Redigerer
Vesta (gudinne)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Adam Elsheimer 006.jpg|thumb|Landskapsmaleri som avbilder et Vestatempel i [[Tivoli (Italia)|Tivoli]], ca. 1600.]] '''Vesta''' er i [[romersk mytologi]] en jomfrugudinne som beskyttet arnen og ildstedet, hjemmet og familien. Hennes tilstedeværelse i [[romersk religion]] ble symbolisert av den ilden som brant i hennes arne og templer. Hennes nærmeste ekvivalent i [[gresk mytologi]] er [[Hestia]]. == Etymologi == I henhold til [[Georges Dumézil]] (1898–1986), en fransk [[filolog]] og forsker i [[komparativ mytologi]],<ref>Dumezil, G.: ''La religion Romaine archaique'', Paris 1974, del 2, kapittel 2</ref> er navnet til gudinnen avledet fra [[indoeuropeisk]]e rotordet ''*(e)eu-'', forsterket til ''*(e)uee'' og med et tillegg av en «s». Dette forsterkede rotordet har to mulige former: ''*(e)eu-s'', som kan bli funnet i [[gresk]]e ''heuei'', [[latin]]ske ''urit'', ''ustio'' og [[Veda-samlingene|vediske]] ''osathi'', og som samtlige har betydningen «å brenne», «brenning». Det andre er ''*(e)u-ee'' som er funnet i latinske ''Vesta'', greske ''Hestia'', tilsvarende med [[gallisk]] ''visc'', «ild». == Teologien == [[File:Vesta-Roma.jpg|thumb|Vesta fra «Promptuarii Iconum Insigniorum»]] Vesta var gudinne for Romas ild. Dumezil har trukket en sammenligning mellom romerske religiøse oppfatninger og ritualer med tilsvarende aspekter i vedisk religion. Offerritualer i vediske [[India]] krevde tilstedeværelsen av tre ilder, to av dem vesentlige.<ref>Dumezil, G. (1974): ''La religion Romaine archaique'', Paris, del 2, kapittel 2</ref><ref>Renou, L. (1955): «Etudes Vediques», ''5 Journal Asiatique'' 243, ss. 426-427</ref> Den såkalte huseierens arnested som markerte forbindelsen til [[jorden]] av den som ofret, er opprinnelsen til alt i den rituelle handling. I vedisk ritual må en slik form for ild være rund som jorden selv. Offerilden som er i helligdommen må være [[kvadrat]]isk ettersom dens hensikt er å rette offeret til himmelen i form av røyk. Det er bemerkelsesverdig at den hellige ilden sto for og representerte den jordiske opprinnelse måtte kun bli antent ved friksjonen fra to treplanker, en av den arbor felix, antagelig [[eik]].<ref>Frazer, J.: ''The Golden Bough'', forkortet utgave 1912</ref> [[Vann]] var ikke tillatt i de indre ''aedes'', og ble fraktet av vestalinnene i bøtter kalt ''futiles'' og som hadde en liten fot som gjorde dem ustabile.<ref>Dumezil, G., Ibidem</ref> Vesta var et symbol på og en beskytter av Roma, og dets sted, arnen til den store romerske familie. == Vestaprestinner == [[Vestalinnene]], Vestas jomfruprestinner, voktet gudinnens ild i hennes templer. Hver [[1. mars]] ble ilden fornyet, og den brant helt fram til år [[391]] e.Kr. da keiser [[Theodosius den store|Theodosius]] la ned forbud mot all annen religionsdyrkelse enn den [[Kristendom|kristne]]. En av de vestalinnene som er nevnt i mytologien var [[Rhea Silvia]] som guden Mars befruktet og som siden fødte [[Romulus og Remus]], de legendariske grunnleggerne av Roma. Vestalinnene hadde fulltids sysselsetting som prestinner i romersk religion. De ble rekruttert fra [[patrisier]]klassen og måtte opprettholde absolutt kysk jomruelighet i 30 år. Det var på grunn av dette at vestalinnene ble kalt for vestajomfruene. De kunne ikke vise større egennytte og de hadde absolutt forbud mot å la ilden dø ut. De levde sammen i et hus i nærheten av Forum (''Atrium Vestæ''), overvåket av [[Pontifex Maximus]], ypperstepresten. For å bli vestaline ble en ung kvinne juridisk fristilt fra hennes fars autoritet som prinsippet eide sin hustru og barn under romersk lov.<ref>Gaius 1,145</ref> Hun måtte deretter sverge en ed på kyskhet som skulle vare i 30 år, og denne eden var så hellig at om det ble brutt ville hun ble gravlagt levende i ''Campus Sceleris'' («Ondskapens marker»).<ref>Plut. Numa 10,2; Dion. Hal. 2,67,2</ref> I gjenytelse hadde vestajomfruene uavhengighet og mange privilegier som andre kvinner ikke hadde. == Referanser == <references/> == Se også == * [[Vestalinnene]] {{Romersk mytologi}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Romerske gudinner]] [[Kategori:Jomfrugudinner]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Mal:Romersk mytologi
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navboks
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon