Redigerer Vereide

{{koord|61|48|30.604|N|6|9|3.4920|E|type:city|vis=tittel}}
[[Fil:Nordfjord folkehøgskule.jpg|right|thumb|300px|''Nordfjord folkehøgskule ligger sentralt på øvre Vereide'' {{byline|C. Hill, 2007}}]]
'''Vereide''' er en bygd i [[Gloppen kommune]] beliggende midt på nordsiden av [[Gloppefjorden]]. Det var en [[Gård|storgård]] i [[mellomalder]]tider, men er i dag delt i en rekke større og mindre bruk. Her ligger blant annet [[1100-tallet|1100-talls]]kirken [[Vereide kirke]], og området er kjent som et [[arkeologi]]sk spennende sted på grunn av mange [[gravhaug]]er og rike funn av [[fornminne]]r. Vereide er også navnet på [[kirkesokn]]et knyttet til kirken. Vereide er i dag et rikt [[jordbruk]]sområde med [[melkeproduksjon]] i sentrum.

Navnet Vereide er det eneste av sitt slag i Norge. Området har fått del av navnet [[Eid (andre betydninger)|eid]], fra norrønt for et landområde som binder sammen to større landområder, og har to vannområder på hver side. Vereide ligger på sørenden av en dal som blir kalt Essdalen, av gammelt Eidsdalen. På nordenden av dalen ligger jordbruksbygda [[Føleide]] i området ned mot Ryssfjøra og [[Nordfjord (fjord)|Nordfjord]].

==Geografi==
Navnet Vereide kommer av norrønt eid, for et landområde som ligger mellom to større vannkilder. Vereide ligger mellom [[Utfjorden]] og [[Gloppefjorden]]. Første stavelse er av ukjent opphav, men navnet har blant en rekke skriftlige varianter vært skrevet Vinreide, der ''[[Vin (stedsnavn)|vin]]'' kan vise til at området er forholdsvis flatt og dekket av gressmarker. Eidet er todelt, med Føleide mot Utfjorden i nord. Mellom Vereide og Føleide ligger Essdalen, fra gammelt Eidsdalen. Navnet Vereide er unikt i Norge, og finnes ikke noe annet sted, heller ikke i like varianter.

Vereide deles gjerne i nedre Vereide og øvre Vereide. Øvre ligger på en sandrygg som trolig var et [[elvedelta]] etter [[istiden]], mens nedre Vereide er området ved Gloppefjorden.

===Nedre Vereide===
[[Fil:Vereide.jpg|left|thumb|250px|''Nedre Vereide sett fra fjorden'' {{byline|C. Hill, 2007}}]]
Terrenget gir en flate på bare 50 til knapt 100 meter fra fjorden til bakken som stiger bratt opp mot Vereideplatået, øvre Vereide. Den gamle riksvei 14, nå Nordstrandveien ({{fylkesvei|700||Sogn og Fjordane}}), følger strandlinjen igjennom området.

Ved kirken ble det i [[1925]] bygget til en [[Kai (sjøfart)|kai]] på [[svaberg]]et kalt ''Kyrkjeberget''. Dette åpnet for at [[Fylkesbåtane|Fylkesbåten]] nå kunne legge til, og det ble slutten på at bygdefolket måtte ro varer ut til fylkesbåten på fjorden. Båtrutene til Vereide varte helt til [[1970]]. Området ved fjorden har på grunn av tilgjengeligheten med båt fått flere mindre bedrifter. [[Baker]]i med butikkutsalg, [[gartner]]i og [[slakter]]i finnes her. Tidligere hadde nedre Vereide også drift i eget [[sandtak]] og et [[sagbruk]].

Allerede i [[1865]] ble et bokbinderi og bakeri drevet av Mathias Øysteinson. Like ved, og i samme tidsperiode, ble det også etabler en større handel med fe og kjøttvarer.

I [[1906]] opprettet Samson Vereide en landhandel og bakeri. Landhandelen ble drevet av familien frem til 2011, mens bakeriet drives fortsatt som ''S.J. Vereide bakeri''. Bedriften har i også bakeriutsalg i egen kafé, «Bakeren» i kommunesenteret [[Sandane]]. I [[1949]] ble Vereides [[postkontor]] lagt til landhandelen. Postkontoret er nå borte, sammen med postnummeret «6862 Vereide».

I [[1938]] tok Albert E. Vereide over det lokale slakteriet, og utvidet bedriften med en egen avdeling på Sandane. Butikken på Sandane fikk navnet ''Vereide Matsenter'' og ble en sterk lokal matvareforretning i kommunen. Matvareforretningen ble på [[1990-tallet]] solgt til [[NorgesGruppen]], mens produksjon av kjøttvarer fortsatt skjer i lokalene på Vereide, under navnet ''Vereide Kjøtt''.

Albert E. Vereides bror, Per startet i [[1937]] ''Vereide Gartneri''. Denne familiebedriften består i dag med eget utsalg på Sandane, under navnet ''Vereide Blomster''.

Vereide hadde egen [[telefonstasjon]] fra [[1915]], denne ble nedlagt i [[1969]].

====Korsvika====
I Korsvika, bruket øst for sandtaket hadde [[lensmann]]en sin gård på [[1600-tallet|1600]]- og 1700-tallet (se [[Balchen (slekt)]]). Rundt [[1720]] ble det også drevet gjestgiveri og landhandel fra denne gården. Navnet Korsvika kan komme fra at et [[Vereide kirke#Steinkorset|steinkors]] ble plassert her i [[mellomalderen|mellomaldertid]]. Dette korset står i dag ved Vereide kirke. Den store Wittrup-slekten bodde på gården i Korsvika i dansketiden.

===Øvre Vereide===
[[Fil:09-07-27 Vereide skole.jpg|right|thumb|250px|''Vereide skole, avviklet i 2009'' {{byline|C. Hill, 2009}}]]
Sentralt på øvre Vereide er skolebygningene til [[Nordfjord folkehøgskule]] fra [[1923]]. Skolen er også et naturlig samlingspunkt for lokalbefolkningen på ulike tilstelninger, som [[17. mai]], og [[juletrefest]]er. Lokalene, med [[kokk]] og [[kjøkken]] leies til [[bryllup]] og feiringer. Skolen holder også åpent som [[pensjonat]] i [[sommer]]månedene. Vereide har også hatt egen barneskole, [[Vereide skole]], beliggende mot øst på sletta. Denne ble lagt ned i 2009. Mellom skolene ligger [[Gloppen prestegård]]. Siden [[1997]] skjærer også {{riksvei|E39}} gjennom området.

Området består i stor grad av gårdsbruk, med prestegården som den største. Unntaket av en del boliger, der flere er i tilknytning til folkehøgskolens personale. Gjennom sletten har det går en mindre kommunal veg fra øst mot vest. Denne møttes i et kryss midt på sletten med en vei som knytter øvre Vereide med nedre Vereide gjennom en vei som går forbi [[Vereide gravplass]] og gjennom en svingete vei ned til [[Fv700]]. Andre veien går en vei nordøst gjennom ''Essdalen'' til gårdene på [[Føleide]], og ned til Ryssfjøra ved [[Utfjorden]], en [[delfjord]] av [[Nordfjord (fjord)|Nordfjorden]]. Ved Ryssfjøra ble kommunens første poståpneri etablert på slutten av [[1700-tallet]].

Få steder i [[Nordfjord (region)|Nordfjord]] er det gjort rikere [[fornminne|fornfunn]] enn på Vereide. Funnene er i hovedsak gjort på området på øvre Vereide. I folkevandringstider var Veriede bebodd av en mektig [[høvding]]ætt. Store [[gravhaug]]er bærer vitne om bosetninger så langt tilbake som år [[300|300 e. Kr]]. Det ligger flere gravhauger mellom folkehøgskolen og prestegården, og området kalles lokalt for «Hau’ane». Prestegardens fem [[alen|alner]] høye [[bautastein]] er også et tegn på at folk av status bodde her.

[[Fil:Vereide - Archaeological grave site.jpg|right|thumb|250px|''Vereide - rekonstruksjon av gravrøys'' {{byline|C. Hill, 2007}}]]
[[Fil:Vereide - Archaeological grave site sign.jpg|left|thumb|175px|''Vereide - infoplate ved gravrøys''{{byline|C. Hill, 2007}}]]
Det siste funnet ble gjort i forbindelse med utgravinger i forkant av byggingen av den nye traseen for {{riksvei|E39}} i 1993. I en steingrav, kanskje en kvinnegrav, ble det funnet en [[berlokk]]. Det er en av få berlokker funnet i Norge, og bare det andre funnet i Sogn og Fjordane. Graven var 13 meter i diameter, med en krans på 60 rullesteiner. Haugen var en drøy meter høy. En større stein lå ved gravhaugen, og det er antatt at dette er en bauta for graven. Steinen er nå senter for minnet som er satt opp etter graven, tett ved {{riksvei|E39}} (''se bilde'').

Stormannen Eystein på Vereide er omtalt som en som eide store gods. Han levde rundt år [[1400]] og skal være stamfar til den rike ”Augustinusætten” ifølge [[Jakob Aaland]]s slektsbok.

==== Nybø ====
Nabogarden i vest, Nybø, ble i [[1665]] tatt til ”presteenkegård”. I første omgan for Lisbet Absalonsdatter, mens den siste presteenka som bodde på Nybøgården flyttet i [[1829]]. Gården ble senere brukt til kapellangård. På garden står en [[gran|kjempegran]], ”Nybø-grana” på 35 meter.

==== Apalset ====
Vest for gården Nybø ligger gården Apalset. Her bosatte [[sorenskriver]]en for [[Nordfjord (region)|Nordfjord]] Søfren Christenson Wittrup ([[1619]]&ndash;[[1669]]), [[Kommandant]]en for Gloppekompaniet bodde på gården i [[1768]], mens gården fra [[1813]] igjen ble tilholdssted for sorenskriveren i Nordfjord. Etter at Gloppen ble egen kommune i [[1837]], ble kommunestyremøtene holdt på denne gården i mange år.

I [[1875]] etablerte [[Jakob Hjelmeset]] en friskole for bondegutter på Apalset, etter [[folkehøgskole]]-idéen. Skolen ble flyttet bort fra gården etter et år. Fylkets første [[amtsskole]], [[Amtsskolen på Apalset]], startet året etter, i [[1876]]. Skolen holdt til på gården til [[1886]] da den ble flyttet til [[Innvik]] i [[Stryn]] kommune.

På Apalset bodde også kjente [[jekt]]ebyggerbrødrene Jakob ([[1840]]&ndash;[[1912]]) og Andreas ([[1846]]&ndash;[[1913]]) Apalset. Brødrene stod blant annet bak byggingen av «[[Holvikejekta]]» som ble sett på land i [[1905]] på [[Austrheim (Gloppen)|Austrheim]] og er nå en del av utstillingene til [[Nordfjord folkemuseum]].

Videre mot vest ligger gårdene [[Andenes (Gloppen)|Andenes]] og [[Hjelmeset]].

==Etternavn==
Per 2009 er det 189 personer som har etternavnet Vereide.<ref>[http://www.ssb.no/navn/ ssb.no]: Navnesøk: Vereide</ref>

* [[Abraham Vereide]] (1886-1969), norsk-amerikansk lekpredikant
* [[Atle Vereide]] (f. 1964), siviløkonom og finansanalytiker
* [[Ivar Vereide]] (f. 1955), reklamemann og musiker
* [[Jon A. Vereide]] (1865–1952), bonde og ordfører 
* [[Oddlaug Vereide]] (1933–2021), stortingsrepresentant (KrF)
* [[Torbjørn Vereide]] (f. 1989), stortingsrepresentant (Ap)
* [[Absalon Olsen Wereide]] (1770-1852), bonde og stortingsrepresentant 
* [[Knut Wereide]] (1928-2014), lege, dermatolog og professor
* [[Thorstein Wereide]] (1882-1969), fysiker og kunstmaler

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/fylkesleksikon/1687001.html Nrk.no's fylkesleksikon om Vereide]
* [[Bok]]: Per Sandal, «Soga om Gloppen og Breim», Bind I, [[1978]]
* [[Bok]]: Per Sandal, «Soga om Gloppen og Breim», Bind IV, [[1992]]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gårder i Gloppen]]
[[Kategori:Bosetninger i Gloppen]]
[[Kategori:Bygder og grender i Vestland]]
[[Kategori:Eid i Norge]]