Redigerer Vidkun Quislings første regjering

[[Fil:Quisling for Norge.jpg|thumb|upright|[[Vidkun Quisling]], leder i [[Nasjonal Samling]] (NS), utropte seg selv til regjeringssjef og utenriksminister i [[statskupp|kuppregjeringen]] da Norge ble okkupert av Tyskland [[9. april 1940]].{{byline|type=Plakat|Fra samlingene til [[Hedmarksmuseet]]}}]]
'''Vidkun Quislings første regjering''' [[Vidkun Quislings radiotale 9. april 1940|ble proklamert gjennom en radiotale]] i [[NRK|Norsk rikskringkasting]] av [[Vidkun Quisling]], leder i [[Nasjonal samling]] (NS), da Norge ble okkupert av [[det nasjonalsosialistiske Tyskland]] [[9. april 1940]]. «Regjeringen» ble ikke sittende lenge, for allerede 15. april opprettet [[Norges Høyesterett|Høyesterett]] mot Quislings ønske det såkalte [[Administrasjonsrådet]] som skjøv Quislings regjering ut på siden. På høsten fikk Quisling dog rollen som politisk leder for [[Josef Terbovens kommissariske statsråder]].

==Sammensetning==
* Regjeringssjef og utenriksminister: [[Vidkun Quisling]]
* Professor [[Birger Meidell]], kirke- og undervisningsminister
*Politisjef [[Jonas Lie (jurist)|Jonas Lie]], justisminister 
*Dr. [[Gulbrand Lunde]], sosialminister
*Direktør [[Albert Viljam Hagelin]], handels- og forsyningsminister
*Arkitekt [[Tormod Hustad]], landbruksminister
*Professor [[Ragnar Skancke]], arbeidsminister
*Godseier [[Frederik Prytz]], finansminister
*Major [[Ragnvald Hvoslef]], forsvarsminister

Dette var den opprinnelig påtenkte sammensetningen av regjeringen, som lest opp under radiotalen. Statskuppet kom overraskende på flere av statsrådene, kun Hagelin, Hustad og Meidell hadde blitt informert om kuppet og deres rolle i forkant. Dette var også de eneste av statsrådene som befant seg i Oslo 9. april, og endte opp med å bli de eneste av statsrådene som tok del i regjeringen. De resterende fem reagerte enten med total stillhet eller ved å aktivt ta avstand fra kuppet. Ved regjeringens samling 10. April i Stortingsbygningen bestod den av Quisling, Hustad, Meidell, [[Hans Wilhelm Scheidt]] som hadde tatt del i planleggingen av kuppet, og en mindre gruppe aktive NS-medlemmer av varierende viktighet<ref>{{Kilde bok|tittel=En fører for fall|etternavn=Dahl|fornavn=Hans Fredrik|utgiver=Aschehoug|år=1992|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=100|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>.

== Regjeringens historie ==
Statskuppet og regjeringsdannelsen var spontan og overrasket de tyske styrkene som allerede var i villrede etter senkningen av [[«Blücher»|Blücher]] og [[Johan Nygaardsvolds regjering|Nygaardsvold-regjeringens]] flukt. Likevel ga [[Adolf Hitler|Hitler]] umiddelbart sin støtte til Quisling og hans regjering<ref>{{Kilde bok|tittel=En fører for fall|etternavn=Dahl|fornavn=Hans Fredrik|utgiver=Aschehoug|år=1992|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=88|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>. Regjeringen møtte imidlertid umiddelbart også motstand både fra nordmenn innad og utenfor Nasjonal Samling, de tyske okkupasjonsstyrkene, den tyske sendemannen i Norge [[Curt Bräuer]] og embetsverket som gjennom sivil ulydighet saboterte flere av regjeringens politiske forsøk. I løpet av få dager forsvant Hitlers støtte, og den allerede ustabile regjeringen så med det ut til å ha mistet sitt siste håp. En kombinasjon av norske og tyske myndighetspersoner, samt tyske militærledere, samlet seg for å organisere Administrasjonsrådet som en erstatning for Quislings regjering. Quisling fikk etter hvert ta del i disse forhandlingene ettersom Hitler ønsket å beholde Quisling i reserve siden de kunne få bruk for hans bidrag senere. Quislings rolle i forhandlingene gikk for det meste ut på å uttrykke skepsis for administrasjonsrådet, og en fortsatt tro på at hans regjering ville vokse i styrke hvis de ga den mer tid. Til tross for dette ble Administrasjonsrådet opprettet 15. April, og Quislings regjering avsatt<ref>{{Kilde bok|tittel=En fører for fall|etternavn=Dahl|fornavn=Hans Fredrik|utgiver=Aschehoug|år=1992|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=114|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>.

== Regjeringens handlinger ==
Regjeringens korte periode var preget av dårlig planlegging og ineffektivitet som førte til at de ikke fikk gjennomslag for noe av sin politikk. Etter å ha satt opp hovedkvarter i Stortingsbygningen 10. april forsøkte de blant annet å forby den kommunistiske avisen ''[[Arbeideren]],'' og å avsette Oslos politisjef, uten at de lyktes med noen av delene<ref>{{Kilde bok|tittel=Quisling - Et studie i landssvik|etternavn=Høidal|fornavn=Oddvar|utgiver=Universitetsforlaget|år=1988|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=302|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>. Quisling forhandlet på vegne av regjeringen med representanter fra ulike handels og arbeidsorganisasjoner, for eksempel [[Norges Industriforbund|Industriforbundet]], [[Landsorganisasjonen i Norge|LO]] og [[Den norske Bankforening|Bankforeningen]]. Etter positive forhandlinger trodde Quisling at han hadde støtte fra disse organisasjonene. Realiteten var at disse organisasjonene først og fremst fokuserte på å kunne fortsette sin egen drift, og dermed fremsto som positivt innstilt mot regjeringen for å unngå problemer, uten å faktisk binde seg til noen avtaler med den<ref>{{Kilde bok|tittel=Quisling - Et studie i landssvik|etternavn=Høidal|fornavn=Oddvar|utgiver=Universitetsforlaget|år=1988|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=303|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>. Regjeringen presenterte ikke noen tydelig politikk, et av de få innblikkene man har i regjeringens politikk kom på en pressekonferanse holdt 12. April av Quisling selv. Under pressekonferansen var Quisling opptatt av å understreke at hans regjering ikke var en [[Terijokiregjeringen|Kuusinenregjering]], marionettregjeringen [[Sovjetunionen]] hadde forsøkt å opprette i [[Finland]] tidligere i krigen. Han uttalte også at partipolitikken skulle vekk, og et riksting basert på kultur og næringsorganisasjoner skulle opprettes som erstatning for partiene på Stortinget, og at den nye [[Korporativisme|korporatismen]] var et folkestyre og et demokrati<ref>{{Kilde bok|tittel=Quisling - En norsk tragedie|etternavn=Dahl|fornavn=Hans Fredrik|utgiver=Aschehoug|år=2012|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=271|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>. De siste dagene av regjeringens levetid ble det stadig tydeligere at det ble arbeidet for å avsette den, og forsøk på å føre politikk ble erstattet av forsøk på å redde regjeringen.

== Referanser ==
<references />

==Se også==
*[[Vidkun Quislings radiotale 9. april 1940]]
*[[Vidkun Quislings andre regjering]] (1. februar 1942&ndash;[[8. mai]] [[1945]])
*[[Liste over Norges regjeringer]]

== Eksterne lenker ==
* [http://www.arkivverket.no/arkivverket/Bruk-av-arkiv/Nettutstillinger/Riksarkivets-vaarslipp-2011/Quislings-foerste-regjering-9.-14.-april-1940 Digitaliserte regjeringsvedtak april 1940 og bilder av alle ministerne], Digitalarkivet{{start boks}}
{{Verv|Forgjenger=Quislings forsøk på statskupp 9. april|Hva=[[Norges regjeringer#Quislings regjering og tyskinnsatt okkupasjonsstyre 1940–1945|Styre under den tyske okkupasjon]]|Startår=[[9. april]] [[1940]]|Sluttår=[[15. april]] [[1940]]|Etterfølger=[[Administrasjonsrådet]]}}
{{sluttboks}}

{{Nasjonal Samling}}
{{Norge under andre verdenskrig}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske regjeringer|Quisling 1]]
[[Kategori:Norge under andre verdenskrig|Quisling 1]]