Redigerer Vetrlidsallmenningen

{{Infoboks gate
| bilde =Bergen,Norway (14858093371).jpg
| bildetekst = Vetrlidsallmenningens øvre ende nedenfor Skansen brannstasjon med utsikt til nedre havldel av allmenningen.
| navn = Vetrlidsallmenningen
| bydel = [[Bergenhus]]
| kommune = [[Bergen]]
| land = [[Norge]]
| navnebakgrunn = 
| tilstotende = [[Skansen (Bergen)|Skansen]], [[Øvregaten (Bergen)|Øvregaten]], [[Lille Øvregate]], [[Bryggen]]
}}
'''Vetrlidsallmenningen''' er en bred [[gate]] ([[allmenning]]) i [[Bergen]], som går fra [[Bryggesporen]] til [[Skansen (Bergen)|Skansen]]. Vetrlidsallmenningen er en del av Bergens historiske sentrum fra [[middelalderen]].<ref name=":0" /><ref name=":1" /> 
[[File:Bergens by nr 20- Kart over Bergen med Omegn, 1864 (cropped).jpg|thumb|Utsnitt av kart fra 1864 viser «Veterlevs Almending» på sitt bredest før [[Kjøttbasaren]] ble reist. Ved tallet 75 står en rekke slakterboder. Tallet 103 er Finnegården (huser [[Hanseatisk museum]]), 16 er Christi Krybbe skole.]]

Ved Bryggesporen danner allmenningen et kryss med [[Bryggen]], [[Torget (Bergen)|Torget]] og [[Kong Oscars gate]]. Den nedre delen av Vetrlidsallmenningen har form av et bredt gateløp opp til [[Øvregaten (Bergen)|Øvregaten]] hvor den tilsynelatende ender i [[Fløibanen]]s Nedre Stasjon. Vetrlidsallmenningen går videre til venstre og bak stasjonsbygningen og fortsetter bratt oppover i et trangt og svingete gateløp på kryss og tvers oppover fjellsiden, før det etter ni svinger ender i krysset med [[Søndre Blekevei]] og [[Blekebakken]] på Skansen like nedenfor [[Skansen brannstasjon]]. [[Christi Krybbe skoler]] ligger langs Øvregaten og har adresse Vetrlidsallmenningen. Den forsvunne [[Martinskirken (Bergen)|Martinskirken]] lå omtrent der Christi Krybbe skoler er nå, like ved Fløibanens stasjon. [[Kjøttbasaren]] ligger nederst ved allmenningen.<ref name=":1" />

==Historie==
Den var en av de fire første allmenninger i byen, og markerte sørgrensen for [[Bryggen i Bergen|Bryggen]]. Opprinnelig ble den kalt ''Auta-Allmenningen''<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Nielsen, Yngvar | utgivelsesår = 1877 | tittel = Bergen fra de ældste Tider indtil Nutiden | forlag = Tønsbergs Forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011060704041 | side = 98}}</ref>, etter en prest Aute som er nevnt 1197, og allmenningen er første gang omtalt i [[Magnus Lagabøte]]s bylov 1276. Dette navnet beholdt den i flere hundre år, men på 1600-tallet ble den kalt ''Aa-alminding'', etter en bekk som rant gjennom området. Det nåværende navnet er også gammelt, og skriver seg fra Vetrliden (trolig mannsnavnet ''Vetrliði'') som var den sørligste gården på Bryggen. Navnet har vært gjenstand for mange danske eller tyske forvanskninger, blant variantene er ''Wetterløven'' og ''Vettherleffven''.<ref name=":1" /> 

Under Vetrlidsallmenningen har arkeologer påvist spor av stor groper, åkrer og rester av et verft eller båtstø fra 900-tallet. Etter hvert som Vågen ble fylt ut og strandkanten bebygd vokste de frem et sammenhengende byområde fra [[Koengen]] til Vetrlidsallmenningen på Vågens østside. Strandkanten ble flyttet lenger ut i Vågen i flere omganger ved utfylling av grunne områder slik at den laveste delen av den nåværende Vetrlidsallmenning tidlig i [[middelalderen]] var en bukt av Vågen. Etter brannen i 1198 ble mye av bukten fylt ut. Etter brannen i 1248 ble strandlinjen flyttet omtrent til der [[Kjøttbasaren]] står og det ble anlagt en sammenhengende kaifront langs Bryggen mellom Vetrlidsallmenningen og Dreggsallmenningen.<ref name="heritage">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1993 | tittel = The World heritage city Bergen | utgivelsessted = [Bergen] | forlag = City of Bergen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007121000086 | side = }} </ref><ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1992 | tittel = Våre første byer | isbn = 8290289480 | utgivelsessted = [Bergen] | forlag = Bryggens museum | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016090108098 | side = }} </ref> 

Bukten ved Vetrlidsallmenningen fungerte trolig som havn for kongsgården [[Alrekstad]] og historikeren Ø.W. Grimnes mente området rundt var det opprinnelige Bjørgvin.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Herteig, Asbjørn E. | utgivelsesår = 1969 | tittel = Kongers havn og handels sete: fra de arkeologiske undersøkelser på Bryggen i Bergen 1955-68 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007073001023 | side = }} </ref>

[[Magnus Lagabøtes bylov]] krevde at Øvregaten skulle være tolv [[alen]] bred (6,64 m<ref name=":1" />), mens allmenningene som gikk vinkelrett på gaten skulle være åtte alen brede.<ref name=":0" /> Byloven bestemte også at [[bøkker]]e og karmakere skulle holde til på sørsiden og garvere i øvre ende på nordsiden. I 1582 ble den utvidet ved å bruke Rotmannsgårdens grunn. I 1643 ble allmenningen oppgitt å være 42 alen (26 meter) bred. Etter brannen i 1702 ble den utvidet til 100 alen og isolerte da Bryggen brannmessig fra resten av byen.<ref name=":1" /><ref name=":0" />

[[Fil:Fløibanen Bergen (24801648261).jpg|thumb|[[Fløibanen]]s nedre stasjon midt på Vetrlidsallmenningen. Ovenfor Fløibanestasjonen slynger veien seg i krappe svinger langs allmenningen nesten opp til [[Skansen brannstasjon]] med det hvite tårnet (den siste slyngen har adresse Søndre Blekeveien).]]
[[File:110 Bergen. Nedre Torvet - no-nb digifoto 20160125 00183 bldsa PK19773 (cropped).jpg|thumb|Vetrlidsallmenningen sett fra Torget med trikken på vei mot Bryggen. {{byline|Mittet/Nasjonalbiblioteket}}]]
Til 1625 hadde slakterne sine salgsboder langs nordsiden av allmenningen.<ref name=":1" /> Tidlig på 1700 ble det færre slakteboder på Vetrlidsallmenningen og selve slaktingen ble oftest utført i [[Skuteviken]].<ref name="Fossen" />

Øvregaten går mot nord fra Fløibanens stasjon og [[Lille Øvregaten]] mot sør, i middelalderen ble dette regnet som samme gate og var byens hovedgate.<ref name=":0">{{Kilde bok | forfatter = Kloster, Robert | utgivelsesår = 1957 | tittel = Øvregatens krønike | utgivelsessted = Bergen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016100308015 | side = }}</ref> [[Lensherre]] [[Erik Rosenkrantz]] foreslo i 1562 å anlegge brede allmenninger vinkelrett på Vågen og gaten for å hindre branner å spre seg. I 1580-årene ble det også pekt på behovet for å isolere «Byen» fra Bryggen med brede allmenninger i hver ende.<ref name=":0" /> 

Etter brannen i 1702 ble Vetrlidsallmenningen forbundet med [[Torgallmenningen]] (da kalt Vågsallmenningen) ved at det ble anlagt en gate over Torget slik at det ble veiforbindelse mellom Bryggesiden (i øst) og Strandsiden (i vest) av Vågen. Dette skapte for første gang et bredt og sammenhengende gateløp mellom øst og vest i byen. Tidligere var [[Hollendergaten (Bergen)|Hollendergaten]] eneste gateforbindelse mellom øst og vest.<ref name="heritage" /><ref name="Koren">{{Kilde bok | forfatter = Koren-Wiberg, Christian  | utgivelsesår = 1921 | tittel = Bergensk kulturhistorie | utgivelsessted = Bergen | forlag = Grieg | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012100306141 | side = }} </ref> Indre del av Vågen ble fylt opp med materialer fra brannen. Torget hadde tidligere, i 1558, blitt flyttet fra [[Nikolaikirkeallmenningen]] til Vågsbunnen. Vetrlidsallmenningen ble utvidet etter brannen i 1702 blant annet ved å bruke tomten etter bryggegården Vetrliden.<ref name=":1" /><ref name="Fossen">{{Kilde bok | forfatter = Fossen, Anders Bjarne  | utgivelsesår = 1985 | tittel = Fra båtstø til storhavn 1070-1900: utgitt av Bergen Havnevesen i anledning 250-års jubileet 1735-1985 | isbn = 8299133300 | utgivelsessted = Bergen | forlag = [Havnevesenet] | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016062748181 | side = }} </ref> 

I 1874 ble en del av Vetrlidsallmenningen brukt til «Byens Basar» (Kjøttbasaren), lenger oppe ble det også lagt ut tomter slik at allmenningen ble smalere enn planen fra 1702. Området rundt Lille Øvregate sør for allmenningen har beholdt sitt middelalderske preg. Omkring 1900 ble de fleste bryggegårdene mellom Vetrlidsallmenningen og Nikolaikirkeallmenningen revet og erstattet av murbygg.<ref name="Koren" />

I 1897 ble [[Trikken i Bergen|trikkelinjen til Sandviken]] (linje 1) lagt opp Vetrlidsallmenningen, langs Øvregaten og Nye Sandviksvei nesten til [[Sandvikskirken]]. Linjen var opprinnelig enkeltsporet og hadde vikespor (krysning) blant annet i Øvregaten.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Aspenberg, Nils Carl (1958-) | utgivelsesår = 1996 | tittel = Fra Minde til Sandviken: historien om trikkene i Bergen | isbn = 8291448140 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Baneforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070803012 | side = }}</ref> Av hensyn til trikken ble stigningen i 1895 ved hjelp av en rampe redusert fra 1:10 til 1:14, i 1901 endret igjen til 1:12. Sandvikslinjen ble nedlagt i 1961.<ref name=":1">{{Kilde bok | forfatter = Hartvedt, Gunnar Hagen (1918-2002) | utgivelsesår = 1999 | tittel = Bergen byleksikon | isbn = 8257310360 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kunnskapsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090104084  }}</ref> 

I 1870-årene ble den bratte delen ovenfor Øvregaten opparbeidet til park.<ref name=":0" /> Allmenningen ble pusset opp i 1993 (blant annet med fortauer dekket av skifer) og fikk da [[Vakre vegers pris]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Heldal, Tom | utgivelsesår = 2000 | tittel = Steinbyen Bergen | isbn = 8273260593 | forlag = Nord 4 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016022648037 | side = }}</ref>

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Veier i Bergen]]
[[Kategori:Plasser i Bergen]]
[[Kategori:Bergens historie]]