Redigerer Verdenskvern

[[Fil:Vézelay Nef Chapiteau 220608 O7.jpg|thumb|Kvern som symbol, fransk kirkeskulptur fra middelalderen,  Chapiteau de la nef.]]
'''Verdenskvern''', stundom også referert til som «himmelsk kvern», «kosmisk kvern» og lignende, er et [[mytem]] som foreslått å være gjentagende i [[indoeuropeisk]]e og i andre [[mytologi]]er. Det involverer [[analogi]]en at [[kosmos]] eller himmelhvelvingen og en roterende [[kvernstein]]. Mytemet ble omfattende undersøkt av den [[Sverige|svenske]] forfatteren [[Viktor Rydberg]] i hans bok ''Undersökningar i germanisk mythologi'', et tobindsverk utgitt i årene [[1886]] og [[1889]].<ref>Bind 1, seksjonene 79-82 i engelsk oversettelse hos nettstedet [[Northvegr]]. Oversettelsene til norsk vist i parentes er kun for herværende forståelse:
*''[http://www.northvegr.org/lore/rydberg/079.php The Great World Mill. Its Mistaken Identity With the Frodi Mill.] {{Wayback|url=http://www.northvegr.org/lore/rydberg/079.php |date=20080517034741 }}'' (''Den store verdenskvern. Dens feilaktige identitet med Frodes kvern'')
*''[http://www.northvegr.org/lore/rydberg/080.php The World Mill, Continued.] {{Wayback|url=http://www.northvegr.org/lore/rydberg/080.php |date=20080516103109 }}'' (''fortsettelse'')
*''[http://www.northvegr.org/lore/rydberg/081.php The World Mill Makes the Constellations Revolve.] {{Wayback|url=http://www.northvegr.org/lore/rydberg/081.php |date=20091113210824 }}'' (''Verdenskvernen får konstellasjonene til å rotere'')
*''[http://www.northvegr.org/lore/rydberg/082.php The Great World Mill (Continued). Origin of Sacred Fire Through Mundilfari.] {{Wayback|url=http://www.northvegr.org/lore/rydberg/082.php |date=20091112093124 }}'' (''Den store verdenskvern. Opprinnelsen til den hellige ild via Mundilfari'')</ref> Donald Mackenzie beskrev verdenskvernens symbolske forhold til [[Hakekors|svastika]]en, og utviklet foreslått analogier til folkeminne i [[Kina]], [[Egypt]], [[Babylonia]] og i [[Amerika]] hos [[Urfolk i Amerika|urbefolkningene]]<ref>Mackenzie, Donald A. (1926). ''The Migration of Symbols and Their Relations to Beliefs and Customs'' New York: Knopf, LCCN 26008213.</ref>

Clive Tolley (1995) undersøkte betydningen mytemen i indoeuropeisk og [[finsk mytologi]].<ref>Tolley (1995:Saga-Book 24:63-82).</ref> Tolley fant at «bildet av en kosmisk kvern, som ambivalent snurret ut velvære eller katastrofe, kan bli gjenkjent i bestemte fragmentariske myter», og han la til ytterligere indoeuropeiske og finske analogier om kvernen til det materialet som tidligere ble undersøkt av Rydberg og andre. Tolley kom til konklusjonen at:

:«Verdenskvernen var ikke i bevarte norrøne kilder en utstrakt utviklet mytem. Uansett, myten om Mundilfæri som forbinder dreiingen av kosmos via et «kvernhåndtak» med reguleringen av årstidene, og myten om Bergelmir, antyder konseptet om en kreativ kverning av en jotnes kropp, og knyttet denne på en måte til sjøen.»

Richard M. Dorson gjorde en undersøkelse av oppfatningene til forfattere på [[1800-tallet]] om verdenskvernen i hans historiske gjennomgang fra [[1968]]: ''Peasant Customs and Savage Myths: Selections from the British Folklorists''<ref>Dorson, Richard M., redaktør (1968): ''Peasant Customs and Savage Myths: Selections from the British Folklorists'', vol.1. Univ. Chicago Press, LCCN 68016690, side174. I henhold til Dorson: «En tilsvarende begrepsoppfatning ligger til grunn for Mundilföri i Edda, jotnen som får himlene til å snurre rundt i dens daglige og årlige omdreininger ved å bevege (færa) håndtaket (mundil, möndull) av den store verdenskvernen – det er den teutoniske tanken om den himmelhvelvingens omdreining . [Rydberg, Teutonic Mythology, 396-7; M. Müller, Contributions to the Science of Mythology, 40, 651]. Mundilföri, akseflytteren og himmelvenderen, er et solvesen som har sin barn Máni og Sól (det vil si Måne og Sol). Som ildskaper ved dreiningen ble han identifisert med Lodhur, ildtenneren.» [Rydberg, 412; Du Chaillu, Viking Age, i. 38; C.F. Keary, The Vikings, 65. I det finske Kalevala er solen kalt for «Guds spindel» (Grimm, T.M., 1500)].</ref>, og mytemet er diskutert i ''Kommentar zu den Liedern der Edda''<ref>bd. 3, s. 839.</ref> i henhold til [[Edda]]diktet ''[[Grottesangen]]'' (''Grottasöngr'').

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
*Dorson, Richard M., red. (1968). ''Peasant Customs and Savage Myths: Selections from the British Folklorists'', Vol. I. University of Chicago Press.
*Tolley, Clive (1995). ''The Mill in Norse and Finnish Mythology''. Saga-Book 24:63-82.

{{Autoritetsdata}}
{{portal|Litteratur}}

[[Kategori:Mytologi]]
[[Kategori:Komparativ astromytologi]]
[[Kategori:Mytologiske objekter]]