Redigerer Vesterbygd

[[Fil:Western-settlement-eng.png|thumb|350 px|Kart over Vesterbygd i [[Grønland]]. De røde prikkene markerer kjente gårdsrester.]]
'''Vesterbygd''' ([[Norrønt (språk)|norrønt]] ''Vestribygð'') er ett av to hovedområder for [[norrøn]] bosetting på Grønland etter år 985.

Området dekker det meste av nåværende [[Nuuk kommune]]. Det er funnet rester etter nesten 95 gårdsbruk. På det meste kan bosettingen ha omfattet 1&nbsp;000 innbyggere totalt. Den største gården i Vesterbygd var Sandnes.<ref>{{Kilde www |url=http://www.mnh.si.edu/vikings/voyage/subset/greenland/history.html |tittel=Greenland History |besøksdato=2011-02-13 |arkiv-dato=2012-05-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120507031120/http://www.mnh.si.edu/vikings/voyage/subset/greenland/history.html |url-status=død }}</ref>

Befolkningen innvandret fra [[Island]] og [[Norge]]. Omkring år 1350 forsvant de siste menneskene derfra. Fra rundt år 1200 ble [[vinter]]en kaldere, med mer [[havis]] som gjorde det tiltagende vanskelig å landsette livsnødvendige varer.<Ref>
[https://forskning.no/historie-klima/derfor-forsvant-vikingenes-etterkommere-fra-gronland/554908I Kristian Sjøgren: «Derfor forsvant vikingenes etterkommere fra Grønland», ''Forskning'' 22. juni 2014]{{Død lenke}}
</ref> Varebyttet var basert på blant annet [[hvalfangst]] ved [[Diskobukta]], siden [[narhval]]tann var etterspurt i Europa. I starten av 1800-tallet iverksatte [[Det kongelige nordiske oldskriftselskab]] registreringer av norrøne [[ruin]]er. I dag kjenner man til rundt 95 ruingrupper etter gårdsanlegg og to [[kirke]]r.<ref>Barr, Susan: «Vesterbygd» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 28. januar 2022 fra [https://snl.no/Vesterbygd]</ref>

Det er få skriftlige referanser til Vesterbygd, men i ''[[Flatøybok]]'' nevnes tre kirker i Vesterbygd: Sandnes kirke i Lysefjord, Hop kirke i Agnefjord og Aanevig kirke i Rangefjord. Knokler, særlig [[reinsdyr]]gevir, ble i større grad brukt til [[redskap]]er enn i Østerbygd, tolket som tegn på at folk i Vesterbygd hadde dårligere tilgang på [[jern]].<ref>Øyvind Fuglestved Bakkevig: «Jakt og jordbruk i Eirik Raudes land», masteravhandling, UiO 2009</ref>

Bosetningen i Vesterbygd er sist beskrevet en gang mellom 1341 og 1360, da [[prest]]en [[Ivar Bårdsson|Ivar Bardarson]] i 1341 ble sendt til Grønland av [[biskop]] Håkon i [[Bergen]], trolig som hjelp til biskop Árni den gamle i Garðar. I [[annal]]er og gamle brev fremkommer at Ivar prest lenge hadde vært [[rådmann]] i Garðar og på vegne av [[bispestol]]en reiste rundt og tilså [[kirkegods]]et på Grønland. I Vesterbygd fant han bare forlatte gårder<ref>[https://www.norsesaga.no/bosetting-paring-groslashnland.html «Om islendingers og nordmenns bosetning på Grønland midt i det 14 århundre, og om skjebnen der til de islandske nybyggerne.»]</ref> da han ankom for å undersøke forholdene og «''bringe innbyggerne støtte mot [[inuit|eskimoenes]] angrep''». Men der var «''ingen Mand, endten christenn eller [[hedning|heden]], uden noget villdt Fæ og [[Sauer|Faaer]]''».<ref>«Ivar Bårdsson» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 28. januar 2022 fra [https://snl.no/Ivar_B%C3%A5rdsson]</ref>

På den ene gården kunne arkeologene rekonstruere beboernes siste måneder. De flyttet ut i [[fjøs]]et, trolig for å holde varmen. Så ble [[husdyr]]ene slaktet og spist, hundene aller sist. Deretter spiste de [[rype]]r, trolig fanget i [[snare]]r. Endelig tyder [[insekt]]faunaen på at det har ligget døde i fjøset. Noen har fjernet og begravet dem, kanskje av Ivar Bardarsons folk.<ref>[[Christian Keller (professor)|Christian Keller]]: «Hvorfor bosatte vi oss på Grønland?», ''P2-akademiet'' bind XXXVI (s. 111), ISBN 9788275961608</ref>

==Referanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Utvandring fra Norge]]
[[Kategori:Vikingtiden på Grønland]]
[[Kategori:Grønlands historie]]
[[Kategori:Bosetninger etablert på 900-tallet]]