Redigerer Vidar Sandbeck

{{Infoboks forfatter}}
'''Vidar Sandbeck''' (1918–2005) var en [[Norge|norsk]] [[visesanger]], visedikter og forfatter. 

Han debuterte i 1954 med visesamlingen ''I&nbsp;døragløtten'', og fikk sitt gjennombrudd som visesanger med [[Pengegaloppen (sang)|«Pengegaloppen»]] i 1958–1959. Andre kjente viser er «Menuett i mai», «Heksedans», «Ola Torader», «Regnbågåbrua» og «Bildilla». Han ble tildelt juryens hederspris under [[Spellemannprisen 1992]] for et livslangt bidrag til norsk visekunst. Han vant også klassen visesang for albumet ''Legende''.<ref name="Sp92">{{kilde avis|år=1993|tittel=Årets Spellemenn|avis=Aftenposten|side=30|dato=1993-02-21|besøksdato=2024-10-11}}</ref>

Som forfatter nådde han høyest i årene rundt 1980. Da skrev han to serier med sorgmuntre barndomserindringer om «Påsan», som for det meste er direkte selvbiografisk; det ble ni barnebøker og sju romaner for voksne.

Han var en del av «generasjonen etter [[Alf Prøysen|Prøysen]]» i [[NRK Radio]]s ''[[Barnetimen for de minste]]''. De fleste radiofortellingene for barn er utgitt i bokform.

== Liv ==
Sandbeck hadde en trang barndom, som han skildret i flere av bøkene sine – bare delvis skjult som fiksjon. Han ble født i 1918 som den yngste av fem søsken – to jenter og tre gutter. Faren Emil Antonsen Sandbæk (1884–1962) var født i [[Romedal]] og kom i 1903 til [[Åmot]] for å arbeide som skogsarbeider. Mora Lenny Alida Larsen (1881–1964) var husmannsdatter fra grenda [[Åsta]] i Åmot. De giftet seg i 1908 og bodde til leie ulike steder før de i 1926 bygget hjemmet Skoglund, som blir kalt «Myra» i Sandbecks romaner.<ref>Bakken 2005, s 9-21</ref><ref name="selv">Vidar Sandbeck. [https://vidarsandbeck.no/selvbiografi Selvbiografi], 1983</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Vestad, Geir | utgivelsesår = 1997 | tittel = Litteraturer : vandringer til Hedmarks diktersteder | isbn = 82-75180-70-8 | forlag = Oplandske bokforlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011080308117 | side = 38}}</ref> Faren var kommunist og aktiv i fagforeningen, og gikk derfor ofte arbeidsledig.<ref name="selv"/><ref name="kf"/>

Vidar Sandbeck hadde et omskiftelig yrkesliv i yngre år, og skal ha hatt 12 ulike jobber før han slo gjennom som plateartist med «Pengegaloppen» i 1959.<ref name="kf">Knut Fjeld. «[https://www.ostlendingen.no/nyheter/vidar-sandbeck-er-dod/s/2-2.2757-1.4492859 Vidar Sandbeck er død]». ''Østlendingen'', 11. november 2005</ref> Blant disse yrkene er skogsarbeider, gårdsarbeider, anleggsarbeider og bygningsarbeider fra 1933 til 1941; fiolinist, snekker, handelsmann og treskjærer fra 1941 til 1946; treskjærer og handelsreisende fra 1947 til 1958; og musikklærer 1974–1978.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1987 | tittel = Hvem er hvem i norsk kulturliv? | isbn = 8209104268 | forlag = Dreyer | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060400085 | side = 364}}</ref>

Han debuterte som musiker i Losjelokalet i Stjørdal 20. september 1941 mens han oppholdt seg på Værnes som anleggsarbeider på flyplassen.<ref name="tb50">Bakken 2005, s 50-69</ref> Han giftet seg i 1942 med Gerd Bergersen,<ref name="NBL">{{NBL|Vidar_Sandbeck}}</ref> og tok 1943–1944 privatundervisning i fiolin hos [[Bjarne Brustad]] i Oslo, men avbrøt undervisningen – dels på grunn av økonomien, og dels på grunn av veivalget: å leve som yrkesmusiker i hovedstaden ville bety en avskjed med hjembygda.<ref name="tb50"/> Han hadde tidligere også hatt andre musikklærere, som [[Ernst Glaser]].<ref name="CM5">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1980 | tittel = Cappelens musikkleksikon. Bind 5 | isbn = 82-02-03690-9 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014062307091 | side = 572f}}</ref> Han bygde hjemmet «Vidarvoll» i 1951, på et hjørne av tomta til foreldrene. Fram til han slo gjennom i 1959 og ble artist på fulltid, hadde han forskjellige yrker. Han ble enkemann i 1969 og bearbeidet tapet i diktet/visa «Enkjemanns vise», som sto i ''Arbeiderbladet'' i 1971, og hadde preg av en selvironisk kontaktannonse.<ref>Bakken 2005, side 176</ref> Han giftet seg på ny i 1972 med Målfrid Ljosland.<ref name="NBL"/>

I de siste årene av livet fikk han mye oppmerksomhet og heder: Spellemannprisens hederpris i [[Spellemannprisen 1992|1992]], fylkeskulturpris i 1994, og i 2003 «kongens gull» og [[Prøysenprisene#Alf Prøysens Ærespris|Prøysenprisens ærespris]]. Han døde på Ryslingmoen sykehjem i Åmot i november 2005.<ref name="kf"/>

Ved siden av virksomheten som forfatter og viseartist var Sandbeck også en dyktig treskjærer.<ref>[[Åse Grønlien Østmoe]] og [[Ove Røsbak]]. [https://www.nrk.no/ho/vidar-sandbeck---minneord-1.43734 Vidar Sandbeck - minneord]; NRK, 10.11.2005</ref>

== Forfatter ==
[[Fil:Politifolk ved Julussa SJF.1990-01611.jpg|mini|Politifolk ved Julussa, under [[Julussakonflikten]] i mai 1927.]]
[[fil:Barnetimen for de minste, Norsk rikskringkasting. Torbjørn Egner, Yukon Gjelseth, Chr. Hartmann. NÅ nr. 23 - Fo30141603070068.jpg|thumb|[[Barnetimen for de minste]] var et populært program i etterkrigstida. {{byline|Arne F. Köpke, 1962}}]]
Sandbeck debuterte som forfatter i 1954 med ''I døragløtten, viser og vers''. VGs anmelder [[Paal Brekke]] mente at boka falt gjennom som litterær diktning betraktet, men også at det var «en uhøytidelig sjarm over disse visene hans, og et smilende lune som virker sympatisk enten han skriver om kjærlighetslengsel og lørdagsfrieri eller han søker å formulere sine hverdagsvise dypsindigheter.»<ref>Paal Brekke. «Viser og vers». VG, 4.10.1954</ref> 

I boka ''Langs bygdevegen'' (1960) samarbeidet Sandbeck med [[Dagfinn Grønoset]], Grønoset skrev novelleaktige reportasjer fra livet i Østerdalen i nær fortid, og Sandbeck diktet viser til novellene. Stoffet ble også brukt i en programserie i NRK radio høsten 1960.<ref>Bakken 2005, side 135-138</ref>

Hans første roman ''Rundtramper og flatfele'' utkom i 1962. Allerede her i debutromanen skrev han om den samme skogsarbeiderfamilien som han siden fulgte i nesten alle romanene sine, en mildt maskert selvbiografi.<ref name="ør">[[Øystein Rottem]]. ''Norges litteraturhistorie''; bd 7. 1995. Side 75-76. ISBN 82-02-16425-7</ref><ref>Bakken 2005, s 145–149</ref> Det selvbiografiske familieportrettet videreføres i ''Kjærlighet og gråbeinsild'' (1967); hvor hovedpersonen, skogsarbeideren Aksel Gran igjen er et portrett av forfatterens far.<ref>Sven R. Gjems. [https://issuu.com/terjetonnessen/docs/hf-1-2_2018-red._22.06.2018 «Om det politiske mennesket Vidar Sandbeck»]; ''Hedmark-forfatter'n'', nr 1-2, 2018</ref> [[Per Petterson]] omtaler ''Kjærlighet og gråbeinsild'' som «ei hylende morsom og satirisk bok og på samme tid et bittert tidsdokument om livet bak noen av de hardeste og mest kjente arbeidskonfliktene i norsk historie, som [[Julussakonflikten]].»<ref name="PP">{{ Kilde bok | forfatter = Petterson, Per | artikkel = Om Vidar Sandbeck og Påsanbøkene |utgivelsesår = 1993 | tittel = Påsån | isbn = 82-02-14366-7 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008011404013 | side = }}. Forord i samleutgave av de tre første barnebøkene.</ref> 

De to andre tidlige romanene til Sandbeck har andre tema: ''Månen lo over Ravneberget'' (1964) handler om utvandringen til USA på 1800-tallet, og om bitterheten blant de som ikke hadde råd til å reise.<ref name="ør"/> Romanen ''Kjærtegn på vidvanke'' (1970) handler om en ung gårdsgutt og spillemann som må velge den rette blant flere mulige kjærester.<ref name="ør"/> Hovedpersonen Jens har klare likhetstrekk med forfatteren.<ref>Bakken 2005, s 173</ref>

Med de sju selvbiografiske romanene fra ''Fy skam deg!'' (1977) til ''Kanarifuglen'' (1988) fikk Sandbeck en «ny anerkjennelse som ‘seriøs’ forfatter»,<ref name="ør"/> og litteraturhistorikeren [[Øystein Rottem]] nevner serien som «folkelig fortellerkunst med prosalyriske kvaliteter» og «blant de betydeligste i norsk etterkrigslitteratur».<ref name="ør"/> «Særlig vellykket er portrettet av den klassebevisste faren, skogarbeideren som nekter å bøye hodet i motgang.»<ref name="ør"/> Romanserien begynner med setningen «Da jordmora kom, var je født», og skildrer jeg-personens livsløp fra fødselen i 1918 til jeg-personen høsten 1941 debuterer som fiolinist i Stjørdal i siste kapittel. 

Mens barnebøkene om Påsan beskriver et lite og nært univers med kort avstand til kjøkkentrappa, er samfunnsbildet større og bredere i bøkene for voksne.<ref>Nils Johan Rud. «Vidar Sandbeck – Påsan og hans biograf» 1983</ref> Bøkene er skrevet med et egenutviklet dialektbasert skriftspråk som [[Per Petterson]] beskriver som et «litterært instrument med høy presisjon, en mangebunna enkelhet og samtidig med et tilfang av ord og uttrykk som er reine skattkista.»<ref name="PP"/>

=== Barnebokforfatter ===
Sandback opptrådte første gang i ''[[Barnetimen for de minste]]'' i 1965, og etter hvert laget han mer enn 40 programmer.<ref name="BRV">[[Tone Birkeland|Birkeland]], [[Gunvor Risa|Risa]], [[Karin Beate Vold|Vold]]. ''Norsk barnelitteraturhistorie''. 2. utg. Samlaget, 2005. Side 329f. ISBN 82-521-5933-8</ref> I Barnetimen tilhørte han «generasjonen etter Prøysen», sammen med [[Kirsten Langbo]], [[Berit Brænne]] og [[Ingebrigt Davik]].<ref name="EB">[[Else Breen]]. ''Slik skrev de, verdier og virkelighet i barnebøker 1968-1990''. 2. utgave. Aschehoug, 1995. Side 223–225. ISBN 82-03-17505-8 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022104014 ebok fra bokhylla.no])</ref><ref name="NB200">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1981 | tittel = Norske barnelitteraturen gjennom 200 år | isbn = 8202019052 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071701042 | side = 226 og 274}}</ref><ref>Gudrun Simonsen. «Radioen – og litteratur for barn og ungdom». I: ''Barnebokas veier, festskrift til Jo Tenfjord''. Eides forlag, 1988. ISBN 82-514-0329-4. Side 113–127</ref> Hans første barnebok, ''Skatten på jordbærøya'' (1968),<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sandbeck, Vidar | utgivelsesår = 1968 | tittel = Skatten på Jordbærøya | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007050801022 | side = }}</ref> er en samling nonsenseventyr med små sanger flettet inn.<ref name="SH">[[Sonja Hagemann]]. ''Barnelitteratur i Norge 1914-1970''. Aschehoug, 1974. Side 254. ISBN 8203061869 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007061804087 ebok fra bokhylla.no])</ref> En av sangene var «[[Lurvelegg|Trøllgubben Lurvelegg]]».

Hovedtyngden av forfatterskapet for barn er de ni bøkene om «Påsan», fra ''Ferie i hamnehagan'' (1978) til ''Bryllupet i Brua'' (1989). Her bygger han på det samme selvbiografiske stoffet som i sin romanserie for voksne som utkom samtidig med sju bind, fra 1977 til 1988. I barnebøkene «bytter han blikk»<ref name="PP"/> og serverer et presist barneperspektiv. Mens voksenromanene tar vare på kronologien i livsløpet, utgjør barnebøkene et nærbilde av detaljer, et «forstørrelsesglass over deler av Påsans liv.»<ref name="PP"/>

Jeg-personen Påsan er i barnebøkene utrustet med en bestevenn, Nils Brua. Nils kommer fra gård, og har et betydelig klasseovertak på Påsan, uten at det er noe tema guttene imellom.<ref name="BRV"/> Tid og sted er fremdeles ei skogsbygd i Østerdalen i de hardeste av mellomkrigsårene.<ref name="PP"/><ref name="BRV"/> Klassemotsetningene og fattigdommen skildres likevel med varm humor og nostalgi,<ref name="BRV"/><ref name="EB"/> og Sandbeck legger bort den sosiale ironien han ofte bruker i bøkene for voksne.<ref name="BRV"/>

Bøkene utmerker seg ved den presise bruken av dialekt, og bøkene framstår som et kulturhistorisk tidsbilde.<ref name="NB200"/>

Bortsett fra den første, er alle barnebøkene illustert av [[Rune Johan Andersson]], med en humoristisk strek som kan minne om [[Kjell Aukrust]].<ref name="EB"/>

== Musiker ==
[[Fil:Erik Bye og Otto Nielsen.jpg|miniatyr|[[Erik Bye]] (t.v.) og [[Otto Nielsen]] var Sandbecks samarbeidspartnere i NRK. ]]
Sandbeck er opphavsmann til om lag 360 dikt og viser,<ref>[https://vidarsandbeck.no/forfatteren Forfatteren]; vidarsandbeck.no</ref> både som komponist og tekstforfatter. I tillegg til å framføre egne viser, skrev han også sanger for andre artister som [[Wenche Myhre]] («[[Ei snerten snelle]]»), [[Thore Skogman]], [[Dizzie Tunes]] («I et bitte lite miniskjørt») og skiløperen [[Gjermund Eggen]] («Gullgutten» og «Engerdalsvalsen»).<ref name="kf"/> Blant hans mest kjente viser kan nevnes «Pengegaloppen», «Gull og grønne skoger», «Menuett i mai», «Ved Gråten sjø», «Jens Vankelmodig», «Ola Torader», «På folkemunne», «Når livet danser», «Ved Sunnan å», «Regnbågåbrua» og «Bildilla».<ref name="CM5"/><ref name="NPR">«[http://www.mic.no/nmi.nsf%2Fdoc%2Fart2006052911542412200045 Vidar Sandbeck]» ''Norsk pop- og rockleksikon'' fra 2005</ref> I Danmark gjorde [[Raquel Rastenni]] «Heksedansen» til en signatursang,<ref name="NPR"/> mens Thore Skogman fikk en hit med den svenske oversettelsen av «Pengegaloppen». I noen tilfeller oversatte Sandbeck også svenske slagere til norsk, som «[[Är du kär i mig ännu, Klas-Göran?]]» for [[Nora Brockstedt]]. For skiløperen [[Ingrid Wigernæs]] skrev han i 1966 «[[Gulljentutn våre]]».

Han utga en samling med viser og vers i 1954, og gjorde seg gradvis synlig for offentligheten gjennom 1950-årene. Kontakt med [[Alf Prøysen]] gjorde at han fikk kontakt med viktige nettverk som [[Visens venner]] og [[NRK]], i tillegg til at Prøysen ga råd om både visediktinga og framføring.<ref name="KI"/> Sandbeck hadde også tekster i avisa ''[[Østlendingen]]'' og i [[Magasinet for Alle|''Magasinet for alle'']]. Det var Prøysen som i 1955 første gang framførte en Sandbeck-vise på radio; det var «Kjerringa i stampen».<ref name="KI">[[Knut Imerslund]]. «Vidar Sandbeck og Alf Prøysen». I: ''Prøysenårbok 2008''</ref> Prøysen samarbeidet fra 1957 med [[Otto Nielsen]] om ''[[Søndagsposten]]'' og framførte flere Sandbeck-viser der før Sandbeck selv opptrådte i radio. Sandbeck ble presentert i radio i et program [[27. oktober]] 1958; her samtalte han med [[Erik Bye]] og framførte fem viser.<ref name="TB116">Bakken 2005, side 116f</ref> Utover våren 1959 klatret «[[Pengegaloppen (sang)|Pengegaloppen]]» på hitlistene, og Sandbeck ble kjendis. Han hadde høsten 1958 spilt inn 8 sanger hos plateselskapet Columbia, og disse kom ut på to [[Singel (musikk)|singler]] og en [[Extended play|EP]].

Karakteristiske trekk ved Sandbecks visekunst var «den umiskjennelige stemmen, den markant særpregede musikalske oppbyggingen av visene og [[Ragnar Danielsen]]s orkesterarrangementer [som tilsammen] utgjorde det man senere ville kalt Sandbecks ‘sound’.»<ref name="NPR"/> Andre peker på «lett språk og en fin lun humor.»<ref name="CM5"/> I tillegg er dialektbruken en suksessfaktor, sammen med dette at han henter stoff og miljø fra hjembygda.<ref name="NBL"/><ref name="KI"/>

Tekst og tema i Sandbecks viser varierer «fra det mykt melankolske til det burleskt muntre».<ref name="kf"/> [[Nils Johan Rud]] har skrevet at hos Sandbeck «er en østerdalsk skogbygdmelankoli en undertone i det spotske jekkeriet.»<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Rud, Nils Johan | utgivelsesår = 1973 | tittel = Av et halvt hundre år | isbn = 82-05-06032-0 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071700046 | side = 172 }}</ref> Sandbeck har på den ene siden lyriske viser, som «fanger opp en naturstemning, eller en erotisk stemning, eller en melankolsk grunnstemning».<ref name="KI"/> På den andre siden finnes også en løssluppen humor «som knytter seg til den voldsomme overdrivelsen».<ref name="KI"/> I en masteroppgave fra 2012 behandles Sandbecks lyriske viser, dels ut fra en antagelse om at de lyriske visene har kommet i skyggen av Sandbecks komiske slagere. Oppgava peker også på at hverdagslige motiver brukes for å skape poetisk kvaliteter, som strofa «men åra ble borte som røken frå grua» fra sangen «Regnbågåbrua».<ref>[https://www.ostlendingen.no/midt-osterdal/midt-osterdal/i-skyggen-av-pengegaloppen/s/2-2.2757-1.7385852 I skyggen av «Pengegaloppen»]; Østlendingen, 6. juni 2012. Intervju med Heidi Anine Larsen om masteroppgava</ref>

== Sandbeck i ettertid ==
[[Fil:Sunde01.jpg|miniatyr|[[Øystein Sunde]] medvirket på hyllestplata ''[[Gull i fra grønne skoger]]'', blant annet med «[[Pengegaloppen (sang)|Pengegaloppen]]».]]
En byste laget av billedhuggeren [[Skule Waksvik]] ble avduket i [[Rena]] park 17. mai 1995, og på ny etter flytting til kulturhuset 29. oktober 2005. I 2015 ble bysten flyttet til ''Vidar Sandbecks plass'' utenfor kulturhuset.<ref>[https://vidarsandbeck.no/vidar-sandbecksplass Vidar Sandbecks plass]; vidarsandbeck.no</ref><ref>[http://www.mynewsdesk.com/no/anno/images/levi-henriksen-ved-sandbeck-byste-1327464 Levi Henriksen ved Sandbeck-byste]; mynewsdesk, 5.6.2018 Anno museum</ref>

[[Barne-TV (NRK)|NRK barne-TV]] sendte novellefilmen ''[[Munnspell og snabelskøyter]]'' i 1987, basert på stoff fra Sandbecks bok ''Fy skam deg!''.<ref>[https://tv.nrk.no/program/fbua00006786/munnspell-og-snabelskoeyter  Munnspell og snabelskøyter ]; NRK TV</ref><ref>[https://vidarsandbeck.no/tv-og-radio TV, teater og radio]; vidarsandbeck.no</ref>

I 1991 skrev Odd Erik Hagen musikalen ''Bli Med i Menuetten'' i samarbeid med Sandbeck, som ble oppført av Gjøvik Teater og turnerte i Oppland og Hedmark. 

Sandbeckstiftelsen og [[Tom Steinar Lund]] sto i 2003 bak hyllestplata ''[[Gull i fra grønne skoger]]'' hvor flere norske artister framfører Sandbeckviser i nye arrangement. Sandbeckstiftelsen på [[Rena]] opprettet i [[2008]] [[Vidar Sandbecks kulturpris|Vidar Sandbecks kulturpris – Regnbågåbrua]], i anledning at det var nitti år siden Vidar Sandbeck ble født.<ref>[https://vidarsandbeck.no/kulturprisen Regnbågåbrua - Vidar Sandbecks kulturpris]; vidarsandbeck.no</ref> 

[[Hedmark Teater]] laget forestillingen ''Når livet danser'' i 1996, basert på hans selvbiografiske tekster; det var i en form som blandet en tradisjonell visefremføring med mer showpregede elementer.<ref name="NPR"/> Det samme teatret laget barneteaterforestillingen ''Klomp og Kloss'' i 1996, med nypremiere i 2006, basert på viser og tekster av Sandbeck.<ref>[https://www.ostlendingen.no/nyheter/sandbeck-turn-til-alle-hedmark-kommunene/s/2-2.2757-1.4530108  Sandbeck-turné til alle Hedmark-kommunene]; Østlendingen, 25. oktober 2006</ref><ref>[http://www.teaterinnlandet.no/sandbeck-utlysning Sandbeck-utlysning 2018] {{Wayback|url=http://www.teaterinnlandet.no/sandbeck-utlysning |date=20180703220207 }}; teaterinnlandet.no – bilde fra ''Klomp og Kloss''</ref> [[John Nyutstumo]] var regissør og manusforfatter. Nyutstumos enmannsforestilling ''Blådansen'' med tekster og viser av Sandbeck hadde premiere på [[Teater Innlandet]] i 2015.<ref>[http://www.teaterinnlandet.no/bladansen Blådansen]; teaterinnlandet.no</ref>

== Diskografi ==
{{kolonner}}
* ''[[Pengegaloppen (sang)|Pengegaloppen]] ; [[Dagdrivervise]]'' (1958) singel
* ''[[Gull og grønne skoger (sang)|Gull og grønne skoger]] ; Kjærlighetsvisen'' (1959) singel
* ''Dakota-Kalle ; Loffervise'' (1959) singel
* ''Hei, hei Josefine ; Polka i B-dur'' (1959) singel
* ''Med gråt og tenners gnissel ; Under heggen'' (1960) singel
* ''[[Vidar Sandbeck (singel)|Vidar Sandbeck]]'' (1960) singel 
* ''På barneball ; Han Pelle-Johnny og je'' (1960) 
* ''Frida og Frode ; Bildilla'' (1960)
* ''Heksedansen ; Menuett i mai'' (1960)
* ''Idyll ved Mjøsa ; Gamle formann Pedersen'' (1961)
* ''[[Han Ola Torader]]'' (1961) EP
* ''[[Døgnflua (EP)|Døgnflua]]'' (1965) EP
* ''[[Vidar synger Sandbeck]]'' (1969) LP
* ''[[Vidar Sandbeck (LP)|Vidar Sandbeck]]'' (1969) LP
* ''[[Fra viseskuffen]]'' (1973) LP
* ''[[…Kan du låne bort en femmer?]]'' (1975)
* ''[[Påsans viser]]'' (1981) Barnesanger
* ''[[Lasse synger Vidar Sandbeck]]'' (1988) [[Lasse Johansen]], sang og gitar
* ''[[Legende (album)|Legende]]'' (1992) 
* ''[[Velvalgte viser (Vidar Sandbeck-album)|Velvalgte viser]]'' (1993) 
* ''[[Gull i fra grønne skoger]]'' (2003) (tolket av andre artister)
* ''[[En fergemanns vise]]'' (2003)
* ''[[Jordbærstrå]]'' (2003)

== Bibliografi ==
{{Kolonner|Bøker for voksne<ref name="bd">«Bibliografi - diskografi». I: Bakken, 2005</ref>}}
* ''I døragløtten, viser og vers'', 1954
* ''Pengegaloppen og andre viser'', 1959
* ''Gull og grønne skoger og andre viser'', 1960
* ''Langs bygdevegen'', 1960. Sammen med [[Dagfinn Grønoset]]
* ''Rundtramper og flatfele'', 1962
* ''Månen lo over Ravneberget'', 1964
* ''Viser om Lisalill'', 1965
* ''Kjærlighet og gråbensild'', 1967
* ''Kjærlighet på vidvanke'', 1970
* ''På lergjøk og lyre'', 1970. Viser
* ''Fjelltrall'', 1973. Viser
* ''Vidar Sandbecks visebok'', 1974
* ''Fy skam deg!'' 1977 (Påsan, 1)
* ''Stakkars kroken'' 1978 (Påsan, 2)
* ''Trøste oss!'', 1979 (Påsan, 3)
* ''En handelsreisendes liv'', 1980
* ''Husbondens røst'', 1982 (Påsan, 4)
* ''Anitras dans'', 1983 (Påsan, 5)
* ''Far'', 1984 (Påsan, 6)
* ''Kanarifuglen'', 1988 (Påsan, 7) 
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1992 | tittel = Den store viseboka | forlag = Norsk Musikforlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010121405063 | side = }}
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1998 | tittel = Øst for sol og vest for måne-, 171 viser av Vidar Sandbeck | forlag = Tiden | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010062808046 | side = }}

{{Kolonner|Bøker for barn<ref name="bd"/><ref>Anne Kristin Lande. [http://profilhandbok.samlaget.no/res/norsk_barnelitteraturhistorie_bibliografi.pdf ''Bibliografi til Norsk barnelitteraturhistorie''; 3. utgave 2018]; samlaget.no</ref>}}
* ''Skatten på Jordbærøya'', 1968
* ''Ferie i hamnehagan'', 1978
* ''Påsåns viser'', 1979
* ''Den rutete elefanten'', 1980
* ''Den nye gutten'', 1981
* ''Mistenkelige fotspor'', 1982
* ''Kjære Broder'', 1983
* ''Dobbeltgjengen'', 1984
* ''Jul i Myra'', 1985
* ''Heltene i Hungerholt'', 1986
* ''Bryllupet i Brua'', 1989

== Priser ==
* Sølvplate 1960 for «Pengegaloppen»  
* Fjellprisen 1967 
* [[TONO]]s ærespris som tekstforfatter 1978 
* [[Cappelen]]s jubileumspris 1979 
* [[Språklig samlings litteraturpris]] 1980 
* [[Åmot]] kommunes kulturpris 1984 
* Juryens hederspris under [[Spellemannprisen 1992]]<ref name="Sp92"/>
* Spellemannsprien 1992 i klassen visesang for albumet ''[[Legende (album)|Legende]]''<ref name="Sp92"/>
* [[Gammleng-prisen]] 1994 fra Fond for utøvende kunstnere
* [[Hedmark fylkeskommunes kulturpris]] 1994 
* [[Tekstforfatterfondet|Tekstforfatterfondets ærespris]] 1995 
* [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull 2003 
* [[Prøysenprisene#Alf Prøysens Ærespris|Prøysenprisens ærespris]] 2003
== Referanser ==
<references />
== Litteratur ==
* {{NBL|Vidar_Sandbeck}}
* Vidar Sandbeck. [https://vidarsandbeck.no/selvbiografi «Selvbiografi»]; Først trykt i ''Norsk årbok for barne- og ungdomslitteratur 1983''
* «[http://www.mic.no/nmi.nsf%2Fdoc%2Fart2006052911542412200045 Vidar Sandbeck]» ''Norsk pop- og rockleksikon'' fra 2005
* Thorbjørn Bakken. ''Vidar Sandbeck. Hans liv og virke''. Trysil-forlaget, 2005. ISBN 82-91352-52-6
* Knut Fjeld. «[https://www.ostlendingen.no/nyheter/vidar-sandbeck-er-dod/s/2-2.2757-1.4492859 Vidar Sandbeck er død]». ''Østlendingen'', 11. november 2005
* Synnøve Heggem. «[https://www.idunn.no/kok/2008/03/paradis-viser_og_provins-salme Paradis-viser og provins-salme]». ''Kirke og kultur''; nr 3, 2008
* [[Knut Imerslund]]. «Vidar Sandbeck og Alf Prøysen». I: ''Prøysenårbok 2008; Sagan om sagan om gumman''. Oplandske bokforlag, 2008. Side 87-102. ISBN 978-82-7518-151-8
* Heidi Anine Larsen. ''[https://www.duo.uio.no/handle/10852/26447 "Jeg tar deg i handa og føljer deg over e regnbågåbru" : Den lyriske Vidar Sandbeck]''. Masteroppgave i nordisk litteratur. Universitetet i Oslo, 2011.
* [[Oddvar Rakeng]]. «Vidar Sandbecks møte med NRK: -Je solgte to dresser på Marienlyst før je sang "Pengegaloppen"». I: Rakengs ''Når kastanjene blomstrer- : menneskene bak våre slagermelodier''. Snøfugl forlag, 2004. 
* [[Nils Johan Rud]]. «Vidar Sandbeck – Påsan og hans biograf». I: ''Norsk årbok for barne- og ungdomslitteratur 1983''. Også i ''Solørboka 1993'' og i Bakken 2005. 
* {{ Kilde bok | forfatter = Audun Thorsen | artikkel = Vidar Sandbeck – eit forfattarpotrrett | utgivelsesår = 1983 | tittel = Norsk årbok for barne- og ungdomslitteratur | isbn = 8252036775 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Lunde | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010083108084 | side = 139-178}}. Med bidrag av Nils Johan Rud, [[Arne Grimstad]] og Vidar Sandbeck

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted|http://vidarsandbeck.no}}

{{Startboks}}
{{Prisvinner|Forrige=[[Olav Dalgard]] og [[Kirsten Langbo]]|Pris=[[Språklig samlings litteraturpris|Vinner av Språklig samlings litteraturpris]]|År={{LÅ|1980}}|Neste=[[Dag Solstad]]}}
{{Sluttboks}}
{{Spellemannprisens hederspris}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Sandbeck, Vidar}}
[[Kategori:Norske visesangere]]
[[Kategori:Norske låtskrivere]]
[[Kategori:Norske romanforfattere]]
[[Kategori:Norske barnebokforfattere]]
[[Kategori:Norske anleggsarbeidere]]
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull]]
[[Kategori:Vinnere av Spellemannprisen]]
[[Kategori:Personer fra Åmot kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1918]]
[[Kategori:Dødsfall i 2005]]
[[Kategori:Vinnere av Spellemannprisens hederspris]]
{{anbefalt}}