Redigerer Vesterport (København)

{{Infoboks bygning}}
[[Fil:Den danske Vitruvius 1 tab004 - Grundtegning og Opstalt af Westerport.jpg|thumb|Plan og fasade av Vesterport. Fra ''[[Den Danske Vitruvius]]'' av [[Laurids de Thurah]].]]
'''Vesterport''' var en av [[København]]s fire [[byport]]er. At København var en [[festning]], innebar at alle inn- og utgang foregikk gjennom disse portene. De andre var [[Nørreport (København)|Nørreport]], [[Østerport (København)|Østerport]] og [[Amagerport]].

Vesterport ble oppført i [[1583]] og senere gjenoppbygget i stein av [[Frederik III av Danmark og Norge|Frederik 3.]] i [[1668]]. Portrommet i den nye porten var ca. 3,75 meter bredt og vel 4,5 meter høyt. Som en [[arkitektonisk]] finurlighet ble det brukt [[kanon]]løp til de søylene som bar hovedgesimsen. I [[1722]] ble den restaurert, hvorpå [[Frederik IV av Danmark og Norge|Frederik 4.]]s kronede initialer og årstallet 1722 ble hogd inn i toppen av portfasaden, og lengre ned stod Frederik 3.s [[monogram]] og årstallet for den opprinnelige oppførelsen.

Vesterport var fra gammelt av ansett som byens hovedinngang. Hit kom de reisende, også utenlandske. De nærmet seg Vesterport gjennom en flott oppkjørselsallé med dobbelte rader av trær på begge sider. Tilsvarende ble anlagt foran Nørre- og Østerport, og på [[Dag Hammarskjölds Allé]] står fremdeles.<ref>Allan Tønnesen: «Ernst Peymann - Weilbachs Kunstnerleksikon». kulturarv.dk. Besøk 14. november 2022</ref>

Vesterport ble også brukt til innførsel av varer til torgdagene onsdag og lørdag, på vogner og [[slede]]r fra [[Sjælland]]. En kilometerlang kø dannet seg, siden ingen slapp inn i byen uten avregning av «[[aksise]]n», avgift på [[forbruksvare]]r som smør, melk, kjøtt, mel og halm. For å hindre [[smugling]] ble hver vogn undersøkt. Endelig skulle det skrives ut kvittering, og avgift betales for å passere broen, «bropenger» som godtgjørelse for slitasjen på broplankene. Vesterport vendte også ut mot landeveien til [[Korsør]], hvor reisende fra [[Fyn]] og [[Jylland]] oftest ankom fra. Kl 12 midnatt smalt Vesterport i lås. Kom noen til byen etter midnatt, måtte de ta seg til Nørreport som ble åpnet om natten mot erleggelsen av to skilling.<ref>Jan Møller: ''Borger i voldenes København'' (s. 9-10), Sesam forlag, ISBN 87-7324-413-9</ref>

Like innenfor porten, på venstre hånd, befant Vesterports-vakten seg. Her skulle reisende med postvognen henvende seg ved ankomst til byen for å oppgi navnet sitt. På høyre hånd lå Halmtorvet, hvor bøndene solgte halm og høy i tillegg til hester, der [[Rådhuspladsen (København)|Rådhuspladsen]] ligger i dag.

I [[middelalderen]] stod Københavns store [[galge]] utenfor Vesterport, omtrent der Victoriagade ligger nå; men i 1622 var området såpass bebygget at galgen ble flyttet bak våre dagers «Folkets Hus» på [[Enghave Plads (København)|Enghavevej]].<ref>[https://www.krigsvidenskab.dk/emne/lidt-om-kobenhavns-militaere-rettersted ''Københavns militære rettersted]</ref>

Porten ble revet ned i [[1857]] da København opphørte å være en befestet by.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20071220211336/http://www.byhistorie.dk/byporte/?byport=62 Beskrivelse av Vesterport]

{{Portal|Danmark}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Festningsanlegg i København]]