Redigerer Venuspassasje

[[Fil:Venus transit 2012 Minneapolis TLR1.jpg|thumb|Venuspassasjen i 2012 fotografert fra [[Minneapolis]].]]
[[Fil:Venus transit 2012 animation.gif|thumb|Simulering av venuspassasjen i 2012 sett fra [[Nederland]].<ref>De sterrenhemel voor Nederland en België: [http://hemel.waarnemen.com/venus/venusovergang_2012.html De venusovergang van 6 juni 2012] {{Språkikon|nl}}</ref>]]

En '''venuspassasje''' oppstår når [[planet]]en [[Venus]] [[Astronomisk passasje|passerer]] mellom [[solen]] og [[jorden]] slik at Venus fra jorden fremstår som en liten svart flekk som beveger seg over solskiven. Det er det samme som skjer ved en [[solformørkelse]] når månen kommer mellom solen og jorden, men siden Venus ikke oppleves så stor fra jorden blokkerer den knapt solen i det hele tatt. Venuspassasjer inntreffer i par adskilt av rundt åtte år, igjen adskilt av rundt 105 eller 121 år. I den moderne astronomiens historie har slike passasjer bare inntruffet åtte ganger: i 1631-1639, 1761-1769, 1874-1882, 2004-2012. De neste kommer i 2117-2125.

Historisk har venuspassasjer vært viktige hjelpemidler for å estimere avstanden mellom jorda og solen.

==Samstillinger mellom Venus og solen==
[[Fil:Transit_diagram_angles.png|thumb|300px|Diagram over Venuspassasjer og vinkelen mellom banene til Venus og Jorden]]

Når jorden og Venus står i [[astronomisk samstilling|samstilling]] står de ikke på linje med solen. Venus' bane heller med 3,4° i forhold til jordens bane, så det ser ut som om Venus går forbi under (eller over) solen.

Passasjer oppstår når de to planetene står i samstilling i (eller nært) et av punktene der banene krysser hverandre.

==Vitenskapelig betydning av passasjer==
[[Fil:VenusTransitVermeer.png|thumb|300px|right|Diagram over måling av passasjetider for å beregne solparallaksen.]]

Når man ser bort i fra sjeldenheten, var den opprinnelige vitenskapelige interessen i å observere venuspassasjer at man kunne bruke dem til å beregne størrelsen på [[solsystemet]]. Teknikken innebærer at man utfører presise observasjoner i tidspunktet for enten starten eller slutten på passasjen fra steder på jorden som lå langt fra hverandre. Avstanden mellom punktene på jorden kan deretter bli brukt som en målestokk på avstanden fra Venus til solen. Se [[parallakse]].

Selv om europeiske astronomer i det [[17. århundre]] satt inne med ganske detaljerte observasjoner av banene til de største planetene og kunne beregne hver enkelt planets relative avstand fra solen, var den absolutte avstanden mellom jorden og solen (en [[astronomisk enhet]]) fortsatt ukjent. Og enda var det den geosentriske modellen av solsystemet som gjaldt, siden den katolske kirken hadde hindret utgivelsen av [[Kopernikus]]' heliosentriske system.

[[Johannes Kepler]] var den første som forutså en venuspassasje i [[1631]], men ingen observerte den, muligens fordi Keplers beregninger ikke var nøyaktige nok.

Den første observasjon av en venuspassasje gjorde [[Jeremiah Horrocks]] fra sitt i hjem i [[Much Hoole]] i [[England]] den 24. november 1639. Horrocks forutså passasjen ved å korrigere Keplers beregninger for venusbanen, selv om han var usikker på det eksakte tidspunktet. Det var bare såvidt han fikk sett selve passasjen siden skyer blokkerte solen og forsvant bare en halvtime før solen gikk ned. Men hans observasjoner ble ikke publisert før i [[1666]], lenge etter hans død. Uansett var hans estimat av størrelsen på solsystemet bare rundt halvparten av den korrekte størrelsen.
[[Fil:Hell Observatio transitus Veneris ante discum Solis 1770.jpg|thumb|left|200px|''Observatio transitus Veneris ante discum Solis 1769'' av pater [[Maximilian Hell]]]]
Etter forslag fra [[Edmond Halley]] ble passasjeparet i [[1761]] og [[1769]] brukt for å beregne den eksakte verdien til den [[astronomisk enhet|astronomiske enheten]] ved å bruke parallaksen. Flere ekspedisjoner ble sendt ut til forskjellige deler av verden for å observere disse passasjene; i praksis var dette det første internasjonale vitenskapelige samarbeid. Det var på en av disse ekspedisjonen at den uheldige [[Guillaume Le Gentil]] mistet eiendelene sine, konen sin, og ble erklært offisielt død. En annen ekspedisjon var den første reisen til [[James Cook|kaptein James Cook]] for å observere 1769-passasjen fra [[Tahiti]] før han reiste videre til [[New Zealand]]. Særlig vellykket ble [[jesuitt]]en [[Maximilian Hell]]s observasjon fra [[Vardø]] i [[Finnmark]] i 1769: Været var godt på selve dagen, og observasjonene gikk bra. Hells observasjoner muliggjorde en beregning av den såkalte solparallaksen, hvorved middelavstanden fra jorden til solen kunne utregnes. Hell beregnet verdiene til henholdsvis 8°8' og 149,5 mill. km, forbløffende presist (i dag angis verdiene til 8°79'15" resp. 149.450.000&nbsp;km).

Dessverre var det umulig å beregne eksakt tidspunktet for passasjen på grunn av optiske forvrengninger i det planeten befinner seg nær randen av solen. ([[black drop effect]]).  Forvrengningene ble lenge tolket som bevis for at Venus hadde en atmosfære. Senere er det observert at også [[Merkur]] som ikke kan ha noen atmosfære, gir opphav til samme effekt ved passasje.
[https://web.archive.org/web/20060710203358/http://www.aas.org/publications/baas/v35n5/aas203/26.htm]

Den astronomiske enheten er senere bestemt ved hjelp av [[telemetri]] og fra [[radio#radar|radar]]observasjoner av himmellegemer.  Derfor er prosjektet fra [[1700-tallet]] om å måle de nøyaktige tidene for passasjen ikke like viktig innen moderne [[astronomi]].

Likevel er passasjene interessante forskningsobjekter.  Ved å få kjennskap til hvordan sollyset endrer seg når det blir blokkert av en planet, kan man muligens kjenne igjen denne effekten på andre stjerner, og slik oppdage andre solsystemer.  Mens vi inntil nå kun har vært i stand til å observere virkningen av store planeter i bane rundt andre stjerner, er det muligheter for at effektene ved passasjer er mer sensitive.  I så fall kan vi kanskje ved å studere lysintensiteten, oppdage solsystemer med små planeter også.

==Tidligere og kommende passasjer==

=== Passasjen i 2004 ===
{{Utdypende artikkel|Venuspassasjen, 2004}}
Venuspassasjen i 2004 fant sted den 8. juni. Hele passasjen kunne observeres fra store deler av Europa, Afrika og Asia, mens slutten av passasjen kunne observeres fra Nord-Amerika. I Norge samlet astrofysikeren [[Knut Jørgen Røed Ødegaard]] flere tusen mennesker i [[Frognerparken]] for å observere begivenheten. Passasjen måtte vises på storskjerm med bilder fra [[Trondheim]] der været var bedre.<ref>{{Kilde www|forfatter=Rolf L. Larsenolav Hasselknippe|tittel=- Fantastisk å se Venus passere!|url=http://www.aftenposten.no/viten/--Fantastisk-a-se-Venus-passere-6306732.html#.T889QOJ1Cns|utgiver=Aftenposten|dato=8. juni 2004}}</ref><ref>{{Kilde www|forfatter=Sigbjørn Strand|tittel=Alle elsker Venus|url=http://www.dagbladet.no/kunnskap/2004/06/08/399983.html|utgiver=Dagbladet|dato=8. juni 2004}}</ref>

=== Passasjen i 2012 ===
Venuspassasjen i 2012 fant sted den 6. juni. Etter [[Sentraleuropeisk sommertid|norsk sommertid]] begynte den klokken 00.09 og sluttet klokken 06.54. Fra Sør-Norge kunne passasjen dermed observeres fra solen stod opp over horisonten, mens hele passasjen kunne observeres fra områder nord for [[nordlige polarsirkel|polarsirkelen]]. I store deler av Nord-Norge var det dessuten skyfri himmel.<ref>{{Kilde www|forfatter=Unni Eikeseth|tittel=Sjå bileta frå nattas venuspassasje|url=http://www.nrk.no/vitenskap-og-teknologi/1.8181287|utgiver=NRK|dato=6. juni 2012}}</ref>

=== Tabell over passasjer ===

{| class="wikitable"
|+ Venuspassasjer
!rowspan=2| Dato !!colspan=3| Klokkeslett (UTC) !!rowspan=2| Kommentarer
|-
! Start !! Midte !! Slutt
|-
| [[1631]] [[7. desember]] || 03:51 || 05:19 || 06:47 || Forutsett av [[Johannes Kepler|Kepler]]
|-
| [[1639]] [[4. desember]] || 14:57 || 18:25 || 21:54 || Første passasje observert av [[Jeremiah Horrocks|Horrocks]]
|-
| [[1761]] [[6. juni]] || 02:02 || 05:19 || 08:37 || &nbsp;
|-
| [[1769]] [[3. juni]] || 19:15 || 22:25 || 01:35 || [[James Cook|Kaptein Cooks]] Tahiti-ekspedisjon. Mest nøyaktige observasjon gjort fra [[Vardø]] av pater [[Maximilian Hell]]
|-
| [[1874]] [[9. desember]] || 01:49 || 04:07 || 06:26 || &nbsp;
|-
| [[1882]] [[6. desember]] || 13:57 || 17:06 || 20:15 || &nbsp;
|-
|bgcolor="#ffffcc"| '''[[2004]] [[8. juni]]'''
|bgcolor="#ffffcc"| '''05:13'''
|bgcolor="#ffffcc"| '''08:20'''
|bgcolor="#ffffcc"| '''11:26''' || &nbsp;
|-
|bgcolor="#ffffcc"| '''[[2012]] [[6. juni]]'''
|bgcolor="#ffffcc"| '''22:09'''
|bgcolor="#ffffcc"| '''01:29'''
|bgcolor="#ffffcc"| '''04:49''' || &nbsp;
|-
| [[2117]] [[11. desember]] || 23:58 || 02:48 || 05:38 || &nbsp;
|-
| [[2125]] [[8. desember]] || 13:15 || 16:01 || 18:48 || &nbsp;
|-
| [[2247]] [[11. juni]] || 08:42 || 11:33 || 14:25 || &nbsp;
|-
| [[2255]] [[9. juni]] || 01:08 || 04:38 || 08:08 || &nbsp;
|-
| [[2360]] [[13. desember]] || 22:32 || 01:44 || 04:56 || &nbsp;
|-
| [[2368]] [[10. desember]] || 12:29 || 14:45 || 17:01 || &nbsp;
|-
| [[2490]] [[12. juni]] || 11:39 || 14:17 || 16:55 || &nbsp;
|-
| [[2498]] [[10. juni]] || 03:48 || 07:25 || 11:02 || &nbsp;
|}

== Se også ==
* [[Astronomisk passasje]]
* [[Merkurpassasje]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
=== Globale ===
* [http://hwww.transitofvenus.nl/details.html Predictions for the 2012 Transit of Venus]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* [http://www.economist.com/science/displayStory.cfm?story_id=2705523 ''The Economist'', May 27th 2004: Transits of Venus]
* [https://archive.today/20121213120720/sunearth.gsfc.nasa.gov/eclipse/transit/TV2004.html Predictions for the 2004 Transit of Venus]
* [https://archive.today/20121205005707/sunearth.gsfc.nasa.gov/eclipse/transit/catalog/VenusCatalog.html Transits of Venus, Six Millennium Catalog: 2000 BCE to 4000 CE] 
* [http://skyandtelescope.com/observing/objects/planets/article_1021_1.asp The Transit of Venus: Where to See It] {{Wayback|url=http://skyandtelescope.com/observing/objects/planets/article_1021_1.asp |date=20060316160916 }} 
* [https://web.archive.org/web/20040613184324/http://www.transit-of-venus.org.uk/transit.htm transit of venus]

=== Norske ===
* [http://site.uit.no/venus2012/files/2012/04/Venus2004Naturen.pdf ''Naturen nr 5, 2004. Steinar Thorvaldsen: Observasjoner av Venus på solskiva.''] {{Wayback|url=http://site.uit.no/venus2012/files/2012/04/Venus2004Naturen.pdf |date=20150602054449 }}
* [http://www.astronomi.no/venus080604.html ''Astronomi.no'', Venus-passasje 8. juni 2004] {{Wayback|url=http://www.astronomi.no/venus080604.html |date=20040602211549 }}
* [https://web.archive.org/web/20040821053019/http://www.forskning.no/Artikler/2004/mai/1084538326.03 ''Forskning.no'', Jesuitt ville se Venus i Vardø]

{{Venus}}
{{Portal|Astronomi}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Astronomiske fenomener]]
[[Kategori:Artikler i astronomiprosjektet]]