Redigerer Venstresiden

'''Venstresiden''', eller bare '''venstre''' (med liten «V»), er en fløy i [[politikk]]en der de tilhørende [[parti]]ene eller personer har visse politiske fellestrekk. Fellestrekket mellom ideologier på venstresiden er et mål om høyere grad av [[sosial likhet]] og [[egalitarisme]] mellom innbyggerne i et samfunn. Undergrener av [[sosialisme]]n (som [[kommunisme]]n, [[venstresosialisme]]n, [[demokratisk sosialisme]], [[syndikalisme]]n og [[sosialdemokrati]]et), [[anarkisme]]n og [[Venstrenasjonalisme|venstrenasjonalismen]] regnes for å tilhøre venstresiden, samt [[sosialliberalisme]]n i flere land.

I norsk politikk blir betegnelsen ofte brukt om sosialistiske partier som støtter [[offentlig styring]] og [[økonomisk omfordeling]], det vil [[Rødt]], [[Norges Kommunistiske Parti|NKP]], [[Sosialistisk Venstreparti]] og [[Arbeiderpartiet]].

Begrepene [[Høyre_og_venstre#H.C3.B8yre_og_venstre_i_politikken|venstre- og høyresiden]] stammer fra [[den franske revolusjon]] der de radikale og revolusjonære, som ønsket en ny, sekulær republikk, satt til venstre for formannen i den [[Frankrikes_nasjonalforsamling#Den_franske_revolusjon_.281789-1792.29|provisoriske nasjonalforsamlingen]], mens de konservative, altså de som ønsket å beholde monarkiet, satt til [[høyresiden|høyre]].

Tidligere omfattet venstresiden også [[liberal]]e partier, men i moderne europeisk politikk blir disse vanligvis ansett som sentrumspartier eller tilhørende høyresiden.<ref name="SNL">[ Thorsen, Dag Einar: venstre - politikk i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 5. juni 2023 fra https://snl.no/venstre_-_politikk]</ref> Bruken av begrepene venstre og høyre kan variere utenfor Europa, for eksempel i USA der liberale grupperinger ofte regnes som venstresiden.<ref name="SNL"/> I land som Japan og Sør-Korea spiller sikkerhetspolitiske holdninger en viktig rolle i definisjonen av høyre- eller venstresiden.<ref name="SNL"/>

== Politiske fellestrekk ==
Det er vanskelig å definere hva venstresiden i dag faktisk står for, fordi partiene som tilhører venstresiden spriker i mange politiske saker. Felles for venstresiden er kampen for klasseutjevning, rettferdig fordeling nasjonalt og internasjonalt og at dette skal skje ved å ha en aktiv og sterk stat som forvalter mange velferdstjenester og tar aktivt del i næringslivet. Det er for øvrig stor strid mellom partiene på venstresiden om hvor aktiv staten faktisk skal være, skjønt alle partiene er enige i at infrastruktur, samt grunnleggende velferdstjenester som utdanning og helse bør være det offentliges ansvar. De mer ytterliggående kreftene på venstresiden går enda lenger og vil avskaffe den private [[eiendomsrett]]en fullstendig. En annen fellesnevner for venstresiden er skepsisen mot frie markedskrefter og [[kapitalisme]]n fordi dette medfører større klasseskiller.
Den klassiske venstresiden var inspirert av [[marxismen]] og stod for en fullstendig utjevning av klasseskillene. I dag har mesteparten av venstresiden gått bort i fra dette målet og støtter seg til en sterk stat i et [[markedsøkonomi]]sk system, såkalt [[sosialdemokrati]]. Denne økonomiske modellen har også fått navnet [[blandingsøkonomi]].

== Konfliktlinjer i Norge ==
Noen av de viktigste konfliktlinjene som skiller venstresiden er [[pasifisme]]n kontra krigsdeltagelse, parlamentarisme kontra revolusjon, samt utenrikspolitikken og miljø.
De første [[sosialisme|sosialistene]] var enige om at samfunnet trengte en omveltning fra et kapitalistisk system til et sosialistisk. Men det var strid om hvordan dette skulle gjøres. De mest ytterliggående tok til ordet for at arbeiderklassen skulle ta makten ved hjelp av en væpnet revolusjon. Moderate krefter på venstresiden hadde ikke tro på en slik total omveltning og mente samfunnsendring måtte skje innenfor det parlamentatiske [[demokrati]]ets rammer og sakte forandringer. De som stod for dette synet ble kalt [[sosialdemokrati|sosialdemokrater]] og [[demokratiske sosialisme| demokratiske sosialister]]. Mange sosialister hadde ikke tro på bruk av våpen overhodet og ble derfor pasifister.

Den pasifistiske fraksjonen av den sosialistiske bevegelsen kulle senere markere seg sterkt under antikrigs-demonstrasjoner, blant annet under [[vietnamkrigen]] og [[irakkrigen]].

Forskjellen mellom marxistene og sosialdemokratene har eskalert flere ganger. I Norge skjedde dette allerede på 20-tallet da Arbeiderpartiet meldte seg inn i [[komintern]] og støttet seg til en sosialistisk verdensrevolusjon, etter model av marxisme-leninismen, noe som førte til partisplittelse. Etter Arbeiderpartiet meldte seg ut av Komintern brøt den marxistiske fraksjonen seg ut og etablert Norges Kommunistiske Parti (NKP).
På 1960- og [[1970-tallet]] eskalerte striden igjen i konflikten mellom [[Sosialistisk Folkeparti]] (senere [[SV]]) og SUF/ [[Arbeidernes kommunistparti|AKP]]. SF brøt med Arbeiderpartiet etter uenigheter om utenrikspolitikken til Ap, imens SUF brøt med SF grunnet ideologiske uenigheter.

De øvrige konfliktlinjene i Norge har oftest stått mellom de sosialdemokratene og ytre venstreside. Ofte har Ap vært i konflikt med partiene lengre ute på venstresiden. Et eksempel på dette er utenrikspolitikken. Mens partiene ytterst til venstre har vært skeptisk til amerikansk utenrikspolitikk og [[NATO]] har tvert i mot sosialdemokratene, med Ap i spissen, vært en pådriver for allianse med USA og norsk NATO-medlemskap. Dette førte i sin tid til partisplittelse i Arbeiderpartiet i [[1961]] da [[Sosialistisk Folkeparti]] ble dannet.

En tredje konfliktlinje som kan nevnes er miljø. SV og [[Rødt]] tradisjonelt stått for en grønnere politikk og mest mulig reduksjon av [[klimagasser]]. Ap har derimot vært en pådriver for olje- og gassindutri.

== Ideologier ==
I dag regner man [[kommunismen]], [[sosialismen]], [[anarkisme]]n, [[sosialdemokrati]]et og [[Venstrenasjonalisme|venstrenasjonalismen]] for å tilhøre venstresiden.

== Symbolikk på Venstresiden ==
*[[Rød]]fargen er gjennomgående for partier og bevegelser på venstresiden
*De forskjellige retningene og partiene på venstresiden har hatt en rekke ulike politiske symboler. I [[Sovjetunionen]] og blant en rekke kommunistiske bevegelser har bruken av [[hammer og sigd]] vært svært vanlig. En rød stjerne, eller en gul stjerne på rød bakgrunn, er også et svært mye brukt symbol blant kommunister og sosialister, mens [[Rose (heraldisk)|en rød rose]] er symbolet til sosialdemokratiet.

== Referanser ==
<references/>

==Se også==
* [[Høyre og venstre#Høyre og venstre i politikken|Høyre og venstre i politikken]]
* [[Arbeiderbevegelsen]]
* [[Høyresiden]]
* [[Sentrum (politikk)|Sentrum]]
* [[Sentrum-venstre]]
* [[Venstrenasjonalisme]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Politikk]]