Redigerer
Vest-Ghat
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{språkvask}} '''De vestlige Nilgiri-fjellene''', '''Western Ghats''' eller '''Sahyadri''' på ([[tamilsk]]: மேற்குத் தொடர்ச்சி மலை, [[Malayalam]]: സഹ്യാദ്രി, eller på [[kannada]]sk: ಸಹ್ಯಾದ್ರಿ og på [[marathi]]språket : सह्याद्री) (i det etterfølgende kalt «Nilgiri-fjellene») er en fjellkjede som går nesten parallelt med [[India]]s vestkyst. De står på [[UNESCO]]s liste over [[Verdensarven|verdensarvsteder]] og er en av de åtte «hottest hotspots of biological diversity in the world».<ref>{{Cite web|url = http://www.nature.com/nature/journal/v403/n6772/fig_tab/403853a0_T6.html|title = ''Biodiversity hotspots for conservation priorities''|publisher = Nature|accessdate = 16. november 2013}}</ref><ref>{{Cite web|url = http://articles.timesofindia.indiatimes.com/2012-07-02/flora-fauna/32507340_1_world-heritage-list-western-ghats-border-town|title = ''UN designates Western Ghats as world heritage site''|publisher = Times of India|accessdate = 2. juli 2012|archive-date = 2013-01-31|archive-url = https://web.archive.org/web/20130131192257/http://articles.timesofindia.indiatimes.com/2012-07-02/flora-fauna/32507340_1_world-heritage-list-western-ghats-border-town|url-status = yes}}</ref>. Fjellene kalles av og til «Great Escarpment of India»<ref>Migon, Piotr (2010-05-21).</ref> og går nord/syd langs vestsiden av [[Deccan|Deccan-patået]] og danner en smal kyststripe som kalles Konkan, og ligger også langs [[Arabiahavet]]. Til sammen 39 steder inklusive [[nasjonalpark]]er, [[dyrereservat]]er og vernede skogsområder betegnes som verdensarvsteder, av disse ligger 20 i [[Kerala]], ti i [[Karnataka]], fem i [[Tamil Nadu]] og fire i [[Maharashtra]].<ref>{{Cite web|url = http://whc.unesco.org/en/list/1342/multiple=1&unique_number=1921|title = Western Ghats|publisher = Whc.unesco.org|date = |accessdate = 2013-01-03}}</ref><ref>Clara Lewis, TNN 3 Jul 2012, 04.02AM IST (2012-07-03). [http://articles.timesofindia.indiatimes.com/2012-07-03/mumbai/32523277_1_radhanagari-wildlife-world-heritage-centre-western-ghats "39 sites in Western Ghats get world heritage status"] {{Wayback|url=http://articles.timesofindia.indiatimes.com/2012-07-03/mumbai/32523277_1_radhanagari-wildlife-world-heritage-centre-western-ghats |date=20120707023508 }}.</ref> Fjellkjeden begynner i [[Gujarat]] og [[Maharashtra]] før Tapti-elven og går 1 600 [[km]] gjennom statene [[Maharashtra]], [[Goa]], [[Karnataka]], [[Kerala]] og [[Tamil Nadu]] og ender opp i [[Kanyakumari]] på Indias sydspiss, [[Cape Comorin]]. Fjellene dekker et område på 160 000 km² og utgjør et [[Vassdrag|nedbørsområde]], tilsvarende 40 prosent av alle nedbørsområder i India. Fjellene stenger for [[Monsun|sydvest-monsunens]] vinder fra å nå Deccan-platået.<ref>V.S. Vijayan.</ref> Gjennomsnittshøyden er 1 200 [[moh.]]<ref name="APMN">[https://web.archive.org/web/20070812064356/http://apmn.icimod.org/mountains/ch2_peninsula.php "The Peninsula"].</ref> Området er en av verdens ti «Hottest biodiversity hotspots» og har over 7 402 arter [[blomst]]er, 1 814 arter [[busk]]er, 139 ulike dyr, 508 ulike fugler, 179 ulike [[amfibie]]r, 6''' '''000 ulike [[insekt]]er og 290 arter [[ferskvann]]sfisker. Det er trolig like mange som ennå ikke er oppdaget og som holder til i området. I det minste er det 325 utrydningstruede arter i området.<ref name="Flowering plants">Nayar, T.S.; Rasiya Beegam, A; Sibi, M. (2014).</ref><ref>Myers, N.; Mittermeier, R.A.; Mittermeier, C.G.; Fonseca, G.A.B. Da; Kent, J. (2000).</ref><ref name="NeeleshFish">{{Cite journal|last1 = Dahanukar|first1 = N.|last2 = Raut|first2 = R.|last3 = Bhat|first3 = A.|year = 2004|title = Distribution, endemism and threat status of freshwater fishes in the Western Ghats of India.|url =https://archive.org/details/sim_journal-of-biogeography_2004-01_31_1/page/123|journal = Journal of Biogeography|volume = 31|issue = 1|pages = 123–136|doi = 10.1046/j.0305-0270.2003.01016.x}}</ref> == Geologi == Nilgiri-fjellene eller [[Deccan|Deccan-platået]] er [[forkastning|forkastet]] og [[Erosjon|nedbrutt]] i kantene. Geologiske spor viser at det ble dannet da superkontinentet [[Gondwana]] brakk i flere deler for over 150 millioner år siden. [[Geofysikk|Geofys]]iske spor indikerer at vestkysten av India ble til for rundt 80 til 100 millioner år etter at superkontinentet løsnet fra [[Madagaskar]]. Etter det fremsto vestkysten av India som en bratt klippe tusen meter høy.<ref name="Barron, E.J.">Barron, E.J., Harrison, C.G.A., Sloan, J.L. II and Hay, W.W. (1981).</ref> [[Basalt]] er den dominerende steinen som finnes i og rundt høydene 3 km tykke. Andre steinsorter finnes også, som [[granitt]], [[gneis]], [[khondalites|kordalitt]], [[leptynites]], med spor av krystallinsk [[kalkstein]], [[jern]]malm, [[Diabas|dolemitt]] og [[Anortositt|antorsitt]]. Rester av [[lateritt]] og [[Bauksitt|bauxitt]] er også funnet i de sydlige fjellene. == Fjellkjeden == [[Fil:Naikolli Mala near Anamudi.jpg|thumb|300px|Anamudi er høyeste fjelltopp på 2695 meter fra Eravikulam nasjonalpark i Kerala.]] [[Fil:Tamil_Nadu_topo_deutsch_mit_Gebirgen.png|thumb|300px|Topografi, Nilgirus-fjellene]] Nilgiri-fjellene strekker seg fra Satpura Range i nord, sydover gjennom [[Maharashtra]], [[Goa]], [[Karnataka]] og inn i [[Kerala]] og Tamil Nadu. Et stort «gap» i fjellkjeden er Goa Gap mellom det østilige Maharashtra og Karnataka og Palghat Gap på grensen mellem Tamil Nadu Kerala og Nilgiri- og Anaimalai-fjellene. Fjellene stopper eller forhindrer nedbør som [[monsun]]en bringer med seg, følgelig får området foran fjellkjeden mye nedbør, spesielt på vestsiden (Kerala og Karnataka). Den tette skogen bidrar også til mindre nedbør da den holder på kondens og fuktighet, og hindrer den å stige opp i luften og holder mye av fuktigheten tilbake i luften gjennom [[transpirasjon]], for senere å kondensere og komme ned som nedbør. De nordlige delene av den smale kyststripen mellom Nilgiri-fjellene og [[Arabiahavet|Det arabiske hav]] er kjent som Konkan-kysten eller bare Konkan, den midtre delen kalles Kanara og den sydlige [[Malabarkysten]]. Området rundt foten av fjellene i øst, [[Maharashtra]] er kjent som Desh, mens de i øst og den midtre delen er kjent som Malenadu.<ref name="all-about-india.com">[http://www.all-about-india.com/Geography-of-India.html "The Geography of India"]. all-aboit-india.com</ref> Den største byen er [[Pune]] (Poona). I Desh-regionen på østsiden ligger Biligirirangan-høyden hvor de vestlige og [[De østlige Ghatfjellene|de østlige Nilgiri-fjellene]] møtes. === Sahyadhris === Den største fjellkjeden som begynner i nord er «Sahyadhri» («de omsnudde fjell»). Her finnes mange [[Hill Station]], bl.a. [[Kotagiri]]. Fjellkjeden er kjent som ''Sahyadri'', den ligger i [[Maharashtra]] og Karnataka og er i Kerala kjent som ''Sahya Parvatam.'' === Nilgiri === Nilgiri-fjellene ligger i den nordvestre delen av [[Tamil Nadu]]. Her ligger bl.a. [[Ooty]]. Fjellkjeden Betta sydøst for [[Mysore]] i Karnataka, går sammen med Shevaroys-kjeden og Tirumala-kjeden lengre øst og forbinder Vest- og [[Øst-Ghat]]. === Anamala Hills === Syd for Palghat Gap ligger Anamala Hills mellom det vestlige Tamil Nadu og Kerala. I syd ligger Cardamom Hills, Aryankavu-passet og Aralvaimozhi-passet nær Kanyakumari. I den sydlige del av fjellkjeden ligger Anamudi-toppen i Kerala, 2 695 m høy, som er den høyeste i Nilgiri-fjellene. I de vestlige Nilgiri-fjellene ligger Chembra-toppen på 2 100 m. I [[Wayanad-distriktet]] ligger [[Banasura]]-toppen, 2 073 m høy, Vellarimala, 2 200 m, samt Agasthya mala-toppen på 1 868 m. I [[Kerala]] ligger Doddabetta med sine 2 637 m Mullayanagiri. Den er den høyeste toppen i Karnataka med sine 1 950 m. I Kerala og Tamil Nadu finnes mange te- og kaffe[[plantasje]]r. [[Fil:Shola_Grasslands_and_forests_in_the_Kudremukh_National_Park,_Western_Ghats,_Karnataka.jpg|right|thumb|300x300px|Shola Sletteland og skog i Kudremukh National Park, Western Ghats, [[Karnataka]].]] [[Fil:Western-Ghats-rainfall.svg|thumb|500x500px|Årlig nedbør.]] [[Fil:Poomparai_village.jpg|thumb|300x300px|Poomparai, en landsby ved foten av Niligiris-fjellene i Tamil Nadu.]] == Innsjøer og reservoarer == [[Fil:Varandha_ghad.jpg|right|thumb|300x300px|Utsyn fra Varandha Pass som viser de mange fossene.]] Nilgiri-fjellene har et stort antall [[dam (innsjø)|oppdemmede]] [[innsjø]]er og dammer. De mest kjente er «Ooty» (2 500 [[moh.]] i Nilgiri og en i [[Kodaikanal]] (2 285 moh.) og Berijam i PalaniHills, Pookode lake, Wayanad i Kerala ved [[Lakkadi]]. De fleste store innsjøer ligger i Tamil Nadu. To mindre, Devikulam og Letchmi Elephant ligger i [[Munnar]]-fjellet. De fleste elvene som har sitt [[nedbørsfelt]] i Nilgiri-fjellene, munner ut i Krishna og Kaveri-elvene som er vannførende bare i [[Monsun|monsuntiden]] og er demmet opp som magasiner for [[elektrisitet|kraftstasjoner]] og [[vanning]]. Enkelte elver er tilgjengelig for sportsfiskere som bl.a. fisker [[regnbueørret]].<ref name="SehgalFish">Sehgal K. L. [http://www.fao.org/docrep/003/x2614e/x2614e06.htm "Coldwater fish and fisheries in the Western Ghats, India"].</ref> ==Elver == [[Fil:Westghats_India_Monsoon.jpg|thumb|300x300px|De vestlige Nilgirisfjell i Maharashtra under monsunen.]] Nilgiri-fjellene er et av de fire [[nedbørsfelt]] i India som tilfører vann til viktige elver som [[Godavari]],<ref>[http://www.newskarnataka.com/nature/new-species-den fiskerike Tungabhadra-elven]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>[[Tungabhadra]], [[Krishna-elven]], Thamiraparani og [[Kaveri]]elven. Disse elvene flyter østover og renner ut i [[Bengalbukta]]. Elvene som flyter vestover, renner ut i [[Arabiahavet]] og [[Lakkadivhavet]]. Andre viktige elver omfatter Periyar, Bharathappuzha, Netravati, Sharavathi, Mandovi og Zuari. Mange av disse renner ut i Keralas bakevje og i Maharashtra. Disse flyter forholdsvis langsomt og flyter ut i større elver, som Kaveri og Krishna. Disse store [[bielv|bielvene]] [http://www.newskarnataka.com/nature/new-species-of-fish-found-in-the-western-ghats Tunga River], [[Bhadrar|Bhadrar-]]elven, Bhima-elven, Malaprabha, Ghataprabha og flere mindre som Chittar-elven, Gadananathi, Manimuthar, Kallayi, Kundali og Pachaiyar-elven. [[Fil:Nilgiris_-_Copy.JPG|thumb|300x300px|Det vestlige Nilgiris-fjell, Masinangudi]] [[Fil:Mt47.JPG|thumb|300x300px|Det vakre Nilgiris-fjellet Poovankurichi i [[Tirunelveli]]]] Flere av elvene er demmet opp til magasiner for kraftstasjoner. Det er om lag 50 slike i den vestlige delen av Nilgiri. Det første ble bygget i 1900 nær Khopoli i Maharashtra.<ref>{{Cite web|url = http://www.rainwaterharvesting.org/resources/statistics/stat233.htm|title = Indian Dams by River and State|publisher = Rain water harvesting|accessdate = 19. mars 2007}}</ref> De mest notable av disse prosjektene er Koyna Hydroelectric Project i Maharashtra, [[Parambikulam-demningen]] i Kerala og [[Linganamakki-demningen]] i Karnataka.<ref name="all-about-india.com"/> Reservoaret for Koyna-dammen, Shivajisagar Lake, har en lengde på 50 km og er 80 m dyp.<ref name="EXN">Rajesh Menon (3 October 2005).</ref> Det er det største vannkraftprosjekt i Maharashtra og yter 1 920 megaWatt.<ref name="Kaushish">R.L. Samani, A.P. Ayhad (2002).</ref> ===Kraftstasjoner=== Et annet stort vannkraftprosjekt er [[Idukki-demningen]] i Kerala. Denne dammen er blant de største i Asia og dekker om lag 70 % Keralas [[energi]]behov samt Mullaperiyar-dammen nær Thekkady som er en av de eldste i verden og en stor turistattraksjon i Kerala. Vannet fra denne dammen renner ut i den enorme kystsletten i Tamil Nadu og danner et [[delta]] som gir en rik vegetasjon. [[Fil:Jog_Falls,_India_-_August_2006.jpg|thumb|300x300px|Jog Falls in Karnataka, et av de mest spektakulære i India]] I monsuntiden blir alle bielvene tilført store mengder vann fra fjellene og danner ofte spektakulære fosser. De mest kjente er Jog Falls, Kunchikal Falls, Dudhsagar Falls, Sivasamudram Falls og Unchalli Falls. Jog Falls er den høyeste fossen i [[Sør-Asia]] og er oppført på listen over «1001 Natural Wonders of the World».<ref>Michael Bright, ''1001 Natural Wonders of the World'' by Barrons Educational Series Inc., Quinted Inc.</ref> Dyrereservatet er kilde ved [[Kaveri]]elven er kritisk truet. Denne regionen har tett eviggrønn vegetasjon og gress-sletter i de høyereliggende områder. Det bratte terrenget har ført til at de mange vakre fossene i Sharavathi og Someshvara i dyrereservatene i [[Shimoga]]-distriktet, [[Tungabhadra]]-elvens kilde, er truet. Netravathi-elven som også har sin kilde i de vestlige Nilgiris-fjell og flyter vestover og renner ut i Arabiahavet ved Mangalore. ==Klima == [[Klima]]et i Nilgiris-fjellene varierer med høyde og avstand fra [[Ekvator]]. Klimaet er fuktig og tropisk på grunn av den nære avstanden til havet. Høyden ligger på 1 500 m og er høyere i nord, 2 000 m, mens i syd er klimaet mer moderat. Den gjennomsnittlige årlige temperaturen er 15 °C. Enkelte steder forekommer nattefrost med temperaturer nær frysepunktet i vintermånedene. Gjennomsnittlig temperatur varierer fra 20 °C i syd til 24 °C nord. Det er også blitt observert at de kaldeste periodene i syd faller sammen med de mest regnfulle.<ref name="WII">R.J. Ranjit Daniels.</ref> I monsuntiden mellom juni og september virker fjellene som en sperre for de regnfulle skyene. De tunge, regnfulle skyene i østlig retning tvinges oppover og avgir regnet som i gjennomsnitt er 3 000 til 4 000 mm, men det er blitt registrert rekordstort nedbør, opp til 9 000 mm i helt ekstreme tilfeller. Den østlige regionen som ligger i [[regnskygge|regnskygg]]en får mindre nedbør, i gjennomsnitt 1 000 mm. Data viser at det ikke er noen relasjon mellom nedbør og hvordan den blir fordelt. Noen steder i nord, som i Maharashtra, får de mer nedbør etterfulgt av en lang tørkeperiode, mens regioner nærmere ekvator får mindre regn året igjennom.<ref name="WII" /> == UNESCOs verdensarv-liste == I 2006 søkte India [[UNESCO]] for at Nilgiri-fjellene skulle ble ført på [[verdensarven|verdesarvlisten]].<ref>[http://whc.unesco.org/en/tentativelists/2103/ "World Heritage sites, Tentative lists, Western Ghats sub cluster"]</ref> Søknaden omfattet 39 fjelltopper.<ref>http://whc.unesco.org/en/list/1342/multiple=1&unique_number=1921</ref><ref>[http://timesofindia.indiatimes.com/home/environment/flora-fauna/UN-designates-Western-Ghats-as-world-heritage-site/articleshow/14595602.cms UN designates Western Ghats as world heritage site - Times Of India].</ref> === Fauna === [[Fil:Indian_Tiger_at_Bhadra_wildlife_sanctuary.jpg|thumb|Tiger i Bhadra dyrereservat]] i Nilgiri-fjellene finnes tusener arter dyr, også på verdensbasis 325 utrydningstruede arter. Mange er [[endemisk]]e eksemplarer som amfibier, reptiler og fisk. 32 utrydningstruede pattedyr lever i Nilgiri-fjellene. [[Fil:Lightmatter_lion-tailed_macaque.jpg|thumb|Lion-tailed macaque]] ==Pattedyr== Det er i det minste 139 arter [[pattedyr]]. Et kritisk faretruet pattedyr er skjeggape og løvehale-makaken én av de mange [[Trua arter|utrydningstruede artene]]. Bare 2 500 av disse er tilbake.<ref name="iucn">Participants of CBSG CAMP workshop: Status of South Asian Primates (March 2002) (2004).</ref> De fleste av disse holder til i dyrereservatene i Silent Valley og Kudremukh som også har en betydelig stamme av disse sårbare dyrene.<ref>Mew,a, Singh; Werner, Kaumanns (2005).</ref> Disse fjellkjedene tjener som en viktig korridor hvor den utrydningstruede [[Asiatisk elefant|asiatiske elefanten]] vandrer i [[migrasjon]]stiden. I Nilgiri-fjellene holder også de fleste asiatiske elefanter til. Tiger-reservatene Brahmagiri og Pushpagiri er viktige tilholdssteder for elefantene. I [[Karnataka]]s fjell er det over seks tusen elefanter (2004) og ti prosent av Indias utrydningstruede [[Bengaltiger|bengaltigre]] Den største stamme av Indias tigre utenfor Nilgiri er I [[Sundarbans]]' skoger mellemTamil Nadu og Kerala. Den største stamme av de utrydningstruede og sårbare [[Gaur]] finnes også her, i nasjonalparkene Bandipur og Nagarhole som tilsammen huser over fem tusen gaur.<ref>[http://www.karnatakaforestdepartment.org/English/wild_life_eco_tour/wildlife_eco_tour.htm#overview. Wildlife populations in Karnataka] {{Wayback|url=http://www.karnatakaforestdepartment.org/English/wild_life_eco_tour/wildlife_eco_tour.htm |date=20110726213319 }}</ref> Vest for Skogene I [[Kodagu]] finnes en betydelig stamme av den utrydningstruede Nilgiri langur. Dyrereservatene i Bhadra og i Lakkavalli har en stor stamme med [[Indiamuntjak|indiskmuntjac]]. Mange asiatiske elefanter, gaur, [[Sambarhjort|sambar]], den sårbare [[leppebjørn]]en, leoparder, tigre og [[villsvin]] finnes i Karnatakas skoger. ==Amfibier== [[Amfibiene]] i Nilgirs-fjellene er mangeartede og unike, mer enn 80% av de 179 arter finnes bare her, de fleste bor i regnskogen.<ref>Vasudevan Karthikeyan, ''A Report on the Survey of Rainforest Fragments in the Western Ghats for Amphibian Diversity'', retrieved 9/1/2007 ([https://archive.today/20051215224533/http://www.wii.gov.in/envis/rain_forest/chapter19.htm Online version]).</ref> Den utrydningstruede purpurfargade frosk ble oppdaget i 2003 som et [[levende fossil]]. Denne froskearten er i nært slektskap med arter som er funnet på [[Seychellene]]. Fire [[Artsbeskrivelse|nye arter]] tilhører artene ''Rhacophorus'', ''Polypedates'', ''Philautus'' og ''Bufo'' oppdaget her i 2005.<ref>{{kilde www |url=http://www.wii.gov.in/publications/researchreports/2005/endemism_amphibian_summary_content.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-11-25 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090327120439/http://www.wii.gov.in/publications/researchreports/2005/endemism_amphibian_summary_content.pdf |arkivdato=2009-03-27 }}</ref> [[Fil:Akwa18_puntius2.jpg|thumb]] ==Fisker== I 2004 var det registrert 288 arter ferskvanns-fisker, inklusive 35 kartkterisert som [[brakkvann]]sfisker, noe som betyr at tallet er høyere i dag. Det er 118 arter som bare finnes i India og 12 arter som bare finnes i dette området. Fiskebestanden er større i de sydlige områder enn i de nordlige.<ref name="IUCNAquaticAnimal">Molur, M.; Smith, K.G.; Daniel, B.A.; and Darwall, W.R.T. (2011).</ref> og høyest i Chalakudy-elven som alene har 98 ulike, (72 arter), [[Balitoridae]].<ref name="NeeleshFish" /><ref name="IUCNAquaticAnimal"/><ref name="RaghavanFish">Raghavan; Prasad; Ali; and Pereira (2008).</ref> I regionen finnes mange med vakre farger, flere arter ''Dawkinsia'' barbs, akvariefisken [[sebrabotia]], ''Horabagrus'' catfish, dwarf pufferfish dwarf Malabar pufferfish.<ref>[http://zoologica.lifescience.ntu.edu.tw/Z-10-1/Z-10-1-2.PDF "Zoologica"] {{Wayback|url=http://zoologica.lifescience.ntu.edu.tw/Z-10-1/Z-10-1-2.PDF |date=20040716010207 }} (PDF)</ref> I elvene er det også større arter som Malabar slangehode<ref>Benziger; Philip; Raghavan; Ali; Sukumaran; Tharian; Dahanukar; Baby; Peter; Devi; Radhakrishnan; Haniffa; Britz; and Antunes (2011).</ref><ref>Silas ''et al.'', (2005) Indian Journal of Fisheries, 52(2): 125–140</ref> I henhold til [[Verdens naturvernunion]] er 97 arter ferskvannsfisker fra Nilgiri betraktet som utrydningstruede (2011), inklusive 12 arter kritisk. 54 faretruet og 31 sårbare.<ref name="IUCNAquaticAnimal"/> Alle unntatt en fra regionen er betraktet som tvilsomme. Den umiddelbare fare er overfiske og formering med [[fremmed art|fremmede arter]].L<ref name="IUCNAquaticAnimal"/> ==Insekter== Det finnes omtrent 6 000 arter insekter, bare fra Kerala.[52] Av det 334 arter sommerfugler i Nilgiri-fjellene er 316 arter kommet frathe Nilgiri Biosphere Reserve.[53] ==Snegler== På grunn av den sesongmessige nedbøren er det til tider mengder av snegler. Det er registrert i det minste 258 arter. <gallery widths="240px" heights="200px"> File:SnailWynaad.jpg|The endemic land snail Indrella ampulla File:Phallus Indusiatus2.jpg|Phallus indusiatus fungus found in Sahyadri range File:Creatures in Kundadri Hills.JPG|Snail in Kundadri Hills </gallery> == Blomster== Av de 7 402 blomstersrter som finnes i Nilgirs-fjellene er 5 588 lokale, 376 er eksotiske og naturalisert samt 1 438 kultiverte eller plantet til pynt. Blant de lokale finnes 2 253 bare i India og av de igjen finnes 1 273 bare i Nilgiris-fjellene..<ref>Nayar, T.S., Rasiya Beegam A., and M. Sibi. (2014).</ref> ==Bilder== <gallery> File:Columba elphinstonii.jpg|Nilgiri wood-pigeon File:Ocyceros griseus -India-6-4c.jpg|Malabar grey hornbill File:Crimson-fronted Barbet (Megalaima rubricapilla) - Male - Sakleshpur - India -2009.jpg|Malabar barbet File:2005-malabar-parkeet-p.jpg|Malabar (blue-winged) parakeet File:NilgiriPipit.jpg|Nilgiri pipit File:White bellied treepie Thattekad.jpg|White-bellied treepie </gallery> == Se også == *[[De østlige Ghatfjellene]] == Referanser == <references /> {{autoritetsdata}} [[Kategori:Fjellkjeder i India]] [[Kategori:Verdensarven i India]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Amboks
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Cite journal
(
rediger
)
Mal:Cite web
(
rediger
)
Mal:Død lenke
(
rediger
)
Mal:Fix
(
rediger
)
Mal:Fix/category
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Ifsubst
(
rediger
)
Mal:Kilde artikkel
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Språkvask
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Category handler
(
rediger
)
Modul:Category handler/blacklist
(
rediger
)
Modul:Category handler/config
(
rediger
)
Modul:Category handler/data
(
rediger
)
Modul:Category handler/shared
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Message box
(
rediger
)
Modul:Message box/ambox.css
(
rediger
)
Modul:Message box/configuration
(
rediger
)
Modul:Namespace detect/config
(
rediger
)
Modul:Namespace detect/data
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Modul:Yesno
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler som trenger språkvask
Kategori:Språkvask 2024-07
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon