Redigerer Viborg

{{andrebetydninger}}
{{Infoboks geografi
| navn = Viborg
| bilde = Viborg Cathedral June 2012.jpg
| bildetekst = [[Viborg domkirke]]
| grunnlagt = år 900&ndash;1000
| land = Danmark
| region = [[Region Midtjylland]]
| kommune = [[Viborg kommune]]
| areal = 1474.05
| befolkning = 42234
| befolkningsår = 2023<ref name=Folketall />
| tidssone = [[Central European Time|CET]]
| url = viborg.dk/
| posisjonskart = Danmark
| breddegrad = 56.45
| lengdegrad = 9.4
}}
'''Viborg''' er en av de eldste byene i [[Jylland]] i [[Danmark]]. Byen hadde {{formatnum:42234}} innbyggere per 1. januar 2023, og innbyggertallet for hele [[Viborg kommune]] (arealmessig Danmarks største) er på 93&nbsp;310 innbyggere ([[2010]]).  Byen er administrasjonssentrum i [[Region Midtjylland]] (tidligere i det mindre [[Viborg amt]]) og [[Viborg kommune]]. Den var hovedsamlingsstedet i regionen fra [[Knut II av Danmark|Knud den store]]s tid på [[1000-tallet]]. [[Magnus den gode]] ble hyllet i [[1042]] på tinget i Viborg, som frem til midten av [[1600-tallet]] var med på å utpeke kongene.

Navnet på byen er endret mange ganger, fra Wibiærgh og Wybærgh til Wiburgh samt det latinske navnet Wibergis. «Borg» kommer av at byen ligger høyt i terrenget, og det var et mye brukt sted for gudedyrkelse. Fra gammelt av betyr «vi» det samme som helligdom.

==Historie==
===Ca. år 900–1750===
Det er arkeologisk belegg for at den første bydannelsen i Viborg fant sted på slutten av 900-tallet og begynnelsen av 1000-tallet. Dette har foregått ved at én eller flere store vikinggårder ble stykket ut i mindre parseller langs en gate. 
[[Fil:Viborg Segl.jpg|thumb|Viborgs statssegl fra 1421]]
Viborg er også nevnt i en litterær kilde, [[Gisle Surssons saga]], hvor man kan lese at Gisle og to av hans venner fra [[Island]] ''rejste sydpå til Danmark og kom til købstaden Viborg, hvor de blev vinteren over hos en mann ved navn Sigurhaddur''. Dette skal ha foregått i [[961]], men da sagaen ble skrevet flere hundre år senere, er teksten ikke noe sikkert vitnesbyrd om Viborgs alder. Rundt [[1060]] ble [[Jylland]] delt inn i [[bispedømme]]r og Viborg ble bispestad. I begynnelsen av 1100-tallet begynte oppføringen av domkirken. På midten av 1100-tallet ble byen i forbindelse med stridighetene mellom kongsemnene [[Svein Grathe]], Knud og [[Valdemar I av Danmark|Valdemar den store]] befestet med en vold og en grav. Inngang til byen var deretter gjennom en av 5 [[byport]]er ved Skt. Mathias Gade, Skt. Mikkels Gade, Skt. Hans Gade, Skt. Mogens Gade og Skt. Ibs Gade.

På begynnelsen av 1300-tallet bygget kong [[Erik Menved]] en befestning på en høyde ved Viborgsøerne. Befestningen ble ikke bygget til beskyttelse av byen og dens borgere, men var en såkalt ''tvangsborg'' som skulle sikre kongens innflytelse på [[Viborg landsting]]. Borgen ble revet ned igjen allerede i forbindelse med det neste kongeskiftet i 1319, da Erik Mendveds bror, [[Kristoffer II av Danmark|Kristoffer II]] ble konge. Høyden hvor befestningen lå er nå en del av parkanlegget Borgvold. På toppen av bakken står et monument over kong [[Erik Eiegod]].

I [[middelalder]]en hadde Viborg fem klostre og tolv sognekirker. Med unntak av en del av [[Fransiskanerordenen|Gråbrødre kloster]] og [[Dominikanerordenen|Sortebrødre kloster]] hørende kirke, ble alle klostrene samt de tolv sognekirkene revet ned i forbindelse med [[reformasjonen]]. Den luthersk-evangeliske reformasjonen av det egentlige Danmark startet i Viborg i forbindelse med [[Hans Tausen]]s opphold i byen i årene [[1525]]–[[1529]]. I [[1836]] ble det reist en minnesten for «Reformationen» utført av bildehuggeren [[Hermann Ernst Freund|H.E. Freund]].

Byen har vært utsatt for flere store branner, blant annet i [[1501]] og i [[1567]]. Den helt store katastrofen inntraff den 25. juni [[1726]], da det oppsto en brann som i løpet av de følgende dagene ødela hele den østlige delen av byen, inklusive domkirken, Sortebrødre Kirke og rådhuset. Det tok meget lang tid før Viborg kom på fote igjen. Byen hadde i middelalderen hatt {{formatnum:4000}} – {{formatnum:5000}} innbyggere og hadde i midten av 1700-tallet under {{formatnum:2000}} innbyggere.

===Begynnelsen av 1800–tallet til i dag===
[[Fil:-Viborg 1900.jpg|thumb|Viborg rundt 1900]]
Viborg begynte å ta seg opp igjen i 1830-årene, blant annet i forbindelse med, at [[Rådgivende provinsialstenderforsamlinger (Danmark)|Stenderforsamlingen]] for Nørrejylland fikk sete i Viborg. Siden kom andre institusjoner til byen, blant annet garnisonen, Danmarks første [[kredittforening]] og [[Hedeselskabet]]. 

I [[1864]] ble jernbanestrekningen fra  [[Langå-Viborg-Skive-Struer Jernbane|Langå over Viborg]] til [[Skive (by)|Skive]] åpnet. Den første  [[Viborg Station|jernbanestasjonen]] var plassert ved  [[Søndersø (Viborg)|Søndersø]], men i [[1896]] la man banen sydvest rundt byen og den nye stasjonsbygningen ble oppført samme år på sin nåværende plassering. To andre jernbanelinjer, som gikk fra Viborg over Karup til Herning og fra Viborg over [[Mariager-Faarup-Viborg Jernbane|Pårup til Mariager]], har blitt nedlagt.

Fra [[1865]] til [[2001]] hadde Viborg en garnison, [[Prinsens Livregiment]] i byen. Da regimentet forlot byen ble kasernen overtatt av Viborg kommune. 

I byen er [[Landsarkiv]]et for Nørrejylland. Hovedbygningen som sto ferdig i [[1891]] ble oppført av arkitekt [[Hack Kampmann]]. 

== Landstinget i Viborg ==
 '''Viborg''' var hovedtingsted i Nørrejylland fra [[Knut II av Danmark|Knut den store]]s tid på [[1000-tallet]]. [[Munk]]en [[Ælnoth]] skrev ca. 1120:{{sitat|''Der samles hyppigt store skarer fra hele Jylland, dels for at forhandle om de fælles anliggender, dels for at drøfte, hvorvidt lovene er retfærdige eller endnu gyldige, og tillige give dem fasthed. Og hvad der er blevet fastlagt med enigt samtykke af den forsamlede mængde, kan ikke ustraffet sættes ud af kraft i nogen egn af Jylland.''|}}

En av landstingets funksjoner var å hylle, dvs. godkjenne den nyvalgte kongen. Den første kongehyllingen på Viborg Landsting mener man fant sted i [[1027]]. Det var [[Hardeknut]] som ble hyllet som dansk konge. Den siste kongehyllingen av den kun 9-årige kronprinsen som senere ble kong [[Christian V av Danmark og Norge|Christian V]], fant sted i 1657. Etter at [[enevelde]]t og arvekongedømme ble innført i 1660, skulle kongene ikke lenger hylles på landstingene.

Landstinget ble formelt nedlagt i 1806, men hadde da allerede mistet mesteparten av sin innflytelse og var i realiteten kun en domstol. Den nåværende [[Vestre Landsret (Danmark)|Vestre Landsret]], som har hovedsete i Viborg, kan sies å være en etterlevning fra det gamle landsting.

== Bilder ==
<gallery>
Fil:Viborg - udsigt mod sydvest.JPG|Utsikt mot sydvest
Fil:Viborg - set fra øst.jpg|Viborg sett fra øst
Fil:Viborg-Rådhuset.jpg|Viborgs gamle rådhus oppført i 1728 etter den store brannen
Fil:Landsarkivet, Viborg 2007.jpg|Landsarkivets hovedbygning
Fil:Viborg - Sct. Mogens Gade.JPG|Sct. Mogens Gade
</gallery>

==Vennskapsbyer==
*{{flagg|Norge}} [[Hamar]]
*{{flagg|Finland}} [[Borgå]]
*{{flagg|Ungarn}} [[Kecskemét]]
*{{flagg|Island}} [[Dalvíkurbyggð]]
*{{flagg|Litauen}} [[Marijampolė]]
*{{flagg|Sverige}} [[Lund (by)|Lund]]
*{{flagg|Tyskland}} [[Lüneburg]]

== Referanser ==
<references>
<ref name=Folketall>
{{Kilde www 
|url = http://www.statistikbanken.dk/BY1
|tittel = BY1: Folketal 1. januar efter byområder, landdistrikter, alder og køn 
|besøksdato = 2024-05-01
|utgiver = Danmarks Statistik
|språk = dansk
}}
</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.viborghistorie.dk/ Viborgs Historie]
* [http://dendigitalebyport.byhistorie.dk/koebstaeder/by.aspx?koebstadID=68 Viborg hos Den Digitale Byport]
{{Autoritetsdata}}
{{Portal|Danmark}}

[[Kategori:Byer i Region Midtjylland]]
[[Kategori:Viborgs geografi]]