Redigerer Vierspurv

{{Taksoboks
| bilde=Kashiradaka-01.jpg
| bildetekst=
[[Fil:Emberiza rustica - Rustic Bunting XC462025.mp3|250px|rammeløs|sentrer]]
| norsknavn= vierspurv<ref name="adb_taxon_4205" />
| vitenskapsnavn=''Emberiza rustica''
| autor=[[Peter Simon Pallas|Pallas]]
| autorår=[[1776]]
| synonymer = ''Schoeniclus rustica''
| regnum = [[Dyr]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Fugler]]
| ordo = [[Spurvefugler]]
| familia = [[Buskspurvfamilien]]
| genus = ''[[Emberiza]]''
| rødlistestatus={{Rødliste|VU|3.1}}
| rødlistereferanse=<ref name ="BirdLife (2015)"/>
| rødlistestatusno = {{Rødliste|CR|no}}<br /><small>[[Artsdatabanken]] (2021)</small><ref name="adb rano" />
}}
{{Taksoboks-art
| habitat=fuktig, nordlig barskog, <br />løvrik sumpgranskog, <br />beverdammer
| kart=Emberiza rustica european distribution 2010-2011.png
| karttekst=Europeisk utbredelse 2011. Utbredt over nordlige deler av [[Eurasia]]. Overvintrer i [[Øst-Asia]].
}}
'''Vierspurv''' (''Emberiza rustica'') er en [[art]] i [[buskspurvfamilien]] (Emberizidae) som trives i fuktige [[habitat]]er i det nordlige [[boreal barskog|barskogbeltet]], fra [[Fennoskandia]] i vest til [[Anadyrland]] og [[Kamtsjatkahalvøya]] i øst. Vierspurven er i 2017 [[Norge]]s mest truede fugl, og vil trolig forsvinne som regelmessig hekkefugl innen kort tid.

== Beskrivelse ==
[[File:Emberiza rustica latifascia.JPG|thumb|left|200px|''E. r. latifascia'' (hunn)]]
Vierspurv blir {{nowrap|13–14,5 cm}}{{nowrap|}} lang og veier typisk {{nowrap|15,5–24,3 g}},<ref name="Copete ''et al.'' (2017)"/> eller omtrent som [[sivspurv]].

Voksne hanner har svart krone med ei distinkt hvit stripe på oversiden av øyene og bakover mot nakken, et bredt rustbrunt bryst- og nakkebånd, samt svarte [[øredekkere]] med en tydelig avsatt hvit flekk.<ref name="Copete ''et al.'' (2017)"/>

Hanner i sitt andre kalenderår (2K-fugler) ligner voksne hanner, men har mangelfullt utfargede øredekkere med brunnyanser og gjerne, men ikke alltid, mindre utviklet brystbånd.<ref name="Cramp & Perrins" />.

Hunnene er mer nøytralt farget i brunt, men skilles fra sivspurv på rustbrunt bryst-(smalt) og nakkebånd, ustreket, rustbrun [[overgump]], rustbrune kroppsider, helt hvit [[buk]], hvite [[vingebånd]], rosa undernebb og rosa-aktige bein<ref name="Cramp & Perrins" />.

To underarter aksepteres; ''rustica'' ([[nominatform]]en) og ''latifascia''.<ref name="Copete ''et al.'' (2017)"/> Sistnevnte rase skiller seg fra nominatformen, kun ved ei mørkere og mer rikelig utfarget [[fjærdrakt]] og ørlite større [[nebb]] i snitt. Blant annet er den sorte hodekrona mer intens sort og strekmønstret i fjærdrakta noe tyngre.<ref name="Copete ''et al.'' (2017)"/>

== Inndeling og utbredelse==
Inndelingen følger [[HBW Alive]] og er i henhold til Copete ''et al.'' (2017).<ref name="Copete ''et al.'' (2017)"/> Den geografiske variasjonen som danner grunnlag for de to underartene er svak. Noen velger derfor heller å betrakte arten som [[monotypisk]].<ref name="Copete ''et al.'' (2017)"/>
{{Tre}}
* [[Spurvefugler|Passeriformes]], spurvefugler
** [[Buskspurvfamilien|Emberizidae]], buskspurvfamilien
*** ''[[Emberiza]]'', buskspurvslekten
**** ''E. rustica'', vierspurv
***** ''E. r. rustica'' (nominatformen), utbredt fra [[Fennoskandia]] og østover til det østlige sentrale [[Sibir]] ([[Bajkalsjøen]]) - overvintrer i [[Øst-Asia]]
***** ''E. r. latifascia'', utbredt fra [[Øst-Sibir]] (Bajkalsjøen) og østover til [[Anadyrland]] og [[Kamtsjatkahalvøya]], og sørover til [[Amur|Amurelvens munning]] og det nordlige [[Sakhalin]] (kanskje også [[Store Khingan]] i det nørdøstre [[Folkerepublikken Kina|Kina]]) - overvintrer i Øst-Asia.

Vierspurv blir også av og til plassert i slekten ''[[Schoeniclus]]'', og tidligere også i slekten ''[[Ocyris]]''.<ref name="Copete ''et al.'' (2017)"/>

=== Norge ===
Vierspurven har hatt størst utbredelse i [[Hedmark]]. På resten av [[Østlandet]] har imidlertid utbredelsen blitt sterkt redusert i senere år, sammenlignet med det området som ble skissert i [[Norsk fugleatlas]].<ref name="Bekken 1994" /> Tidligere lokaliteter i [[Oppland]] er forlatt, og den resterende delbestanden i [[Sør-Norge]] har de siste årene vært vært å finne i sentrale deler av Hedmark.<ref name="Hansen 2009b" /><ref name="Hansen 2011" /><ref name="Hansen 2012" /><ref name="Hansen 2013" /><ref name="Hansen 2014" /><ref name="Hansen 2015" /><ref name="Hansen 2016" /><ref name="Hansen 2017" />. I april 2023 har vierspurven også blitt observert i Trøndelag ([[Lierne|Lierne)]].{{Trenger referanse}}  

=== Sverige og Finland ===
Også nord i Sverige har vierspurven forsvunnet fra flere områder.<ref name="Olsson 2013"/> Trolig må man nord til [[Jämtland]] for å finne et sammenhengende utbredelsesområde for arten.<ref name="Hansen 2011" /><ref name="Hansen 2012" /><ref name="Hansen 2013" /><ref name="Hansen 2014" /><ref name="Hansen 2015" /><ref name="Hansen 2016" /><ref name="Hansen 2017" /> Arten har også forsvunnet fra store deler av det sørlige [[Finland]].<ref name="Finsk fugleatlas"/>

== Habitat ==
[[File:Emberiza rustica habitat 1.JPG|thumb|Typisk vierspurvhabitat i [[Hedmark]] - flommark med stor grunnvannspåvirkning{{Byline|Kjetil Hansen}}]]
[[Fil:Emberiza rustica MHNT.ZOO.2011.11.219 Suomussalmi.jpg|thumb|''Emberiza rustica'']]
Foretrekker [[sumpskogsmark|sumpgranskog]], men i kjernebestanden fra Finland og østover synes ikke arten å være spesielt kresen i habitatvalg. I Nord-Sverige og i Finland kan arten påtreffes i nær sagt all slags fuktig bar-/blandingsskog i tilknytning til myr, men tettheten er størst på grandominerte myrer<ref name="Ukkonen"/>. I Hedmark og sør i Sverige har arten snevrere habitatkrav. Viktigste hekkemiljø i disse områdene er løvrik sumpgranskog langs stilleflytende vassdrag i myrlendt terreng. [[Tresjiktet]] er nokså tett og [[busksjiktet]] lite utviklet. Det mest typiske trekket, som går igjen på nesten alle vierspurvlokalitetene, er en svært tuet skogbunn, som hovedsakelig består av [[stolpestarr]] (''Carex juncella''), med vann stående mellom tuene store deler av hekketiden.<ref name="Sonerud & Bekken"/><ref name="Hansen 2009a"/><ref name="Hansen 2009b"/><ref name="Svensk fugleatlas"/>

[[Beverdam]]mer utgjør en betydelig del av habitatene i de sørvestligste delene av artens utbredelsesområde. Over 50 % av territoriene som ble registrert i Hedmark i 2009 var i tilknytning til en beverdam<ref name="Hansen 2009b" />. Både flommarks- og beverpåvirkede habitater er oftest sterkt påvirket av grunnvann fra omkringliggende myrer<ref name="Dale og Hansen" />. Arten forekommer sjelden over 600 meter over havet.<ref name="Sonerud & Bekken" /><ref name="Cramp & Perrins" /><ref name="Hansen 2009a" /><ref name="Hansen 2009b" />

== Atferd ==
Utenfor hekketiden opptrer vierspurven ofte i mindre grupper, spesielt under trekket. Om vinteren hender det at arten kan danne større [[flokk]]er, av og til på opp mot 400 individer.

=== Hekking ===
[[Hekking|Hekketiden]] begynner i mai eller tidlig i juni. Arten hekker i sumpmark med [[granslekten|gran]]- (''Picea'') og [[furuslekten|furuskog]] (''Pinus'') innblandet noe [[bjørkeslekten|bjørk]] (''Betula''), [[vierslekten|vier]] (''Salix'') og annen [[temperert lauvskog|lauvskog]], [[krattskog]] langs elvebanker og [[torvmoser]].<ref name="Copete ''et al.'' (2017)"/>

Redet bygges trolig eksklusivt av hunnen, men hannen hjelper til med å hente byggematerialer. Han har ikke blitt observert å hjelpe til med byggingen. Byggematerialene består typisk av gress, strå, åkersnelle, moser, lav, løv og barnåler. Redet fôres innvendig med mykere gress og mykt plantemateriale, av og til også myke fjær. Det plasseres vanligvis godt gjemt på bakken, nær vann.<ref name="Copete ''et al.'' (2017)"/>

Hunnen legger normalt ei klynge med 4–6 egg, som er kamuflasjefarget og ruges av begge foreldrene i {{nowrap|11–13}} dager. Hannen ruger imidlertid gjerne i noe kortere økter. Begge foreldrene mater avkommet, som forlater redet etter cirka {{nowrap|7–10}} dager (før de er flygedyktige). Foreldrene mater imidlertid ungene i ytterligere cirka 15 dager.<ref name="Copete ''et al.'' (2017)"/>

=== Føde ===
Vierspurven livnærer seg hovedsakelig fra frø, men i hekketiden spiser den også [[insekter]] og [[edderkoppdyr]]. [[Virvelløse dyr]] knyttet til vann synes å være viktig i hekketiden. Ungene mates med blant annet [[sommerfugl]]larver, [[mygg]] og [[plantevepser|planteveps]]. Vierspurven søker mest føde på bakken<ref name="Cramp & Perrins" />, men i hekketiden fanger den også mye [[måler]]larver i bjørk.

=== Trekk og overvintring ===
[[Fil:Rustic Bunting - Kyushu - Japan S4E2311 (22763528094).jpg|miniatyr|Vierspurv i vinterdrakt{{byline|Foto: Francesco Veronesi|[[Kyushu]], [[Japan]], 2011}}]]
I motsetning til de fleste andre arter som trekker sørover om høsten, trekker vierspurven østover.<ref name="Cramp & Perrins"/> Høsttrekket begynner tidlig, fra sent i [[juli]] til midten av [[september]] i de nordligste utbredelsesområdene. De vestlige bestandene trekker først østover langs egnede habitat, til de når Øst-Sibir, da det snur sørover og går gjennom østre deler av [[Mongolia]] og videre sørover og østover til de når overvintringsplassene.<ref name="Copete ''et al.'' (2017)"/>

Overvintringsområdene ligger i østre deler av Kina (fra [[Hebei]] og [[Shandong]] til [[Fujian]], [[Sichuan]] og [[Shaanxi]]), samt Korea og Japan (fra [[Hokkaido]] til [[Kyushu]]).<ref name="Copete ''et al.'' (2017)"/> En liten populasjon overvintrer også rundt [[Tien Shan]], i det sørlige [[Kasakhstan]], og i det vestre [[Xinjiang]], i Nordvest-Kina.<ref name="Copete ''et al.'' (2017)"/>

Arten er også registrert i [[Storbritannia]] (regelmessig), på [[Svalbard]], [[Island]] og i en rekke andre vesteuropeiske land, men i de fleste tilfeller regner man med at det er snakk om tilfeldigheter i trekket. I så måte er den også registrert i [[Midtøsten]], [[Egypt]], [[Afghanistan]], [[India|Nordvest-India]], [[Nepal]] og [[Hongkong]], samt i [[Alaska]], [[Canada|Sørvest-Canada]] ([[Britisk Columbia]]) og i det vestre [[USA]] ([[Washington]], [[Oregon]], [[California]]).<ref name="Copete ''et al.'' (2017)"/>

== Bestandsutvikling ==
=== Internasjonalt ===
[[HBW Alive]] melder at den internasjonale bestanden av vierspurv trolig er i drastisk tilbakegang.<ref name="Sharpe (2016)"/> [[BirdLife International]] melder at bestanden i [[europeisk Russland]] minst er halvert siden 1980.<ref name="Birdlife International 2016"/> Man vet imidlertid lite om bestandene i resten av [[Russland]] og [[Sibir]], men analysen til {{nowrap|Edenius ''et al.'' (2016)}} og data fra [[Japan|japanske]] og [[Folkerepublikken Kina|kinesiske]] [[ringmerking]]sprogrammer, antyder at tilbakegangen kan være på hele 75–87% de siste 30 årene (noe som minner om kollapsen i [[sibirspurv]]bestanden for noen år siden).<ref name="Edenius et al. 2016"/>

Den europeiske bestanden (inkludert europeisk Russland) ble i 2015 anslått til å bestå av omkring {{nowrap|681 000–831 000}} par av BirdLife International, mot {{nowrap|6 100 000–10 000 000}} hekkende par i 2004.<ref name="Copete ''et al.'' (2017)"/> Denne delen av totalbestanden utgjør normalt cirka 20%.<ref name="Copete ''et al.'' (2017)"/>

=== Norden ===
Arten har relativt nylig innvandret til Norge østfra, fra en utbredelse som i 1880 dekket halve [[Finland]]<ref name="Merikallio (1958)"/>, og som noen tiår senere hadde nådd [[Jämtland]] i [[Midt-Sverige]]. Første hekkefunn i Norge ble gjort så seint som i 1960<ref>Lundberg, S. 1962. Videsparv med ungar vid Gratangen. Sterna 5: 34.</ref>. I Norge og i Sør-Sverige, var trolig bestanden på topp på 1980- og 1990-tallet, men fra omkring år 2000 har arten vært i tilbakegang over hele [[Fennoskandia]]<ref name="Svenske takseringer"/><ref name="Finske takseringer"/><ref name="Hansen 2009a" /><ref name="Hansen 2009b" /><ref name="Hansen 2011"/><ref name="Hansen 2012"/><ref name="Hansen 2013"/><ref name="Hansen 2014"/><ref name="Hansen 2015"/><ref name="Hansen 2016"/><ref name="Hansen 2017"/><ref name="Dale og Hansen" /><ref name="Dale og Hansen 2013"/>.

=== Finland ===
I Finland har vierspurvbestanden gått kraftig tilbake siden midten av 1900-tallet. Bestanden var i 2012 mer enn halvert siden 1990, redusert med ca. 70 % siden 1980<ref name="Finske takseringer 2012"/> og redusert med over 80 % siden 1940-tallet (<ref name="Finske takseringer" />, R.A. Väisänen pers. medd.). Den årlige nedgangen er på ca. 4 %.

=== Sverige ===
I Sverige har også bestanden gått markert tilbake fra slutten av 90-tallet. Fra 1998 til 2012/2013 viser resultatene fra standardrutene til Svensk Fågeltaxering en årlig nedgang på hhv. 6,7/5,3 %<ref name="Svenske takseringer" /><ref name="Svenske takseringer 2014"/>, hvilket tilsvarer en nedgang på hhv. 62/56 %. De frie punktrutene går lenger tilbake i tid (1975-) og indikerer en større nedgang, men de er ikke representative for landet som helhet og har tidvis svært lav dekningsgrad<ref name="Svenske takseringer" />. Det er siden begynnelsen av 1990-tallet også registrert en kraftig nedgang i fangst[[indeks]] på vierspurv under høsttrekket ved Østersjøen<ref>Lindberg, N. & Edenius, L. 2007. Stora Fjäderäggs fågelstasjon 2006. - s. 156-157 I: Benz, P.-G. & Wirdheim, A. (red.). Fågelåret 2006. Sveriges Ornitologiska Förening, Stockholm.</ref>. 

Standardrutene gir et noe misvisende bilde av nedgangen i bestanden. Vierspurven fordeler seg i landskapet på en måte som gjør arten lite egnet til slike generelle bestandssimuleringer. I tillegg er det  nok en del tilfeldigheter som spiller inn. Vierspurvindeksen,  som er basert på data fra standardrutene, har svingt en del fra år til år, noe som tyder på at det er stor usikkerhet i dataene. Den høye indeksen de fire siste årene skyldes nok delvis det høye antallet takseringsruter i de nordøstlige delene av landet, hvor vierspurvbestanden er tettest, og delvis tilfeldigheter. De få registreringene som er gjort av vierspurv på standardrutene de siste 17 årene er hovedsakelig fra kjerneområdene i Nord-Sverige. 

Nedgangen siden årtusenskiftet, som har vært størst i sør og vest, er i svært liten grad med i datagrunnlaget for standardrutene. Fra 1998 til 2007 viste de svenske dataene ingen signifikant nedgang,<ref name="Svenske takseringer 2008"/> til tross for at nedgangen i den norske og finske bestanden var henholdsvis minst 80 %<ref name="Hansen 2011" /> og minst 30 %<ref name="Finske takseringer 2012" /> i samme periode. Det har ført til at den reelle nedgangen i den svenske vierspurvbestanden antas å være større enn det som rapporteres av Lindström & Green (2014, 2015)<ref name="Svenske takseringer 2014" /><ref name="Svenske takseringer 2015"/> og i Green ''et al.'' (2016, 2017).<ref name="Svenske takseringer 2016"/><ref name="Svenske takseringer 2017"/>

=== Norge ===
[[File:The population of the rustic bunting Emberiza rustica in Hedmark, Norway (2008-2017).png|thumb|500px|Bestandsutvikling for vierspurv (''Emberiza rustica'') i Hedmark i perioden {{nowrap|2008–2017}} (Hansen 2017<ref name="Hansen 2017"/>)]]
Kvalitative analyser fra et bredt utvalg av nåværende og tidligere lokaliteter indikerer at vierspurvbestanden i Hedmark er redusert med minst 70 % i perioden {{nowrap|1998–2008}} ({{nowrap|K. Hansen}} upublisert).<ref name="Hansen 2009a" /> Den negative trenden fortsatte i tidsrommet {{nowrap|2008–2017}}, da bestanden sank med ytterligere minst 98 %<ref name="Hansen 2017" />. For landet som helhet kan bestanden ha blitt redusert med mer enn 99,8 % de siste {{nowrap|14–18}} årene<ref name="Hansen 2017" />. 

Tidligere bestandsestimater har vært sprikende og usikre. På 1990-tallet regnet man med {{nowrap|100–500}} par i Norge,<ref name="Norsk fugleatlas"/> hvorav {{nowrap|50–200}} par i Hedmark.<ref name="Bekken 1994"/> Estimatet for Hedmark er imidlertid noe forsiktig, da tidligere funn vitner om at det i artens storhetstid kan ha vært {{nowrap|200–300}} eller kanskje {{nowrap|400–500}} territorier i fylket ({{nowrap|K. Hansen}}{{nowrap|}} upublisert). Siden det er lite som tyder på at det finnes vierspurv andre steder enn i Hedmark i dag, gjenstår det kanskje ingen eller kun ett par i landet.<ref name="Hansen 2017" />

=== Årsaker til bestandsnedgang ===
Både habitatødeleggelser, [[miljøgifter]] og en ikke-bærekraftig høsting av bestanden i overvintringsområdene kan være mulige årsaker til artens tilbakegang. Hvilken faktor som har størst betydning er ikke kjent. Bestandene kan være påvirket av habitatødeleggelser i andre deler av verden. Omfattende hogst og [[grøfting]] av myr og sumpskog ble tidligere antatt å være årsakene til artens bestandsnedgang i Sverige,<ref name="Svensk fugleatlas" /> men disse faktorene kan ikke alene forklare artens systematiske endringer i utbredelse og bestand over hele Fennoskandia. Det er derfor nærliggende å også søke forklaringer i trekk- og overvintringsområdene.<ref name="Hansen 2009a" /><ref name="Dale og Hansen"/><ref name="Dale og Hansen 2013" />

Miljøødeleggelser i østre deler Asia er velkjente, men hvorvidt aktiviteten påvirker vierspurvens overvintringsbiotoper er uvisst. Arten benytter seg av alt fra naturlige til kunstige våtmarker (rismarker), stubbåkre, fuktige buskmarker, skog og kantsoner i overvintringsområdene<ref name="Nakamura & Iijima (1977)"/><ref name="Cramp & Perrins" />. Arten finnes også i byparker om vinteren.<ref name="Morimoto & Katoh (2008)"/>

Ulovlig fangst av ville dyr og fugler er utbredt i både Kina og Korea. Årlig fanges det trolig flere titalls millioner av trekkende og overvintrende, små spurvefugler i disse områdene<ref name="Simonov & Dahmer (2008)"/>. Vierspurv utgjør trolig en betydelig del, siden artens trekkrute ligger i de nordøstre delene av Kina, der fangstaktiviteten tilsynelatende er størst.

== Rødlistestatus ==
Vierspurv blir på [[IUCNs rødliste]] regnet som «[[sårbar]]» globalt.<ref name="Birdlife International 2016"/><ref name="Copete ''et al.'' (2017)"/> I Sverige regnes den som «[[sterkt truet]]»,<ref name="Svensk Rødliste 2015"/> mens den i Finland regnes som «[[nær truet]]».<ref name="Finsk Rødliste 2015"/>

I Norge ble arten oppgradert fra «[[sterkt truet]]» til «[[kritisk truet]]» i 2015,<ref name="adb rano" /> fordi bestanden da utgjorde færre enn 10 reproduserende individer.<ref name="Hansen 2017" /> Vierspurven har vært [[funksjonelt utdødd]] i Norge i flere år. Vierspurvprosjektet mener at arten kan forsvinne helt fra norsk fauna, om den ikke alt er borte.<ref name="Hansen 2009a" /><ref name="Hansen 2009b" /><ref name="Dale og Hansen" /><ref name="Hansen 2011" /><ref name="Hansen 2012" /><ref name="Hansen 2013" /><ref name="Hansen 2014" /><ref name="Hansen 2015" /><ref name="Hansen 2016" /><ref name="Hansen 2017" /><ref name="Dale og Hansen 2013" />

== Referanser ==
<references>
<ref name="adb_taxon_4205">{{Kilde www
  |url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/_/4205
  |tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
  |besøksdato = 2022-02-28
  |utgiver = Artsdatabanken
  |dato = 2022-02-28
 }}</ref>
<ref name="Bekken 1994">Bekken, J. 1994. Vierspurv Emberiza rustica. - s. 500-501 I: Gjershaug, J.O., Thingstad, P.G., Eldøy, S. & Byrkjeland, S. (red.). [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008012304047 Norsk fugleatlas]. Norsk Ornitologisk Forening, Klæbu.</ref>
<ref name="BirdLife (2015)">BirdLife International 2015. ''[http://www.iucnredlist.org/details/22720960/1 Emberiza rustica]''. The IUCN Red List of Threatened Species 2015. Downloaded on 13. january 2016.</ref>
<ref name="Birdlife International 2016">BirdLife International 2016. Emberiza rustica. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T22720960A89641304. Lokalisert 13.06.2017 på: http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-3.RLTS.T22720960A89641304.en
</ref>
<ref name="Copete ''et al.'' (2017)">Copete, J.L., Garcia, E.F.J. & Sharpe, C.J. (2017). [http://www.hbw.com/node/61884 Rustic Bunting (''Emberiza rustica'')]. In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). ''[[Handbook of the Birds of the World Alive]]''. Lynx Edicions, Barcelona.</ref>
<ref name="Cramp & Perrins">Cramp, S. & Perrins, C.M. 1994. The Birds of the Western Palearctic Vol. IX: Buntings and New World Warblers. Oxford University Press, Oxford.</ref>
<ref name="Dale og Hansen">Dale, S. & Hansen, K. 2009. Vierspurv – en art i tilbakegang. Vår Fuglefauna '''32'''(4): 158-163.</ref>
<ref name="Dale og Hansen 2013">Dale, S. & Hansen, K. 2013. [https://lintulehti.birdlife.fi:8443/pdf/artikkelit/58/tiedosto/of_90_193-202_artikkelit_58.pdf#view=FitH Population decline in the Rustic Bunti ''Emberiza rustica'' in Norway]. ''Ornis Fennica'' '''90''': 193-202. 2013.</ref>
<ref name="Edenius et al. 2016">Edenius, L., Choi, C.-Y., Heim, W., Jaakkonen, T., de Jong, A., Ozaki, K. & Roberge, J.-M. 2016. The next common and widespread bunting to go? Global population decline in the Rustic Bunting Emberiza rustica. Bird Conservation International. Tilgjengelig på CJO 2016 doi: [https://doi.org/10.1017/S0959270916000046 10.1017/S0959270916000046]
</ref>
<ref name="Finsk fugleatlas">Valkama, Jari Vepsäläinen, Ville & Lehikoinen, Aleksi 2011: III, Finnish Bird Atlas. - Museum of Natural History and the Department of the Environment. Lokalisert 20.07.2011 på: http://atlas3.lintuatlas.fi/tulokset/laji/pohjansirkku</ref>
<ref name="Finsk Rødliste 2015">Tiainen, J., M. Mikkola-Roos, A. Below, A. Jukarainen, A. Lehikoinen, T. Lehtiniemi, J. Pessa, A. Rajasärkkä, J. Rintala, P. Sirkiä & J. Valkama 2016: Suomen lintujen uhanalaisuus 2015. – The 2015 Red List of Finnish Bird Species. Ympäristöministeriö & Suomen ympäristökeskus. 49 s. https://helda.helsinki.fi/bitstream/handle/10138/159435/Suomen_lintujen_uhanalaisuus_2015.pdf?sequence=1</ref>
<ref name="Finske takseringer">Väisänen, R.A. 2006. Maalinnuston kannanvaihtelut Etelä - ja Pohjois-Suomessa 1983-2005 [Monitoring population changes of 86 land bird species breeding in Finland in 1983-2005]. Linnut-Vuosikirja 2005: 83-98. [på finsk]</ref>
<ref name="Finske takseringer 2012"> Väisänen, R. A. & Lehikoinen, A. 2012. Suomen maalinnuston pesimäkannan vaihtelut vuosina 1975–2012 (Monitoring population changes of land bird species breeding in Finland in 1975–2012). – Linnut-vuosikirja 2012: 62–81.</ref>
<ref name="Hansen 2011">Hansen, K. 2011. Vierspurvprosjektet – status 2011. Fylkesmannen i Hedmark, Miljøvernavdelingen. Rapport nr. 2/2011, 15 s. {{kilde www |url=http://www.fylkesmannen.no/Documents/Dokument%20FMHE/05%20Milj%C3%B8%20og%20klima/Rapportserie%20MVA/mvahe-rapport-2011-02.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-07-29 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20150611120104/http://fylkesmannen.no/Documents/Dokument%20FMHE/05%20Milj%C3%B8%20og%20klima/Rapportserie%20MVA/mvahe-rapport-2011-02.pdf |arkivdato=2015-06-11 }}.</ref>
<ref name="Hansen 2012">Hansen, K. 2012. Vierspurvprosjektet – status 2012. Oppdragsrapport for Fylkesmannen i Hedmark, miljøvernavdelingen. Oslo, august 2012. 40 s.</ref>
<ref name="Hansen 2013">Hansen, K. 2013. Vierspurvprosjektet – status 2013. Fylkesmannen i Hedmark, Miljøvernavdelingen. Rapport nr. 1/2013, 28 s. http://www.fylkesmannen.no/Documents/Dokument%20FMHE/05%20Milj%c3%b8%20og%20klima/Naturmangfold/Vierspurvrapport%202013.pdf?epslanguage=nb {{Wayback|url=http://www.fylkesmannen.no/Documents/Dokument%20FMHE/05%20Milj%C3%B8%20og%20klima/Naturmangfold/Vierspurvrapport%202013.pdf?epslanguage=nb |date=20131105222431 }}</ref>
<ref name="Hansen 2014">Hansen, K. 2014. Vierspurvprosjektet – status 2014. Oppdragsrapport for Fylkesmannen i Hedmark, miljøvernavdelingen. Oslo, august 2014. 42 s.</ref>
<ref name="Hansen 2015">Hansen, K. 2015. Vierspurvprosjektet – status 2015. Oppdragsrapport for Fylkesmannen i Hedmark, miljøvernavdelingen. Oslo, august 2015. 50 s.</ref>
<ref name="Hansen 2016">Hansen, K. 2016. Vierspurvprosjektet – status 2016. Oppdragsrapport for Fylkesmannen i Hedmark, miljøvernavdelingen. Oslo, august 2016. 56 s.</ref>
<ref name="Hansen 2017">Hansen, K. 2017. Vierspurvprosjektet – status 2017. Oppdragsrapport for Fylkesmannen i Hedmark, miljøvernavdelingen. Oslo, august 2017. 56 s.</ref>
<ref name="Hansen 2009a">Hansen, K. 2009a. Vierspurvens (''Emberiza rustica'') status i Norge – en studie av utbredelse, bestandsstørrelse og biotopvalg. Masteroppgave, Universitetet for miljø- og biovitenskap, mai 2009.</ref>
<ref name="Hansen 2009b">Hansen, K. 2009b. Vierspurven kritisk truet? - fortsettelse av vierspurvprosjektet i 2009. Oppdragsrapport for Direktoratet for naturforvaltning, Oslo, juli 2009.</ref>
<ref name="Merikallio (1958)">Merikallio, E. 1958. ''Finnish Birds. Their distribution and numbers.'' ''Fauna Fennica'' '''5''': 1-181.</ref>
<ref name="Morimoto & Katoh (2008)">Morimoto, T. & Katoh, K. 2005. The effect of greenways connecting urban parks on avifauna in the winter period. ''Journal of the Japanese Institute of Landscape Architecture'' '''68''': 589-591.</ref>
<ref name="Nakamura & Iijima (1977)">Nakamura, T. & Iijima, K. 1977. Buntings wintering in southern Kyushiu, especially the mode of disperson in ''Emberiza fucata'' and ''Emberiza rustica''. Yamashina Chorui Kenkyusho Kenkyu hokoku '''9''': 1-19.</ref>
<ref name="Norsk fugleatlas">Gjershaug, J.O., Thingstad, P.G., Eldøy, S. & Byrkjeland, S. (red.) 1994. Norsk fugleatlas. Norsk Ornitologisk Forening, Klæbu.</ref>
<ref name="Olsson 2013">Olsson, C. 2013. Videsparv Emberiza rustica - 2012. Lokalisert 27.07.2013 på: {{kilde www |url=http://svalan.artdata.slu.se/birds/default.asp |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-08-03 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20131113173750/http://svalan.artdata.slu.se/birds/default.asp |arkivdato=2013-11-13 }}</ref>
<ref name="Sharpe (2016)">Chris Sharpe (2016) [http://www.hbw.com/news/rustic-bunting-also-trouble-now Is Rustic Bunting also in trouble now?]. ''[[Handbook of the Birds of the World Alive]]'', 25 Apr 2016. Lynx Edicions, Barcelona.</ref>
<ref name="Simonov & Dahmer (2008)">Simonov, E. A., & Dahmer, T. D. (Eds.). (2008). [https://www.researchgate.net/profile/Thomas_Dahmer/publication/305637316_Amur-Heilong_River_Basin_Reader/links/57968a3008aed51475e55531/Amur-Heilong-River-Basin-Reader.pdf Amur-Heilong river basin reader] (p. 426). Hongkong: Ecosystems. ISBN 978-988-17227-1-3</ref>
<ref name="Sonerud & Bekken">Sonerud, G.A. & Bekken, J. 1979. Vierspurvens utbredelse i Norge og dens habitatvalg i Hedmark. Vår Fuglefauna 2: 78-85.</ref>
<ref name="Svensk fugleatlas">Svensson, S., Svensson, M. & Tjernberg, M. 1999. Svensk fågelatlas. Vår Fågelvärld, Supplement 31, Stockholm.</ref>
<ref name="Svensk Rødliste 2015">ArtDatabanken 2015. Artfakta, videsparv Emberiza rustica. SLU, Uppsala. http://artfakta.artdatabanken.se/taxon/103056</ref>
<ref name="Svenske takseringer">Lindström, Å. & Green, M. 2013. Övervakning av fåglarnas populationsutveckling. Årsrapport för 2012. Biologiska institutionen, Lunds universitet.</ref>
<ref name="Svenske takseringer 2008">Lindström, Å., Green, M., Ottvall, R. & Svensson, S. 2008. Övervakning av fåglarnas populationsutveckling. Årsrapport för 2007. Ekologiska institutionen, Lunds universitet. </ref>
<ref name="Svenske takseringer 2014">Lindström, Å. & Green, M. 2014. Övervakning av fåglarnas populationsutveckling. Årsrapport för 2013. Biologiska institutionen, Lunds universitet.</ref>
<ref name="Svenske takseringer 2015">Lindström, Å. & Green, M. 2015. Övervakning av fåglarnas populationsutveckling. Årsrapport för 2014. Biologiska institutionen, Lunds universitet.</ref>
<ref name="Svenske takseringer 2016"> Green, M., Haas, F. & Lindström, Å. 2016. Övervakning av fåglarnas populationsutveckling. Årsrapport för 2015. Biologiska institutionen, Lunds Universitet.</ref>
<ref name="Svenske takseringer 2017"> Green, M., Haas, F. & Lindström, Å. 2017. Övervakning av fåglarnas populationsutveckling. Årsrapport för 2016. Biologiska institutionen, Lunds Universitet.</ref>
<ref name="Ukkonen">Ukkoen, M.U. & Väisänen, R.A. 1997. Rustic Bunting ''Emberiza rustica''. - s. 754 I: Hagemeijer, E.J.M. & Blair, M.J. (eds.). The EBCC Atlas of European Breeding Birds: Their Distribution and Abundance. T. & A. D. Poyser, London</ref>
<ref name="adb rano">{{Kilde www
 | url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/28882
 | tittel = Fugler. Vurdering av vierspurv ''Emberiza rustica'' for Norge
 | besøksdato = 2023-03-27
 | forfattere = Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H
 | dato = 2021-11-24
 | verk = Norsk rødliste for arter 2021
 | utgiver = Artsdatabanken
 | url-tilgang = åpen
 }}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.youtube.com/watch?v=8l9SKUrYtAw Vierspurv] Video av en syngende hann i Norge 
* [http://tv.nrk.no/serie/ut-i-naturen/dvna60000713/05-11-2013#t=16m19s Ut i naturen] Innslag om vierspurv i "Ut i naturen" på NRK
* [https://radio.nrk.no/serie/distriktsprogram-hedmark-og-oppland/DKHE01013617/10-07-2017#t=1h52m45s Siste vierspurv i Norge?] Radioinnslag om vierspurv på NRK P1
* [http://www.xeno-canto.org/europe/recording.php?XC=78142 Rustic bunting] Syngende vierspurv i Norge (lydfil)
* [http://www.luontoportti.com/suomi/en/linnut/rustic-bunting Rustic bunting] Lyd og bilder av vierspurv i Finland
* [http://www.ecosystema.ru/08nature/birds/201.php Овсянка-ремез] Sang og kontaktlyd fra Russland (filen spilles av ved å trykke på lydikonet under utseende-avsnittet)
* [http://www.youtube.com/watch?v=6V2dkynPPpQ Videsparv] Video av en hunn fra Sverige (kontaktlyder)
* [http://www.birdguides.com/iris/pictures.asp?mode=search&sp=155025&rty=0&r=1&v=0&off=142599 Rustic Bunting]{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }} Bilder av vierspurv på Birdguides
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Buskspurver]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Peter Simon Pallas]]
[[Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1776]]
[[Kategori:Fugler på norsk rødliste]]