Redigerer Venezia

{{Infoboks Italia kommune
|navn=Venezia
|bilde=
|distrikt=
|latG=45
|latM=26
|latS=15
|longG=12
|longM=20
|longS=9
|grensekommuner=[[Campagna Lupia]], [[Cavallino-Treporti]], [[Chioggia]], [[Jesolo]], [[Marcon]], [[Martellago]], [[Mira (VE)|Mira]], [[Mogliano Veneto]], [[Musile di Piave]], [[Quarto d'Altino]], [[Scorzè]], [[Spinea]]
|innbyggernavn=Lokalt: ''Veneziani''<br />Norsk: venetianer
|nettsted=http://www.comune.venezia.it/
|kart=
|karttekst=
}}
'''Venezia''' ([[tysk]], [[dansk]], [[svensk]] og foreldet [[norsk]] navn '''Venedig''') er en [[Italia|italiensk]] by som ligger innerst i [[Adriaterhavet]]. 

Venezia ble opprinnelig grunnlagt som en serie på 118 øyer atskilt av kanaler med 400 broer som forbinder dem.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://moviecultists.com/has-the-mose-project-been-successful|tittel=Has the mose project been successful?|besøksdato=2022-03-04|verk=moviecultists.com}}</ref>

Venezia er kjent for sine kanaler, sin [[arkitektur]] og sin historie. Noen av de mest kjente landemerkene i Venezia er [[Dogepalasset]], [[Rialtobroen]], [[Sukkenes bro]] og [[Markusplassen]].

==Navn==
Byens navn kommer fra de latinske navnene ''Venetia'' og ''Venetiae'', som sannsynligvis er hentet fra ''Venetia et Histria'' – det [[Romerriket|romersk]]e navnet på  ''[[Regio X]]'' i [[romersk Italia|Romerrikets Italia]] – men og brukt om regionens kystområder som forble del av [[Det bysantiske rike|Østromerriket]], og ikke underlagt [[Gotere|gotisk]], [[Langobardere|langobardisk]] eller [[Frankere|frankisk]] kontroll.{{tr}} 

Navnet «Venezia» kommer av det romerske navnet på folket kjent som [[Adriariske Veneti|veneti]] – et folk som var kjent som ''eneti'' (Ἐνετοί) for grekerne. Ordets betydning er usikker, selv om det finnes andre [[indoeuropeisk]]e stammer med like navn, som [[Veneti (Gallia)|de keltiske veneti]], [[Veneti (Baltikum)|de baltiske veneti]] og de [[slavisk]]e [[venderne]]. Språkvitere har  foreslått at navnet er basert på [[Proto-indoeuropeisk|en indoeuropeisk rot]]  ''*wen'' («kjærlighet»), og dermed vil ''*wenetoi'' bety  «elsket», «kjærlig», «elskelig» eller «vennlig». En kobling til det latinske ordet ''venetus'' («sjøblå») er også mulig.{{tr}}

Angivelige koblinger mellom ''Venetia'' og det latinske verbet ''venire'' («å komme»), som [[Marino Sanuto del yngre|Marin Sanudo]]s ''veni etiam'' («enda har jeg kommet!») – det angivelige utropet eksklamert av de første flyktningene som ankom [[den venetianske lagune]] fra fastlandet, eller til og med ''venia'' («tilgivelse»), anses som [[folkeetymologi]]. Den alternative utdaterte formen er ''Vinegia''<ref>{{cite web|url=http://www.dizionario.rai.it/poplemma.aspx?lid=2153&r=8060|title=Dizionario d'ortografia e di pronunzia|work=rai.it|access-date=2016-01-20|archive-date=2013-10-19|archive-url=https://web.archive.org/web/20131019202551/http://www.dizionario.rai.it/poplemma.aspx?lid=2153&r=8060|url-status=yes}}</ref> ([[venetiansk]]: ''Venèxia''; latin: ''Venetiae''; [[slovensk]]: ''Benetke''). Navnet på tysk er ''Venedig'', som også er byens navn på [[dansk]] og [[svensk]]; dette var òg navnet på byen på norsk tidligere, men er det foreldet.{{tr}}

== Historie ==
[[Fil:Karta över Venedig på 1920-talet (ur Nordisk familjebok).jpg|thumb|Kart over byen fra 1920-tallet|left]]
{{utdypende artikkel|Republikken Venezia}}
Byen oppsto trolig over tid som følge av at befolkningen flyktet til de ugjestmilde myr- og øyområdene da [[Italia|Nord-Italia]] ble plaget av invasjoner fra [[gotere]] og senere [[hunnerne]] ledet av [[Attila]]. Venezia fikk bystatus [[25. mars]] [[421]]. Venezia var under [[eksarkatet Ravenna]] da [[doge]]-tittelen (fra det latinske «dux», leder for [[Bysants]]) først ble brukt på byens overhode. Ifølge offisiell historie og tradisjon var den første dogen i Venezia [[Paolo Lucio Anafesto]], som ble valgt i [[697]].

Det [[bysantiske]] styret i Italia mistet gradvis innflytelse. Venezia lyktes stå imot invasjonsforsøk fra frankernes konge [[Pipin den yngre]], og i en fredsavtale («''[[Pax Nicephori]]''») med sønnen [[Karl den store]] i [[811]] får bystaten i praksis en sterk selvstendig rolle som skiller republikken fra resten av Italia. Doge [[Agnello Particiaco]] (811-827) flyttet byens administrasjon fra [[Malamocco]] til den tryggere [[Rialto]]-øya, der byen ligger i dag.

Klosteret i St. Zacharias, det første doge-palasset med basilikaen St. Markus og byens forsvarsmur (''civitatis murus'') mellom [[Olivolo]] og Rialto satte fart på byutviklingen. I [[828]] økte byens prestisje etter at liket til helgenen Markus (gresk: ''Markos'') var blitt røvet og lagt i den nye [[basilika]]en.

Gradvis framsto Venezia som både sterk og uavhengig. Gjennom den formelle koplingen til Bysants slapp de mye av den føydale slitasjen som preget fastlandet, og den geografiske beliggenheten skjermet byen for militære invasjoner. [[Republikk]]en varte i 1000 år, noe som i seg selv vitner om et slitesterkt politisk regime. Bystaten strakk seg på det meste over store landområder i to verdensdeler, og dominerte Middelhavet. Sjøfart og handel mellom øst og vest skapte enorm velstand og gjorde Venezia til den eneste [[Italienske bystater|italienske bystaten]] som ikke ble invadert, plyndret eller ødelagt. Det vil si, ikke før [[Napoleon]] invaderte Nord-Italia mistet byen sin uavhengighet og republikken ble oppløst i [[1797]].

Etter Napoleons fall tilhørte Venezia [[Østerrike]]. Et kort opprør i [[1848]] ble gjennomført av personer som ville gjenopprette republikken. Byen og tilhørende områder ble en del av Italia i [[1866]] etter at Østerrike hadde tapt [[den østerriksk-prøyssiske krig|den østerriksk-prøyssiske krigen]], fordi seierherren [[Preussen]] hadde lovet bort byen til Kongeriket Italia.

Venezia var tidlig ute med [[Smitte|smittetiltak]] og begynte allerede i 1347 å iverksatte tiltak mot [[pest]] for å hindre smitte fra skip og mannskap som kom fra andre havner. [[Karantene]] (40 dager) skulle både hindre at byens befolkning ble smittet, og hindre spredning til andre steder. Skipene ble holdt i karantene i en isolert havn på en av øyene, der mennesker kunne isoleres på lasarett eller innesperret i en bygning om de ble syke.

== Flom ==
For å skape øyene i den venetianske lagunen egnet for beboelse, trengte Venezias tidlige nybyggere å drenere områder av lagunen, slå ned påler, grave kanaler og støtte opp bredden. På toppen av disse pålene plasserte de treplattformer og deretter stein, og det er dette bygningene i Venezia er bygget på.<ref name=":0" /> 

Fra høsten og til tidlig på våren er byen ofte truet av flomvann som kommer inn fra [[Adriaterhavet]]. Landbruket og industrien har ført til at det blir mye mudder i området og at Venezia synker. Studier indikerer at byen nå synke med en relativt lav hastighet på 1–2 mm per år. Ikke bare synker den, men den vipper også mot øst.  

13. november 2019 ble Venezia oversvømmet da vannet nådde 1,87 m, det høyeste tidevannet siden 1966 (1,94 m). Mer enn 80 % av byen var dekket av vann, noe som skadet kulturminner, inkludert mer enn 50 kirker, og førte til at turister avlyste besøkene. 

I mai 2003 satte Italias statsminister Silvio Berlusconi i gang [[MOSE]]-prosjektet (Modulo Sperimentale Elettromeccanico)<ref>{{Kilde www|url=https://www.mosevenezia.eu/?lang=en|tittel=MOSE Venezia|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>, en serie med 78 hule pontonger festet til havbunnen på tvers av de tre inngangene til lagunen. Når tidevann antas å stige over 110 cm, vil pontongene fylles med luft, slik at de flyter og blokkerer det innkommende vannet fra Adriaterhavet. Det skulle være ferdig innen 2018. 3. oktober 2020 ble MOSE aktivert for første gang. Det svarte til forventningene og forhindret de lavtliggende delene av byen fra å komme under vann. 

MOSE-prosjektet skulle ha kostet € 800 millioner, men kommer til å koste minst € 7 milliarder. Flomnivået for aktivering av MOSE er omdiskutert fordi systemet hindrer cruiseskip fra å entre havna og legge til kai når det er aktivt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nationalgeographic.co.uk/travel/2016/08/venice-going-under|tittel=Is Venice going under?|besøksdato=2021-11-15|dato=2016-08-16|etternavn=@NatGeoUK|språk=en-gb|verk=National Geographic}}</ref> 

== Kulturliv ==
[[Karnevalet i Venezia]] har vært arrangert siden 1268. Det varer i tre uker fra den andre uka i februar. Arrangementet tiltrekker seg turister fra hele verden, og er et av verdens mest kjente karnevaler.<ref>{{Kilde www|url=http://www.carnevale.venezia.it/en/|tittel=Home|besøksdato=2019-04-05|fornavn=Carnevale di|etternavn=Venezia|verk=Carnevale di Venezia 2020 - sito ufficiale}}</ref> Her blir de kjente venetianske maskene brukt. 

Venezia arrangerer hvert år kulturfestivalen ''[[Veneziabiennalen|La Biennale di Venezia]]'', som annethvert år alternerer mellom arkitektur (''La Biennale di Architettura di Venezia)'' og kunst (''La Biennale d'Arte di Venezia).'' Hoveddelen av festivalen foregår i Biennalehagene, et enormt parkanlegg i Castello bygget etter ordre fra [[Napoléon Bonaparte|Napoelon Bonaparte]] på 1800-tallet. Ellers anholdes arrangementer tilhørende biennalen over hele byen, omfattende teater, musikk, og dans. Byens verdenskjente [[Filmfestivalen i Venezia|filmfestival]] avholdes hvert år som del av Biennalen, på Lido di Venezia, sandbanken like utenfor byen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.labiennale.org/it/homepage|tittel=La Biennale di Venezia|besøksdato=2019-04-05|dato=2017-02-20|språk=it|verk=La Biennale di Venezia}}</ref> 

Ellers huser byen et svært stort antall kunstmuseer, der [[Galleria dell'Accademia|Gallerie Dell'Accademia]] og The Peggy Guggenheim Collection kan sies å være blant de mest kjente.<ref>{{Kilde www|url=https://www.forbes.com/sites/sarahturner/2018/09/30/the-essential-museums-of-venice/|tittel=The Essential Museums of Venice|besøksdato=2019-04-05|fornavn=Sarah|etternavn=Turner|språk=en|verk=Forbes}}</ref>

== Glassindustrien ==
Venezia er kjent for sitt utsmykkede glassarbeid, kjent som [[venetiansk glass]], og er verdenskjent for å være fargerikt, forseggjort og dyktig laget. Mange av de viktige egenskapene til disse gjenstandene ble utviklet på 1200-tallet. Mot slutten av det århundret flyttet den venetianske glassindustrien til [[Murano]], en av naboøyene til Venezia. Glasset som er laget der er kjent som Murano-glass.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=venetiansk glass|url=http://snl.no/venetiansk_glass|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2019-11-30|besøksdato=2020-10-28|språk=nb}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/glasskunstoya-murano-1.4222626|tittel=Glasskunstøya Murano|besøksdato=2020-10-28|dato=2007-12-28|fornavn=Nina|etternavn=Skurtveit|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

== Universiteter og studentliv ==
Venezia har ca. 28.000 studenter fordelt på flere universiteter. Byens to største ligger i bydelen [[Dorsoduro]], som ofte omtales som Venezias studentkvarter. 

* [[Università Ca' Foscari Venezia]], byens hoveduniversitet med ca. 23.000 studenter
* Venice International University, tverrfaglig institutt for internasjonale studier<ref>{{Kilde www|url=http://www.univiu.org/|tittel=Venice International University - Venice International University|besøksdato=2019-04-05|verk=www.univiu.org}}</ref>
* Istituto Universitario di Architettura di Venezia, ''IUAV'', byens universitet for arkitektur og byplanlegging, ca. 5.500 studenter<ref>{{Kilde www|url=http://www.iuav.it/Ateneo1/eventi-del/2016/Tavoli-Iua/numeri-Iuav.pdf|tittel=I Numeri Di IUAV|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2018-09-06|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180906195605/http://www.iuav.it/Ateneo1/eventi-del/2016/Tavoli-Iua/numeri-Iuav.pdf|url-status=yes}}</ref>
* [[Accademia|L'Accademia di Belle Arti]], byens høyere skole for musikk og kunst
* Francesco Morrosoni Naval Military School, høyere utdanningsinstitusjon for Italias marine<ref>{{Kilde www|url=http://www.marina.difesa.it/EN/training_institute/morosini/Pagine/default.aspx|tittel=Military Naval School "Francesco Morosini" - Marina Militare|besøksdato=2019-04-05|språk=it-IT|verk=www.marina.difesa.it}}</ref>
== Bilder ==
<gallery mode="packed">
Fil:Venice iko 2001092.jpg|[[Satellittbilde]]
Fil:Venezia-punta della dogana.jpg|Punta della Dogana og Santa Maria della Salute
Fil:Canale di Cannaregio - Viewed from Grand Canal.jpg|Utsikt over en av Venezias mange kanaler.
Fil:View of the Grand Canal from Rialto to Ca'Foscari.jpg|[[Canal Grande]]
Fil:Santa Maria della Salute Venice.JPG|Utsikt mot kirken [[Santa Maria della Salute]]
Fil:Ven23can (9).jpg|[[Sukkenes bro]]
Fil:Ven23can (10).jpg|[[Kampanile]]
Fil:Ven23can (7).jpg|[[Markusplassen]]
Fil:Ven23can (1).jpg|[[Gondol (båttype)|Gondoler]]
Fil:Harry's Bar - Entrance.jpg|Inngangen til [[Harry's Bar (Venezia)|Harry's Bar]], en av verdens mest berømte barer
Fil:Ven23can (13).jpg|[[Canal Grande]]
Fil:Ven23can (11).jpg|Sidekanal til [[Canal Grande]]
Fil:Ven23can (3).jpg|[[Kampanile]] og [[Dogepalasset]]
Fil:Ven23can (5).jpg
Fil:Ven23can (6).jpg
Fil:Ven23can (4).jpg
Fil:Ven23can (2).jpg
Fil:Ven23can (12).jpg
Fil:Quarto ponte sul Canal Grande.jpg|[[Ponte della Costituzione]] broen
</gallery>

[[Fil:Panoramic-Venezia.jpg|700px|center|Panorama over Venezia]]
[[Fil:Panorama of Venice 1870s.jpg|sentrer|miniatyr|996x996px|Panorama 1870]]

== Se også ==
* ''[[Døden i Venedig]]''
* ''[[Kjøpmannen i Venedig]]''
* [[Venezia-biennalen]]
* [[Arsenale di Venezia]]
* [[Aqua Alta]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Norwich, John Julius. ''A History of Venice''. London: Penguin Books, 1989. ISBN 0-14-101383-4

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Språkikon|en}} {{Wikivoyage|Venice}}
* [http://english.comune.venezia.it/ Byens offisielle nettside] (engelsk)

{{Verdensarven Italia}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Venezia| ]]
[[Kategori:Byer i Veneto]]
[[Kategori:Verdensarven i Italia]]