Redigerer Vendelbomål

'''Vendelbomål ''' er en [[Danske dialekter|dansk dialekt]] fra [[Vendsyssel]].

==Fonetikk og fonologi==
Vendelbomålets [[fonologi]] har mange særegenheter. Vokalene har fire åpningsgrader i motsetning til vokalsystemet i [[riksdansk]] som har tre åpningsgrader. Vendelbomålet har et av de rikeste vokalsystemene blant verdens språk. En stor del av fonologien er felles med [[hanherredmål]] og [[thybomål]].

===Konsonantene===
Vendelbomålets konsonantsystem skiller seg radikalt fra det riksdanske. Noen av forskjellene kan forklares ved at vendelbomålet tales i et ytterområde og derfor dels har bevart noen uttaleformer som forlengst er forsvunnet i de øvrige danske dialektene, dels har nyutvikla egne særtrekk. Dette er muligens forklaringa på at man kan gjenfinne for eksempel vendelbomålets bruk av ''j-'' i stedet for riksdansk ''g-'' i blant annet [[bornholmsk]] og i [[svensk]].

====Blød ''-d-'' er falt bort====
Man unnlater å uttale "''blød d''" i mellomlyd på vendelbomålet.

====''dj''====
Denne uttalen forekommer oftest i de nord- og sørøstlige delene av Nordjylland. Se ''j''.

====''h''====
Den velkjente jyske uttalen av ''h-'' foran ''j'' og ''v'' (som i øymålene og på [[sønderjysk]] er forsvunnet), finnes også i vendelbomålet:<br />''hwitj'' "hvid"

====''g'' i forlyd blir ''j''====
I stedet for riksdansk ''g-'' finner man ofte ''j-'' på vendelbomål:<br />''jik'' "gik"<br />''ji:l'' "gilde"<br />''jæs'' "gæs"<br />I de nord- og sørøstlige delene finner man som sagt ofte ''dj-'':<br />''djik'' "gik"<br />''dji:l'' "gilde"<br />''djæs'' "gæs"<br />Skriftspråkets ''-nd'', som i de øvrige jyske dialektene og en del øymål uttales ''nj''  er i vendelbomål blitt palatalisert videre til ''j'':<br />''spaj''' "spand", ''Sjællaj'' "Sjælland"<br />Dette er noe ganske karakteristisk for vendelbomålet.

====Klusiler====
Lydene ''p'', ''t'' og ''k'', som i innlyd er svekka til ''b'', ''d'' og ''g'' på riksdansk, er ikke svekka på vendelbomål og i de andre nordjyske dialektene:<br />''kåppi'' "koppen" (riksdansk ''kåbben'')<br />''sokker'' "sukker" (riksdansk ''sogger'')

Lydene ''b'', ''d'' og ''g'', som i riksdansk er ustemte, har bevart en delvis stemthet på vendelbomål og i de andre nordjyske dialektene, akkurat som på svensk.

Uttalen av ''t'' i forlyd er dental (med tungespissen på tennene), i motsetning til i det øvrige Danmark, hvor den er alvæolær (med tungespissen på tannkjøttsranden) og i københavnsk, hvor den er en ''ts''-lyd.

====''tj''====
Vendelbomålets ''tj''-lyd er en palatal klusil (i lydskrift [c]), der forekommer der riksdansk har ''k'' i forlyd foran fortungevokaler:<br /> ''tjön''' "køn"<br />''tje:j'' "kende"<br />''tje:rk'' "kirke"<br />. Her har de øvrige jyske dialektene en ''kj''-lyd.<br />''tj''-lyden forekommer også i utlyd etter konsonantene ''n'' og ''l'':<br />''tentj'' "tænkt"<br />''såltj'' "salt"<br />''we:ntj'' "vente"

Lyden forekommer også i stedet for riksmålets stød i mange ord og også i stedet for skriftspråkets ''-gt'':<br />''fritj'' "fri". Dette kalles klusilspring eller parasittlyd og finnes også i de andre nordjyske dialektene.

Lyden forekommer også i utlyd, der riksdansk skriver ''-gt'': ''knætj'' "knægt"

====''w''====
Vendelbomålet og de øvrige nordjyske dialektene har alltid ''w'' i forlyd, og ''v'' finnes ikke:<br />''wæ:'' "vide"<br />''war:'' "var"

==Grammatikk==
Vendelbomålet har bevart den gamle oppdelinga av navneorda i tre [[Kjønn (grammatikk)|kjønn]], men artiklene er annerledes enn de vi finner på norsk. I det jyske område er [[Vendsyssel]], [[Samsø]] og [[Djursland]] aleine å ha bevart tre kjønn, men dette finnes også i visse danske dialekter på øyene.

===Artikler===
Artiklene  i entall heter på de tre kjønna (riksdansk i parentes etterpå):
{| border=1 cellspacing=0 cellpadding=3
!
!Hankjønn
!Hokjønn
!Intetkjønn
|-
|Ubestemt
|''i kat'' ("en kat")
|''en skåwl'' ("en skovl")
|''e træj''' ("et træ")
|-
|Bestemt
|''katti'' ("katten")
|''skåw'len'' ("skovlen")
|''träj'je'' ("træet")
|}

Eksempler på bestemt artikkel i pluralis: ''-en''-former og sammentrukne former (markert med *):
{| border=1 cellspacing=0 cellpadding=3
!
!Pluralis
|-
|Bestemt
|''ål''* ("ålene")
|-
|Bestemt
|''drängen'' ("drengene")
|-
|Bestemt
|''hyw'len'' ("hjulene")
|-
|Bestemt
|''bön''* ("børnene")
|-
|Bestemt
|''bjän''* ("benene")
|}

==Talord==
{| border=1 cellspacing=0 cellpadding=3
!Hankjønn
!Hokjønn
!Intetkjønn
|-
|''jej'''
|''jän'''
|''jet''
|}

===Eiendomspronomener===
Med ''min'' som eksempel:
{| border=1 cellspacing=0 cellpadding=3
!Hankjønn
!Hokjønn
!Intetkjønn
|-
|''mej' kat'' ("min kat")
|''mi'n skåw'l'' ("min skovl")
|''met longkläj'' ("mit lomme(tør)klæde")
|}

==Språkprøve==
Utsnitt av ''Livet i Sognegaarden'' (av [[Jens Thise]]) på vendelbomål med riksdansk oversettelse:
{| border=1 cellspacing=0 cellpadding=3
!Vendelbomål
!Riksdansk
|-
|Dæ war saa travlt i Saawnfogorri som i non Myjrtuw. Mett Maritj ha nok tit hat møj aa bestill; men de ha ilywal oller wat i dæhæe Synn. Oll sammel kam de pøeli aa spovr etter, hvar de aa de loe. Hwant skul hon ku haaw de, ettesom dæ wa bløwen ry op dihæe Daw. Di fæk saamæj da siel aa sitj etter e helle ta jenting ontj i Stee. Stadi jawe hon aapaa Kokkekvon. "Trowe do, do blywe faere te Tijn? Trowe do no, der er nok aa oll Slav? For hellens."
|Der var så travlt i sognefogedgården som i nogen myretue. Mette Marie havde nok tit haft meget at bestille; men det havde alligevel aldrig været på den måde. Alle sammen kom de farende og spurgte efter, hvor det og det lå. Hvordan skulle hun kunne huske det, eftersom der var blevet ryddet op disse dage. De fik såmænd selv se efter det eller tage noget andet i Stedet. Stadig jagede hun på kogekonen. "Tror du, du bliver færdig til tiden? Tror du nu, der er nok af enhver slags? For ellers."
|}

==Litteratur==
På vendelbomål:
* ''Eventyr og krønniker'' (2003) af [[Arne Espegaard]] (Eventyr og krønniker på vendelbomål med rigsdansk oversættelse), ISBN 87-87881-45-4
* ''Gavn og Gammen'' (1960) af [[Arne Espegaard]] (Fortællinger og digte fra Vendsyssel og [[Læsø]])
* ''Livet i Sognefogedgaarden I-II'' (1922–23) af [[Jens Thise]] (Fra egnen mellem [[Brønderslev]] og [[Løkken-Vrå kommune|Løkken]])
* ''Mæ å Moses'' (1990) af [[Bastholm Nørgård]] (En vendsysselsk bondes gendigtning af første Mosebog)
* ''Munter Historrier ø'' (1907) af  [[Frans Vendelbo]], pseud. for Jens Peter Vestergaard (Historier fra egnen nordøst for [[Hjørring]])
* ''Optegnelser på vendelbomål'' (1884) af O.L. Grønborg (Optegnelser fra [[Brønderslev]]-egnen)
* ''Sognefogdens Pigebørn'' (1918) af [[Jens Thise]] (Fra egnen mellem [[Brønderslev]] og [[Løkken-Vrå kommune|Løkken]])
* ''Sognefogdens Svigersønner'' (1919) af [[Jens Thise]] (Fra egnen mellem [[Brønderslev]] og [[Løkken-Vrå kommune|Løkken]])
* ''Timmer Kræns Historrier'' (1912) af Lars C. Ringsholt (Fra Nørresundby-egnen)
* ''To Noveller'' (1886) af Chr. J.R. Lund (To noveller fra egnen mellem [[Frederikshavn]] og [[Sæby]])
Om vendelbomål:
* ''Bidrag til Vendelbomålets fonologi'' (1984) af Bent Jul Nielsen (Lydsystemet for dialekten på Hirtshals-egnen)
* ''Et vendelbomåls lyd- og formlære'' (1903) af J.M.Jensen (Bøjningssystemet for dialekten på Brønderslev- egnen) 
* ''Saltumdialektens bøjningssystemer'' (1987) af I.C.Højensgård
* ''Vendsysselsk ordbog I-V'' (1972–86) af Arne Espegaard
* ''Nogle Nordjyske Mål I-II'' (1995) af Arne Espegaard (Sammenligning af samtlige nordjyske dialekters lydsystem, set i et historisk perspektiv)

==Kilder==
* ''Ord & Sag'' (Peter Skautrup Centret for Jysk Dialektforskning)
* ''Livet i Sognefogedgaarden I-II'' (1922–23) af [[Jens Thise]]

==Eksterne lenker==
* [http://www.jyskordbog.dk Jysk Ordbog] {{Wayback|url=http://www.jyskordbog.dk/ |date=20140209132827 }}
* [http://www.hum.au.dk/jysk/ Peter Skautrup Centret for Jysk Dialektforskning]

{{Portal|Danmark}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Danske dialekter]]