Redigerer Vestfjorden (Nordland)

{{infoboks vannmasse}}
[[Fil:Vestfjorden.JPG|thumb|Vestfjorden i retning [[Svolvær]].]] 
'''Vestfjorden''' ([[nordsamisk]]: ''Viesttoáhpi'', ''Viesttafierda'' eller ''Viesttavuotna'', [[lulesamisk]]: ''Vestasjjiegge'', [[pitesamisk]]: ''Vässtaáhpe'') er et havområde mellom [[Lofoten]] og [[Salten]] i [[Nordland]]. I streng geologisk forstand er ikke Vestfjorden en [[fjord]], men et [[havområde]].{{tr}} Den avgrenses av Lofotveggen og er relativt dyp, med tydelige skikt av ulik temperatur. De lokale temperaturforholdene gjør Vestfjorden til gytestedet for [[skrei]] (lofottorsk) i vårmånedene fram til april.

Fjorden starter mellom [[Flesjan]] ved [[Skomvær]] i vest til den vestligste holmen ved [[Myken]]<ref name="DNL"/> og går cirka 200–230 kilometer nordøstover til [[Barøya]] ved innløpet til [[Ofotfjorden]].{{#tag:ref|I andre kilder er fjorden langt kortere og regnes for å gå fra [[Værøy]] i Lofoten og inn til munningen av Ofotfjorden, en lengde på ca. 160 kilometer. Både Store norske leksikon og Caplex bruker denne definisjonen.|group="lower-alpha"|}} Mellom Skomvær og Myken er fjorden cirka 80 kilometer bred.{{tr}}

På vestsiden av fjorden ligger kommunene (fra sør til nord) [[Røst]], [[Værøy]], [[Moskenes]], [[Flakstad]], [[Vestvågøy]], [[Vågan]] og [[Lødingen]]. På østsiden ligger kommunene (fra nord til sør) [[Ballangen]], [[Hamarøy]], [[Steigen]], [[Bodø]], [[Gildeskål]], [[Meløy]] og [[Rødøy]]. 

Større bygder og tettsteder langs fjorden er [[Å i Lofoten]], Moskenes, [[Reine]], [[Ballstad]], [[Stamsund]], [[Henningsvær]], [[Kabelvåg]], [[Svolvær]], Lødingen, [[Leines]], [[Kjerringøy]] og Bodø.

== Fjordarmer ==
Flere fjordarmer går innover i landet på østsiden av Vestfjorden. De største av disse er [[Glomfjorden]], [[Saltfjorden]] og [[Skjerstadfjorden]], [[Mistfjorden (Bodø)|Mistfjorden]], [[Folda (Nordland)|Folda]], [[Leinesfjorden]], [[Sagfjorden (Hamarøy og Steigen)|Sagfjorden]] og [[Tysfjorden]]. Innerst i Vestfjorden fortsetter [[Ofotfjorden]] videre innover til [[Narvik]] og [[Bjerkvik]]. På vestsiden ligger flere mindre fjorder og sund mellom og på øyene i Lofoten. 

== Samferdsel ==
Flere fergeforbindelser krysser fjorden. Fra Bodø går det ferge til Røst, Værøy og Moskenes. Fra Bodø til Moskenes er det ca. 95 km, en tur som tar rundt fire timer. Fra [[Skutvik]] i Hamarøy går det ferge til [[Svolvær]] i Vågan. Innerst i fjorden går det ferge fra [[Bognes]] til [[Lødingen]].{{tr}}

== Oseanografi ==
Det er inntil 700 meter dypt i Vestfjorden utenfor Tranøy fyr. Ved [[Skrova hydrografiske stasjon|Skrova]] har [[Havforskningsinstituttet]] en målestasjon for temperatur og saltholdighet ([[salinitet]]). Allerede sent på 1800-tallet visste man at [[skrei]]en i gytesesongen februar-april foretrakk dybdelag med 4–6 ℃. Dette såkalte «overgangslaget» ligger mellom det nedre, varmere atlantiske vannet og det øvre, kaldere kystvannet. Grenseskiktet for overgangen varierer – i kalde år kan det være på 200 meters dyp og i varme år kanskje bare 50 meter. Dybdegrensen kan også variere fra dag til dag – ved mild vestavind løftes det varme atlantiske laget opp, men ved kald nordøstlig vind synker «overgangslaget».{{tr}}

Vestfjorden har den eiendommeligheten at det helt ytterst reiser seg en barriere som er bare 200 meter dyp, og som stenger inne den groveste sirkulasjonen av dypere atlantisk havvann fra Lofoten. Dette fører til at havvannet her inne både kan være varmere og mindre salt enn på utsiden, og den relativt lave utskiftingen fører til at det lettere får bygge seg opp lag og stabile skikt i dybden, slik «overgangslaget»er eksempel på.{{tr}}

Ved stasjonen på Skrova er overflatetemperaturen typisk ca. 4–5 ℃ om vinteren og 10–11 ℃ om sommeren. Saltholdigheten veksler i overflaten mellom 32 og 34&nbsp;‰. I lag under 150 meter er temperaturen i juli om lag 6,4 ℃, og i januar ca. 7,0 ℃, mens saltholdigheten er om lag 34–35 hele året. Først på om lag 300 meters dyp når saliniteten stabilt 35.{{tr}}

Målte temperaturer og saltinnhold ved 1 meter dybde og 150 meter de siste årene fordeler seg slik:<ref name="nodc"/>

{| class="wikitable"
!Skrova (Vågan) !! 1935 !! 1940 !! 1945 !! 1950 !! 1955 !! 1960 !! 1965 !! 1970 !! 1975 !! 1980 !! 1985 !! 1990 !! 1995 !! 2000 !! 2005 !! 2010
|-
|'''Januar'''
|-
|Temp i °C 1 meter ||.. ||4,3 ||6,0 ||5,4 ||5,9 ||5,2 ||3,7 ||3,6 ||6,0 ||4,5 ||4,6 ||4,6 ||4,5 ||4,9 || 5,6||5,9
|-
|Temp i °C 150 meter ||.. || 7,2 ||7,4 ||7,7 ||7,3 ||7,2 ||7,6 ||7,5 ||6,7 ||6,0 ||7,0 ||7,4 ||7,3 ||7,2 ||7,3 ||7,7
|-
|Salinitet 1 meter  || ..||''32,9'' ||''32,9'' ||33,3 ||33,4 ||33,2 ||32,4 ||33,6 ||33,6 ||32,9 ||''32,9'' ||32,3 ||32,9 ||31,6 ||32,8 ||33,4
|-
|Salinitet 150 meter || ..||''34,4'' ||''34,4'' ||34,4 ||34,4 ||34,6 ||34,7 ||34,6 ||34,1 ||34,6 ||''34,4'' ||34,4 ||34,0 ||34,6 ||34,4 ||34,8
|-
|'''Juli'''
|-
|Temp i °C 1 meter  ||.. ||10,8 ||12,9 ||10,0 ||12,3 ||9,2 ||11,5 ||7,9 ||14,4 ||9,9 ||13,5 ||9,5 ||12,0 ||10,5 ||16,4 ||10,5
|-
|Temp i °C 150 meter  ||.. ||6,5 ||7,0 ||6,7 ||6,4 ||6,9 ||5,1 ||6,6 ||6,3 ||6,9 ||7,2 ||6,7 ||6,9 ||7,3 ||7,4 ||6,2
|-
|Salinitet 1 meter  ||.. ||33,1 ||32,1 ||33,4 ||32,9 ||33,4 ||33,7 ||32,9 ||32,4 ||32,9 ||32,1 ||32,8 ||31,1 ||32,7 ||31,4 ||33,4
|-
|Salinitet 150 meter  ||.. || 34,7 ||34,7 || 34,8 ||34,8 ||34,8 ||34,7 ||34,6 ||34,7 ||34,9 ||23,8 ||34,7 ||34,7 ||34,5 ||34,8 ||34,6
|-
|}

== Fotnoter ==
{{Løpenummer|lower-alpha}}
<references group="lower-alpha"/>

== Referanser ==
<references>
<ref name="DNL">''[[Den norske los]]'', 5. utgave, 5. bind</ref>
<ref name="nodc">[http://atlas.nodc.no/stasjoner/dato.php?page=1&year=2010&id=14377&date=20100106&stid=5865 Måleverdier Skrova] {{Wayback|url=http://atlas.nodc.no/stasjoner/dato.php?page=1&year=2010&id=14377&date=20100106&stid=5865 |date=20160304111355 }} - Havforskningsinstituttets datatjeneste, meny til venstre.</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fjorder i Nordland]]