
|-
|th
|{{IPA|tʰ}}
|[[Aspirasjon|Aspirert]] ''t''-lyd.
|&nbsp;
|-
|tr
|{{IPA|c}}
|Som ''t'' med en svak ''tsje''-lyd etter.
|&nbsp;
|-
|v
|{{IPA|v}}
|Som på norsk.
|&nbsp;
|-
|x
|{{IPA|s}}
|Som norsk ''s''.
|&nbsp;
|}

Lyden {{IPA|[ʔ]}} er et svakt [[glottal plosiv|glottisstøt]] som ikke skrives, men som innleder alle stavelser som begynner på vokal.

[[Ho Chi Minh-byen|Saigon]]-dialektens uttale av begynnelseskonsonanter avviker for det meste slik:
* ''tr'' uttales {{IPA|[ʈʂ]}}, Saigon-dialekten skiller altså i uttalen mellom ''tr'' og ''ch''.
* ''d'', ''gi'', ''v'' uttales {{IPA|[j]}}
* ''r'' uttales {{IPA|[ʐ]}}.
* ''s'' uttales {{IPA|[ʂ]}}, Saigon-dialekten skiller altså i uttalen mellom ''s'' og ''x''

=== Sluttkonsonanter ===
En vietnamesisk stavelse kan slutte enten på en vokal eller på noen av følgende konsonanter:

{| class="wikitable"
|-
!Klusil
!IPA
!Nasal
!IPA
|-
|p
|{{IPA|p}}
|m|
|{{IPA|m}}
|-
|c
|{{IPA|k}}
|ng
|{{IPA|ŋ}}
|-
|t
|{{IPA|t}}
|n
|{{IPA|n}}
|-
|ch
|{{IPA|c}}, {{IPA|k}}
|nh
|{{IPA|ɲ}}, {{IPA|ŋ}}
|}

Kommentarer til sluttkonsonantene:
* [[Plosiver|Klusiler]] «slippes» ikke &ndash; man former konsonantene i munnen, men slipper ikke ut luftstrømmen etterpå. Det vil si at «eksplosjonsfasen» mangler.
* ''ch'' og ''nh'' forekommer kun i visse kombinasjoner:
:{| class="wikitable"
|-
!Klusil
!IPA
!Nasal
!IPA
!Kommentar
|-
|ach
|{{IPA|ɐc}}
|anh
|{{IPA|ɐɲ}}
|Kort {{IPA|[ɐ]}}-lyd
|-
|ich
|{{IPA|ik}}
|inh
|{{IPA|iŋ}}
|&nbsp;
|-
|êch
|{{IPA|ec}}
|ênh
|{{IPA|eɲ}}
|}

* I kombinasjonene ''ông'' og ''ôc'' diftongeres vokalen til {{IPA|[əw]}}.
* I kombinasjonene ''ong'' og ''oc'' diftongeres vokalen til {{IPA|[ɐw]}}.
I både ''ông'', ''ong'', ''ôc'' og ''oc''' stenges munnen på slutten, slik at en ''{{IPA|[m]}}'' respektive en ''{{IPA|[p]}}'' dannes samtidig med ''{{IPA|[ŋ]}}'' respektive ''{{IPA|[k]}}''.

I Saigon-dialekten uttales ''-n'' og ''-ng'' likt, nemlig som {{IPA|[n]}} etter fremre vokal og som {{IPA|[ŋ]}} etter bakre vokal. Likeså uttales ''-t'' og ''-c'' på samme måte, nemlig som {{IPA|[t]}} etter fremre vokal og {{IPA|[k]}} etter bakre. ''-nh'' og ''-ch'' uttales alltid {{IPA|[ɲ]}} respektive {{IPA|[c]}} i Saigon-dialekten.

=== Toner ===
[[Fil:Six tones of Vietnamese language.svg|400px|De seks tonene i vietnamesisk.]]{{Clear}}
[[Toneaksent|Tonehøyden]] og dens forandring under uttalen av en vietnamesisk stavelse, er betydningsskillende. Det betyr at om man uttaler tonen feil, risikerer man å si et annet ord enn tilsiktet. Uten tonene hadde vietnamesisk hatt et ekstremt høyt antall likelydende ord. Tonene skiller seg når det gjelder:

* høyde
* lengde
* konturmelodi
* [[stemmekvalitet]]

Tone angis med diakritiske tegn som plasseres over eller under vokalen (de fleste tonetegnene settes inn ''over'' vokalen, men ''{{Språk|vi|nặng}}''-toneprikken skal stå ''under'' vokalen). Om det ikke er noen tonetegn, er tonen ''{{Språk|vi|ngang}}''. De seks tonene er:

{| class="wikitable"
|-
!Navn
!Kort beskrivelse
!Diakritisk tegn
!Eksempel
!Forklaring
!Eksempelvokal
|-
!{{Språk|vi|ngang}}
|høy jevn
|<small>(ingen markering)</small>
|''{{Språk|vi|ma}} «spøke»
|Mellomhøy eller noe høyere. Forandres ikke under stavelsens gang.
|{{Audio|Vi ngang tone.ogg|a}}
|-
!{{Språk|vi|sắc}}
|høy stigende
|´ ([[akutt aksent]])
|{{Språk|vi|má}} «kinn»
|Begynner ganske høyt og stiger bratt, spesielt om stavelsen slutter på et [[plosiver|klusil]].
|{{Audio|Vi sac tone.ogg|á}}
|-
!{{Språk|vi|huyền}}
|lav fallende
|` ([[gravis|grav aksent]])
|{{Språk|vi|mà}} «som»
|Begynner ganske dypt og synker sakte. Luftig stemmekvalitet. Høres ut som en gjesping.
|{{Audio|Vi huyen tone.ogg|à}}
|-
!{{Språk|vi|nặng}}
|brytende-lav
| ̣ (punkt under)
|{{Språk|vi|mạ}} «risplante»
|Mellomhøy til lav; svakt fallende. På slutten spennes halsen, av og til så mye at et glottisstøt oppstår.
|{{Audio|Vi nang tone.ogg|ạ}}
|-
!{{Språk|vi|hỏi}}
|lutende-stigende
| ̉ ([[krok (diakritisk tegn)|krok]])
|{{Språk|vi|mả}} «grav»
|Begynner mellomhøyt og synker bratt til et hvilepunkt dypt nede. Stiger av og til litt igjen på slutten.
|{{Audio|Vi hoi tone.ogg|ả}}
|-
!{{Språk|vi|ngã}}
|brytende-stigende
|˜ ([[tilde]])
|{{Språk|vi|mã}} «votivpapir»
|Begynner ganske høyt og stiger bratt. Rett etter begynnelsen spennes halsen, av og til så mye at et glottisstøt oppstår. Resten av stavelsen uttales med en knirkende lyd
|{{Audio|Vi nga tone.ogg|ã}}
|}

Stavelser som slutter på klusiler, har et enklere tonesystem; de kan kun ha tonene ''{{Språk|vi|sắc}}'' og ''{{Språk|vi|nặng}}''.

I Saigon-dialekten har tonene ''{{Språk|vi|hỏi}}'' og ''{{Språk|vi|sắc}}'' falt sammen, og tonene ''{{Språk|vi|sắc}}'' og ''{{Språk|vi|nặng}}'' uttales uten knirkelyd eller støt.

== Grammatikk ==
Vietnamesisk er, i likhet med mange språk i Sørøst-Asia og [[kinesisk]] et [[isolerende språk|analytisk]] (eller isolerende) språk. Dermed handler dets grammatikk i høy grad med [[ordstilling]] og setningsstruktur heller enn [[Morfologi (lingvistikk)|morfologi]] (ordbøyning). Mens europeiske språk ofte bruker bøyning for å uttrykke for eksempel [[tempus]], bruker vietnamesisk [[grammatisk partikkel|grammatiske partikler]] eller syntaktiske konstruksjoner.

Vietnamesisk beskrives ofte som et «monosyllabisk» språk, hvilket er en sannhet med modifikasjoner. Det er sant at vietnamesisk har mange ord som kun består av én stavelse, men de fleste ord har faktisk to stavelser. Dette avhenger for det meste av de mange dupliserte ord som forekommer i hverdagsspråket, kanskje spesielt blant [[adjektiv]]ene. Det er riktigere å si at de fleste [[morfem]]er har én stavelse.

=== Syntaks ===
Vietnamesisks [[syntaks]], ordstilling og meningsoppbygning følger den grunnleggende ordstillinga [[SVO-språk|subjekt&ndash;verb&ndash;objekt]] (SVO). For eksempel:
* ''{{Språk|vi|Tôi nhìn thấy cái bàn.}}'' &ndash; «Jeg ser bordet.» [''{{Språk|vi|Tôi}}'' = jeg, ''{{Språk|vi|nhìn thấy}} = se, ''{{Språk|vi|cái bàn}}'' = bordet]''

Men det finnes meninger med annen ordstilling. Oftest handler det da om meninger der:

# [[objekt (setningsdel)|objekt]] mangler. Da blir ordstilling naturligvis SV.
# [[subjekt (setningsdel)|subjekt]] mangler. Vietnamesisk har ingen subjektstvang. Det er meget vanlig med meninger uten utsatt subjekt. Det framgår da av sammenhengen hva det underforståtte subjektet er &ndash; ofte det samme som i meningen foran. Passer ikke det kan man ha som tommelfingerregel at dersom setningen er påstående pleier det underforståtte subjektet å være i [[første person]]; om setningen er et spørsmål pleier subjektet å være i [[andre person]].
# [[verb]] mangler. Det finnes meninger der [[predikat]]et er et substantiv i stedet for et verb. Det er ikke spesielt vanlig med slike meninger, ofte gjelder de tidsangivelser. For eksempel er subsantivfrasen ''{{Språk|vi|hai giờ}}'' predikat i
#* ''{{Språk|vi|Bây giờ hai giờ}}'' &ndash; «Nå er klokka to.» [''{{Språk|vi|bây giờ}}'' = nå, ''{{Språk|vi|hai giờ}}'' = klokka to]
# man har valgt ut en setningsdel, for eksempel objektet, til å være tema i en [[tema (semantikk)|tema-rema-konstruksjon]]. Temaet stilles da først i meningen, og ofte lar man remaet begynne med ordet ''{{Språk|vi|thì}}'' som kun er rema-markør. I en tema-rema-konstruksjon angir temaet det emnet som meningen handler om, mens remaet (av gresk ''{{Språk|gr-Latn|rhēma}}'' «det sagte») gir informasjon om dette emnet. For eksempel:
#* ''{{Språk|vi|Cái bàn thì tôi nhìn thấy.}}'' &ndash; «Bordet, jo det ser jeg.» I eksempelet er bordet tema, det faktum at «jeg ser det» er rema.

[[Adjektiv]]er finnes ikke i vietnamesisk. I stedet bukres verb som betegner tilstand, for eksempel ''{{Språk|vi|vàng}}'' (å være gul), ''{{Språk|vi|lớn}}'' (å være stor). De fungerer som predikat på samme måte som andre verb:

* ''{{Språk|vi|Cái bàn đó vàng.}}'' &ndash; «Det bordet er gult.» [''{{Språk|vi|Cái bàn đó}}'' = det border, ''{{Språk|vi|vàng}}'' = gul]

Som man ser i eksempelet bruker vietnamesisk i setninger som disse ikke noe spesielt ord for «er»; ''{{Språk|vi|vàng}}'' er jo et verb i seg selv.

Substantiver kan forsees med ulike typer bestemmelser ([[attributt (lingvistikk)|attributt]]). De plasseres etter substantivet. De vanligste typene er:

* Attributter som angir eier. De kan innledes med ''{{Språk|vi|của}}'' (som altså motsvarer genitivsbøyning i norsk), men eierattributtet kan også være helt umarkert. For eksempel kan «Dinhs bord» hete ''{{Språk|vi|Cái bàn của anh Đính}}'' eller ''{{Språk|vi|Cái bàn anh Đính}}'' uten noen spesiell betydningsforskjell [''{{Språk|vi|cái bàn}}'' = bord, ''{{Språk|vi|anh}}'' = høflighetsord, ''{{Språk|vi|Đính}}'' = personnavn].
* [[Relativsetning]]. Relativsetningen kan stå helt umarkert etter substantivet, som i ''{{Språk|vi|Cái bàn anh Đính đã mua}}'' &ndash; «Bordet som Dinh har kjøpt» [''{{Språk|vi|đã mua}}'' = har kjøpt]. Men man kan også bruke et relativt pronomen, som oftest ''{{Språk|vi|mà}}'', sm da settes først i relativsetningen. Meningen blir da ''{{Språk|vi|Cái bàn mà anh Đính đã mua}}'' &ndash; «Bordet som Dinh har kjøpt.»
* Tilstandsverb, altså et verb som tilsvarer et norsk adjektiv. Som attributt settes slike verb etter substantivet. Verbet fungerer da som en relativsetning &ndash; et enkelt verb holder jo for å gjelde for en fullstendig setning i vietnamesisk. Resultatet blir meget likt et norsk adjektivattributt: «Det gule bordet» heter ''{{Språk|vi|Cái bàn vàng}}'', hvilket høres ut som om setningen ble konstruert som på norsk, men det er den altså ikke; den er konstruert som «Bordet som er gult».
* Et annet substantiv. For eksempel kan «det gule bordet» også uttrykkes som ''{{Språk|vi|Cái bàn màu vàng}}'' [''{{Språk|vi|màu}}'' = farge], der ''{{Språk|vi|màu vàng}}'' &ndash; «gulfarge» er et attributt til ''{{Språk|vi|cái bàn}}''.

En følge av det som beskrives ovenfor er at man ofte ikke kan se på en frase om den er tenkt som en subjekt&ndash;predikat-konstruksjon eller som en substantiv&ndash;attributt-konstruksjon: ''{{Språk|vi|Cái bàn vàng}}'' kan både bety «Huset er gult» og «Det gule huset». Sammenhengen avgjør tolkningen. Men man kan gjøre konstruksjonen tydeligere på forskjellige måter, for eksempel gjennom å legge til et demonstrativt pronomen etter substantivet og dettes eventuelle attributt. ''{{Språk|vi|Cái bàn này vàng}}'' [''{{Språk|vi|này}}'' = dette] må bety «Dette bordet er gult», mens ''{{Språk|vi|Cái bàn vàng này}}'' må bety «Dette gule bordet».

Flere verb kan kombineres til en verbserie, det vil si en rad av verb (eventuelt med objekt) som utgjør en slags logisk følge av hverandre. For eksempel:

* ''{{Språk|vi|Tôi đi đến đấy.}}'' &ndash; «Jeg reiser dit.» [''{{Språk|vi|Tôi}}'' = jeg, ''{{Språk|vi|đi}}'' = gå/reise, ''{{Språk|vi|đến}}'' = ankomme, ''{{Språk|vi|đấy}}'' = der]. Her utgjør ''{{Språk|vi|đi}}'' og ''{{Språk|vi|đến}}'' en verbserie der det første verbet er grunnen til det andre (jeg reiser slik at jeg ankommer).

Et annet eksempel:

* ''{{Språk|vi|Tôi ăn cơm xong.}}'' &ndash; «Jeg har spist ferdig.» [''{{Språk|vi|Tôi}}'' = jeg, ''{{Språk|vi|ăn}}'' = spise, ''{{Språk|vi|cơm}}'' = ris/mat, ''{{Språk|vi|xong}}'' = avslutte]. Her er verbserien ''{{Språk|vi|ăn}}'' og ''{{Språk|vi|xong}}''; at jeg spiser er grunnen til at måltiden avsluttes.

Som eksemplene viser motsvarer verbene i en verbserie iblant norske [[adverb]] eller [[preposisjon]]er.

=== Substantiver ===
Vietnamesisk har ikke bøyninger, og kan derfor ikke uttrykke bestemthet eller antall med ulike bøyningsformer, slik man gjør på norsk. Men det finnes andre måter å uttrykke samme ting på:

Et vietnamesisk substantiv betegner en type gjenstand eller fenomen, ikke et spesifikt eksemplar av gjenstanden. Om man vil snakke om spesifikke eksempler må man sette et klassemerke (kalles iblant en klassifiserer), som alltid kommer rett foran substantivet. Noen eksempler (klassemerket i halvfet type):

* uspesifikt: ''{{Språk|vi|Tôi cưỡi ngựa.}}'' «Jeg rir.» [''{{Språk|vi|cưỡi}}'' = ri, ''{{Språk|vi|ngựa}}'' = hest]
* spesifikt: ''{{Språk|vi|Tôi cưỡi '''con''' ngựa lớn.}}'' «Jeg rir en stor hest/den store hesten.» [''{{Språk|vi|lớn}}'' = stor]
* uspesifikt: ''{{Språk|vi|Nhà bằng gạch.}}'' «Hus av tegl.» [''{{Språk|vi|nhà}}'' = hus, ''{{Språk|vi|bằng}}'' = av, ''{{Språk|vi|gạch}}'' = tegl]
* spesifikt: ''{{Språk|vi|Hai '''viên''' gạch}}''. «To teglsteiner.» [''{{Språk|vi|hai}}'' = to]

Det finnes et stort antall ulike klassemerker som brukes for ulike typer substantiv. Noen av de vanligste er ''{{Språk|vi|cái}}'' for døde ting, ''{{Språk|vi|con}}'' for dyr (samt guder, elver, veier og noen andre ting), ''{{Språk|vi|cây}}'' for vekster, ''{{Språk|vi|người}}'' for mennesker. Men ofte velger man heller et klassemerke med mer avgrensa betydning. Noen eksempler: ''{{Språk|vi|Tấm}}'' for jevne overflater (som skilt og tøy), ''{{Språk|vi|hòn}}'' for uregelmessige klumper (som steiner, øyer og fliser), ''{{Språk|vi|viên}}'' for regelbundet formede biter (som hele teglsteiner), ''{{Språk|vi|cuộc}}'' for interaksjoner mellom mennesker (som sammenkomster eller kriger), ''{{Språk|vi|cơn}} for utbrudd (som stormer og sykdommer), ''{{Språk|vi|ông}}'' for menn som betraktes som litt finere eller eldre, ''{{Språk|vi|anh}}'' for menn som ikke betraktes som finere eller eldre, osv. osv.

Spesifiserte substantiver, altså slike som det settes klassemerke foran, må man angi antallet på. For å gjøre dette kan man sette et telleord foran, eller ord av typen «noen», «mange», «alle» eller flertallsmarkøren ''{{Språk|vi|những}}''. For eksempel:

* ''{{Språk|vi|nhiều con ngựa}}'' &ndash; «mange hester» [''{{Språk|vi|nhiều}}'' = mye/mange, ''{{Språk|vi|con}}'' = klassemerke, ''{{Språk|vi|ngựa}}'' = hest]
* ''{{Språk|vi|những con ngựa}}'' &ndash; «hester/hestene»

Om det ikke er noen ord som uttrykker antall er det underforstått at man mener entall:

* ''{{Språk|vi|Con ngựa.}}'' &ndash; «En hest/hesten»

Mange flertallsmarkører kan brukes på uspesifiserte substantiv også. Vanligst er kanskje ''{{Språk|vi|các}}'' «hele gruppa» eller «alle eller så godt som alle». For eksempel: ''{{Språk|vi|các ngựa}}'' &ndash; «hestene (stort sett hele flokken)».

=== Pronomen ===
I vietnamesisk brukes et stort antall ord som tilsvarer europeiske språks [[pronomen]]. Hvilket ord man velger har blant annet å gjøre med alder, rang relativt de talende, og kjønn. Selv [[person (grammatikk)|grammatisk person]] (første, andre eller tredje) kan ha betydning, men de fleste av disse ordene kan brukes i alle tre personer.

Det er også vanlig at man gjentar selve [[substantiv]]et, i stedet for å erstatte det med et pronomen; i europeiske språk unngår man i det lengste å gjenta et substantiv i samme periode, mens man i vietnamesisk har langt høyere terskel for å oppfatte gjentagelse av samme ord som dårlig språkfølelse.

Vietnamesisk bruker tre typer ord som tilsvarer personlige pronomen:

* Slektskapsord brukt som pronomen
* Andre substantiv brukt som pronomen
* Ekte pronomen

==== Slektskapsord som pronomen ====
Slektskapstermer er en veldig vanlig måte å referere til seg selv og andre på. De brukes ikke bare innen slekta, men også utenfor, og da velger man ordet for en slektrelasjon som minner om relasjonen til personen det gjelder. For eksempel er den vanlige frasen for «Jeg elsker deg»

* ''{{Språk|vi|Anh yêu em}}'' («storebror elsker lillesøsken») om det er mannen som sier det, eller
* ''{{Språk|vi|Em yêu anh}}'' («lillesøsken elsker storebror») om det er kvinnen som sier det.

Ettersom slektskapsordene ikke angir grammatisk person kan begge betydningene likevel bety «Du elsker meg», men da må det være den andre personen som snakker, ettersom ''{{Språk|vi|anh}}'' kun betegner menn og ''{{Språk|vi|em}}'' hovedsakelig kvinner.

Om det anses som nødvendig legger man til demonstrativen ''{{Språk|vi|ấy}}'' (som betyr «nevnte») for å vise at man mener tredje person. Altså kan for eksempel ''{{Språk|vi|anh}}'' bety både «jeg», «du» og «han», men betydninga «han» kan man tydeliggjøre ved å si ''{{Språk|vi|anh ấy}}''. De fleste av disse ordene brukes sjelden i første person utenfor slekta.

Alle slektskapstermer (utenom ''{{Språk|vi|họ}}'' gjøres til flertall ved hjelp av forstavelsen ''{{Språk|vi|các}}''. Altså kan «dere» hete for eksempel ''{{Språk|vi|các anh}}'', «de» kan hete for eksempel ''{{Språk|vi|các anh}}'' eller ''{{Språk|vi|các anh ấy}}''. I første person bruker man i stedet forstavelsen ''{{Språk|vi|chúng}}''.

Her følger en (ufullstendig) tabell over slektskapsord og hvordan de brukes utenfor slekta:

{| class="wikitable"
|-
!Ord
!Egentlig betydning
!Bruk utenfor slekta
|-
|''{{Språk|vi|cha}}''
|far
|Prest.<br />Ung til middelaldrende mann.
|-
|''{{Språk|vi|anh}}''
|storebror
|Mannen i et kjærlighetspar.
|-
|''{{Språk|vi|chị}}''
|storesøster
|Ung til middelaldrende kvinne.<br />Barn og ungdommer.
|-
|''{{Språk|vi|em}}''
|lillesøsken
|Elever. Kvinnen i et kjærlighetspar. Unge kvinner kan bruke ''{{Språk|vi|em}}'' i første person.
|-
|''{{Språk|vi|con}}''
|barn
|Sine egne barn.
|-
|''{{Språk|vi|cháu}}''
|barnebarn, søskenbarn
|Andres barn.
|-
|''{{Språk|vi|ông}}''
|bestefar
|Middelaldrende til gammel mann, eller mann av høy rang.
|-
|''{{Språk|vi|bà}}''
|bestemor
|Middelaldrende til eldre kvinne, eller kvinne av høy rang.<br />Ung kvinne (formelt).
|-
|''{{Språk|vi|cô}}''
|faster
|Skolefrøken.
|-
|''{{Språk|vi|chú}}''
|fars lillebror
|Mann, litt yngre eller i lavere rang enn en selv (formelt).
|-
|''{{Språk|vi|bác}}''
|fars storebror
|Mann eller kvinne, mye høyere rang enn en selv.
|-
|''{{Språk|vi|cậu}}''
|mors bror
|Mann i ens egen alder (vennskapelig).
|-
|''{{Språk|vi|cụ}}''
|oldefar og oldemor
|Meget gamle mennesker.
|-
|''{{Språk|vi|họ}}''
|slekt
|Tredje person flertall for mennesker.
|}

==== Øvrige substantiver brukt som pronomen ====
I prinsippet kan alle ord som betegner personer brukes på pronomenlignende måte, for eksempel egennavn og titler. Spesielt kan man legge merke til
* ''{{Språk|vi|bạn}}'' (venn). Brukes foruten mellom venner også i tv-programmer («kjære tittere») og lignende.
* ''{{Språk|vi|quí vị}}'' (høystærede «person-i-høy-stilling»). Til kunder, intervjuobjekter og lignende.
* ''{{Språk|vi|quí khách}}'' (høystærede gjest). Til kunder.

==== Ekte pronomen ====
En håndfull ord forekommer kun som personlige pronomen. Disse ordene angir en bestemt grammatisk person, til forskjell fra vietnamesiskens øvrige pronomenlignende ord. De danner flertall ved hjelp av forstavelsen ''{{Språk|vi|chúng}}''; altså heter for eksempel «dere» ''{{Språk|vi|chúng mày}}''. ''{{Språk|vi|Chúng tôi}}'' betegner «eksklusivt vi», det vil si at den som det snakkes til ikke inngår; ''{{Språk|vi|chúng ta}}'' betegner «inklusivt vi», det vil si at den som det snakkes til inngår.

{| class="wikitable"
|-
!Term
!Betydning
!Kommentar
|-
|''{{Språk|vi|tôi}}''
|jeg
|Nøytralt ord som passer i de fleste situasjoner.
|-
|''{{Språk|vi|ta}}''
|vi
|Brukes iblant som markør for tredje person i stedet for ''{{Språk|vi|ấy}}''.
|-
|''{{Språk|vi|tao}}''
|jeg
|Brukes blant barn og barndomsvenner, muligens til underlydende, samt når man vil være utrivelig.
|-
|''{{Språk|vi|mày}}''
|du
|Brukes blant barn og barndomsvenner, muligens til underlydende, samt når man vil være utrivelig.
|-
|''{{Språk|vi|nó}}''
|han, hun, den, det
|Brukes om ting, dyr, barn og andre personer med lavere rang enn en selv.
|}

=== Verb ===
==== Tid og aspekt ====
Vietnamesisk har ikke bøyninger, og ofte avstår man helt enkelt fra å angi tid og [[Aspekt (grammatikk)|aspekt]]. Ofte holder det med et slags tidsuttrykk («i morgen», «tidligere»). Men det finnes også fire spesialord som man bruker når man mener det er nødvendig for tydelighetens skyld. De er:

{|
|-
|''{{Språk|vi|đã}}''
|markerer fortid
|-
|''{{Språk|vi|sẽ}}''
|markere framtid
|-
|''{{Språk|vi|đang}}''
|markerer progressiv aspekt («holder på med å»)
|-
|''{{Språk|vi|rồi}}''
|markerer perfektiv aspekt, det vil si at hendelsen fører til at en ny tilstand har intrådt
|}

Av disse settes ''{{Språk|vi|đã}}'', ''{{Språk|vi|sẽ}}'' og ''{{Språk|vi|đang}}'' foran verbet. ''{{Språk|vi|Rồi}} er egentlig et verb som betyr «avslutte», og det er når ''{{Språk|vi|rồi}}'' plasseres som siste verbet i en verbserie at det gir perfektbetydelse.

==== Passivum ====
Vietnamesisk skiller egentlig ikke mellom [[aktivum]] og [[passivum]]. Normalt sett har verbene aktiv betydning, slev om det hender at man støter på setninger der verbet må tolkes passivt.

Likevel finnes det noen konstruksjoner der det vietnamesiske verbet faktisk har aktiv betydning, men der det pleier å passe best å oversette setningen med norsk passivum. De vanligste av disse konstruksjonene bruker verbet ''{{Språk|vi|được}}'' «å oppnå» eller ''{{Språk|vi|bị}}'' «å utsettes for».

Et eksempel:

* ''{{Språk|vi|Con chó được anh Đính chăm sóc.}}'' &ndash; «Hunden passes på av Dinh.» [''{{Språk|vi|Con chó}}'' = hunden, ''{{Språk|vi|được}}'' = oppnå, ''{{Språk|vi|anh}}'' = høflighetsord, ''{{Språk|vi|Đính}}'' = personnavn, ''{{Språk|vi|chăm sóc}}'' = passe på.]

Ordrett betyr setningen «Hunden oppnår at Dinh passer på den», men det er naturlig å oversette den til en passiv setning på norsk. Enda mer likt norsk passivum blir det om den vietnamesiske setningen mangler subjekt &ndash; vietnamesisk har jo ingen subjektstvang. Da får man: ''{{Språk|vi|Con chó được chăm sóc.}}'' «Hunden passes på.»  Her er det nesten som om ''{{Språk|vi|được}}'' hadde vært en ren passivmarkør.

''{{Språk|vi|Bị}}'' brukes på lignende måte:
* ''{{Språk|vi|Anh Đính bị con chó cắn.}}'' &ndash; «Dinh blir bitt av en hund»; ordrett «Dinh utsettes for at hund biter». Eller med underforstått subjekt:
* ''{{Språk|vi|Anh Đính bị cắn.}}'' &ndash; «Dinh blir bitt.»

Som eksemplene viser brukes ''{{Språk|vi|được}}'' om den «passive» setningen uttrykker noe trivelig, ''{{Språk|vi|bị}}'' om den uttrykker noe utrivelig. Utover ''{{Språk|vi|được}}'' og ''{{Språk|vi|bị}}''finnes det ytterligere noen verb som kan brukes på lignende måte.

== Ordforråd og orddannelse ==
Vietnamesisk er et enstavelsesspråk, i likhet med mange andre østasiatiske språk. Det betyr ikke at alle ord har én stavelse, men at de flerstavelsesordene som finnes er sammensatte ord der hvert sammensetningsledd er en stavelse langt. Det betyr også at grammatiske funksjoner, som for eksempel flertallsdanning eller substantivering, uttrykkes med funksjonsord på én stavelse. Det finnes ingen endelser som bare omfatter en enkelt konsonant, ei heller noen bøyningsforandringer midt i et ord, men alle morfemer er enstavige, mer eller mindre frittstående ord.

=== Sammensetninger ===
Sammensatte ord kan dannes på ulike måter, for eksempel:
* to ord med likeartet betydning
*: ''{{Språk|vi|bàn ghế}}'' møbler, av ''{{Språk|vi|bàn}}'' = bord og ''{{Språk|vi|ghế}}'' = stol
* [[verb]] + [[objekt (setningsdel)|objekt]]
*: ''{{Språk|vi|ăn cơm}}'' spise, av ''{{Språk|vi|ăn}}'' = spise og ''{{Språk|vi|cơm}}'' = ris/mat
* [[avledning]]
*: ''{{Språk|vi|thợ rèn}}'' smed, av ''{{Språk|vi|thợ}}'' = forstavelse for håndverker og ''{{Språk|vi|rèn}}'' smie
*: ''{{Språk|vi|hiện đại hoá}}'' modernisere, av sammensetninga ''{{Språk|vi|hiện đại}}'' = moderne og endelsen ''{{Språk|vi|hoá}}'' = endre
* [[substantiv]] + [[attributt]]
*: ''{{Språk|vi|tiếng Việt}}'' vietnamesisk, av ''{{Språk|vi|tiếng}}'' = språk, og ''{{Språk|vi|Việt}}'' = vietfolket
*: ''{{Språk|vi|nước mắt}}'' tårer, av ''{{Språk|vi|nước}}'' = vann og ''{{Språk|vi|mắt}}'' = øyne
*: [[attributt]] + [[substantiv]] (bare i [[sinovietnamesisk]]e sammensetninger)
*: ''{{Språk|vi|Việt ngữ}}'' vietnamesisk, av ''{{Språk|vi|Việt}}'' = vietfolket og ''{{Språk|vi|ngữ}}'' = språk
*: ''{{Språk|vi|Liên Hiệp Quốc}}'' De forente nasjoner, av ''{{Språk|vi|liên hiệp}}'' = forene og ''{{Språk|vi|quốc}}'' = land
* duplisering

Duplisering innebærer at man legger en nonsensstavelse til et enstavelsesord og på denne måten skaper et nytt tostavelsesord (duplikat) som har omtrent samme betydning som grunnordet på en stavelse, men i mange tilfeller er litt mer avgrensa og presist. Mange duplikater oppfattes som ekstra uttrykksfulle og livlige og er derfor vanligere i talespråk og skjønnlitteratur enn i sakprosa. Spesielt av tilstandsverb (som tilsvarer norskens [[adjektiv]]er) har man dannet mange duplikater. Mange duplikater er gamle og etablerte, men det skapes også nye. Dupliseringa følger nesten alltid tre regler:
* Nonsensordet kommer etter grunnordet.
* Ordene [[Allitterasjon|allittererer]], det vil si begynner på samme [[konsonant]]. Om grunnordet begynner på [[vokal]]er begynner nonsensordet på en annen vokal.
* [[Tonespråk|Tonene]] stemmer overens: Om grunnordet har noen av tonene ''{{Språk|vi|ngang}}'', ''{{Språk|vi|hỏi}}'' eller ''{{Språk|vi|sắc}}'' så har nonsensordet også noen av dem, dog ikke samme tone som grunnordet. Om grunnordet har noen av tonene ''{{Språk|vi|huyền}}'', ''{{Språk|vi|ngã}}'' eller ''{{Språk|vi|nặng}}'' så har nonsensordet også noen av dem, dog ikke samme tone som grunnordet.
Eksempel:
:''{{Språk|vi|khó khăn}}'' vanskelig, av ''{{Språk|vi|khó}}'' = vanskelig
:''{{Språk|vi|ngán ngẩm}}'' skuffet, av ''{{Språk|vi|ngán}}'' = skuffet

=== Lånord og nydanninger ===
Det aller største lånegiverspråket til vietnamesisk er kinesisk. De kinesiske [[Lånord|lånordene]] pleier man på norsk å kalle [[sinovietnamesisk]]e ord. Mange av dem forekommer mest i sammensetninger som har blitt lånt fra kinesisk. Da beholder man den kinesiske ordstillinga, hvilket blant annet innebærer at et substantiv skal plasseres på plassen ''etter'' ordet som definerer substantivet nærmere. Ellers i vietnamesisk er det motsatt. Det finnes ganske mange [[synonym]]par der det ene ordet er sinovietnamesisk og det andre er rent vietnamesisk. Ett eksempel er synonymparet for betegnelsen på språket vietnamesisk:
* ''{{Språk|vi|Việt ngữ}}'' («viet språk». Sinovietnamesisk, av kinesiskens {{Språk|zh|越語}} ''{{Språk|zh-Latn|yuèyǔ}}'')
* ''{{Språk|vi|tiếng Việt}}'' («språk viet». ''{{Språk|vi|Tiếng}}'' er et vietnamesisk arvord).

Mange av de sinovietnamesiske ordene har en litterær eller teknisk klang, ikke ulikt de latinske og greske lånordene i norsk, og nå som kinesisk ikke lenger er utdanningsspråket i Vietnam oppfattes en del av dem som umoderne eller vanskelige å forstå. Mange sinovietnamesiske ord forsvinner derfor langsomt ut av språket.

På den andre siden dannes termer for mange nye begreper ved at man låner inn ord fra kinesisk. Noen eksempler:
* ''{{Språk|vi|tự động}}'' automatisk, av {{Språk|zh|自動}} ''{{Språk|zh-Latn|zìdòng}}''
* ''{{Språk|vi|cộng sản chủ nghĩa}}'' kommunistisk, av {{Språk|zh|共產主義}} ''{{Språk|zh-Latn|gòngchǎnzhǔyì}}''
* ''{{Språk|vi|điện thoại}}'' telefon, av {{Språk|zh|電話}} ''{{Språk|zh-Latn|diànhuà}}''

Men langt ifra alle sinovietnamesiske ord er litterære, mange er helt innlemmet i hverdagsspråket og oppfattes overhodet ikke som fremmede.

Andre nydannete ord er sammensatte av vietnamesiske ord, blant annet i form av oversettingslån:
:''{{Språk|vi|sân bay}}'' flyplass, av ''{{Språk|vi|sân}}'' = gård og ''{{Språk|vi|bay}}'' = fly

Direkte lånord fra andre språk enn kinesisk er uvanlig. De finnes en håndfull franske ord fra kolonitiden:

:''{{Språk|vi|cà phê}}'' kaffe; ''{{Språk|vi|vang}}'' vin, ''{{Språk|vi|ét xăng}}'' bensin (av fransk ''{{Språk|fr|essence}}'')

Det finnes også noen få nye lånord fra engelsk:

:''{{Språk|vi|tivi}}'' tv; ''{{Språk|vi|web}}'' internett (selv om ''{{Språk|vi|mạng}}'' «nett» er like vanlig).

== Skriftsystem == 
Tre ulike skriftsystemer brukes eller har blitt brukt i Vietnam: [[kinesiske tegn|kinesisk skrift]], nôm-skrift og det latinske alfabetet.

=== Kinesisk tegn ===
''{{Språk|vi|[[chữ Hán]]}}'' av kinesisk {{Språk|zh|漢}} ''kinesisk'' eller ''{{Språk|vi|[[chữ nho]]}}'' av kinesisk {{Språk|zh|儒}} ''konfutsiansk''.

Kinesisk kultur var tonegivende i Vietnam i lang tid. Vietnam tilhørte Kina i løpet av tusen år fra 207&nbsp;f.Kr. til 938&nbsp;e.Kr. Etter at landet ble selvstendig innretta man etter kinesisk forbilde et statlig eksaminasjonssystem for blivende statstjenestemenn; der ble grunnlaget lagt på de [[De fire bøker og fem klassikere|konfutsianske klassikerne]], på kinesisk. Helt fram til kolonitida ble offentlige dokumenter skrevet på kinesisk. En stor del kinesiske ord ble lånt inn i vietnamesisk, og disse ord skrev man naturligvis med deres kinesiske tegn.

Den vietnamesiske måten å uttale de kinesiske tegnene er baserte på sørkinesiske dialekter og skiller seg en hel del fra [[mandarin (språk)|mandarin]], altså fra den nordkinesiske dialekten som nå fungerer som riksspråk i Folkrepublikken Kina. Også i dag pleier man å angi kinesiske navn, både geografiske navn og personnavn, på denne tradisjonelle uttalen, selv om vietnamesere i dag vanligvis verken kan snakke eller lese kinesisk. Det blir litt forvirrende for dem som er vant med å se navnene skrevet på norsk:

:''Peking''/''Beijing'' blir ''{{Språk|vi|Bắc Kinh}}''
:''Shanghai'' blir ''{{Språk|vi|Thượng Hải}}''
:''Mao Zedong'' blir ''{{Språk|vi|Mao Trạch Đông}}''

=== Nôm ===
''{{Språk|vi|[[chữ nôm]]}}'', ordrett ''sørlig skrift''.

Med den kinesiske skriften kunne man kun skrive kinesiske ord; for [[arveord]]ene måtte man finne på nye tegn. Disse ble ofte danna på kinesisk vis; man lagde et nytt tegn av to gamle, et som antydet betydninga, og et som antydet uttalen. Disse tegnene kalles ''{{Språk|vi|[[chữ nôm]]}}'' og ser akkurat ut som kinesiske tegn. Når de første nôm-tegnene ble skapt vet man ikke; de eldste tilfellene er allerede fra slutten av den kinesiske tiden, men det tok tid å finne på tegn for alle ord i språket, og det sies at nôm-skriften ikke var fullendt før på 1700-tallet. I offisielle skrifter ble ofte klassisk kinesisk brukt, men innen litteratur, vitenskap og andre områder ble mye skrevet på vietnamesisk, i nôm-skrift. I løpet av det korte Tây Sơn-dynastiet fra 1788 til 1802 ble vietnamesisk brukt, skrevet med nôm for arveordene og hán for de kinesiske lånordene (''{{Språk|vi|chữ Hán-nôm}}''), som offisielt språk i stedet for kinesisk. I dag er nôm-skriften trengt helt unna av {{Språk|vi|[[Quốc ngữ]]}}; det oppgis at færre enn hundre personer i verden i dag kan lese nôm.

=== Romanisering ===
{{Utdypende|Quốc ngữ}}
''{{Språk|vi|Quốc ngữ}}'' av kinesisk {{Språk|zh|國語}} ''riksspråk''.
[[Fil:Derhodes.jpg|thumb|right|[[Alexandre de Rhodes]]]]
De katolske misjoner skapte allerede på 1600-tallet en måte å skrive vietnamesisk med latinske bokstaver. Det ble utviklet av den [[Frankrike|franske]] [[jesuittordenen|jesuitten]]  pater [[Alexandre de Rhodes]], som publiserte det i sitt det store verk ''Dictionnarium Annamiticvm Lusitanvm, et Latinvm ope Sacrae Congregationis de Propaganda Fide in lucem editum'' (Vietnamesisk, portugisisk og latinsk ordbok ...) (1651).

Systemet var naturligvis mye lettere å lære seg enn den vanskelige nôm-skriften, og ble først brukt innen kristne grupper, men spredde seg senere rundt om i samfunnet. I løpet av de første tiårene av 1900-tallet erstatta ''{{Språk|vi|Quốc ngữ}}'' helt de eldre skriftsystemene.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok
|forfatter=Emeneau, M.B.
|utgivelsesår=1951
|tittel=Studies in Vietnamese (Annamese) grammar
|utgivelsessted=Berkeley
|forlag=[[University of California Press]]
|publikasjon=University of California publications in linguistics (Vol. 8)}}
* {{Kilde bok
|forfatter=Hägerdal, H.
|utgivelsesår=2005
|tittel=Vietnams historia
|utgivelsessted=Lund
|forlag=Historiska Media
|isbn=91-85057-10-X}}
* {{Kilde bok
|forfatter=Svantesson, J.-O.
|utgivelsesår=1991
|tittel=Språk och skrift i Öst- och Sydöstasien.
|utgivelsessted=Lund
|forlag=Studentlitteratur
|isbn=91-44-34091-5}}
* {{Kilde bok
|forfatter=Thompson, Laurence C.
|utgivelsesår=1965
|tittel=A Vietnamese grammar
|utgivelsessted=Seattle
|forlag=University of Washington Press}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.bbc.co.uk/vietnamese/ BBCs sendinger på vietnamesisk]
* [http://www.nomfoundation.org nomfoundation.org onlineleksikon for nôm-skrift]
* [https://web.archive.org/web/20070524164810/http://www.saigon.com/~vietdict/ Flerspråklig vietnamesisk leksikon, online]
* [http://www.seasite.niu.edu SEASITE vietnamesisk språkkurs, online] {{Wayback|url=http://www.seasite.niu.edu/ |date=20070527201849 }}

{{Anbefalt}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Austroasiatiske språk]]
[[Kategori:Tonespråk]]
[[Kategori:Språk i Vietnam]]