Redigerer Vestmanna

:''Må ikke forveksles med [[Vestmannaeyjar]] på Island.''
{{Infoboks Færøyene geografi
| navn = Vestmanna
| bilde = Vestmanna, Faroe Islands (2).JPG
| region = [[Streymoy]]
| kommune = [[Vestmanna kommuna|Vestmanna]]
| befolkning = 1245
| befolkningsår = 2020<ref name="Hagstova">{{Kilde www|url=https://statbank.hagstova.fo:443/sq/ee75a247-8ab7-4549-96c5-91698cc91c44|tittel=IB01030 Fólkið skift á kyn, aldur og bygd 1. januar (1985–2020)|utgiver=Hagstova Føroya|besøksdato=10. juni 2020|språk=færøysk}}{{Død lenke|dato=juli 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
}}
'''Vestmanna''' (foreldet dansk skrivemåte: ''Vestmanhavn'') er en bygd og et [[sogn]] på [[Færøyene]]s største øy, [[Streymoy]]. Vestmanna ligger i en bukt ved [[Vestmannasund]], som skiller Streymoy fra [[Vágar]]. Den 1. januar 2020 hadde Vestmanna 1&nbsp;245 innbyggere, noe som gjør den til den mest folkerike bygda på [[Norðurstreymoy]].<ref name="Hagstova" />

Vestmanna er en av Færøyenes beste, naturlige havner. Fiskeri, havbruk og maritim industri har avløst landbruket som bygdas viktigste næringsveier. Halvparten av Færøyenes vannkraft produseres i Vestmanna, hvor kraftselskapet [[SEV]] også har hovedkontor. Vestmanna var et viktig fergested frem til åpningen av [[Vágatunnilin]] i 2002. Mange turister kommer til bygda for å beskue fuglefjellene på nordvestkysten, Vestmannabjørgini.

[[Vestmanna kirkja]] er sognekirke. Administrativt var sognet Vestmanna en del av [[Norðstreymoyar prestagjalds kommuna]] fra innføringen av det lokale selvstyret i 1872. I 1892 ble sognet utskilt som en [[Vestmanna kommuna|egen kommune]].<ref name="Kommununevndin">{{Kilde bok |url=http://tinganes.fo/ew/media/Skj%C3%B8l/%C3%9Atg%C3%A1vur/Fr%C3%A1grei%C3%B0ing%20um%20kommunur%20T%C3%A1ttur%20I%20-%20Partur%20II%2C%201998.pdf |år=1998 |tittel=Frágreiðing um kommunur. Nýggj kommunal skipan í Føroyum |forlag=Føroya landsstýri |utgivelsessted=Tórshavn |isbn=978-99918-3-044-5 |språk=færøysk |side=254–262 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20141006102226/http://tinganes.fo/ew/media/Skj%C3%B8l/%C3%9Atg%C3%A1vur/Fr%C3%A1grei%C3%B0ing%20um%20kommunur%20T%C3%A1ttur%20I%20-%20Partur%20II%2C%201998.pdf |arkivdato=2014-10-06 |besøksdato=2017-07-08 }}</ref>

== Geografi ==
Vestmanna ligger på vestkysten av Streymoy og har en havn som betraktes som en av Færøyenes beste naturlige havner. Stedet er omringet av Hægstafjall (296 [[moh.]]), Økslin (317 moh.), Loysingafjall (639 moh.) og Moskurfjall (624 moh.).  Den lille elven Gjógvará, som i dag er delvis lagt i rør, har sitt utløp ved Vestmanna. Siden [[1950-tallet]] har det vært produksjon av vannkraft fra Gjógvará i de fire demningene ovenfor byen. Dette utgjør til sammen Færøyenes største vannkraftverk.

Mange turister kommer til Vestmanna for å betrakte de gigantiske fuglefjellene i nord, Vestmannabjørgini. Den beste tiden er juni og juli, da millioner av sjøfugler befolker Færøyene. I tillegg til klippene er det flere naturlige grotter langs kysten. Disse kan man besøke når bølgeforholdene tillater det. Det er også mulig å dra med båt til [[Slættanes]].

Fra Vestmanna går det en historisk vandrerute over fjellet til [[Saksun]]. Denne ruten er på ca. 18 km, regnes som krevende, og bør forberedes grundig.

== Historie ==
{{Befolkningsutviklingstabell
| 1801 | 126
| 1840 | 190
| 1860 | 239
| 1890 | 346
| 1901 | 489
| 1935 | 921
| 1960 | 1174
| 1966 | 1186 
| 1970 | 1223
| 1977 | 1249	
| 1983 | 1297   
| 1990 | 1284								
| 1995 | 1152
| 2000 | 1210
| 2005 | 1241
| 2010 | 1191
| 2015 | 1214
| 2020 | 1245
|skillelinjer = av
|kilde = Offentlig statistikk.<ref name="Hagstova" /><ref name="Kommununevndin" /><ref name="Trap">{{Kilde bok|forfatter=Weitemeyer, Harald (red.)|år=1904|artikkel=Vestmanhavn Sogn|tittel=Kongeriget Danmark|utgave=3|bind=5|forlag=G.E.C. Gads Boghandel|utgivelsessted=København|side=863|url=https://runeberg.org/trap/3-5/0901.html|språk=dansk}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Færøyane. En skildring av landet og folket, dets historie, kultur og næringsliv|forfatter=Stove, Sverre og Jacobsen, Jacob|utgivelsessted=Oslo|forlag=Tanum|år=1944|side=17|språk=norsk}}</ref>
}}
Bygdenavnet kommer fra [[norrønt (språk)|norrønt]] ''Vestmannahǫfn'', hvor det siste leddet henspiller på den naturlige havnen.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Matrias, Christian|år=1939|artikkel=Færöerne|tittel=Nordisk Kultur, bd. V. Stedsnavn|utgivelsessted=Oslo|forlag=Aschehoug|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007011801001|side=58}}</ref> Folkenavnet ''vestmenn'' viser trolig til [[norrøn-gælere]] som bosatte øyene. Bygda deler slik navneopphav med [[Vestmannaeyjar]] på [[Island]].

Vestmanna er første gang nevnt skriftlig omkring år 1400.<ref>{{Kilde www|url=http://heimabeiti.fo/default.asp?menu=152|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20150715224410/http://heimabeiti.fo/default.asp?menu=152|arkivdato=15. juli 2015|tittel=Hvussu gomul er bygdin|forfatter=Joensen, Robert|år=1968|verk=Varðin|utgiver=Heimabeiti|språk=færøysk}}</ref> Tidlig på 1600-tallet var Vestmanna plaget av [[barbareskpirater]]. I 1615 ble tre [[Irland|irsk]]e sjørøverskip overrasket av to [[Danmark|danske]] [[orlogsskip]] i Vestmanna. 27 irer falt i kampen, 55 ble druknet like etter, og 8 sjørøveroffiserer ble hengt.

I desember [[1759]], under [[syvårskrigen]], måtte [[François Thurot]]s skvadron søke ly i Vestmanna grunnet harde værforhold. Mangelen på tilgjengelige forsyninger fra lokalbefolkningen var den utløsende årsaken til skvandronens raid langs kysten av [[Nord-Irland]].

På midten av [[1800-tallet]] begyndte man å strekke et nett tvers over fjorden i Vestmanna ved [[færøysk hvalfangst|hvalfangst]] (''grindadráp'') for å forhindre hvalene i å unnslippe etter at de var jaget inn i fjorden. Vestmanna fikk økt økonomisk betydning i [[1839]], da den kongelige danske monopolhandelen åpnet en filial på stedet. Denne skulle betjene Streymoy og Vágar. Varene ble den gang videretransportert med [[robåt]] eller til fots over sundene og fjellene.

I [[1897]] bygde man her et [[skipsverft]] som først og fremst skulle utføre reparasjoner på fiskefartøyer, som den gang ble kjøpt i [[Storbritannia]]. I dag hører dette verftet til verftet i Tórshavn. I [[1950]] bygde man Færøyenes største vannkraftverk i Vestmanna. I [[1986]] kom 80 prosent av Færøyenes vannkraft herfra.

I flere årtier var det fergeforbindelse mellom Vestmanna og Vágar. Med Vágatunnilin, som ble ferdigstilt i desember 2002, ble denne forbindselsen overflødig.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
*{{Kilde bok|forfatter=Jacobsen, Helgi|år=2011|tittel=Vestmanna søga|bind=1|utgivelsessted=Vestmanna|forlag=Sprotin|isbn=978-99918-71-65-3|språk=færøysk}}
*{{Kilde bok|forfatter=Jacobsen, Helgi|år=2011|tittel=Vestmanna søga|bind=2|utgivelsessted=Vestmanna|forlag=Sprotin|isbn=978-99918-71-66-0|språk=færøysk}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Kilde www|url=http://www.vestmanna.fo/|tittel=Vestmanna kommunas nettsted|språk=færøysk|besøksdato=2016-03-03|arkiv-dato=2007-06-01|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070601233957/http://www.vestmanna.fo/|url-status=død}}
* {{Kilde www|url=http://www.faroeislands.dk/pages/Dk/VestmannaIndex.htm|tittel=Vestmanna|utgiver=faroeislands.dk|språk=dansk, engelsk og italiensk}}

{{Portal|Færøyene}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bosetninger på Færøyene]]
[[Kategori:Streymoy]]
[[Kategori:Portal:Færøyene/artikler]]