Redigerer Vesuv

[[Fil:Dahl-Vesuvius.png|thumb|300px|[[I.C. Dahl]]: Vesuv bryter ut (1826)]]
[[Fil:Mt Vesuvius 79 AD eruption.svg|thumb|300px|Kart over området som ble rammet av utbruddet i år 79]]
'''Vesuv''' ([[italiensk]]: ''Monte Vesuvio'', [[latin]]: ''Mons Vesuvius'') er en [[stratovulkan]] i [[Napolibukten]] i [[Italia]], rundt 9 km øst for [[Napoli]] og en kort avstand fra kysten. Den er en av flere [[vulkan]]er som danner den [[campianske vulkanbue]]. Vesuv består av en stor kjegle delvis omsirklet av en bratt rand med et [[Vulkankrater|krater]] på toppen forsaket av sammenstyrtningen fra en tidligere og opprinnelig langt høyere fjellstruktur.

Vesuv er best kjent for sitt vulkanutbrudd i år [[79]] som førte til at de to romerske byene [[Pompeii]] og [[Herculaneum]] ble begravd og ødelagt. Dette utbruddet støtte ut en sky av steiner, aske, og røyk til en høyde av 33 km, [[Vulkanologi|utstøtte]] [[Lava|smeltet stein]] og pulverisert [[pimpstein]] i en mengde av 1,5 millioner tonn per sekund, til sist utløste et hundre tusen ganger mer [[termisk energi]] enn som ble sluppet ved [[Atombombene over Hiroshima og Nagasaki|bombingen av Hiroshima]].<ref name="sciencepompeii"> «Science: Man of Pompeii». ''Time''. 15. oktober 1956.</ref> Det er beregnet at rundt 16 000 mennesker døde grunnet [[Hydrotermal sirkulasjon|hydrotermal]], [[Pyroklastisk strøm|pyroklastiske strømmer]].<ref name="top10worst"> Doermann, Lindsey (27. desember 2010): [http://www.cosmosmagazine.com/news/3927/top-ten-worst-eruptions-all-time «Top 10 worst eruptions of all time»]. ''Cosmos''.</ref> De eneste bevarte øyevitneskildringer består av to brev skrevet av [[Plinius den yngre]] til historikeren [[Tacitus]].<ref name="epistularum"> C. Plinii Caecilii Secundi: [http://www.thelatinlibrary.com/pliny.ep6.html «Liber Sextus; 16 & 20»]. ''Epistularum''. The Latin Library.</ref>

Vesuv har siden hatt utbrudd flere ganger og er den eneste vulkanen på det europeiske fastlandet som har hatt utbrudd i løpet av de siste hundre år. I dag er den ansett som en av de farligste vulkaner i verden ettersom en befolkning på nær 3 millioner lever i dens nærhet og på grunn av dens tendens til å få eksplosive utbrudd. Vesuv er lokalisert i den tettest befolkete vulkanregionen i verden.<ref name="mcguire2003"> McGuire, Bill (16. oktober 2003): [http://www.guardian.co.uk/education/2003/oct/16/research.highereducation2 «In the shadow of the volcano»], ''Guardian News''</ref>

== Mytologi ==
Vesuv har en lang historisk og litterær tradisjon. Den ble betraktet som en guddommelig personifisering av typen ''[[Genius]]'' på den tiden da den hadde utbrudd i år 79. Det vises ved innskrifter av navnet Vesuvius som en [[slange (symbol)|slange]] i de dekorative [[fresko]]maleriene i de mange ''lararia'', eller private helligdommene, som er bevart fra [[Pompeii]]. En inskripsjon fra [[Capua]]<ref>CIL x.1, 3806.</ref> til IOVI VESVVIO indikerer at han ble dyrket som guddommelig makt av [[Jupiter (gud)|Jupiter]]; det er, ''Jupiter Vesuvius''.<ref> Waldstein (1908), s. 97</ref>

Historikeren [[Diodorus Siculus]] har i sitt verk ''Bibliotheca historica'' fortalt en tradisjon om at [[Herakles|Hercules]] da han gjorde [[Herakles' tolv storverk|sine storverker]] reiste gjennom landet i nærheten av [[Kumae]] på vei til [[Sicilia]] og fant der et sted kalt for «den flegraiske slette» (''phlegraion pedion'', «slette av ild»), «fra et berg som i tidligere tider spydde ut ild… nå kalt for Vesuvius.»<ref> Diodorus Siculus: ''Bibliotheca historica'', bok IV, kapittel 21.</ref> Det var befolket av banditter, «Jordens sønner», som var kjemper. Med hjelp fra gudene pasifiserte han regionen og reiste videre. Fakta bak denne tradisjonen, om det er en, har forblitt ukjente, også om [[Herculaneum]] var oppkalt etter den. Et [[epigram]] av poeten [[Marcus Valerius Martialis|Martialis]] i år [[88]] antyder at både [[Venus (gudinne)|Venus]], beskytter av [[Pompeii]], og Hercules ble dyrket i regionen som ble ødelagt av utbruddet i 79.<ref> Waldstein (1908), s. 108; epigram IV linje 44.</ref>

== Etymologi ==
[[Fil:Vesuvius from Pompeii.jpg|thumb|Antikke [[ruiner]] med Vesuv i bakgrunnen.]]
Vesuv (Vesuvius) var det navnet på vulkanen som oftest ble benyttet av [[latin]]ske forfattere i [[Den romerske republikk|den sene romerske republikken]] og tidlige [[det romerske keiserriket]]. Dets [[Synonym|kollaterale]] former var Vesaevus, Vesevus, Vesbius og Vesvius.<ref name="Lewis"> Lewis, Charlton T.; Short, Charles ([1879] 2010): [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.04.0059:entry=Vesuvius&highlight=vesuvius «Vesuvius»]. ''A Latin Dictionary''. Medford, MA: The Perseus Project, Tufts University.</ref> Forfattere i [[gammelgresk]] benyttet Οὐεσούιον eller Οὐεσούιος. Mange forskere har siden forsøkt med en [[etymologi]] eller et opphav til navnet. Da det bodde mennesker av ulik [[etnisitet]] og [[språk]] i [[Campania]] i [[romersk jernalder]], og etymologien er avhengig i stor grad til antakelsen av hvilket språk som ble snakket der på denne tiden. [[Napoli]] var bosatt av grekere, hvilket navnet ''Nea-polis'' (gresk: Νεάπολις), «Ny-byen», vitner om. [[Oskere]], en av de innfødte [[Italikere|italiske folkegruppene]] og som snakket [[oskisk]], bodde ute på bygdene. Folk som snakket [[latin]]sk, som romerne, bodde også i området. Det var også [[Etruskere|etruskiske folk]] var også i nærheten. Andre folk av ukjent opphav er sagt å ha vært der for en tid i henhold til ulike antikke forfattere.

På antagelsen at språket er gresk kan Vesuvius være en latinifisering av det negative οὔ (ve) forstavelsen til et rotord fra eller beslektet til det greske ordet σβέννυμι = «Jeg kjøler/slukker» i meningen «uslokkelig».<ref name="Lewis" /><ref> Phillips, John (1869): ''Vesuvius''. Oxford: Clarendon Press. s. 7–9.</ref> I en annen avledning kan være fra ἕω, «slynge/kaste», og βίη, «vold», «slyngende vold», ''*vesbia'', ved å dra fordel av kollaterale formen.<ref> Charnock, Richard Stephen (1859): ''Local etymology, a derivative dictionary of geographical names''. London: Houlston and Wright. s. 289.</ref>

En del andre teorier om dets opprinnelse er:
* Fra en [[indoeuropeisk]]e rot, ''*eus-'' < ''*ewes-'' < ''*(a)wes-'', «glans/skinnende» i betydningen «den som skinner», via latin eller oskisk.<ref> Pokorny, Julius ([1959] 1998–2003): [http://www.indoeuropean.nl/ «eus, awes»]  {{Wayback|url=http://www.indoeuropean.nl/ |date=20060207135952 }} i: Lubotsky, A.; Starostin, G.: ''Indogermanisches etymologisches Woerterbuch'' (på tysk). Leiden: Leiden University.</ref>
* Fra en indoeuropeiske rot, ''*wes'' = «[[Åre (ildsted)|arne/grue/ildsted]]» (sammenlign med [[Vesta (gudinne)|Vesta]])

== Form og geologi ==
[[Fil:Vesuvius crater wall.jpg|thumb|Utsyn av veggen til vulkankrateret i Vesus, og med byen [[Torre del Greco]] i bakgrunnen.]]
Vesuv er en del av den [[campianske vulkanbue]] som omfatter en rekke vulkaner, utdøde og levende i regionen [[Campania]] i det sørlige [[Italia]] i området rundt [[Napoli]].

Nå måler Vesuv 1 281 meter over havet. Den har en særegen «pukkelrygget» form, bestående av stor kjegle ''(Gran Cono)'', delvis omgitt av en bratt kant langs krateret på toppen som er forsaket av at fjellet har rast sammen fra en tidlige og opprinnelig langt høyere fjellstruktur, kanskje opp til 2000 meter, som ble kalt for Monte Somma.<ref name="OS storia">[https://web.archive.org/web/20061203041501/http://www.ov.ingv.it/inglese/vesuvio/storia/storia.htm «Summary of the eruptive history of Mt. Vesuvius»]. ''Osservatorio Vesuviano'', Italian National Institute of Geophysics and Volcanology. Arkivert fra [http://www.ov.ingv.it/inglese/vesuvio/storia/storia.htm originalen] den 3. desember 2006. </ref> Gran Cono oppsto i løpet av utbruddet i år 79. Av denne årsak er vulkanen også kalt for ''Somma-Vesuvius'' eller ''Somma-Vesuvio''.

Krateret oppsto i løpet av et utbrudd en gang for mellom 17 000<ref> [https://web.archive.org/web/20080705060119/http://volcano.und.nodak.edu/vwdocs/volc_images/img_vesuvius.html «Vesuvius, Italy»]. ''Volcano World''. Arkivert fra [http://volcano.und.nodak.edu/vwdocs/volc_images/img_vesuvius.html originalen] den 5. juli 2008.</ref><ref> [https://web.archive.org/web/20100826063343/http://www.scenta.co.uk/nature/volcanoes/volcanoes_worldwide.cfm «The world's top volcanoes»]. ''Scentia''. Arkivert fra [http://www.scenta.co.uk/nature/volcanoes/volcanoes_worldwide.cfm originalen] den 26. august 2010.</ref> eller 18 300 år siden<ref name="OS Pomici di Base"> [https://web.archive.org/web/20061022134001/http://www.ov.ingv.it/inglese/vesuvio/storia/pomici_base.htm «The Pomici Di Base Eruption»]. ''Osservatorio Vesuviano'', Italian National Institute of Geophysics and Volcanology. Arkivert fra [http://www.ov.ingv.it/inglese/vesuvio/storia/pomici_base.htm originalen] den 22. oktober 2006.</ref> og ble forstørret ved senere paroksystiske utbrudd<ref name="global volcanism"> [http://www.volcano.si.edu/world/volcano.cfm?vnum=0101-02%3D «Vesuvius»]. ''Global Volcanism Program'', Smithsonian Institution.</ref> som endte med det kjente i år 79. Denne strukturen har gitt sitt navn til begrepet «[[sommavulkan]]», hvilket beskriver enhver vulkan med et krater på toppen omgitt av en nyere [[Kjeglevulkan|kjegle]].<ref> [http://www.volcanolive.com/somma.html «Definition of somma volcano»]. ''Volcano Live''.</ref>

Høyden på hovedkjeglen har jevnlig blitt endret ved utbrudd, men er 1 281 meter for øyeblikket. Monte Somma er 1 149 meter høy, adskilt fra hovedkjeglen ved dalen Atrio di Cavallo, som er rundt 5 km lang. Fjellets skråninger er arret av lavstrømmer, men er godt bevokst med vegetasjon nå, kratt og småskog øverst, og vintrær og busker ved lavere høyder. Vesuv er fortsatt ansett som en aktiv vulkan, skjønt dens nåværende aktivitet produserer ikke mer en damp fra åpningene ved bunnen av krateret. Vesuv er en [[stratovulkan]] ved konvergerende (sammenløpende) grense for hvor [[den afrikanske kontinentalplate]] er [[Subduksjonssone|subduksjert]] under [[den eurasiske kontinentalplate]]. Lag med [[lava]], vulkansk aske (slagg), og [[pimpestein]] utgjør fjellet. Dets [[mineralogi]] er vekslende og variabelt, men består generelt undermettet på [[silika]] og rik på [[kalium]], og med [[fonolitt]] produsert i mer eksplosive vulkanutbrudd.<ref> [http://www.volcanotrek.com/vesuvius_volcano.htm «Vesuvius»]. ''volcanotrek.com''</ref>

Vesuv nasjonalpark<ref>[http://www.parks.it/parco.nazionale.vesuvio/Eindex.php Parco Nazionale del Vesuvio]</ref> måler 10 000 kvm og er Italias minste. Den ble offisielt åpnet i [[1995]] for å beskytte den historiske og kulturelle arven i området.

== Antikkens omtale ==
Både [[Vergil]], [[Suetonius]] og [[Martialis]] sa at her hadde ildguden Vulcanus [[smie]]n sin. Her inne bodde gigantene, for man hørte dem banke i fjellveggen når jorden buldret fordi de ville ut. Når jorden ristet, var de sluppet fri og gikk rundt på fjelltoppen. Det var også herfra at [[Proserpina]] ble røvet og ført ned i [[underverden]]en.<ref>Hauken, Aage (2009): ''I skyggen av Vesuv'', Aschehoug Oslo, ISBN 978-82-03-23682-2. s. 80-81</ref>

I [[antikken]] ble ikke Vesuv omtalt som en vulkan, siden ordet ikke fantes på latin. [[Strabon]] beskrev den i sin ''Geografi'': «Dette [[Distrikt (administrativt område)|distriktet]] var brennende jord i gammel tid, med [[krater]]e som spydde [[ild]]. Men siden brenselet opphørte over tid, døde ilden.» [[Diodorus Siculus]] skrev i sin ''Verdenshistorie'' at «området kalles Flegrea fra fjellet Vesuvius, som en gang spydde ut en stor elv av ild, slik [[Etna]] gjør på [[Sicilia]]. Der er den dag i dag mange tegn på denne gamle [[ild|brannen]].» Martial skrev i [[88]], etter [[katastrofe]]n: «Her ligger Vesuv, som for ikke så lenge siden var dekket av grønne vinranker… [[Bacchus]] elsket disse jordene… Inntil nylig danset [[satyr]]ene på fjellet… Dette var [[Venus]]' land… Dette var Herkules' land… Alt ligger nedsunket i flammer og trist aske.»<ref> Hauken, Aage (2009): ''I skyggen av Vesuv'', Oslo s. 79-80</ref>

Det var på toppen av Vesuv at opprøreren [[Spartacus]] i 73 f.Kr skal ha slått leir med sin hær av [[Slaveri|slaver]] fra gårdene i Campania, ofre for rike godseiere i [[Roma]]. Sammen vant de store seire over [[Romerriket|romerske]] [[Romersk legion|legionærer]] som var sendt for å nedkjempe dem.<ref>Hauken, Aage (2009): ''I skyggen av Vesuv'', Oslo, s. 88</ref>

== Utbrudd ==
Vesuv følger en 2 000 års syklus, og hadde et kraftig utbrudd omkring 1 800 f.Kr. [[Arkeologi]]ske funn kan fortelle hvordan det rammet mennesker i bosetningsområder. Trolig gjorde utbruddet området ubeboelig i flere år etterpå. Det var enda kraftigere enn utbruddet i [[79]]&nbsp;e.Kr. [[Magma]]kammeret med glødende [[lava]] fra Jordens indre ligger ca. femten km under fjelltoppen, som nå er stivnet til, slik at et fremtidig utbrudd vil arte seg [[Eksplosjon|eksplosivt]], og ikke som på Etna eller [[Stromboli]], der lavaen flyter fritt. Utbruddet i år 79 blåste halve fjellet vekk. I [[antikken]] var Vesuv sannsynligvis dobbelt så høy som i dag, og ble iblant omtalt som '''Mons Olympeus''', etter [[Olympos]] i [[Hellas]]. I dag ser man to [[Vulkankrater|kratere]] på Vesuv: Det store gamle, kalt '''Monte Somma''', og det nye, kalt '''Vesuvio'''.<ref>Aage Hauken: ''I skyggen av Vesuv'' (s. 83)</ref>

Vulkanen er kjent for sitt utbrudd i år 79 som ødela de romerske byene [[Pompeii]] og [[Herculaneum]]. En rekke andre utbrudd med alvorlige følger har funnet sted senere.<ref>[http://www.volcano.si.edu/world/volcano.cfm?vnum=0101-02=&volpage=erupt «Vesuvius»] {{Wayback|url=http://www.volcano.si.edu/world/volcano.cfm?vnum=0101-02=&volpage=erupt |date=20110806012712 }}, ''Global Volcanism Program''</ref>

Utbruddet i 79 begravde de blomstrende byene Pompeii og Herculaneum, med mange av sine innbyggere, under aske og stein. En røyksky skal ha strukket seg 32 kilometer i været. Utbruddet er beskrevet av [[Plinius den yngre]] i to brev datert til år [[108]], og i noen vers skrevet av [[poet]]en Martialis i år [[88]]. Etter Plinius og morbroren hans, [[admiral]]en og forfatteren [[Plinius den eldre]], kalles et tilsvarende [[pyroklastisk strøm|voldsomt vulkanutbrudd]] i dag ''Plinian eruption'' på [[engelsk]] («plinisk utbrudd»).<ref>[http://library.thinkquest.org/17457/volcanoes/erupts.plinian.php «Plinian eruptions»], ''ThinkQuest''</ref> Plinius den eldre omkom av kvelning på stranden ved Stabiae etter å ha seilt ut i et forsøk på å komme andre til unnsetning.

Vulkanutbruddet fant sted senere enn 17. oktober,<ref>{{cite news|url=https://www.bbc.com/news/world-europe-45874858|title=Pompeii: Vesuvius eruption may have been later than thought| date=2018-10-16| publisher=BBC| language=en}}</ref> muligens den 24.,<ref>Viasat History Channel: Massimo Osanna, direktør for utgravingene i Pompeii, sier utbruddet skjedde 24. oktober.</ref> ikke den 24. august som tidligere antatt. Forvarselet i år [[62]] hadde forårsaket store skader, [[oversvømmelse]]r, [[jordskjelv]], samt utslipp av [[gass]] som hadde drept en flokk på 600 [[sau]]er, men da ingen forstod årsaken, vendte livet tilbake til det normale etterhvert som man fikk reparert de omfattende skadene.<ref>Hauken, Aage (2009): ''I skyggen av Vesuv'', Oslo, s. 84</ref> Om ettermiddagen så Plinius i hjembyen Misenum en kjempesky stige opp av vulkanen. Snart var [[solen]] skjult bak de svarte steinmassene som vulkanen slynget i været. Det lignet en brunsvidd arm som strakte seg mot himmelen. Etterhvert som røyksøylen flatet ut oventil, antok den form som en [[pinje]]. Så spredte den seg i flere «greiner» på grunn av sitt omfang. Utblåsningen hørtes som et drønnende brøl. [[Energi]]en var 100.000 ganger som [[atombombe]]n over [[Hiroshima]]. Magma ble spydd ut med en fart på 1 400 km i timen.<ref>Hauken, Aage (2009): ''I skyggen av Vesuv'', Oslo, s. 85</ref> Husene i Misenum begynte å sprekke, og [[aske]] regnet over byen. Plinius og moren hans flyktet. Havet trakk seg tilbake og etterlot sprellende [[fisk]] på stranden. På utbruddets andre dag så Plinius den yngre hvordan røyksøylen fra Vesuv plutselig senket seg til jorden og spredte seg til alle kanter. Denne beskrivelsen var en [[gåte]], inntil det samme ble observert i [[1982]] under utbruddet av [[Mount St. Helens]] i [[USA]].

En pyroklastisk sky er en sky av røyk og aske med en [[temperatur]] på 500–700 grader [[celsius]], som forkuller alt på sin vei: De beitende dyrene, trærne rundt, de flyktende menneskene. Skyen kom først til Herculaneum og drepte de som var tilbake der, før den utslettet alt liv i Pompeii. Det var som å puste [[ild]]. De omkomne, som det er tatt avstøpninger av i dag, ses i det øyeblikket da ildstormen innhentet dem.<ref>Hauken, Aage (2009): ''I skyggen av Vesuv'', Oslo, s. 87</ref> Vesuv sendte en enorm søyle av røyk, aske og stein helt opp i [[stratosfæren]]. I løpet av tyve timer var Napoli-bukten, en av naturens vakreste perler, forvandlet til en [[ørken]]. Store deler av området lå [[Hermetikk|hermetisk]] forseglet under nedfallet, selv om lykkejegere senere gravde [[tunnel]]er på sin jakt etter verdigjenstander under stein og aske. Landet var også steget, slik at [[havn]]en, der elven Sarnus løp ut i bukten, ikke fantes lenger. Nå var det 1 500 meter ned til havet, mens havnebyen Stabiae plutselig lå 600 meter inne i landet. Den keiserlige villaen ved Nola, hvor Augustus døde i år [[14]], lå under et tykt lag av aske.<ref>Hauken, Aage (2009): ''I skyggen av Vesuv'', Oslo, s. 88</ref> Minst ti milliarder kubikkmeter nedfall dekket regionen, og aske ble funnet så langt unna som i [[Salerno]] og Napoli.<ref>Aage Hauken: ''I skyggen av Vesuv'' (s. 86)</ref>

Selv om Vesuv roet seg igjen, oppgav de overlevende å grave ut byen. 79-utbruddet forsynte dermed nåtidens forskere med viktig arkeologisk materiale, og ruinene etter byer som Pompeii gir oss et levende bilde av romersk dagligliv.

Etterpå ble området dekket av ny [[vegetasjon]]. Nye veier ble bygd, og landsbyer vokste frem. Jorden var uvanlig fruktbar, siden fjellet hadde sprøytet ut over 240 ulike [[mineral]]er. Området er i dag like fruktbart som det var i antikken, men først på 1700-tallet ble det igjen oppført luksusvillaer der.<ref>Hauken, Aage (2009): ''I skyggen av Vesuv'', Oslo, s. 89</ref>

Et annet utbrudd fant sted i [[512]]. [[Teoderik den store]] fritok da folk i området for skatt. I [[550]] klatret den [[Bysants|bysantinske]] forfatteren [[Procopius]] opp på fjellet, og ble møtt av flammer. Videre var det utbrudd gjennom [[middelalderen]] som gradvis gav Vesuv dens nåværende utseende. Opplysninger fins om utbrudd i [[787]], [[968]], [[991]], [[999]], [[1007]] og [[1036]].

Et kraftig utbrudd fant også sted 16. desember [[1631]]. I dette utbruddet omkom rundt 3 000 mennesker. og Herculaneum ble dekket av et flere meter tykt lag med lava. Dødsfallene skyldtes at en del mennesker gjemte seg innendørs og ble drept, da husene styrtet sammen. Lavaen fløt så langsomt at de kunne ha flyktet fra den. William Hamilton, som var engelsk [[ambassadør]] til kongeriket [[De to sicilier]], var bosatt i Napoli i 25 år og besøkte Vesuv flere ganger. Han forutsa også utbruddet i [[1766]]. I [[1779]] utgav han boken ''Phlegrean Fields'' om verdien av vulkanske utbrudd. [[Goethe]] dro også flere ganger opp på Vesuv som den gang var aktiv, med røyk og lava strømmende ut fra små åpninger i fjellsiden.<ref>Hauken, Aage (2009): ''I skyggen av Vesuv'', Oslo, s. 89-90</ref>

Senere utbrudd som var særlig kraftige var de i [[1872]] og [[1906]]. Deretter fulgte en periode med vulkansk aktivitet på 1900-tallet. Sitt siste større utbrudd hittil hadde Vesuv 18. mars [[1944]], hvilket var et meget uheldig tidspunkt, siden landet var i krig. 1944-utbruddet var et lavautbrudd og ingen eksplosjon, men begravde den populære [[taubane]]n fra [[1870]] (kjent fra sangen ''Funiculi, funicula''<ref>[http://www.vesuvioinrete.it/funicolare/e_funicolare_funiculi.htm «Funiculi 'funicula'»], ''Vesuvioinrete.it''</ref>). Dette ble grundig [[Fotografi|fotografert]]. Når Vesuv i dag er en av verdens farligste vulkaner, skyldes det at den trange åpningen ble forseglet av utbruddet i 1944, slik at den karakteristiske røyksøylen forsvant. Vesuv overvåkes derfor hvert minutt i døgnet av internasjonale eksperter. Dagens krater er 318 meter dypt, og slipper ikke ut annet enn små [[svovel]]skyer. Magmakammeret er forlengst fylt, noe som tilsier et kommende utbrudd.<ref>Hauken, Aage (2009): ''I skyggen av Vesuv'', Oslo, s. 88-89</ref> Forskere regner det på ingen måte for utelukket at et nytt kraftig utbrudd kan finne sted og berøre mange bosetninger i området rundt.<ref> Pease, Roland (7. mars 2006): [http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/4780916.stm Vesuvius risks 'underestimated'], BBC </ref>

{{Wide image|Vesuvio landscape.jpg|1200px|Byen Napoli ved solnedgang og med Vesuv i bakgrunnen.}}

== I populærkultur ==
I populærkulturen er Vesuv blant annet kjent som hjemmet til [[Disney]]-heksen [[Magica fra Tryll]]. Hun har et hus på skråningen av vulkanen og har (like fra sin første opptreden i seriene i 1961){{tr}} til hensikt å smelte [[lykketiøringen]] i selve krateret, hvis hun bare kan få stjålet den fra [[Skrue McDuck]]. Nyere norske versjoner av tegneserien bruker helst den komplette latinske navneformen ''Vesuvius'' når det er tale om Magicas hjem.{{tr}}

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Hauken, Aage (2009): ''I skyggen av Vesuv'', Aschehoug Oslo, ISBN 978-82-03-23682-2.
* Guest, John; Cole, Paul; Duncan, Angus; Chester, David (2003): «Chapter 2: Vesuvius» i: ''Volcanoes of Southern Italy''. London: The Geological Society. s. 25–62.
* Sigurdsson, Haraldur (2002): «Mount Vesuvius before the Disaster» i: Jashemski, Wilhelmina Mary Feemster; Meyer, Frederick Gustav: ''The natural history of Pompeii''. Cambridge UK: The Press Syndicate of the University of Cambridge. s. 29–36
* Sigurdsson, Haraldur; Carey, Steven (2002): «The Eruption of Vesuvius in AD 79» i: Jashemski, Wilhelmina Mary Feemster; Meyer, Frederick Gustav: ''The natural history of Pompeii''. Cambridge UK: The Press Syndicate of the University of Cambridge. s. 37–64
* Waldstein, Sir Charles; Shoobridge, Leonard Knollys Haywood (1908): ''Herculaneum, past, present & future''. London: Macmillan and Co.
* Zanella, E.; Gurioli, L.; Pareschi, M.T.; Lanza, R. (2007): [http://www.earth-prints.org/bitstream/2122/2370/1/1245.pdf «Influences of urban fabric on pyroclastic density currents at Pompeii (Italy): Part II: temperature of the deposits and hazard implications»] (PDF) i: ''Journal of Geophysical Research'' (American Geophysical Union, Earth-prints) (112).

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* Purcell, N., R. Talbert, T. Elliott, S. Gillies: [http://pleiades.stoa.org/places/433189 «Places: 433189 (Vesuvius M.)»]. ''Pleiades''
Fraser, Christian (10. januar 2007): [http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/6247573.stm «Vesuvius escape plan 'insufficient'»], ''BBC News''
* Garrett, Roger A.; Klenk, Hans-Peter (april 2005): [https://web.archive.org/web/20070512192957/http://www.geotimes.org/apr05/NN_Vesuvius.html «Vesuvius' next eruption»]. ''Geotimes''
* [http://www.westnet.com/~dobran/index.html «Vesuvius: The making of a catastrophe: Il problema ignorato»]. ''Global Volcanic and Environmental Systems Simulation (GVES)''. 1996–2003.

{{Koord|40|49|18|N|14|25|30|E|vis=tittel}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Vulkaner i Italia]]
[[Kategori:Campania]]
[[Kategori:Aktive vulkaner]]
[[Kategori:Fjell over 1000 meter]]
[[Kategori:Dekadevulkaner]]