Redigerer Victor Goldschmidt

{{Infoboks biografi}}
'''Victor Moritz Goldschmidt''' (1888–1947)<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1955 | tittel = Studentene fra 1905: biografiske opplysninger samlet til 50-års-jubileet 1955 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Det Mallingske boktrykkeri | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011112808081 | side = }} </ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1965 | tittel = Norske portretter | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011012006043 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1981 | tittel = Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo: en presentasjon- | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014011424002 | side = }}</ref> var en norsk [[geokjemiker]], [[geolog]] og [[mineralog]],<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Victor Moritz Goldschmidt|url=http://nbl.snl.no/Victor_Moritz_Goldschmidt|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2020-02-25|besøksdato=2020-12-10|språk=nb|fornavn=Inge|etternavn=Bryhni}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/biography/Victor-Moritz-Goldschmidt|tittel=Victor Moritz Goldschmidt {{!}} Swiss mineralogist|besøksdato=2020-12-10|språk=en|verk=Encyclopedia Britannica}}</ref> og regnes som en av grunnleggerne av fagfeltene [[geokjemi]] og [[mineralogi]]. Han utviklet også [[Goldschmidts klassifikasjon]] av [[grunnstoff]]er. Han utga 200 vitenskapelige publikasjoner.<ref name="Borresen" />

== Bakgrunn ==
Victor Moritz Goldschmidt ble født 27. januar 1888 i [[Zürich]] av [[Heinrich Jacob Goldschmidt]] og Amelie Koehne.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Victor Moritz Goldschmidt|url=https://nbl.snl.no/Victor_Moritz_Goldschmidt|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2024-06-18|besøksdato=2024-09-24|språk=no|fornavn=Inge|etternavn=Bryhni}}</ref><ref name=":4" /> Familien flyttet til Norge i [[1901]] da Heinrich Goldschmidt ble utnevnt til [[professor]] i kjemi ved [[Universitetet i Oslo|Det Kongelige Frederiks Universitet]] (dagens Universitetet i Oslo).<ref name=":4" />

== Yrkesliv ==
Victor Goldschmidts første større arbeider var doktorgradsavhandlingen «Die Kontaktmetamorphose im Kristianiagebiet» ([[1911]]) og «Geologisch-petrographische Studien im Hochgebirge des südlichen Norwegens» (Fem bind, 1912-1921). Nibindsverket «Geochemische Verteilungsgesetze der Elemente» (1923–1938) regnes som et hovedverk i norsk vitenskapslitteratur, og som et grunnleggende verk for fagretningen geokjemi.<ref name="Tau">{{ Kilde bok | forfatter = Max Tau | utgivelsesår = 1967 | tittel = En flyktning finner sitt land | utgivelsessted = Oslo | forlag = Den norske Bokklubben | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007052104039 }} </ref>

Han tok examen artium i 1905, studerte fra samme år under [[W.C. Brøgger]], studerte 1908-09 i [[Wien]] og 1911-12 i [[München]]. Han ble universitetsstipendiat i 1909,<ref name=":4" /> og avla doktoravhandling i 1911, 23 år gammel. I 1912 fikk han [[Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning]], og ble ansatt som [[dosent]] ved [[Universitetet i Oslo|Det Kongelige Frederiks Universitet]] i Kristiania. 

Da han i [[1914]] (26 år gammel) søkte et professorat i [[Stockholm]] ble han ansatt enstemmig der, men Det Kongelige Frederiks Universitet rakk med oppsiktsvekkende hurtighet å tilby ham et tilsvarende læresete før den svenske ansettelsen ble [[approbert]]. Han var opptatt av praktisk og industriell utnyttelse av råstoffer og var i flere år fra 1917 leder av [[Statens Råstoffkomité]].<ref name=":4" /> Råstoffkomiteen skulle finne erstatninger for råstoff som det ikke var mulig å importere til Norge. Selv engasjerte han seg i utvinning og industriell utnyttelse av [[olivin]]. Etter 15 år i Oslo opponerte han i 1929 mot at [[Ellen Gleditsch]] mottok et professorat ved å flytte til [[Georg-August-Universität Göttingen]], der han også fikk bedre vilkår for å fortsette sin forskning.<ref name=":0" /><ref name=":1" /><ref name=":2" /> 

I 1935 ble [[Nürnberglovene]] vedtatt i Tyskland. Forfølgelsene gjorde at han vendte tilbake til Oslo sammen med faren som hadde pensjonert seg i 1929. Goldschmidt hadde tidligere blitt kjent med [[Paul Rosbaud]] som i 1935 hjalp ham tilbake til Norge da situasjonen i Tyskland ble vanskelig for jøder. Rosbaud var britisk etterretningsagent før og under krigen.<ref name=":0">Kramish, Arnold: ''Griffen - den største spionhistorien''. Norsk forord av [[Sverre Bergh (motstandsmann)|Sverre Bergh]].  J. W. Cappelens Forlag, Oslo (1987). ISBN 82-02-10743-1.</ref><ref name=":1">{{Kilde bok | forfatter = Aarøen, Magne | utgivelsesår = 1998 | tittel = Det grøne gullet | isbn = 8299463009 | forlag = Olivin | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008080700015 | side = }}</ref><ref name=":2">{{Kilde bok | forfatter = Collett, John Peter | utgivelsesår = 1999 | tittel = Historien om Universitetet i Oslo | isbn = 8200129373 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017073107097 | side = }}</ref> 

Råstoffkomiteen ble ikke nedlagt da første verdenskrig var over og den akutte forsyningskrisen slutt. Komiteen fortsatt sitt arbeid for å bidra til at Norge ble mer selvforsynt ved mer utnyttelse av landets naturressurser. Bakgrunnen for dette var blant annet frykt for tiltagende knapphet på og konkurranse om råstoffer på 1920-tallet. Råstoffkomiteen ble nedlagt da Goldschmidt flyttet til Göttingen i 1929. På 1920-tallet ble det investert i moderne forskningslaboratorium ved [[Geologisk museum]] på [[Tøyen]]. Laboratoriet var svært godt utstyrt for sin tid og på høyde det som fantes i USA og Tyskland. Laboratoriet ble blant annet finansiert gjennom råstoffkomiteen. Han begynte med røntgenspektrografiske undersøkelser ved Mineralogisk institutt like etter at metoden var lansert.<ref name="Borresen" /> 

I 1935 kom han tilbake til Norge og ble ansatt som bestyrer ved Geologisk museum. Laboratoriet ble gjenåpnet og forskningsarbeidet gjenopptatt. I 1935 tok Goldschmidt med seg en [[spektrograf]] til Norge og utstyret var i bruk ved Råstofflaboratoriet og [[Norges geologiske undersøkelse|NGU]] til 1977. Spektrografen gjorde det mulig å påvise 60-70 grunnstoffer eller forbindelser i et mineral eller en bergart. Han begynte med optisk spektrografi da han kom tilbake fra Göttingen.<ref name="Borresen">{{Kilde bok | forfatter = Børresen, Anne Kristine | utgivelsesår = 2008 | tittel = Kartleggerne: Norges geologiske undersøkelse 1858-2008 | isbn = 9788251922623 | utgivelsessted = Trondheim | forlag = Norges geologiske undersøkelse | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014112707576 | side = }}</ref>

Et stort verk var ufullendt ved hans tidlige død, og ble senere redigert i England og utgitt i [[1954]]: «Geochemistry».

Albert Einstein besøkte Kristiania i 1920 (etter initiativ fra [[Ole Colbjørnsen]]) og møtte da blant andre far og sønn Goldschmidt.<ref name="Borresen" />

== Andre verdenskrig ==
[[File:Einstein-Oslofjord (cropped).jpg|thumb|[[Albert Einstein]] (andre f.v.) på [[piknik]] ved Oslofjorden sammen [[Heinrich Jacob Goldschmidt|Heinrich Goldschmidt]] (t.v.). Sittende i midten Ole Colbjørnsen og [[Jørgen Vogt]] delvis skjult bak Ilse Einstein.]]
Under [[annen verdenskrig]] fikk Goldschmidt som [[jøde]] problemer med okkupasjonsmakten. Han ble arrestert [[25. oktober]] [[1942]], og satt en stund i [[Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt|Bredtveit fengsel]] og senere i [[Berg fengsel|Berg]]. Den 26. november 1942 var han kommet ombord på [[DS «Donau»]] for å bli deportert sammen med andre jøder fra Norge. Plutselig ble han sendt på land igjen og satt fri.<ref name=":3" /> 

Han rømte sammen med Elene (Siss) Grüner-Hegge (født Feinsilber) som også ble satt fri fordi hun var gift med en arier. SS-sjef Wagner var selv på kaien og godkjente at hun ble satt fri. De to flyktet til Sverige og deretter til England. Overføringen til Storbritannia ble ordnet av britisk etterretning som var interessert i Goldschmidts kunnskaper, særlig med tanke på utvinning av [[uran]].<ref name=":3">Ottosen, Kristian: I slik en natt. Aschehoug, 1994.</ref> 

[[Ragnar Ulstein]] oppgir at Goldschmidt flyktet 18. desember med et følge på 40 til Sverige med hjelp fra hjemmefronten.<ref>Ulstein, Ragnar: Jødar på flukt. Samlaget, 1995.</ref> [[Adolf Hoel]] skriver at han engasjerte seg for å få løslatt Goldschmidt da det ble kjent at han var arrestert i oktober. Professor [[Halvor Solberg]] (dekan) og direktør [[Axel Aubert (generaldirektør)|Axel Aubert]] var blant de som engasjerte seg, Solberg kontakt politisjef [[Karl Marthinsen]] og Goldschmidt ble løslatt 7. november etter ordre fra [[Vidkun Quisling|Quisling]]. Goldschmidt ble arrestert på nytt for å bli deportert med «Donau» og advokat Gunnar Mellbye og professor Solberg tok på nytt kontakt med Marthinsen som lovte å få Goldschmidt løslatt. Husholdersken fortalte at Goldschmidt hadde pakket kofferten og reist 18. desember. Etter at det var kjent at Goldschmidt flyktet ble Adolf Hoel avhørt av tysk [[Sicherheitsdienst|SD]].<ref>{{Kilde bok | forfatter = Adolf Hoel | utgivelsesår = 1978 | tittel = Universitetet under okkupasjonen | isbn = 8271290185 | forlag = John Grieg | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007061804071 | side = }}</ref>

Han vendte hjem i [[1946]].

Han var lite engasjert i det jødiske miljøet i Oslo.<ref name=":4">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102106118|tittel=Jødenes historie i Norge gjennom 300 år|forfatter=Oskar Mendelsohn|forlag=Universitetsforl.|år=1987|isbn=8200025233|sider=430-431|sitat=}}</ref>

== Ettermæle ==
Han ble ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] i 1929<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014040348001|tittel=Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947|etternavn=Amundsen|fornavn=O. Delphin|utgiver=Grøndahl|år=1947|side=439}}</ref> og mottok i 1944 [[Wollastonmedaljen]] fra [[Geological Society of London]], selskapets høyeste utmerkelse. 

Da han ble internert for å deporteres høsten 1942 tok politimennene verdisakene. Goldschmidt mente de ikke kunne ta fra ham St. Olavsordnene fordi den tilhørte kongen og han hadde den bare til låns på livstid.<ref name="Tau" />

Goldschmidt er portrettert av [[Thorolf Holmboe]] (1917) og [[Asta Nørregaard]] (1903, begge i [[Geologisk_museum_(Oslo)|Geologisk museum]]), byste av [[Sigurd Nome]] (1957, på Universitetet) og avbildet på [[frimerke]] i [[1974]].

Han ble i 1932 [[Æresdoktorgrad|æresdoktor]] ved [[Universitetet i Freiburg]] og i 1936 ved [[Universitetet i Utrecht]].<ref name="Tau"/>
== Se også ==
* [[Liste over personer på norske frimerker]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Brian Mason: ''Victor Moritz Goldschmidt: Father of Modern Geochemistry.'' ISBN 0-941809-03-X
* [[Norsk biografisk leksikon]], har ytterligere litteraturhenvisninger

== Eksterne lenker ==
* {{nbsøk|Goldschmidt, V.M.|bøker av}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Goldschmidt, Victor}}
[[Kategori:Norske kjemiprofessorer]]
[[Kategori:Norske kjemikere]]
[[Kategori:Mineraloger]]
[[Kategori:Norske forskere]]
[[Kategori:Norske geologiprofessorer]]
[[Kategori:Norske sakprosaforfattere]]
[[Kategori:Riddere av 1. klasse av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Medlemmer av Royal Society]]
[[Kategori:Medlemmer av Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademien]]
[[Kategori:Nordmenn født i Sveits]]
[[Kategori:Personer fra Zürich]]
[[Kategori:Norske jøder]]