Redigerer Vido

{{Infoboks øy
|navn = Vido
|bilde = Vido-on-Vidovdan-pano.jpg
|bildetekst = 
|lokaltnavn = Βίδο
|lokalnavnelenke =
|øygruppe = [[De joniske øyer]]
|areal = 
|høyestepunkt = 
|høyde = 
|land = Hellas
|landregiontittel =
|landregion = 
|landstørsteby = 
|landstørstebybefolkning = 
|befolkning = Ubebodd
|befolkningsår = 
|befolkningsgrupper =
|posisjonskart = Hellas
|breddegrad = 39.3830
|lengdegrad = 19.5530
|koordinatregion =
|zoom = 7
}}
'''Vido''' ([[gresk]]: Βίδο) er en [[Hellas|gresk]] øy på vestkysten av [[Hellas]] innenfor [[De joniske øyer]]. Det er en liten øy, rundt 1 km lang og 600 meter bred, og utgjør 53 hektar. Den ligger ca 1,2 km nord for den gamle havnen på [[Korfu]].

Øya er i dag ubebodd, men det går daglig ferger fra Korfu by til øya for besøkende. I dag fungerer hovedsakelig som et rekreasjonsområde for Korfu og som et reisemål for turister.

== Historie ==
=== Eldste tider ===
Vido hadde i [[antikken]] et eldre navn ''Ftykia'' (gresk: Πτυχία), omtalt av blant annet [[Thukydid]]es, [[Plinius den eldre]] og [[Stefan av Bysants]]. Thukydides identifiserte øya med et tempel for [[Hera]] som den athenske hærfører [[Eurymedon]] fikk reist under [[Peloponneskrigen]].<ref> Thukydides 4.46 ([http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text.jsp?doc=Perseus:text:1999.01.0199:book=4:chapter=46 online])</ref>

Rundt år [[80]] e.Kr. var øya en base for [[Kristendom|kristningen]] av Korfu: To misjonærer, Jason og Sosipatros, ble siden helgenerklært. ''Arkon'' på Korfu, Kerkillinos, tok dem til fange og de led deretter [[martyr]]døden. Etter at det siden ble bygget kirke for den hellige Stefanos på øya, fikk den i [[middelalderen]] navnet ''Agios Stefanos''.

=== Tidlig moderne tid ===
[[Fil:Vido février 1916 A la recherche de la vermine.jpg|thumb|left|Serbiske soldater på øya i 1916.]]
[[Fil:Vido février 1916)..jpg|thumb|left|Serbiske døde dynges opp.]]
Under [[Republikken Venezia|venetiansk]] styre ble den eid av en Theodoros Skalitis og etter hans død ble den overtatt av den venetianske adelsmannen Pietro Malipiero og senere av hans sønn, Guido, som det moderne navnet på øya kommer fra. Senere ble det familiedrevne Pierri Chalkiopoulou eieren av øya, som produserte [[vin]] og [[oliven]] og ga eieren en god inntekt.

[[Det osmanske rike|Osmanene]] benyttet Vido i forsøket på å erobre Korfu og som base for å bombardere Korfu by. Det ble siden bygget en liten borg på den nordvestlige delen av øya. Det var ikke før [[Napoléon Bonaparte]]s hær etter erobringen av Korfu i [[1797]] at øya systematisk ble bygge som en militærbase for 450 soldater. I samme prosess ble den gamle kirken for sankt Stefanos ødelagt. Den russiske intervensjonen på Korfu forhindret gjennomføringen av disse planene. Da franskmennene vendte tilbake til Korfu i 1807, begynte den franske militære med renovering av øya og bygget av tre store festningsanlegg på øya. Uten ytterligere krigshandlinger kom Korfu inn under britisk styre i 1814, noe som førte til at britene fullførte byggingen av festningsverkene. Britene undersøkt også ruinene av den gamle kirken til Stefanos, og fant en gammel [[mosaikk]] og restene av en eldre bygning som tidligere hadde huset kirken.

Med opprettelsen av [[De joniske øyers forente stater]] ble den lille øya demilitarisert, og festningsanleggene ble liggende i [[ruiner]], men noe av det er bevart og er i dag benyttet som restaurant. I 1898 ble det etablert en landbruksstasjon på øya og i 1912 utviklet tre forretningsmenn øya som et friområde for svømming og bading.

=== Serbisk sykerekreasjon ===
[[Fil:Vido luka.jpg|thumb|Fergeanløpet på Vido]]
I løpet av [[den første verdenskrig]] fungerte øya Korfu som hospital og karantene for syke [[Serbia|serbiske]] soldater som følge av den episke tilbaketrekningen til den serbiske hæren og deler av den sivile befolkningen gjennom [[Montenegro]] og [[Albania]] i [[1915]] som følge av den [[Østerrike|østerrikske]], [[Tyskland|tyske]] og [[Bulgaria|bulgarske]] invasjonen av Serbia.

Mens hovedleiren til de syke soldatene var på selve Korfu (en kontingent ble også sendt til [[Bizerte]] i [[Tunis]] og mange ble akseptert av [[Frankrike]]), ble de svært syke og døende behandlet på Vido forhindre spredning av epidemier. Til tross for materiell hjelp fra [[Ententemaktene|de allierte]], var forholdene for både de improviserte fasilitetene og for mange av pasientene på øya, førte til meget høy dødelighet. Grunnet øyas lille område og dens steinete jordsmonn, ble det nødvendig å gravlegge de døde i havet. Over 5000 serbere ble gravlagt i havet i nærheten av Vido.

Et monument ble reist av serbere på Vido i takknemlighet overfor den greske nasjon på 1930-tallet.

Vannene rundt Vido er tidvis referert til som «den blå grav», [[serbisk]] ''Plava Grobnica'', etter et dikt skrevet av [[Milutin Bojić]] etter krigen.

Siden 1985 har Korfu kommune vært ansvarlig for øya. I tillegg til ombygging av kirken og etablering av infrastruktur for turister som opprettholder de to strendene på øya, som nå er blitt skogskledd på nytt, omgjort som rekreasjonsområde.

== Billedgalleri ==
<gallery>
VidoSerbianMausoleum.jpg|Masoleum for serbiske soldater
Vido-Mauzolej-Unutrasnjost.jpg|Mausoleets interiør
Vido-PlavaGrobnica-ploca.jpg|Minneplakett for den blå grav
</gallery>

[[Fil:Vido-on-Vidovdan-pano.jpg|thumb|center|850px]]{{-}}

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{De joniske øyer}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:De joniske øyer]]
[[Kategori:Øyer i Hellas]]