Redigerer Verginia

[[Fil:Castello del Buonconsiglio, loggia del Romanino - Affreschi - Uccisione di Virginia.jpg|thumb|300px|right|[[Romanino]], ''Verginias død'']]
'''Verginia''' var den sentrale personen i en &ndash; trolig legendarisk beretning, om den tidlige [[den romerske republikk|romerske republikk]], som ble beskrevet av [[Livius]] i ''[[Libri Ab urbe condita]]''. Fortellingen ble muligens skapt for å illustrere personligheten til [[Appius Claudius]], som var en del av [[Decemviri]]. 

I år 451 f.Kr. begynte Appius Claudius å begjære Verginia, en vakker [[plebeier]]-pike og datter av den respekterte [[centurion]]en Lucius Verginius. Verginia var blitt forlovet med Lucius Icilius, en tidligere [[tribun]] av plebeierne, og da hun avviste Claudius, fikk han en av sine medsammensvorne, Marcus Claudius, til å hevde at hun egentlig var hans slave. Marcus Claudius bortførte henne deretter mens hun var på vei til skolen. Dette skapte protester, ettersom både Verginius og Icilius var respekterte menn, og Marcus Cladius ble tvunget til å bringe saken frem for decemvirene, ledet av Appius Claudius selv. Verginius ble tilbakekalt for å forsvare datteren, og &ndas; etter trusler om å utsettes for vold, lyktes Icilius å få Verginia hjem mens domstolen ventet på farens tilsynekomst. Verginius ankom to dager etter at hans støttespillere var ankommet, men Claudius ville nekte ham å snakke, og erklærte at Verginia var slaven til Marcus Claudius. Appius Claudius hadde bragt med seg en bevæpnet eskorte, og anklaget borgerne for [[oppvigleri]]. 

Støtespillerne til Verginius ba domstolen spørre datteren selv, men faren Verginius dro en kniv og drepte datteren i [[tempelet til Venus Cloacina]], fordi dette var eneste måten å bevare hennes frihet. Støttespillerne til Verginius og Icilius kom tilbake bevæpnet, og dette førte til at decemviri ble styrtet, og den romerske republikken ble gjenopprettet.

{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Romere]]