Redigerer Via Appia

[[Fil:Appian Way.jpg|thumb|right|Rester av Via Appia i [[Roma]].]]
'''Via Appia''' var den viktigste blant de [[romersk vei|romerske veiene]], og ble derfor kalt ''regina viarum'' («veienes [[dronning]]»). Den førte fra [[Roma]] over [[Capua]] til [[Brindisi]].

Roma lå i sentrum av det største imperium verden noensinne hadde sett. Imperiet ble holdt sammen av et enormt system av veier som strålte ut fra Roma. Den første romerske veien som ble bygget, var Via Appia, konstruert i 312 [[f.Kr.]] av konsulen [[Appius Claudius]]. Denne veien demonstrerer konstruksjonsteknikkene som ble benyttet for de 290&nbsp;000 [[km]] med romerske veier som senere ble bygget. Et underlag av kompakt jord ble dekket med et tynt lag av stein og [[mørtel]]. Over denne mørtelen lå et gruslag, og på toppen av dette ble det lagt ut et dekke av steinheller. Ifølge [[Procopius]] ble de mangekantede steinhellene på Via Appia sammenføyd med så stor omsorg og nøyaktighet at «det så ut til å være laget, ikke av mennesker, men av naturen selv».

Via Appia forbandt Roma med Sør-[[Italia]], og var selve hovedveien mot [[Hellas]] og [[Asia|Østen]]. Rester av den 560&nbsp;km lange veien finnes fortsatt i dag i sin opprinnelige form. I romertiden ble kriminelle [[korsfestelse|korsfestet]] langs veien. Over 6&nbsp;000 ble henrettet samtidig etter at slavelederen [[Spartacus]] ble beseiret; korsene deres sto med 70 m mellomrom, på hver side av en 200&nbsp;km lang strekning av veien. 
[[Fil:Via Appia map.jpg|thumb|left|600px|Kart over Via Appia]]
Selv om [[brostein]]sdekket var svært slitesterkt, måtte grøfter og broer holdes ved like om veien skulle være farbar. På 1200-tallet var det gamle grøftesystemet helt forsømt, og sletten sør for Roma, ''la campagna'', forvandlet seg til en [[malaria]]befengt [[myr]]. Dermed var Via Appia farbar bare et par mil sør for byen og deretter erstattet av en grusvei oppe på åskammene, men denne var heller ikke farbar med [[kjerre]] i regnværsperioder.<ref>Jon E. Glømmen: «Handelsreisende i Europa for 500 år siden», ''[[Kapital (tidsskrift)|Kapital]]'' 9/2003</ref>

I dag ligger fortsatt noen av [[mausoleum|mausoleene]] til rike romere langs via Appia, samt en del [[katakombe]]r.<ref>{{Kilde www |url=http://www.italia.it/en/travel-ideas/art-and-history/the-catacombs-of-rome/itinerary-the-catacombs-of-the-appia-antica.html |tittel=Katakomber ved Via Appia Antica |besøksdato=2021-10-25 |arkiv-dato=2021-10-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211025162140/http://www.italia.it/en/travel-ideas/art-and-history/the-catacombs-of-rome/itinerary-the-catacombs-of-the-appia-antica.html |url-status=yes }}</ref> Like ved ligger minnesmerket over de henrettede i gruvene der tyskerne foretok [[massakren i Fosse Ardeatine]] i mars 1944.<ref>[https://www.mausoleofosseardeatine.it/ Minnesmerket over massakren i Fosse Ardeantine]</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Romersk arkitektur]]
[[Kategori:Romerveier]]
[[Kategori:Gater i Roma]]
[[Kategori:Quartiere Appio-Pignatelli]]
[[Kategori:Quartiere Ardeatino]]
[[Kategori:Quartiere Appio-Latino]]
[[Kategori:Zona Aeroporto di Ciampino]]